Tekst Oppgave: Naturens krefter (Illustrert)
Tekst Oppgave: Naturens krefter (Illustrert) Tekst Oppgave: Naturens krefter (Illustrert)
Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013 Hva er egentlig vær? Jordens luftlag er atmosfæren og værets tilstand kan foregå hvilket som helst sted og uansett tidspunkt. Været har ulike utfall fra regn og torden til snøstorm og sterk kulde. Været er med på å bestemme det meste av hva vi mennesker gjør i dagliglivet. Været bestemmer hvilke klær vi skal bruke, hvordan vi bor, hva vi gjør på fritiden, altså generelt åssen liv vi lever. Været kan variere på ulike måter, som fra dag til dag eller raskere som fra time til time. Været er uforutsigbart. Først kan det være regn og kun 1-2 timer senere kan det være sol. Klimaet er det som man forsker på for å finne ut hva været skal melde de neste dagene/timene. Det tar omkring tretti års tid for å finne ut en 100% nøyaktighet om klimaet på et spesielt sted, så for eksempel tar det tretti år for å finne ut nøyaktig hvordan klimaet er i Halden. Med en slik forskning kan man også registrere ulike klimaendringer som skjer på jorda de siste to hundre årene. De tre mest kjente værtypene er (lureri med lys, naturens krefter, virvelvinder). Lureri med lys: Lureri med lys også kjent som årsaken til at vi ser regnbuens farger. Dette forårsakes når det samtidig regner og er sol på himmelen. Solstrålene fra sola krysser med regndråpene fra regnet og skaper den fascinerende regnbuen slik vi kjenner den. Regnbuen kan også brukes til å lokalisere været på kort sikt på det området regnbuen er. Naturens krefter: Naturens krefter kan beregnes som et slags uvær med innhold av torden og lynnedslag, ekstreme vindkast og skybrudd. Det er en forbindelse mellom forskjellige krefter i atmosfæren som forårsaker disse tordenværene som minner oss om et slag av naturens krefter siden disse utbruddene er veldig voldsomme og kraftige. Virvelvinder: Tornadoen er en av verdens mest voldsomme væretyper. En tornado er en søyle som tar til seg alt av ulike objekter som hus, traktorer, trær osv... Tornadoen er en søyle med et innhold av sterke vindkrefter som knuser enkelt omgivelser. Etter en tornado er det som regel det eneste du ser kaos og ruiner etter uværet. 4
Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013 Vannets vesen Jordas mest vanligste stoff er vann. Det er et allsidig stoff som består av to hydrogenatomer og ett oksygenatom. Hydrogen og oksygen bindes sammen slik at det kan skje ulike bindinger mellom molokylene. Disse er kalt hydrogenbindinger. På grunn av hydrogenbindingene opptrer vannet i tre ulike former (Fast, flytende og gass). Spørsmålet om hvordan disse formene oppstår kommer av omgivelsene på tempratur og lufttrykk. Fast form: Det er vannmolekyler som man normalt ser i is og snøkrystaller. Vannmolekylen til fast form er satt sammen i et mønster av en sekskant. Flytende form: Flytende form kommer under omgivelsene av normal temperatur. Dette er fordi da har molekylene friere områder og bevege seg på, som gjør dem til væskeform. Gass form: Gass formen skjer når omgivelsene av høy temperatur foregår. Molekylene beveger seg så fort at hydrogenbindingene brytes og molekylene svever fritt. Gass form finnes det små mengder av i atmosfæren. Svevende vannreservoar: Vann som fordamper fra overflaten kondenseres igjen i atmosfæren. Av dette dannes det skyer som er en sammling av dråper eller iskrystaller som svever i forskjellige høyder ute i atmosfæren. Dette er ikke regnskyer, men skyer med navnet stratocumulusskyer. Fra flytende til fast: Når temperaturen er på frysepunktet forvandles flytende form av vann over til is og snø som er fast form. Istapper skapes og blir lengre og lengre jo mere vann som renner nedover på tappene. På kokepunktet: I kokene vann stiger bobler av damp raskere. Kokepunktet er avhengig av lufttrykk, og derfor vil i store høyder kokepunktet være lavere. 5
- Page 1 and 2: Aleksander H.Frydenlund Tekst oppga
- Page 3: Aleksander H.Frydenlund Tekst oppga
- Page 7 and 8: Aleksander H.Frydenlund Tekst oppga
- Page 9 and 10: Aleksander H.Frydenlund Tekst oppga
- Page 11 and 12: Aleksander H.Frydenlund Tekst oppga
- Page 13 and 14: Aleksander H.Frydenlund Tekst oppga
- Page 15 and 16: Aleksander H.Frydenlund Tekst oppga
- Page 17 and 18: Aleksander H.Frydenlund Tekst oppga
- Page 19 and 20: Aleksander H.Frydenlund Tekst oppga
- Page 21 and 22: Aleksander H.Frydenlund Tekst oppga
- Page 23 and 24: Aleksander H.Frydenlund Tekst oppga
- Page 25 and 26: Aleksander H.Frydenlund Tekst oppga
- Page 27 and 28: Aleksander H.Frydenlund Tekst oppga
- Page 29 and 30: Aleksander H.Frydenlund Tekst oppga
- Page 31 and 32: Aleksander H.Frydenlund Tekst oppga
Aleksander H.Frydenlund <strong>Tekst</strong> oppgave Vinteren 2013 01.02.2013<br />
Vannets vesen<br />
Jordas mest vanligste stoff er vann. Det er et allsidig stoff som består av to<br />
hydrogenatomer og ett oksygenatom. Hydrogen og oksygen bindes sammen slik at<br />
det kan skje ulike bindinger mellom molokylene. Disse er kalt hydrogenbindinger.<br />
På grunn av hydrogenbindingene opptrer vannet i tre ulike former (Fast, flytende<br />
og gass). Spørsmålet om hvordan disse formene oppstår kommer av omgivelsene<br />
på tempratur og lufttrykk.<br />
Fast form:<br />
Det er vannmolekyler som man normalt ser i is og snøkrystaller. Vannmolekylen til<br />
fast form er satt sammen i et mønster av en sekskant.<br />
Flytende form:<br />
Flytende form kommer under omgivelsene av normal temperatur. Dette er fordi da<br />
har molekylene friere områder og bevege seg på, som gjør dem til væskeform.<br />
Gass form:<br />
Gass formen skjer når omgivelsene av høy temperatur foregår. Molekylene beveger<br />
seg så fort at hydrogenbindingene brytes og molekylene svever fritt. Gass form<br />
finnes det små mengder av i atmosfæren.<br />
Svevende vannreservoar:<br />
Vann som fordamper fra overflaten kondenseres igjen i atmosfæren. Av dette<br />
dannes det skyer som er en sammling av dråper eller iskrystaller som svever i<br />
forskjellige høyder ute i atmosfæren. Dette er ikke regnskyer, men skyer med<br />
navnet stratocumulusskyer.<br />
Fra flytende til fast:<br />
Når temperaturen er på frysepunktet forvandles flytende form av vann over til is og<br />
snø som er fast form. Istapper skapes og blir lengre og lengre jo mere vann som<br />
renner nedover på tappene.<br />
På kokepunktet:<br />
I kokene vann stiger bobler av damp raskere. Kokepunktet er avhengig av lufttrykk,<br />
og derfor vil i store høyder kokepunktet være lavere.<br />
5
Change language