Tekst Oppgave: Naturens krefter (Illustrert)

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
http://natgeo.no/files/bonnier-ngm/imagecache/630x420/pictures/vulcanojapan.jpg
1

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Innholdsfortegnelse
Hva skal jeg skrive om ............................................................................ 3
Hva er vær og hvordan oppstår det? ..................................................... 4
Vær i aksjon ........................................................................................ 5-19
Vannets vesen og vannets kretsløp ......................................................... 5-6
Dogg og rim ....................................................................................... 7-8
Virvler og bølger ............................................................................. 9
Skytyper ............................................................................... 10-13
Tåke og dis ........................................................................... 14
Regn og yr ...................................................................... 15
Snø, is og hagle..................................................... 16-17
Farger og lys .................................................... 18-19
Ekstremt Vær .................................................................................... 20-31
Tordenvær og lyn ................................................................................ 20-21
Snøstorm og Isstormer ................................................................... 22-23
Tornadoer .................................................................................. 24-25
Virvelvinder og støvvinder ....................................................... 22
Tropiske stormer .................................................................. 23
Flom og skred ................................................................. 24
Tørke .......................................................................... 25
Hetebølger og skogbranner .................................. 30
Sandstormer ..................................................... 31
Kilder ...................................................................................................... 32
2

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Hva skal jeg skrive om?
Jeg har valgt å gå litt grundigere til verks om været som mitt tema. Jeg hadde først
tenkt til å velge fotball siden jeg er en engasjerende fotballsupporter. Men, jeg følte
at jeg heller ville velge noe nytt som jeg ikke har skrevet om før, og da bestemte
jeg meg for å vite litt mer om de ulike kreftene været er med på å bringe rundt om i
verden. Denne oppgaven har vært spennede og finne informasjon om og etter å ha
lest to ulike bøker om været føler jeg at jeg vet mye mer nå enn jeg gjorde før jeg
begynte med oppgaven. Jeg håper at temaet mitt er skrevet på en måte som vil
fange leseren og at også han/hun vil kunne vite mer om hvilke krefter været består
av etter å ha lest min oppgave om «Været slik vi kjenner det».
Jeg har lagt det opp slik at jeg først informerer litt om hvordan vær oppstår og hvor
det kommer fra. Sånn at videre går jeg mer inn i kjernen og forteller om hvordan
stormer, tørke, snøstorm, virvelvinder og alt annet ulike krefter været bringer
oppstår. Altså finne ut hvilke kjennetegn som viser enkelt at det skal bli storm,
virvelvind, snøstorm osv...
3

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Hva er egentlig vær?
Jordens luftlag er atmosfæren og værets tilstand kan foregå hvilket som helst sted
og uansett tidspunkt. Været har ulike utfall fra regn og torden til snøstorm og sterk
kulde. Været er med på å bestemme det meste av hva vi mennesker gjør i
dagliglivet. Været bestemmer hvilke klær vi skal bruke, hvordan vi bor, hva vi gjør
på fritiden, altså generelt åssen liv vi lever. Været kan variere på ulike måter, som
fra dag til dag eller raskere som fra time til time.
Været er uforutsigbart. Først kan det være regn og kun 1-2 timer senere kan det
være sol. Klimaet er det som man forsker på for å finne ut hva været skal melde de
neste dagene/timene. Det tar omkring tretti års tid for å finne ut en 100%
nøyaktighet om klimaet på et spesielt sted, så for eksempel tar det tretti år for å
finne ut nøyaktig hvordan klimaet er i Halden. Med en slik forskning kan man også
registrere ulike klimaendringer som skjer på jorda de siste to hundre årene.
De tre mest kjente værtypene er (lureri med lys, naturens krefter, virvelvinder).
Lureri med lys:
Lureri med lys også kjent som årsaken til at vi ser regnbuens farger. Dette
forårsakes når det samtidig regner og er sol på himmelen. Solstrålene fra sola
krysser med regndråpene fra regnet og skaper den fascinerende regnbuen slik vi
kjenner den. Regnbuen kan også brukes til å lokalisere været på kort sikt på det
området regnbuen er.
Naturens krefter:
Naturens krefter kan beregnes som et slags uvær med innhold av torden og
lynnedslag, ekstreme vindkast og skybrudd. Det er en forbindelse mellom
forskjellige krefter i atmosfæren som forårsaker disse tordenværene som minner
oss om et slag av naturens krefter siden disse utbruddene er veldig voldsomme og
kraftige.
Virvelvinder:
Tornadoen er en av verdens mest voldsomme væretyper. En tornado er en søyle
som tar til seg alt av ulike objekter som hus, traktorer, trær osv... Tornadoen er en
søyle med et innhold av sterke vindkrefter som knuser enkelt omgivelser. Etter en
tornado er det som regel det eneste du ser kaos og ruiner etter uværet.
4

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Vannets vesen
Jordas mest vanligste stoff er vann. Det er et allsidig stoff som består av to
hydrogenatomer og ett oksygenatom. Hydrogen og oksygen bindes sammen slik at
det kan skje ulike bindinger mellom molokylene. Disse er kalt hydrogenbindinger.
På grunn av hydrogenbindingene opptrer vannet i tre ulike former (Fast, flytende
og gass). Spørsmålet om hvordan disse formene oppstår kommer av omgivelsene
på tempratur og lufttrykk.
Fast form:
Det er vannmolekyler som man normalt ser i is og snøkrystaller. Vannmolekylen til
fast form er satt sammen i et mønster av en sekskant.
Flytende form:
Flytende form kommer under omgivelsene av normal temperatur. Dette er fordi da
har molekylene friere områder og bevege seg på, som gjør dem til væskeform.
Gass form:
Gass formen skjer når omgivelsene av høy temperatur foregår. Molekylene beveger
seg så fort at hydrogenbindingene brytes og molekylene svever fritt. Gass form
finnes det små mengder av i atmosfæren.
Svevende vannreservoar:
Vann som fordamper fra overflaten kondenseres igjen i atmosfæren. Av dette
dannes det skyer som er en sammling av dråper eller iskrystaller som svever i
forskjellige høyder ute i atmosfæren. Dette er ikke regnskyer, men skyer med
navnet stratocumulusskyer.
Fra flytende til fast:
Når temperaturen er på frysepunktet forvandles flytende form av vann over til is og
snø som er fast form. Istapper skapes og blir lengre og lengre jo mere vann som
renner nedover på tappene.
På kokepunktet:
I kokene vann stiger bobler av damp raskere. Kokepunktet er avhengig av lufttrykk,
og derfor vil i store høyder kokepunktet være lavere.
5

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Plipp-plopp:
Bindingene mellom vannmolekyler er sterkere i overflaten av vanndråpene en
lengre nede og gjør at vanndråpene blir kuleformet. Det er det som heter
overflatespenning. Kuleformen gir minst mulig overflate forhold til massen i seg
selv.
Vannets kretsløp
Vannets kretsløp er måten hvordan vann aldri går slutt. Det starter med at vann
fordamper fra jordas reservoarer- som er hav, elver og sjøer, og videre opp til
atmosfæren hvor det blir gjort om til skyer. Senere vil skyene lage nedbør i enten
form av regn eller snø, og falle ned til overflaten igjen og renner ned igjen tilbake
til jordas reservoarer. Sånn foregår prosessen i endeløs tid.
6

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Dogg og rim
Dogg og rim kommer fra luft ved bakken blir mettet med vanndamp. Dette
resultatet kan man se på for eksempel gresset og på bilruter. Når den fuktige luften
ved bakken blir avkjølt og begynner å kondensere ved doggpunktet på nattan, så er
dette et resultat av dogg og rim. Dogg kan bare dannes av at temperaturen er på
frysepunktet for vann som er 0°c, mens rim dannes når temperaturen blir lavere enn
0°c. Det er som regel på bakken rim ligger i en form av et veldig tynt lag, men
underkjølt vann i tåke og skyer kan skape rim som ser ut som store og bladformede
krystaller.
Doggperler:
Doggperler er doggdråper som er fanget i et slags spindelvev. Disse runde dråpene
skyldes på grunn av overflate spenning i vannet, og en nattestempartur som har
gjort at fuktigheten har blitt kondensert.
Frysende vakkert:
Frysende vakkert også kalt iskrystaller er underkjølte vanndråper fra tåke eller lave
skyer som fryser på trærne og mange andre mulige gjenstander.
En doggfrisk morgen:
Små doggdråper på en bladstilk vokser seg større etter som mer kondensert vann
renner ned langs stilken. Evapotranspirasjon fra planter bidrar også til fuktigheten i
atmosfæren, og kan mette lufta nærmest bakken til doggpunktet. Betingelsene for at
dogg og tåke skal dannes er svært like, og de to forekommer ofte samtidig.
Doggdråper:
Når lufttemperaturen ved doggpunktet er over 0°c, kondenseres vannmolekylene i
vanndampene til bitte små dråper. På utsatte flater klumper de seg sammen i dråper
til dråper som vi kaller dogg.
Rim:
Når lufttemperaturen ved doggpunktet er under 0°c, går vanndampen over til
iskrystaller i en prosess kalt sublimasjon.
Flyktige krystaller:
Fjærformete, gjennomskinnlige iskrystaller, ofte kalt rimfrost, dannes på utsatte
flater, slik som blader, når nattkjølig luft under frysepunktet når et metningspunkt.
7

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Rimet blir til vann igjen når solstårlene slipper til og varmer opp atmosfæren. All
sin skjønnhet til tross, frosten gjør veier glatte og farlige, og den kan ødelegge
knopper og avlinger.
8

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Virvler og bølger
De fjellregionene der framherskende luftstrømmene tvinges til værs for å passere
fjellene skapes mest normalt skyer. Når lufta stiger langs fjellveggene vil
lufttrykket i høyden falle, utvide seg og avkjøles. Når avkjølingen skjer blir lufta
mettet med vanndamp, som så vil kondenseres og til slutt lage skyer. Hvis lufta
som stiger opp er tilstrekkelig fuktig, kan den kondensere og lage tåke og skyer
underveis. Effekten av fjell på framherskende vinder kan ofte ses som vertikale
«bølgebevegelser». Etter som disse bevegelsene øker, kan de også ses på lesiden av
fjellene.
Skyer blir innimellom dannet i en nokså stabil atmosfære, som et eksempel er over
havet., og da kan det dannes noe som fra verdensrommet, ser ut som virvler. Det er
rundt lavtrykksområdene eller når den dominerende vinden møter en hindring slike
virvler oppstår, som for eksemepl øyer med fjell som rager høyerer enn skylaget
Vind over kanariøyene:
Effekten av vinden som blåser over kanariøyene utenfor vestkysten av Afrika er en
vind som blåser fra venstre til høyre, og i le av fjellene dannes det virvler. Når
virvler begynte å dannes i le av fjellene var da forskere først fikk satelitt bilder slik
at de kunne undersøke hvordan dette foregikk.
Virvelstrømmer bak ei øy:
Vinden blåser skyene forbi et 1600 meter høyt fjell som befinner seg på Alexander
Selkirk-øya og gjør at de bratte fjellsidene skaper turbulensen på baksiden av
fjellet.
Linseskyer:
Ligger som oftest over en fjellkjede mens luft hele tiden strømmer gjennom
skymassen.
9

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Skytyper
Høye skyer
Det finnes tre hovedtyper av høye skyer. Alle er variasjoner over cirrusskyer-cirrus
selv og to hovedformer, cirrocumulus og currostratus. De finnes normalt i
fjellhøyder opp til 6000 meter. Disse inneholder flere tusentalls av iskrystaller.
Iskrystallene kommer av at temperaturen er godt under frysepunktet. Vinden er ofte
sterk, som gjør at cirrusskyene får en karakteristisk langstrakt form. Finnes også
noen undergrupper som har ved navn cirrus uncinus og de bølgete formene kalt
cirrus undulatus.
Alle de ulike Høye skyene:
Stripete Cirrus Cirrustegnet
Cirrus i rekker Undulatus
Frynsete Cirrus Utsøkt Cirrus
Tett Cirrus Cirrus Uncinus
Virvlende Cirrus Cirrus Topplag
Amboltcirrus Jetstrømcirrus
Cirrocumulus Cirrussamling
Formet av vinden Svak Cirrus
Følger Vinden
10

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Midlere Skyer
Det finnes to hovedtyper av midlere skyer som heter «Altocumulus og Altostratus».
«Alto» er opprinnelig fra det latinske ordet «Altus», som betyr på norsk «Høy».
Disse skyene ligger lavere forhold til de andre høye skyene Cirrus, men de er mye
høyere enn lave skyer som jeg forteller om etter disse skyene. Disse skyene driver
på meter mellom 2000 til 6000, og består som regel av vanndråper. Dette gir
skyene skarpe konturer. Skyene kan også bestå av iskrystaller, siden temperatur er
forskjellig på slike høyder.
Alle de ulike Midlere skyene:
Det blir regn Lagdelt Alto
Forholdene høyt oppe Regnskyer
Lite fuktighet Truende Alto
Alto himmel Polarskyer
Overskyet Skyene Spres
Bølger over fjellene Jetstrømskyer
Fargeforandring Skyebanker
Soria Moria Slott Tordenskyer
Skyer i forandring
11

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Lave skyer
Det finnes fem forskjellige typer lav skyer ved navn «Cumulusskyer, Stratusskyer,
en blanding av de to stratocumulus og til slutt Nimbostratusskyer. Det finnes også
en del små varianter av lav skyene ved navn «Cumulius Humilis og Cumulus
mediocris».
Alle de ulike Lav skyene:
Skylandskap Isskyer
Grunn Cumulus Forandring
Innhyllet skyer Roterende sky
Lagdelte skyer Skyer på kysten
Stratoscumulus Skyer på fjellet
Spredt cumulus Skyvarsel
Skymønstre Skyovervåkning
Kortvarig cumulus Skyer i solgangsbrisen
Massive skyer
12

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Vertikale skyer
Vertikale skyer er mere tykke og høye enn det midlere og høyere skyer er.
Cumulonimbius eller enklere tordenskyer er tykke, høye og vertikale skyer som
dekker som regel hele himmelen. Disse skyene kan nå helt opp til 18 000 m i
høyden. Dette er faktisk dobbelt så høyt som Mont Everest. Vertikale Skyer er de
mest fantastiske og praktfulle skyene av alle skyer til sammen.
Alle de ulike vertikale skyene:
Skyspredning Regnskyer
Tordenskyer Turbulente skyer
Uvær i kø Skytopp
Ensom sky Monsunskyer
Oppstigende søyler Regntid
Ettermiddagsskur
Uvanlige skyer
Det fins mange skyer som kommer i ulike mønstre, farger og former. Det er
forskjellige fra skyer til skyer, noen ser vi mye til, mens andre nesten ikke i det hele
tatt. Det er mange refleksjoner fra månelyset som reflektere på skyene og kan skape
bilder av objekter som kan se ut som et utenomjordisk flyvende objekt (UFO).
Skyene viser en formvariasjon og kompleksitet uten ende og likhet forhold til andre
skyer.
Alle de ulike uvanlige skyene:
Menneskeskapte skyer Spiralskyer
Strålingslinjer Abstrakte skyer
Uvanlige former Annerledes blikk
Filterskyer Vindens virkning
Glatt sky Virkning av øyer
Skyspor
13

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Tåke og Dis
Tåke er beregnet og være skyer som oppstår nær bakken, og dannes i likhet med
skyer ved kondesasjon. Partikler i lufta kondenseres ved hjelp av vanndamp nær
bakken. Disse partiklene som kondenseres har også et annet navn kalt Støvkorn.
Tåken består som regel av vanndråper, men i fjellene kan det være nede i -30°c, og
da inneholder heller tåkene iskrystaller. Dis er små dråper som svever omkring,
men dis er ikke like tykk som tåke og det gjør at det da er lettere å se igjennom dis
enn tåke.
Tåke dannes enten av mer vanndamp i lufta eller ved avkjøling av lufta. Det finns
flere typer forskjellig tåke: strålingståke, orografisk tåke, advesjonståke, damptåke.
Tåke kan være farlig for reisende biler, båter og fly fordi tåken gjør at det blir
dårlig sikt. Lyden av tåke kan enten være nifs og mystisk eller stille og beroligende.
Det fins også en tykk tåke med støv og røyk som holder til i tette strøk rundt
omkring i store byer som har navnet «Smog».
Golden Gate innhyllet:
Fuktig pålandsvind blåser over kaldt Stillehavsvann og danner adveksjonståke som
siger gjennom brua Golden Gate og over åsene inn i San Francisco, USA, i
sommermåneden.
Ned i dalen:
Tåke forbindes ofte med daler. Normalt skyldes det at stråling i løpet av natta har
ført til ytterligere nedkjøling av allerede kjølig luft, som så siger ned i
forsenkninger i terrenget, som dype daler.
Drivende tåke:
Strålingståke dannes i daler med skyfri himmel over og i dette tillfellet med et
snødekke. Strålingståke er skyer som oppstår ved bakken. Når varmen fra bakken
stråler ut i rommet, blir bakken avkjølt. Dermed avkjøles også lufta nærmest
bakken, så fuktigheten kan begynne å kondensere.
14

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Regn og yr
Regn er rett og slett nedbør som kommer fra skyene. Regn kommer i en flytende
form som enkelt treffer bakken fordi regskyene er tykke nok til å gjøre det slik.
Noen av stratus- og cumulusskyer kan ikke danne like tunge regndråper, fordi de
ikke er like tykke som alle de andre skyene, og derfor kommer de da i mindre
dråper som kalles for yr. Det kan skje at yr faller så sakte ned til bakken at det kan
virke at det heller er tåke enn regn.
Regn forandrer seg fort, noen ganger kan det
komme lette skurer og andre ganger kraftige
skybrudd, som kan føre til oversvømmelser og
forstyrrer menneskelig aktivitet. Tidligere
snakket vi om vannets kretsløp og hvordan det
foregikk, og hvis ikke regn i seg selv hadde
vært som det skal, så hadde heller ikke vannets
kretsløp foregåt 100% som det skal. Altså er
regn et av hovedpunktene til vannets kretsløp.
Dette er fordi regn er det som kan enklest fylle
opp ferskvannsreservoarer etter at vann har gått
opp i atmosfæren.
Naturlig spredningsverktøy:
Foruten å være helt nødvendig for
planteveksten hjelper regnet enkelte planter
15
Bilde er tatt I halden sentrum. Bilde
illustrerer en begynnelse på et uvær
Tatt av: ©Aleksander H.
Frydenlund©
med å formere seg. For eksempel hvis regn skulle treffe sporehusene til en sopp
ville sporene slynges ut.
En plage i bytraffiken:
Regn er gjerne en velsignelse for bonden, men i byområder kan det bety problemer
for trafikken på motorveier og flyplasser. Avrenning fra asfalterte gater og plasser
etter kraftige regskyll kan føre til lokale oversvømmelser.
Dråper, runde og flate:
Små regdråper får en nesten kulerund form, mens store regndråper ofte får en oval
form, flattrykt på undersidenpå grunn av luftmotstanden.

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Snø, is og hagl
Når tykt luftlag ved bakken er 0°c eller kaldere blir det snø eller hagl. Om vinteren
faller snø i form av snøflak ut av skytyper som stratus og cumulus. Hagl dannes i
tordenvær ved at underkjølte vanndråper blir til is og passeserer flere ganger
gjennom skylag med ulik temperatur. Små iskuler dannes når regn fra varme luftlag
faller gjennom et tykt lag av
kaldluft. Iblant kan det også
akkumuleres på bakken. I mange
regioner er snødekket viktig for
jordbruket og for vannlagring,
fordi de lave temperaturene
hindrer at vannet blir borte med de
samme. I fjellområdene, for
eksempel i det vestlige USA, står
snødekket og snøsmelting som
følger for det meste av vannet som
brukes til vanning,
strømproduksjon og industri.
Snø...men bare på vannet:
Om vinteren kommer kald luft
drivende innover det relative
varme vannet i Lake Superior,
Bilde illustrerer istapper fra en husvegg med motiver
Laget av: ©Aleksander H. Frydenlund©
den største av de store sjøene på grensa mellom USA og Canada, og lager en slik
«sjøsnøeffekt». Lufta blir mettet og danner konvektive skyer, med kraftige byger
og snøkorn.
Umiddelbart frosset:
Regn som treffer flater som er kaldere enn 0°c, fryser med en gang og danner et
islag. Byger med underkjølt regn kan føre til alvorlige isstormer hvor islagene blir
så tykke at de kan bryte i stykker kraftledninger.
Ferdes forsiktig:
Snø som faller i bystørk, kan føre til alt fra små irritasjoner som trafikkork til
alvorlige trafikkuhell og sammenbrudd av infrastruktur.
16

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Ulike krystaller som oppstår under ulik temperatur
Krystaller Temperatur
Nåler -6°c til -10°c
Søyler -6°c til -10°c og samt -22°c
Plater -10°c til -12°c samt -16°c til -22°c
Greiner -12°c til -16°c
Stjerner -12°c til -16°c
Søyler med plateender -16°c til -22°c
17

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Farger og lys
Det som det menneskelige øye ser som farger, er elektromgnetisk stråling i den
delen av spekteret som kalles synlig lys. Lyset treffer øyet enten direkte fra sola
eller reflektert fra overflater som et papir. På vei gjennom atmosfæren blir noen av
lysstrålene brutt eller spredt av molekyler i lufta, og gir opphav til fenomener som
blå himmel og røde solnedganger. Vanndråper og iskrystaller sprer fargene og gjør
skyene hvite om dagen.
Magisk kombinasjon:
Solnedgang med spredte skyer
kan gi de mest praktfulle
farger, her med dobbel effekt
gjennom speilling i vannet.
Den blå himmelen høyere
oppe gir over i oransje og rødt
mot horisonten. Dette skyldes
at sollyset blir spredt av
molekyler i atmosfæren.
Himmelen på andre planeter,
som den på Mars, har andre
farger på grunn av at
atmosfæren er annerledes.
Bildet illustrerer et spesielt sollys som skinner på Fredriksten
Festning i Halden
Tatt av: ©Aleksander H Frydenlund©
Bløtt morgenlys:
Tidlig morgenlys over et fjellvann fortoner seg mykt og hvitt når lyset fra
soloppgangen blir spredt av vanndråper i skyer og tåke.
Sola farger skyene:
De høyeste delene av en sky er mest solbelyst og holder en hvit farge, mens de
nedre delene får ikke mye lys og gir da en kobbertonet farge. Det er slik en sky ser
ut når sola farger skyene.
18

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Det uforlignelige senariet i en solnedgang:
Skyer i horisonten og støv i atmosfæren sprer lyset slik at solnedgangen får
fantastiske farger. Solstrålene blir også synlige.
19

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Tordenvær og lyn
Tordenvær forekommer om lag 40 000 steder på kloden hver dag. De fleste
kommer om sommeren og våren i tropiske og subtropiske strøk. Det er bare
Antarktis det ikke blir tordenvær. Når Cumulusskyene når troposfæren og danner
opptil 15 km høyre fjell av skyer skapes det tordenvær. Dette kommer av at en kile
av kald luft drives inn under den eksisterende luftmassen og presse den til værs,
også kalt for «Kaldfront». Iblant kan det forekomme slike tordenvær som varer i
over to timer og gjør utrolig mye skade, spesielt i byområder.
Vilt vær:
Et kraftig tordenvær er
et storslagent drama. Et
eksempel på det er hvis
du skulle se en svær
cumulonimbussky som
er opplyst av lyn. De
fleste tordenvær går
igjennom tre stadier.
Først kommer
cumulusfasen som er
fasen der
cumulusskyene vokser.
Det blir sterke
oppvinder som
hindrer regnet til
Bilde illustrerer lynedslag som slår i bakken, og rundt omkring
Laget av: ©Aleksander H.Frydenlund©
å falle ned, og det lyner ikke. Den andre fasen er den utviklede fasen, når ispartikler
i øvre del av skyene vokser til de blir så store at de faller som nedbør.
Dermed oppstår det fallvinder, lufta blir kjøligere, mer turbulent og elektrisk ladet.
Lynene blinker, og det regner eller hagler. Den tredje og siste fasen inntrer når den
nedsynkende luften etter nedbøren gradvis tapper skyene for energi. Skyene
fordamper og uværet stilner. Denne siste fasen kan vare opptil en hel time.
20

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Tordenvær kan ofte ligge på rekke langs en bygelinje. Slike frontlinjer oppstår hele
tiden når kjølig luft synker og løfter opp varm. Fuktig luft
Som alltid når det foregår tordenvær er det som regel at det følger med lyn og
torden. Det er ikke gitt noen ordentlig begrunnelse på hva som egentlig skaper lyn,
men forskere har tenkt ut en mulig årsak. De tror at områder med motsatt elektrisk
ladning bygger seg opp inni skyene som inneholder positive ladninger i øvre del og
negative i nedre del. Balansen mellom de positive og negative ladningene utgjør en
voldsom utladning og at av det gjør at vi ser lynet slå ned. Når ladningene lader opp
lynet på bestemt sted blir temperaturen opp til 30 000°c, av dette lages det et
trykkbølge som får oss til høre det vi kjenner som Torden. Både lynet og tordene
kan virke veldig dramatisk.
Elementene slipper seg løs:
Lynned slag i bystrøk kan gi plutselige overspenninger som kan lamme
karaftforsyningen. Dette er sårbart i vår tid med så mye elektronisk utstyr, slik som
datamaskiner.
Lyn på havet:
Mørke skyer flerres av lynglimt mens Cumulonimbusskyer tårner seg opp i
troposfæren. Et typisk lyn har utladninger på omkring 100 millioner volt, noe som
gir en kraftig temperaturøkning.
Typer lyn:
Lyn i lufta
Lyn i skyene
Lyn på bakken
21

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Snøstormer og isstormer
I store deler av Europa og Nord-Amerika inntreffer snøstormer og isstormer i løpet
av vintermåneden. Av slike stormer er det som regel at det pleier å lamme
trafikken., og kan føre til ekstra behov for kraft fra myndigheter for å få trafikken i
gang igjen. En snøstorm kan få en vind så sterk som helt opp til 50 km/t, med et
innhold av kraftige snøfall og lave temperaturer. Et resultat av disse kreftene blir
det noe som heter snøfokk, som inneholder nesten null sikt, storesnødriver og
potensielt livsfarlig nedkjøling.
Vær som isstormer oppstår ved at regn kommer fra varm temperatur og går fort
igjennom et luft lag som har temperatur på under 0°c. Dette da skaper iskuler som
dekker alle flater utendør med et islag. Isstormer gjør ferdsel uten vanskelig. Fortau
bli glatte, og veier får et nesten usynlig lag med hålke, som er en fare for
trafikksikkerheten.
Tung vinter:
En isstormer i
1986 over Nord-
Dakota i USA
laget så tykk og
tung is at
kraftlinjer falt
ned. En av de
største
problemene med
slikt vær er at det
kan lamme
kraftforsyningen.
Isen i isbreer og i
Antarktis kan av
og til bli så hard
at den blir grønn
og fast, og kan vanskelig bekkes løs med hakke.
Bilde illustrerer en snøstorm på hytteområde i Havrefjell
Tatt av: ©Aleksander H.Frydenlund©
22

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Frossen marina:
Snøstormer kan skape problemer for alle slags fartøyer. Forruten vindskader kan is
og snø hope seg opp på dekk og i rigger og ødelegge disse.
Isfaner:
Når sterk vind driver med seg små underkjølte vanndråper, kan iblant feste seg på
objekter som står i veien og lage slike merkelige «vinger».
23

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Tornadoer
Alvorlige vær som for eksempel Supercelleuvær har en forbindelse med det som vi
normalt kaller for tornadoer. Tornadoer kjennetegnes av spesielt kraftige oppvinder
som kan gå over skytoppen og lage en pukkel oppå ambolten.
Vindhastigheten øker raskt med høyden, og når vindretningen forandrer seg,
kommer hovedoppvinden i kraftig rotasjon. Denne roterende luftmassen er en av de
sterkeste kreftene i en tornado. Styrken merkes også gjennom det øredøvende
brølet som pleier å følge den. Lyden av vinden kan høres flere kilometer unna, og
sterkest er den når tornadoen kommer ned på bakken.
Fra tordenvær til tornado:
Et supercelleuvær er et
voldsomt uvær som inneholder
en kraftig roterende oppvind
kalt en mesosyklon. Under de
rette forholdene vokser dette
systemet seg nedover og blir
tettere, slik at det roterer
raskere og til slutt treffer
bakken som en tornado. Stor
hagle og intenst tordenvær kan
iblant følge en tornado, og
gjøre ytteligere skade.
Det er to tegn man skal se etter
for å avgjøre om et uvær vil
vokse til en tornado. Det ene er
pukkelen på den vanligvis flate
toppen av ambolten. Dette
indikerer en luftstrøm inne i
skyene som er så kraftig at
den braser gjennom
troposfæren og inn i
Bilde illustrerer en tornado som slår ned i kraftnettverk
Laget av: ©Aleksander H.Frydenlund©
24

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
stratosfæren. Det andre er dannelsen av mammatusskyer.
En tornado blir til:
Det er den karakteristiske trakten under en kraftig tordensky som de fleste
forbinder med tornadoer. Veldig lavt trykk inne i trakten får luftfuktighet til å
kondensere, slik at den blir synlig. De kraftige oppvindene tar også opp løsgods fra
bakken, som gir trakten flere farger, avhengig av hva slags materiale den bærer
med seg.
Skykransen som henger under en tordensky kalles for en skyvegg. En tornado
ligner en elefantsnabel, der den henger ned fra skyene den kommer fra. Spesielle
værforhold kan lage en rekke uvær som kan resultere i flere tornadoer. Disse kan
være spesielt ødeleggende og farlige.
25

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Virvelvinder og støvvinder
Foruten tornadoer finnes det andre typer roterende vinder. Disse andre vindene går
under navn som støvdjeveler, dansende djeveler eller willy-willies. Disse vindene
oppstår i tørre og varme områder. De har en trakt som minner om tornado, men de
er på lang nær så kraftige, og de opptrer uavhengig av tordenvær.
Andre fenomener kyttet til vind er snøvirvler, som man tror kommer av
friksjonseffekter nær bakken, og branntornadoer, som dannes av den intense
varmen i store skog- eller grasbranner. Virvlende vinder kan man også oppleve i
byområdet når vinden suser rundt hjørnene på høye hus.
Støvsuger:
Uansett om tornado ikke kan sammen lignes med en virvelvind kan den likevel ha
stor virkning. Vanligvis er de ikke mer enn noen meter i diameter, men de kan nå
en høyde på 900 m og tilbakelegge flere kilometer.
26

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Tropiske stormer
Skybrudd, kjempebølger, utrolig kraftige vinder- lite kan måle seg med de
ødeleggende kreftene i tropiske stormer. I Australia kalles de sykloner, i Sørøst-
Asia tyfoner, i Amerika orkaner. Slike kraftige stormer dannes over varmt, tropisk
hav. De beste betingelsene for dannelse av orkaner finnes mellom 5 og 15 grader
bredde, såpass langt fra ekvator at Coriolis-effekten blir sterk nok til sette
luftmassene i rotasjon, og med vanntemperaturer på over 26°c.
Når de første er dannet, kan de vare i flere dager eller uker, før de driver mot
polene eller innover land,hvor de kan gjøre stor skade. Det oppstår rundt åtti
tropiske stormer hvert år, ca trettifem i Sør og Sørøst-Asia, 25 i Amerika og resten i
det sørlige indiahavet og stillehavet. Årstidene for orkaner er fra juni til november
på den nordlige halvkulen og fra november til mai på den sørlige.
Saffir – Simpson skalaen
Trykk
Vindhastighet Stormflo (m) Skadeomfang
(hektopascal) (km/t)
Over 980 118-152 1.2-1.6 Minimal
965-979 153-176 1.7-2.5 Moderat
945-964 177-208 2.6-3.7 Omfattende
920-944 209-248 3.8-5.4 Ekstrem
Under 920 Over 248 Over 5.4 Katastrofal
27

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Flom, jordskred og snøskred
Kraftig regn og snø kan medføre store problemer, som flom eller jordskred, eller
for snøens vedkommende snøskred. Flom alene tar 40% av alle liv som går tapt i
naturkatastrofer. Mest utsatt er steder med beliggenhet i bratte skråninger.
Bosetninger i brede elvedaler er også utsatt for folm. Noen steder i verden er flom
en del av den naturlige årsrytmen. I Nildalen for eksempel har de årlige flommene
vært en velsignelse for jordbruket i årstusener. Fremdeles er det mange områder i
tropene som er avhengig av flommen etter monsunregnet til å gjødsle markene.
Mindre forutsigbart og mer ødeleggende er de plutselige flommene som kommer
som følge av korte, kraftige regnskyll som jordsmonnet ikke har kapasitet til å
absorbere og dreneringen ikke kan ta unna. Flom kan også oppstå i forbindelse med
frontsystemer, som kan gi vedvarende regn over store områder. Det kan ta flere
uker før slike flommer kulminerer.
Når bekken blir elv:
Ecouen distriktet utenfor Paris ble oversvømt av skittent flomvann i juni 1992.
Mange av de største bosetningene i verden ligger lang elveløp, og når flomvann går
over breddene, kan tusenere plutselig bli hjemløse.
En skremmende påminnelse:
«Det er ingen i verden så stille som sne», men når den hoper seg opp i metervis,
blir den tung nok. Snøskred kan rive med seg steiner og trær der det raser ned
fjellskrenter, noe som gjør ødeleggelsene enda verre. I blant kan skred skyve foran
seg en kraftig luftstrøm kalt skredvind.
28

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Tørke skaper kanskje ikke så
store overskrifter som andre
naturkatastrofer, men den
påfører landene den rammer
enorme økonomiske tap. I
fattige land fører tørke til sult
og underernæring, som har
konsekvenser for
befolkningen lenge etter at
tørken er over. I det lange løp
blir naturmiljøet
skadelidende: vegatasjonen
beites ned av sultende
husdyr, hvilket betyr økt
erosjon, og resulterer etter
hvert i lavere fruktbarhet
blant dyra.
Tørke
Bilde illustrerer et bakkeområde som er tørket ut av varmen.
Laget av: ©Aleksander H.Frydenlund©
Tørke kan ødelegge habitater for naturlige dyreliv og øke utryddelsestakten. Det er
en ond sirkel, som fører til mindre avlinger og dårligere gjenvekst i følgende år.
Plantene blir mindre i stand til å motstå neste tørkeperiode, som fører til enda større
skader og mer sult. Dessuten er uttørket jord og knusktørr vegetasjon perfekte
forhold for sandstormer og branner.
Tørkesyklusen i Australia
År Område rammet
1888 Alle stater untatt Western Australia
1895-1903 Alle stater
1911-1916 Fleste stater
1918-1920 Alle stater untatt Western Australia
1939-1945 Alle stater
1958-1968 Alle stater
1982-1983 Hele Øst Australia
2001-2003 Alle stater
29

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Hetebølger og skogbranner
Langvarige hetebølger koster mange mennesker livet hvert år, særlig eldre, syke og
de aller yngste. I Frankrike i 2003 mistet over 3000 livet i en kraftig hetebølge. Det
er ventet flere hetebølger i tiårene fremover som følge av den globale
oppvarmingen. Sammen med hetebølgene kommer også brannene. De inntreffer
oftest i California, det sørlige og det østlige Frankrike og store deler av Australia.
Klimaet disse områdene er preget av vinternedbør og sommertørke, noe som
resulterer i lett anntennelig vegetasjon.
Når kraftig vind opptrer sammen med høye temperaturer, øker sannsynligheten for
branner. Heten fra brannene skaper sterke termiske oppvinder, som fører gnister
med seg høyt opp i lufta og kan starte nye branner. Heten fra brannene skaper
sterke termiske oppvinder, som fører gnister med seg høyt opp i lufta og kan starte
nye branner langt unna. Dessuten kan vindene fra brannen sammen med den lokale
topografien lage roterende «ildtornadoer» som farer foran selve brannen.
Disse praktiske pariserne:
En kvelende hetebølge som rammet Paris i Juli 1995, fikk innbyggerne til å søke
avkjøling hvor enn det var mulig, og flere offentlige fontener ble brukt av
mennesker i alle aldere for å holde seg avkjølt av den forferdelige hetebølgen.
30

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Sandstormer
Nevner vi ordet sandstormer, vil folk straks tenke på de store sand ørknene i
verden. Or det er her, i de tørre, varme og nesten vegetasjonsløse områdene, at
sandstormer er vanlige og langvarige. Mange av disse stormene skyldes sterke,
årstidsbestemte lokale vinder, blant andre «haboob» i Nord-Afrika og «shamal»
omkring Persiabukta. Sandstormer er også en uregelmessig men brutal gjest andre
steder i verden.
Med den rette kombinasjonen av langvarig tørke, høye temperaturer og kraftig vind
kan sandstormer bli en plage på landsbygda. På 1930 tallet i USA ble det under det
amerikanerne kaller «Dust bowl» virvlet opp så mye støv av kraftige stormer at det
ble ført over Atlanterhavet helt til Europa. I Australia opplevde de under den
langvarige tørken i 1983 at sandstormer i sørøst fraktet store støvskyer over
Tasmanhavet og laget «rød snø» på isbreene på Sørøy i New Zealand.
Bildet illustrerer en sandstorm som går over en by. Det brune er bakken. Det hudfargede er
sandstormen, og det mørke er skyene.
Laget av: ©Aleksander H.Frydenlund©
31

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013
Kilder
1. Bok: Været: En visuell guide til meteorologi skrevet av Bruce
Buckley, Edward J Hopkinsog Richard Whitaker.
2. Bilde av lyn: http://2.bp.blogspot.com/tNWn1SwTskg/TgMTw3hklwI/AAAAAAAAA9g/GSdSxxQKbW
k/s1600/lyn.jpg
3. Andre bilde av lyn: http://voksenlia.net/nytt/2003/skyer-
20030711.jpg
4. Tredje bilde av lyn:
http://www.tu.no/migration_catalog/2008/08/06/lynnedslagscanpix0808061429.jpg/ALTERNATES/w1920/lynnedslagscanpix0808061429.jpg
5. Forsidebilde: http://natgeo.no/files/bonnierngm/imagecache/630x420/pictures/vulcanojapan.jpg
32