Artikkel om briller

More documents

Recommendations

Info

0,2 Øyet 1. – Hornhinnen/ Cornea: Denne hinnen er 5 mm tykk, og består av 5 lag. Den har en diameter på 12 mm hos mennesker. Den ytterste delen av blir kalt «epitelet», som gir hornhinnen en blank, og glatt overflate. Den beskytter også øyet mot ytre skader. Idet lysstråler treffer øyet, hjelper hornhinnen å bryte lyser som kommer inn. ¾ av øyets lysbryting er ved hjelp av hornhinnen. – Pupillen: Dette er den sorte sirkelen inni regnbuehinnen. Hovedoppgaven til pupillen er å kontrollere hvor mye lys som skal slippes inn i øyet. Mesteparten av lyset som treffer pupillen blir absorbert av vev på innsiden av øyet. Vi kan sammenligne pupillen med blenderåpningen i et kameraobjektiv. – Linsen: Bak pupillen, ligger linsen. Dette er den delen av øyet som gjør det mulig for oss å se skarpt på forskjellige gjenstander. Linsen omsluttes av en linsekapsel, og er formet slik at baksiden er enda mer buet enn framsiden. Idet øyet fokuserer, blir det linsens oppgave å stå for skarpheten, og finjusteringen av synet. – Regnbuehinnen: Foran linsen, ligger regnbuehinnen, eller Iris som det kalles. Den består av to muskler. Den ene muskelen utvider pupillen, og den andre lukker pupillen, for å slippe inn riktig mengde lys. Regnbuehinnen den fargede ringen som ligger rundt pupillen. I regnbuehinnen ligger det pigment, hvilket avgjør hvilken farge vi skal ha på øyene. – Kammeret og kammervæsken: Mellom hornhinnen og linsen, finner vi bakre og fremre øyekammer. Begge øyekammerene er fylt med såkalt kammervæske. Denne væsken er klar og vannbasert med noe saltinnhold. Oppgaven til kammervæsken er å gi næring til øyenes fremre deler. – Senehinnen (Sclerea på latin): Dette er det synlige hvite laget som ligger på overflaten i øyet. Senehinnen består av fast, blankt bindevev. Dens oppgave er å stabilisere øyet, og å beskytte det, slk at det beholder sin form. Hinnen er veldig kraftig, slik at den klarer å holde en god beskyttelse mot de indre delene i øyet. Den fremre delen kalles for øyehviten. Senehinnen produserer tårevæske, som bidrar til øyelokkets bevegelser.
– Glasslegemet: Dette er en gjennomsiktig, geléaktig masse. Den fyller plassen mellom netthinnen og linsen. Det består for mesteparten av vann, men den inneholder også celler som har i oppgave å fjerne uønsket materiale fra væsken som forstyrrer persepsjonen. Slike forstyrrende innslag i synsfeltet består av material som svever i glasslegemet og kaster dermed en skygge på netthinnen. Dens hovedoppgave er å gi øyet sin kuleform. – Netthinnen: Denne hinnen ligger helt bakerst i øyet. Sammenlignet med et kamera, kan man si at netthinnen, er øyets film. Når lyset treffer netthinna, omvandles lyset til nervesignaler. Det er derfor mange ser på netthinna som en del av nervesystemet. Når lysstrålene treffer de lysfølsomme cellene i netthinna, omvandles de til kjemiske og deretter til elektriske nerveimpulser. Impulsene ledes deretter videre via nervetrådene i synsnerven, og inn til hjernens syns- senter. – Den gule flekken: Dette er en liten del av netthinna, og er formet som en grop. I denne delen av synsfeltet, ser man skikkelig skarpt, siden det er her synscellene sitter tettest. – Den blinde flekken: Dette er det området i øyets netthinne hvor synscellenes nervetråder går sammen opp til synsnerven. I dette synsfeltet hvor den blinde flekken ligger, ser man ikke noe. Dette er fordi alle lysfølsomme celler samles her, selv om vi ikke merker at vi har et punkt i øyet som er blindt. – Synsnerven: Teknisk sett, er dette ikke noen nerve, men heller en utvekst fra hjernen. Den er omtrent 4,5 cm lang, og har i oppgave å transportere impulser som formes i netthinnen og inn i hjernen, hvilket videre fører til at impulsene tolkes og blir til det vi ser. På en måte kan man si at vi ser med hjernen. Vi kan ikke oppleve noen bilder før hjernen har tolket de impulsene som netthinnen har sendt. 1. http://www.eyeguide.no/%C3%98yets%20anatomi/ 0,3 Synsfeil 1. – Nærsynthet/ Myopi: Dette blir sett på som den vanligste synsfeilen. Det er faktisk vanligere å være nærsynt enn å ha et helt feilfritt syn. Det å være nærsynt innebærer at øyet er for langt i forhold til hornhinnens og linsens evne til å bryte lyset som kommer inn i øyet. Dette betyr at lyset er nødt til å flytte seg litt innen det treffer netthinnen. På denne lille strekningen blir en del av lyset spredt slik at det ikke treffer «den gule flekken» men i stedet netthinnen mer diffust, og synet blir uklart på lange avstander. En person som er nærsynt ser ofte bra på nært hold, men synet svekkes idet han skal fokusere på gjenstander som er et stykke unna. Nærsynthet beskrives som at øyets brytningssystem er for sterkt i forhold til aksellengden. Nærsynthet oppstår gjerne i 10-15 års alder. Mange som har vært nærsynte i den alderen opplever at synet stabiliseres når man blir 20- 25 år. Ca 10% av Norges befolkning har fenne synsfeilen, og i USA har hele 25% av befolkningen dette. I mange land i Asia, som eks. Japan, er ofte hele 1/3 av befolkningen nærsynt.
Page 1: Briller «Jeg skulle ønske jeg hus
Page 5 and 6: kjemikere i 1961 verdens første or
Page 7: Alpinbriller: I alpinbriller er gla

Artikkel om briller

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?