Artikkel om briller

Briller
«Jeg skulle ønske jeg husket hvor jeg la mine ting. Jeg bruker halve livet til å lete etter nøklene mine,
og jeg bruker den andre halvdelen til å lete etter brillene mine.»
- Sara Paretsky
0.1 Historie
1.Naturlig glass har eksistert siden tidenes begynnelse, og har blitt formert når forskjellige typer av
stein smelter i form av høy-temperatur. Lyn- nedslag, nedslag av meteoritter eller vulkan- utbrudd
var noen av de faktorene som kunne skape naturlig glass.
I stein alderen sies det at de har laget kniver av et stoff kalt Obsidian. Dette stoffet er et naturlig
glass som skapes når lava fra et vulkanutbrudd fryser uten at krystallene får gro.
Vi kan ikke si helt nøyaktig når glasset ble oppfunnet av mennesket, men det er funnet glass i form
av anheng på smykker i Egypt, som skal være fra rundt 3100 år før Kristus. Disse anhengende var
hovedsaklig ikke- transparent.
Ifølge den romerske historikeren Pliny (23 -79) skal handelsmenn fra det gamle Fønika ha
transportert stein, som egentlig var nyoppdaget glass i Syria regionen omkring 5000 år før Kristus.
Pliny forteller hvordan handelsmennene satt kjeler på blokker av nitrat vedsiden av bålet deres når
de skulle slå seg ned for å hvile. Med den intense varmen, smeltet blokkene sammen med sanden
fra stranden, og det ble formet en væske.
2.Arkeologer har funnet konvekse steinkrystallinser, som sies å
være ca. 4 600 år gamle. Disse stammer også fra Egypt, trolig
blant funnene blant anhengende til smykker som er nevnt
ovenfor.
En konveks linse er tykk på midten, og blir tynnere jo lengre
man går bort fra sentrum.
En konkav linse er motsatt fra en konveks linse. (Vist på
illustrasjonen til venstre.)
En dramatiker ved navn Seneca sies å ha lest «Roms bøker»
ved å lage et slags forstørrelsesglass ut av en glasskule som var
fylt med vann. Denne formen for forstørrelsesglass daterer fra 424 år før Kristus.
3. Fra Italia kom de neste brillene fra 1284.
Det var Salvino D'Armate (1258 - 1312) som oppfant disse, og kan minne om en
saks. Disse brillene var for langsynte personer. Man holdt brillene i en hånd og
plasserte dem på nesen. Dette var en populær oppfinnelse, og den spredde seg
raskt utover i Europa gjennom de neste hundre årene. Men hva med de som var
nærsynte?
4.Brillene for de nærsynte kom i 1752 og ble oppfunnet av James Ayscough, og
ligner veldig på de vi bruker den dag i dag. Disse har to armer på hver sin side av
linsene og man kunne endelig bruke briller uten å holde dem i hånden.
1. http://www.glassonline.com/infoserv/history.html#5000%20BC
2. http://www.forskning.no/artikler/2003/mai/1052740108.42
3. http://www.enchantedlearning.com/inventors/indexe.shtml
4. http://inventors.about.com/od/gstartinventions/a/glass_3.htm

0,2 Øyet
1.
– Hornhinnen/ Cornea: Denne hinnen er 5 mm tykk, og består av 5 lag. Den har en diameter
på 12 mm hos mennesker. Den ytterste delen av blir kalt «epitelet», som gir hornhinnen en
blank, og glatt overflate. Den beskytter også øyet mot ytre skader. Idet lysstråler treffer øyet,
hjelper hornhinnen å bryte lyser som kommer inn. ¾ av øyets lysbryting er ved hjelp av
hornhinnen.
– Pupillen: Dette er den sorte sirkelen inni regnbuehinnen. Hovedoppgaven til pupillen er å
kontrollere hvor mye lys som skal slippes inn i øyet. Mesteparten av lyset som treffer
pupillen blir absorbert av vev på innsiden av øyet. Vi kan sammenligne pupillen med
blenderåpningen i et kameraobjektiv.
– Linsen: Bak pupillen, ligger linsen. Dette er den delen av øyet som gjør det mulig for oss å
se skarpt på forskjellige gjenstander. Linsen omsluttes av en linsekapsel, og er formet slik at
baksiden er enda mer buet enn framsiden. Idet øyet fokuserer, blir det linsens oppgave å stå
for skarpheten, og finjusteringen av synet.
– Regnbuehinnen: Foran linsen, ligger regnbuehinnen, eller Iris som det kalles. Den består av
to muskler. Den ene muskelen utvider pupillen, og den andre lukker pupillen, for å slippe
inn riktig mengde lys. Regnbuehinnen den fargede ringen som ligger rundt pupillen. I
regnbuehinnen ligger det pigment, hvilket avgjør hvilken farge vi skal ha på øyene.
– Kammeret og kammervæsken: Mellom hornhinnen og linsen, finner vi bakre og fremre
øyekammer. Begge øyekammerene er fylt med såkalt kammervæske. Denne væsken er klar
og vannbasert med noe saltinnhold. Oppgaven til kammervæsken er å gi næring til øyenes
fremre deler.
– Senehinnen (Sclerea på latin): Dette er det synlige hvite laget som ligger på overflaten i
øyet. Senehinnen består av fast, blankt bindevev. Dens oppgave er å stabilisere øyet, og å
beskytte det, slk at det beholder sin form. Hinnen er veldig kraftig, slik at den klarer å holde
en god beskyttelse mot de indre delene i øyet. Den fremre delen kalles for øyehviten.
Senehinnen produserer tårevæske, som bidrar til øyelokkets bevegelser.

– Glasslegemet: Dette er en gjennomsiktig, geléaktig masse. Den fyller plassen mellom
netthinnen og linsen. Det består for mesteparten av vann, men den inneholder også celler
som har i oppgave å fjerne uønsket materiale fra væsken som forstyrrer persepsjonen.
Slike forstyrrende innslag i synsfeltet består av material som svever i glasslegemet og kaster
dermed en skygge på netthinnen.
Dens hovedoppgave er å gi øyet sin kuleform.
– Netthinnen: Denne hinnen ligger helt bakerst i øyet. Sammenlignet med et kamera, kan man
si at netthinnen, er øyets film. Når lyset treffer netthinna, omvandles lyset til nervesignaler.
Det er derfor mange ser på netthinna som en del av nervesystemet. Når lysstrålene treffer de
lysfølsomme cellene i netthinna, omvandles de til kjemiske og deretter til elektriske
nerveimpulser. Impulsene ledes deretter videre via nervetrådene i synsnerven, og inn til
hjernens syns- senter.
– Den gule flekken: Dette er en liten del av netthinna, og er formet som en grop. I denne delen
av synsfeltet, ser man skikkelig skarpt, siden det er her synscellene sitter tettest.
– Den blinde flekken: Dette er det området i øyets netthinne hvor synscellenes nervetråder går
sammen opp til synsnerven. I dette synsfeltet hvor den blinde flekken ligger, ser man ikke
noe. Dette er fordi alle lysfølsomme celler samles her, selv om vi ikke merker at vi har et
punkt i øyet som er blindt.
– Synsnerven: Teknisk sett, er dette ikke noen nerve, men heller en utvekst fra hjernen.
Den er omtrent 4,5 cm lang, og har i oppgave å transportere impulser som formes i
netthinnen og inn i hjernen, hvilket videre fører til at impulsene tolkes og blir til det vi ser.
På en måte kan man si at vi ser med hjernen. Vi kan ikke oppleve noen bilder før hjernen har
tolket de impulsene som netthinnen har sendt.
1. http://www.eyeguide.no/%C3%98yets%20anatomi/
0,3 Synsfeil
1.
– Nærsynthet/ Myopi:
Dette blir sett på som den vanligste synsfeilen. Det er faktisk vanligere
å være nærsynt enn å ha et helt feilfritt syn. Det å være nærsynt innebærer at øyet er for
langt i forhold til hornhinnens og linsens evne til å bryte lyset som kommer inn i øyet. Dette
betyr at lyset er nødt til å flytte seg litt innen det treffer netthinnen. På denne lille
strekningen blir en del av lyset spredt slik at det ikke treffer «den gule flekken» men i stedet
netthinnen mer diffust, og synet blir uklart på lange avstander. En person som er nærsynt ser
ofte bra på nært hold, men synet svekkes idet han skal fokusere på gjenstander som er et
stykke unna.
Nærsynthet beskrives som at øyets brytningssystem er for sterkt i forhold til aksellengden.
Nærsynthet oppstår gjerne i 10-15 års alder. Mange som har vært nærsynte i den alderen
opplever at synet stabiliseres når man blir 20- 25 år. Ca 10% av Norges befolkning har fenne
synsfeilen, og i USA har hele 25% av befolkningen dette. I mange land i Asia, som eks.
Japan, er ofte hele 1/3 av befolkningen nærsynt.

– Langsynthet/ Hyperopi: Dette er det motsatte av nærsynthet, og handler hovedsaklig om at
man ikke klarer å fokusere på ting på nær avstand. Denne synsfeilen inntreffer når linsen
bryter for lite i forhold til øyets lengdde. Dvs, strålene krysses ikke riktig på hornhinnen,
men heller litt bak.
Personer med denne feilen pleier å kompensere ved å fokusere på objektet. Til slutt kan
dette føre til hodepine og man blir veldig sliten.
Synsfeilen kan beskrives som at øyets brytende system er for svakt i forhold til
aksellengden, dvs øyet er for kort. Ettersom man blir eldre forverres evnen til å tilpasse
skarpheten, og det blir enda vanskeligere å se skarpt på nær avstand. Bruker man briller og
er nærsynt, korrigeres dette med konvekse linser (plussglass). I likehet med nærsynthet, kan
denne synsfeilen korrigeres med laserbehandling.
– Skjeve hornhinner: Denne synsfeilen kan forekomme, uavhengig av langsynthet eller
nærsynthet. Overflaten til hornhinnen er i dette tilfellet ikke symmetrisk, hvilket fører til at
lyset brytes asymmetrisk. Utfallet av dette er at bildet som skapes på netthinnen, ikke er
skarpt. Skjeve hornhinner er arvelig, og oppstår på grunn av forstyrrelser i øyets utvikling.
Som de andre synsfeilene, kan skjeve hornhinner korrigeres ved enten briller, kontaktlinser,
eller laseroperasjon.
– Astigmatisme: 2. Dette er en feil i øyet, som gir et uskarpt, slørete syn. Det skyldes
brytningsfeil i hornfinna, eller i øyets linse. Ved feil i hornhinnen er denne slik at den ikke
lenger har en rund form, men heller en mer oval form, som kan minne om et egg. Dette
reduserer hornhinna sin evne til å fokusere lys. Denne synsfeilen medfører at det kan være
vanskelig å se små detaljer. 3.Symptomer på astigatisme kan være at små deler i ditt synsfelt
er veldig tåkete, og hodepine. I tillegg kan det føles ut som øyne er veldig tunge.
1. http://www.eyeguide.no/synsfeil/
2. http://www.mayoclinic.com/health/astigmatism/DS00230
3. http://www.mayoclinic.com/health/astigmatism/DS00230/DSECTION=symptoms
0,4 Erstatning til briller
Linser:
1.Linser ble oppfunnet i så tidlig som 1508 av Leonardo da Vinci, hvor han laget skisser om hvordan
en linse kunne plasseres direkte på øyet, som et alternativ til briller. Teknologien på den tiden var
for dårlig til å realisere dette. På 1800 tallet kunne ideen prøves i praksis.
I 1887 får F.E. Muller, som var en tysk glassblåser en spesiell utfordring.
En av hans kunder har kreft i øyelokket, og dette medfører til at Muller lagde den første
kontaktlinsen av glass. Flere leger og optikere eksprementere med dette i Sveits og Frankrike.
Men ulempen med disse linsene var at de dekket hele øyet og fikk ikke slippe gjennom noe
oksygen, hvilket gjorde disse linsene veldig ubehagelig for øyet.
2.I 1930- 40 årene ble det laget hard plast som materiale i linser av amerikanske optikere. Først laget
de kun deler av linsen av plast, deretter laget de hele plastlinser, i motsetning til glasslinsene. På 50
– tallet ble linsene laget mindre i tykkelsen og diameter, for en mer behagelig linse, og designet fra
den tid utviklet seg frem til 70- tallet, og resultatet ligner veldig på de linser vi ser den dag i dag.
Men selv etter 40 år med kontaktlinser, ble linsene sett på som veldig ubehagelige, selv om de slapp
gjennom betydelig mer oksygen gjennom enn glass kontaktlinsene. I Tsjekkoslovakia utviklet

kjemikere i 1961 verdens første ordentlige myke kontaktlinse ved hjelp av et vannabsorberende,
plastmateriale de hadde funnet opp. Dette plastmaterialet ble kalt HEMA. ( Hydroxyethyl
Methacrylate. )
I året 1971 ble disse nye, myke kontaktlinsene distrubuert av Bausch & Lomb, og det ble en suksess
blant folket. Siden de nye, myke kontaktlinsene var mer komfortable for øyet, og de var tynnere, ble
dette en revolusjon innen optikk. I USA den dag i dag, er 90% av alle kontaktlinser som selges i
USA myke linser. Det forskes fremdeles med bruken av linser, for å gjøre de enda bedre for øyet å
annvende.
Den dag i dag finnes det mange slags linser:
– Dagslinser som er som «engangslinser», og man kan bare bruke dem i en dag av gangen før
de blir veldig tørre, og øyene blir veldig slitne om man ikke kaster dem. Sovner man med
engangslinser uten å ta dem av, er øyene veldig såre og tørre.
– Månedslinser er linser man bruker i en måned av gangen, men tar dem av på kvelden før
man skal legge seg. Man legger linsene i «rensevann» over natten, så de er myke og klare
for en ny dag neste morgen.
– Langstidslinser er samme som nevnt ovenfor, bortsett fra at man slipper å bytte linsene ut
hver måned. Disse linsene kan man ha i 3- 12 måneder av gangen. Man må huske på å ikke
sove med disse linsene heller.
– Linser med farger i er noe som er relativt nytt på markedet, ofte kalt for «partylinser» og ble
ofte brukt i underholdningsbransjen, med linser med forskjellige mønstre på. Eks.
Zebralinser, helt hvite linser osv. Linser med farger i kan oppfylle drømmen om å få en
annen øyenfarge enn den man er født med. Det er også mulig å legge til synsstyrke inn i
disse linsene for å korrigere et dårlig syn. Prisen på slike linser er veldig høye, dessverre.
1. http://www.forskning.no/artikler/2003/mai/1052740108.42
2. http://www.kontaktlinseronline.no/kontaktlinser-historie.asp
Laseroperasjon:
1. Laseroperasjon er ofte kalt LASIK (laser in situ keratomileusis) på fagspråket. Under en
laseroperasjon, omformer laserkirurgen hornhinnen, og justerer hvor mye lys som kommer inn i
øyet, og fokuserer lyset på glasslegemet i øyet. Som et resultat, blir ofte synet til personen bedre,
uavhengig om han er nærsynt, langsynt, eller andre synsproblemer.
Du er frarådet til å bli utført en laseroperasjon på om du:
– Er under 18 år.
– Synsstyrken din har forandret seg i de siste 12 månedene.
– Har diabetes.
– Har en form for sykdom som kan hindre et sår å hele seg.
– Tar medisiner som påvirker synet, eller sakker ned et sår å hele seg.
– Holder på med sport hvor kroppskontakt er viktig. Eks. Boksing, bryting, karate, o.l.
– Har øyebetennelse.
– Har en sykdom som forandrer på trykket inni øyet ditt.
– Har veldig tørre øyne.
– Har veldig store pupiller.

– Hornhinnen din har blitt skadet av øye- operasjoner tidligere.
– Har en uvanlig tynn hornhinne, eller hvis du har en sykdom i øyet hvor midten av
hornhinnen blir tykk og tynn om hverandre. (Keratoconus)
1. http://www.intelihealth.com/IH/ihtIH/WSS/9339/32123.html
0,4 Forskjellige typer briller:
Bifokale briller:
1.Dette er briller som har forskjellige styrker i både øvre og nedre del av glasset.
I den øvre delen på brillene, ser man ting som er langt unna, og den nedre delen er beregnet for å
fokusere på gjenstander som er nærme, eks. Lesing osv.
Trifokale briller:
2. Veldig like de bifokale brillene, men som man kan forstå ut av navnet, er det 3 slags forskjellige
styrker i glasset. I den øverste delen ser man ting som er langt unna, og i midten er det for litt
kortere avstander, mens i den nederste er for fokusering av ting som er nærme.
Briller med variabel fokus:
Er hovedsaklig det samme som trifokale briller, men på utseendet ser vi ikke at de har 3 forskjellige
styrker.
Solbriller:
3.Solbriller har ikke alltid vært brukt til å beskytte øyne fra sola. Solbrillenes tid begynte langt
tilbake i tid, til det gamle Kina og Roma. I Roma, sies det at herskeren Nero har sett på
gladiatorkamper gjennom polerte smaragder. I Kina ble solbriller brukt i det 12- århundre, og
tilogmed tidligere. Disse solbrillene ble først laget av linser som var flate ruter av kvarts. Denne
typen solbriller kunne ikke beskytte mot UV- stråler, men de reduserte lyset litt. I Kina brukte
rettsdommere slike briller mens de avhørte vitner, nettopp for å skjule ansiktsutrykkene sine.
I det 18- århundre ble brillene forandret av en mann som het James Ayscough. Han eksprementerte
med mørklegging og farger i glassene. James hadde en teori om at briller mørklagte med blå eller
grønn farge kunne være mer behaglig mot solen og motvirke synsproblemer. Det han ikke tenkte på
var å beskytte øyne mot UV- strålene fra sola.
Solbrillene ble forandret til en velkjent gjenstand da Sam Foster introduserte dem til Amerika i
1929. Til forandring fra tidligere, var disse brillene laget for å beskytte øyne fra sola. 7 år senere ble
brillene polariserte da Edwin H. Land brukte sin patente Polaroid filter mens han laget solbrillene.
Dette ble en stor suksess, og flere Amerikanere kjøpte solbriller. Folk oppdaget at med solbriller
kunne de bli oppfattet som kule, og mange kjendiser begynte å bruke dem, nettopp på grunn av
dette. Mange begynte også å bruke dem innedørs.
I dag har UV- beskyttelse blitt en standard i industrien, og de finnes i alle farger og størrelser.
Oakley og Ray Bahn er to kjente merker som har gjort seg bemerkelsesverdige, med masse
reklamekampanjer og sponsede utøvere i sport.
Forstørrelsesglass:
4. Et forstørrelsesglass har en konveks linse. De brukes ofte i arbeid for å undersøke detaljerte
gjenstander ytterligere, f.eks. kirurger, modellbyggere og den kjente Sherlock Holmes. Forstørrelsen
på glasset kommet ann på hvor det er plassert i forhold til brukeren og gjenstanden. Det er
meningen at brukeren kan holde glasset så nærme øyet uten at det skal bli «tåkete». Dette punktet
kalles «Det nære punktet». For små barn kan det være så nært som 5cm, mens for eldre mennesker
kan det være så langt som 1- 2 meter.

Alpinbriller:
I alpinbriller er glasset laget av plast som hindrer øyne å bli skadet av solen. Det er også et anti-
dugg system i brillene som koster en del. Forskjellige farger i glasset passer til ulike føre på snø.
Sveisebriller:
5. Sveisebriller beskytter øyet mot farlige gnister som kan komme under sveising. De beskytter også
mot veldig sterkt lys som ofte forekommer under sveising. Det er så å si det samme som solbriller,
bare utrolig mye mer sterkere. Når det er solformørkelse kan man bruke slike briller for å se direkte
på solen uten å påføre seg skader på øyne.
Monokkel:
6. Som vi hører utifra navnet er dette bare et glass (mono).
En monokkel settes på det ene øyet for å korrigere synsstyrken i dette ene øyet. Man har en tråd
som bindes på monokkelen, og den andre enden settes fast i skjortelomma.
I 1790 ble det mote å bruke en monokkel, for å så utvikle seg til et tilbehør, sammen med
flosshatten på en typisk gentleman.
Progressive briller:
7. Først introdusert i begynnelsen av 60- tallet. Denne typen briller er beregnet for de som har passert
40 år og opplever problemer med synet på både nært hold og på avstand. Glasset gjør så du kan
fokusere på gjenstander på alle avstander. Forskjellen på dette og briller med trifokale/variabel
fokus er at det er lik styrke i hele glasset, og du kan fokusere naturlig på det du ønsker.
1.http://www.snl.no/.sml_artikkel/bifokale_briller
2.http://nhi.no/sykdommer/oye/brytningsfeil-nedsatt-syn/alderslangsynthet-presbyopi-3580.html
3.http://ezinearticles.com/?The-History-of-Sunglasses&id=151840
4.http://en.wikipedia.org/wiki/Magnifying_glass
5.http://en.wikipedia.org/wiki/Eye_protection
6.http://en.wikipedia.org/wiki/Monocle
7.http://www.optikusmon.no/visartikkel.asp?art=255