Artikkel

Er hvalfangst situasjonen så ille?
01
Vi kan stadig høre om hvalfangst i media, flere tv serier har også tatt opp temaet. Norge og
Japan er de landene som driver mest hvalfangst. Hvordan er reglene for dette? Japan er vel
de som har hatt flest tvilsomme hvalfangst episoder i media, men Norge er ikke akkurat
elsket av Greenpeace eller lignende organisasjoner. Men siden de fleste sakene vi hører om
hvalfangst er satt i veldig negativt lys, er situasjonen i dag virkelig så ille?
02
I flere tusen år har mennesker jaktet på hval. På 1600 tallet ble det mer og mer populært
med hvalfangst. I Norge holdt man bare på med hvalfangst langs kysten, helt til Svend
Foyns i 1860 årene utviklet granatharpuner og dampdrevne hvalbåter. Hvalfangsten økte
frem til 1930, dette året ble det fisket omtrent 40 000 hval i verden, og er regnet som den
sesongen det ble fanget mest hval. Av de 40 000 var Norge ansvarlig for å ha fanget 18 383
blåhval og 4 783 finnhval. 1
Dette førte til at flere arter ble truet, og det er først her flere land virkelig så det nødvendig å
begrense hvalfangsten. Samarbeidet internasjonalt om begrensningen av hvalfangst begynte
året etter, i 1931, men det var først i 1946 under den interasjonale hvalfangskonvensjonen at
International Whaling Commission (IWC) ble dannet. Denne kommisjonen tar avgjørelser
angående fiskekvoter og freding av hval. Når slike avgjørelser skal tas må de måle ut ifra
bestandens størrelse og utvikling, noe som kan være problematisk med tanke på at de lever
under vann og svømmer veldig lange distanser. 1
I 1982 bestemte IWC seg for å stoppe all kommersiell hvalfangst fra 1986, dette var ikke
pga vitenskapskomiteen, men først og fremst fordi flere land erklærte seg som motstandere
av hvalfangst. I 1992 ble Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjon (NAMMCO) opprettet,
denne kommisjonen er også Norge med i. En stor årsak til at NAMMCO ble opprettet, var
at de deltagende stater ikke var helt fornøyde med hvordan IWC ble styrt. 1
Alle hvalarter er klassifisert i en av tre forsjellige statuser, dette ble gjort under Den
internasjonale konvensjon mot handel med truet flora og fauna (CITES) i 1979. 1 Appendiks
I klassifiserer arten som truet og all handel av denne arten er strengt forbudt. Dersom det er
behov for arten til forskning kan man få tillatelse til å fange arten. Appendiks II sier at arten
er i fare for å bli truet og handel av arten kun kan foregå med spesiell tillatelse. 2 Her kan vi
se at Norge tar seg egne rettigheter. For i 1986 da vågehvalen gikk fra å være en Appendiks
II art, til å være i Appendiks I, hadde Norge hadde reservert seg mot statusendringen til
vågehvalen. For det norske synet var at vågehvalbestanden i norske farvann ikke var
ordentlig truet. Og fortsatte med å behandle vågehvalen som en Appendiks II art. 1
Hva bruker man egentlig hval til? På 1800-tallet var olje fra hvalen veldig populært, det var
brukt i lamper, såpe, parfyme og mye annet. Bein og fett fra hvalen var også brukt til
Magnus Kristiansen 07.09.2010

diversen produkter på den tiden. Men i dag har vi erstatning til nesten alle hvalproduktene. (1)
(3)
I dag er det tre land som driver hvalfangst, Norge, Island og Japan. Men det er kun Norge og
Island som har tillatelse av IWC til å drive kommersiell hvalfangst. 4 Japan hevder at all
deres hvalfangst er grunnet vitenskaplig forskning, noe som IWC har godkjent, men til
gjengjeld har IWC fått mye kritikk fra mange land og organisasjoner for akkurat dette. 5
Dersom hvalfangsten i Japan kun er for vitenskaplig forskning, hvorfor selges det hvalkjøtt i
så mange butikker og resturanter? Den Japanske regjeringen mener at flere i media og
(NGO) ikke statlige organisasjoner ikke forteller alle sidene og ofte feilinformerer angående
japansk hvalfangst. At det selges hvalkjøtt på markedet legger de ikke skjul på, fordi i følge
ICRW (International Convention for the Regulation of Whaling) skal man sørge for at så
mye av som mulig av hvalen blir tatt nytte av. De mener også at det ikke er noe særlig
fortjeneste i salget av hvalkjøtt i Japan, de fleste forsknings institutter selger kjøttet for å få
dekket noe av forskningskostnadene. 6
WWF (Verdens Naturfond) og Greenpeace er to organisasjoner som går hardt ut mot
hvalfangst. WWF er mer av den rolige typen som heller snakker for seg og sin sak, de er
også verdens største naturvernsorganisasjon. WWF liker ikke at Norge driver hvalfangst
uten internasjonal godkjenning. Men de støtter komprimisset i IWC om at Norge og Japan
kan fange begrenset antall vågehval dersom IWC for bestemme kvoten, at hvalfangsten ikke
skjer i internasjonalt farvann og at fangst av andre hvalarter samt vitenskaplig hvalfisking
blir forbudt. WWF har frykt for at IWC kan gå i oppløsning dersom det ikke blir noen
enighet angående begrensningen av hvalfangst, og har derfor valgt å godta dette
komprimisset. 7
Greenpeace er mer kjent for å lage litt opptøyer, gå i tog og aksjon mot japanske
hvalfangstbåter med egne båter for å forhindre japanerne i å fange hval. Så lenge IWC har
godkjent Japans hvalkvote, burde ikke de få fiske kvoten sin i fred? Greenpeace har også
gått ut mot den japanske regjeringen, og mener Japan betaler store summer til flere mindre
land som er medlem av IWC, imot stemmer fra landene om å få tillatelse til å drive
hvalfangst i Japan. 9
Om vi tar en titt på IWCs liste over kommersiell hvalfangst og fangst for vitenskaplig
forskning kan man jo begynne å tvile litt på japanerne. I Norge fisket vi 639 vågehval for
handel i sesong 2005-06 4 Island fisket 39 hval for forskning, Japan derimot fisket 1243 hval
for forskning. Det gir ca tre og en halv hval for forskning hver dag, er det virkelig
nødvendig? 5
I følge de siste undersøkelsene som er gjort for å måle vågehvalbestanden, var resultatet på
ca 1 000 000. Da virker ikke 1243 som noe særlig problem. Den mest truede arten er blå
hval som er verdens største dyr. I 1998 var det bare litt over 2000 blåhval, men den
målingen var kun for et hav. Resten av hvalene er målt til å ha minimum 10 000 av hver art.
Og bestanden deres vokser med ca 3-8% hvert år. 8 Den japanske regjeringen mener at
hvalbestanden ikke er så ille som IWC og andre organisasjoner skal ha det til, og skriver at
Magnus Kristiansen 07.09.2010

forskere på 90-tallet regnet ut at den globale hval populasjonen spiser 250-440 millioner
tonn fisk og skalldyr hvert år, noe som er 3-5 ganger så mye som hva mennesker fisker hvert
år. Og dette er en av årsakene til at Japan mener det faktisk begynner å bli for mye hval. 6
03
Så lenge IWC fortsetter å sette kvoter ser det ut til at hval populasjonen vil klare seg fint,
bestanden vokser mer enn den krymper. Med tanke på at det var nesten 1 000 000 vågehval
da IWC hadde sin undersøkelse, burde det ikke være noe trussel om Japan fisker 1243
vågehval i året. Problemet er vel heller at flere land vil ta del i hvalfiske, dersom Japan får
lov. Nødvendigheten for fangst av hval er uansett ganske begrenset, da det er funnet
erstatning for det meste av hva hval brukes til. Sånn sett hadde det ikke vært krise om de ble
utryddet, vi hadde jo også fått en del millioner tonn fisk og skalldyr ekstra også, men de
fleste vil nok ikke at noen av hvalartene blir utryddet.
Kilder:
1) http://www.okokrim.no/aktuelt_arkiv/miljokrim/magasinet/2000-2-3/page8.html
2) http://www.cites.org/eng/app/index.shtml
3) http://www.coolantarctica.com/Antarctica%20fact
%20file/wildlife/whales/whaling2.htm
4) http://www.iwcoffice.org/conservation/table_objection.htm
5) http://www.iwcoffice.org/conservation/table_permit.htm
6) http://www.mofa.go.jp/POLICY/q_a/faq6.html
7) http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr-27-
2003-2004-/13.html?id=404173
8) http://www.iwcoffice.org/conservation/estimate.htm
9) http://www.greenpeace.org/international/en/campaigns/oceans/whaling/endingjapanese-whaling/whale-meat-scandal/
Magnus Kristiansen 07.09.2010