Barn og ungdom kan også ha leddgikt! - Oslo universitetssykehus
Barn og ungdom kan også ha leddgikt! - Oslo universitetssykehus
Barn og ungdom kan også ha leddgikt! - Oslo universitetssykehus
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Barn</strong> <strong>og</strong> <strong>ungdom</strong> <strong>kan</strong><br />
<strong>og</strong>så <strong>ha</strong> <strong>leddgikt</strong>!<br />
Til deg som møter barn eller <strong>ungdom</strong> med barne<strong>leddgikt</strong> i<br />
barne<strong>ha</strong>gen, på skolen eller i fritiden<br />
Illustrasjonsfoto: Pernille H Røiri, Seppia as
Illustrasjonsfoto: Pernille H Røiri, Seppia as<br />
HVA ER BARNELEDDGIKT?<br />
<strong>Barn</strong>e<strong>leddgikt</strong> blir <strong>og</strong>så kalt Juvenil idiopatisk artritt –<br />
JIA (tidligere kalt JRA), som betyr “leddbetennelse av<br />
ukjent årsak”. Dette er en sjelden sykdom som rammer<br />
ca. 100 av 100.000 barn <strong>og</strong> <strong>ungdom</strong>. <strong>Barn</strong>e<strong>leddgikt</strong><br />
er en sykdom der kroppens immunforsvar angriper<br />
leddhinner, slimposer <strong>og</strong> seneskjeder rundt leddene.<br />
Sykdommen <strong>kan</strong> <strong>og</strong>så <strong>ha</strong> en form der indre organer<br />
blir rammet.<br />
HOVEDTREKK VED SYKDOMMEN<br />
• De angrepne leddene vil<br />
ofte være stive <strong>og</strong><br />
hovne. Leddene <strong>kan</strong><br />
<strong>og</strong>så være varme, ømme<br />
<strong>og</strong> smertefulle.<br />
• Det <strong>kan</strong> oppstå en<br />
generell muskelsvakhet<br />
<strong>og</strong>/eller muskelsvakhet<br />
omkring leddene som er<br />
angrepne.<br />
• Sykdommen svinger<br />
mellom gode <strong>og</strong> dårlige<br />
perioder. Man <strong>kan</strong> fortere<br />
bli trett <strong>og</strong> slapp i<br />
dårlige perioder.<br />
• Morgenstivhet er svært<br />
typisk, d.v.s. at man<br />
vanligvis er mer stiv<br />
i ledd <strong>og</strong> muskler om<br />
morgenen enn senere<br />
på dagen.<br />
Hvordan sykdommen arter<br />
seg varierer fra person<br />
til person, men er <strong>og</strong>så<br />
avhengig av hvilken type<br />
barne<strong>leddgikt</strong> barnet <strong>ha</strong>r.<br />
Noen <strong>ha</strong>r barne<strong>leddgikt</strong> i<br />
få ledd (kalles Pauci JIA),<br />
noen <strong>ha</strong>r i mange ledd<br />
(kalles Poly JIA), mens<br />
andre igjen <strong>kan</strong> <strong>ha</strong> en<br />
sykdom som ikke alltid<br />
angriper ledd, men som<br />
gir høy feber <strong>og</strong> <strong>kan</strong> angripe<br />
indre organer (kalles<br />
Systemisk JIA). Noen<br />
ganger går sykdommen<br />
over fra å være i få ledd,<br />
eller i indre organer, til å<br />
angripe mange ledd.<br />
Over <strong>ha</strong>lvparten blir<br />
friske i den forstand at<br />
sykdommen “brenner ut”.<br />
Enkelte <strong>kan</strong> få følgetilstander<br />
av sykdommen,<br />
for eksempel betennelse<br />
i regnbuehinnen i øyet,<br />
nedsatt lengdevekst <strong>og</strong><br />
forsinket pubertet. Selv<br />
om sykdommen <strong>ha</strong>r<br />
”brent ut”, vil en del <strong>ha</strong><br />
varig redusert bevegelighet<br />
<strong>og</strong>/eller muskelkraft i<br />
<strong>og</strong> omkring ledd.<br />
!!!<br />
TIPS VED STIVHET<br />
I LEDD:<br />
• Organiserte fysiske<br />
aktiviteter (turer, gym<br />
<strong>og</strong> lignende) bør legges<br />
senere på dagen når<br />
morgenstivheten <strong>ha</strong>r<br />
avtatt<br />
• Skolebarn med barne-<br />
<strong>leddgikt</strong> bør få<br />
mulighet til å bevege<br />
seg i klasserommet i<br />
løpet av en skoletime<br />
• Varme hjelper som regel<br />
mot stivhet. Bading i<br />
varmtvannsbasseng er<br />
spesielt gunstig<br />
TEGN PÅ OVERBE-<br />
LASTNING AV LEDD:<br />
• Hevelse<br />
• Varmeøkning<br />
• Økte smerter<br />
• Endret bevegelses-<br />
mønster (feks. <strong>ha</strong>lting)
FORSKJELLIGE FORMER FOR BEHANDLING<br />
Medisiner<br />
De fleste må ta medisiner hver dag<br />
for å bremse sykdommen <strong>og</strong> dempe<br />
plager. Enkelte medisiner <strong>kan</strong> gi bivirkninger<br />
som vektøkning, rundere kinn,<br />
humørsvingninger eller kvalme.<br />
Noen bruker medisiner som gis intravenøst.<br />
<strong>Barn</strong>a er innlagt på sykehus 1-2<br />
dager i forbindelse med dette. Hyppigheten<br />
varierer fra hver 14. dag til hver<br />
annen måned.<br />
Leddinjeksjoner<br />
Betente ledd <strong>kan</strong> bli væskefylte <strong>og</strong> det<br />
<strong>kan</strong> da være aktuelt å fjerne væsken<br />
med en sprøyte. For å dempe betennelsen<br />
settes samtidig kortison inn i leddet.<br />
Legen <strong>kan</strong> <strong>og</strong>så injisere kortison i leddet<br />
uten å fjerne væske.<br />
Som regel må man holde leddet i ro i et<br />
par dager etterpå, <strong>og</strong> unngå kroppsøving<br />
i ca. en uke.<br />
Kirurgi<br />
Hvis annen be<strong>ha</strong>ndling ikke er tilstrekkelig,<br />
<strong>kan</strong> det være nødvendig med<br />
operasjon.<br />
Fysioterapi<br />
Målet for fysioterapi er å vedlikeholde<br />
<strong>og</strong> øke fysisk funksjon samt normalisere<br />
bevegelsesmønsteret. Fysioterapi <strong>kan</strong><br />
bestå av be<strong>ha</strong>ndling <strong>og</strong> trening, samt<br />
veiledning, tilrettelegging <strong>og</strong> informasjon<br />
i forhold til fysisk aktivitet <strong>og</strong> funksjon<br />
i dagliglivet. Behovet for fysioterapi<br />
<strong>kan</strong> variere. I perioder med mye leddplager,<br />
etter operasjon <strong>og</strong> når barnet<br />
ikke <strong>kan</strong> delta i vanlig fysisk aktivitet,<br />
øker behovet.<br />
Ergoterapi, tilrettelegging av<br />
omgivelsene<br />
Målet med ergoterapi er at barnet skal<br />
være mest mulig aktivt <strong>og</strong> selvstendig<br />
på tross av sykdommen, samt å forebygge<br />
belastningsproblemer i fremtiden.<br />
Gjennom veiledning <strong>og</strong> tilrettelegging<br />
<strong>kan</strong> ergoterapeuten hjelpe til med å løse<br />
praktiske problemer i hjem, barne<strong>ha</strong>ge,<br />
skole <strong>og</strong> fritid, slik at barnet oppnår<br />
størst mulig grad av mestring <strong>og</strong> deltakelse.<br />
Enkelte steder er det fysioterapeut<br />
som ivaretar disse funksjonene.<br />
Illustrasjonsfoto: Stockphoto<br />
!!!<br />
TIPS VED PLAGER<br />
FRA HENDER OG<br />
HÅNDLEDD<br />
• Ta pauser<br />
• Blyantfortykker/tykke<br />
farger <strong>og</strong> pensler<br />
• Blyant med bløtt bly<br />
(for eksempel B)<br />
• Ta kopier istedenfor å<br />
skrive av<br />
• Innføringsark (dvs.<br />
glatt papir) istedenfor<br />
kladdepapir<br />
• Tusjpenner fremfor<br />
kulepenn (“rollerball”)<br />
• Fingermaling<br />
• Fjærsaks<br />
• Myke baller<br />
• Plastisk materiale, for<br />
eksempel trolldeig,<br />
modellering<br />
Å RETTE UT LEDDNE<br />
ER GUNSTIG<br />
• Stående aktiviteter<br />
• Sitte med strake ben<br />
• Strekke seg etter ting<br />
• Ligge på magen
Å LEVE MED BARNELEDDGIKT<br />
<strong>Barn</strong>e<strong>leddgikt</strong>en <strong>kan</strong> i perioder sette begrensninger<br />
for utfoldelse, for eksempel<br />
i aktivitet med andre. <strong>Barn</strong>a <strong>kan</strong> <strong>og</strong>så<br />
oppleve at be<strong>ha</strong>ndlingskonsultasjoner<br />
<strong>og</strong> trening kommer i veien for fritidsaktiviteter<br />
<strong>og</strong> sosialt liv.<br />
<strong>Barn</strong> <strong>og</strong> <strong>ungdom</strong> med barne<strong>leddgikt</strong> <strong>kan</strong><br />
<strong>ha</strong> behov for mer hjelp fra foreldrene<br />
enn friske barn, for eksempel påkledning,<br />
kjøring til <strong>og</strong> fra aktiviteter <strong>og</strong><br />
oppfølging av be<strong>ha</strong>ndling.<br />
Sykdommen <strong>kan</strong> være ”synlig” (for<br />
eksempel p.g.a. hjelpemidler). For andre<br />
vises ikke sykdommen like godt <strong>og</strong> de<br />
<strong>kan</strong> streve med at omgivelsene ikke forstår<br />
alvoret i deres daglige utfordringer<br />
med smerter, be<strong>ha</strong>ndling eller tretthet.<br />
Informasjon til skole <strong>og</strong> venner <strong>kan</strong><br />
gjøre det lettere. Det er viktig at barnet<br />
får være med å bestemme når, hva <strong>og</strong> til<br />
hvem informasjonen skal gis.<br />
For enkelte knyttes store deler av<br />
selvbildet til sykdommen. For noen<br />
medfører det at de trekker seg tilbake<br />
sosialt. Foreldre, be<strong>ha</strong>ndlere <strong>og</strong> andre<br />
voksne <strong>kan</strong> bidra til å utvikle et positivt<br />
selvbilde ved å støtte opp om hva barnet<br />
liker <strong>og</strong> hva det får til.<br />
Ungdomstiden er en tid preget av løsrivelse<br />
fra foreldre. Det <strong>kan</strong> være vanskelig<br />
å utvikle selvstendigheten når <strong>ungdom</strong>men<br />
i perioder trenger mer praktisk<br />
hjelp <strong>og</strong> støtte fra foreldrene enn<br />
jevnaldrende. De som er rundt <strong>ungdom</strong>men<br />
må være bevisst på dette.<br />
<strong>Barn</strong>e<strong>leddgikt</strong> rammer ikke bare den<br />
som <strong>ha</strong>r sykdommen, men <strong>og</strong>så familien.<br />
Søsken <strong>kan</strong> oppleve at deres hverdag<br />
forandres <strong>og</strong> at det syke barnet lett <strong>kan</strong><br />
få mer oppmerksomhet. Søsken trenger<br />
<strong>og</strong>så tid på å omstille seg til den nye<br />
situasjonen <strong>og</strong> å kunne snakke om sine<br />
reaksjoner på sykdommen.<br />
Illustrasjonsfoto, begge sider: Pernille H Røiri, Seppia as<br />
!!!<br />
TIPS TIL SKOLE OG<br />
BARNEHAGE VED<br />
PLAGER FRA HOFTER,<br />
KNÆR OG ANKLER:<br />
• Klasserommet bør ligge<br />
sentralt (helst i 1. etasje)<br />
for å slippe trapper <strong>og</strong><br />
lange avstander<br />
• Timeplanen bør legges<br />
opp slik at man ikke må<br />
gå store avstander<br />
• Sparkesykkel <strong>kan</strong> være<br />
til avlastning inne<br />
• Noen <strong>ha</strong>r behov for å gå<br />
med sko inne (unngå<br />
tøfler <strong>og</strong> sokkelesten)<br />
• Gym <strong>og</strong> turer bør legges<br />
sent på dagen<br />
• Sykkel på turdager <strong>kan</strong><br />
være et alternativ om<br />
man <strong>ha</strong>r problemer med<br />
å gå lengre strekninger.<br />
Spark, v<strong>og</strong>n eller skli-<br />
brett <strong>kan</strong> være aktuelt<br />
på lengre turer<br />
• Trehjulssykkel brukes<br />
både ute <strong>og</strong> inne i<br />
barne<strong>ha</strong>gen
BEHOVET FOR TILRETTELEGGING<br />
De fleste barn <strong>og</strong> unge med barne<strong>leddgikt</strong><br />
klarer seg uten omfattende tiltak i<br />
hverdagen. Noen problemer <strong>kan</strong> løses<br />
ved enkle midler. Ofte skal det ikke mer<br />
til enn at man er bevisst på barnets eller<br />
<strong>ungdom</strong>mens plager når man planlegger<br />
aktiviteter <strong>og</strong> oppgaver. En del trenger<br />
imidlertid utstyr (”hjelpemidler”) eller<br />
annen fysisk tilrettelegging. Ergoterapeuten<br />
(eller fysioterapeuten) i kommunen<br />
<strong>kan</strong> være med å vurdere dette.<br />
Det er selvsagt viktig at tilretteleggingen<br />
blir gjort på en slik måte at man ikke<br />
skiller seg ut. Mye tilrettelegging <strong>kan</strong> lett<br />
oppfattes som at man trenger mer hjelp<br />
enn nødvendig. Det bør derfor alltid<br />
velges enklest mulig løsning som setter<br />
minst mulig fokus på sykdommen.<br />
Veksle mellom å være i aktivitet <strong>og</strong> ro<br />
Noen blir stive i kroppen hvis de sitter<br />
lenge i ro, samtidig <strong>kan</strong> mye ensidig<br />
aktivitet føre til at de får økte plager fra<br />
leddene. <strong>Barn</strong>et trenger derfor variasjon<br />
mellom aktivitet <strong>og</strong> hvile <strong>og</strong> variasjon<br />
i sittestillinger. Små barn mestrer<br />
ikke alltid denne reguleringen selv, <strong>og</strong><br />
det <strong>kan</strong> være nødvendig at en voksen<br />
hjelper til slik at barnet ikke blir for<br />
sliten eller blir stiv.<br />
På grunn av smerter <strong>og</strong> stivhet <strong>kan</strong> noen<br />
<strong>ha</strong> behov for mer tid enn sine jevnaldrende<br />
til forflytning, på- <strong>og</strong> avkledning,<br />
forming, skriving <strong>og</strong> lignende. Det<br />
er viktig å ta hensyn til dette når man<br />
planlegger aktiviteter.<br />
Fysisk aktivitet<br />
Fysisk aktivitet er positivt for barn med<br />
<strong>leddgikt</strong>. det er viktig å fokusere på<br />
barnets ressurser <strong>og</strong> finne aktiviteter<br />
barnet trives med. Det <strong>kan</strong> være behov<br />
for å tilrettelegge aktivitetene slik at<br />
barnet <strong>kan</strong> delta mest mulig. Dette er<br />
særlig aktuelt i perioder hvor barnet <strong>ha</strong>r<br />
leddbetennelse <strong>og</strong> <strong>ha</strong>r problemer med å<br />
delta i fysiske aktiviteter. Enkelte aktiviteter<br />
( for eksempel fotball, håndball <strong>og</strong><br />
løping på <strong>ha</strong>rdt underlag) fører til økt<br />
ledd-belastning. En bør derfor følge med<br />
på barnets reaksjoner i forhold til aktivitetene.<br />
Hvis det etterpå oppstår hevelse,<br />
varmeøkning, økte smerter eller endret<br />
bevegelsesmønster (for eksempel <strong>ha</strong>lting),<br />
bør en vurdere om man bør endre<br />
mengde intensitet eller skifte aktivitet.<br />
Mange barn med barne<strong>leddgikt</strong> <strong>ha</strong>r<br />
spesielt positiv effekt av trening i<br />
varmtvannsbasseng. Kommunefysioterapeuten<br />
<strong>kan</strong> eventuelt kontaktes for å<br />
få råd <strong>og</strong> veiledning om tilrettelegging i<br />
forbindelse med fysisk aktivitet.<br />
Spesielt i barne<strong>ha</strong>ge <strong>og</strong> skole<br />
Har barnet behov for fysisk tilrettelegging<br />
i barne<strong>ha</strong>ge eller skole, bør<br />
ergoterapeuten i kommunen kontaktes<br />
så tidlig som mulig. Finnes det en<br />
ansvarsgruppe (se side 10), bør noen fra<br />
administrasjonen ved barne<strong>ha</strong>gen/skolen<br />
innkalles til møte i ansvarsgruppen i<br />
god tid før barnet starter.<br />
Skolen <strong>ha</strong>r plikt til å legge<br />
undervisningen til rette<br />
for barn <strong>og</strong> <strong>ungdom</strong> som<br />
<strong>ha</strong>r behov for spesielle<br />
tiltak. Kommunen skal<br />
<strong>og</strong>så <strong>ha</strong> tilbud om SFO<br />
til alle skolebarn mellom<br />
1.-4. klasse. SFO kommer<br />
inn under de samme<br />
reglene som grunnskolen<br />
med tanke på trygghet <strong>og</strong><br />
ansvar. Kommunen <strong>ha</strong>r<br />
dermed ansvaret for at<br />
det er ressurser i SFO til å<br />
gi barna nødvendig tilsyn<br />
<strong>og</strong> utviklingsmuligheter.<br />
<strong>Barn</strong> <strong>og</strong> <strong>ungdom</strong> <strong>ha</strong>r rett<br />
på undervisning når de er<br />
innlagt i sykehus. Skolen<br />
på hjemstedet må sende<br />
med lekseplan, <strong>og</strong> læreren<br />
må undersøke om eleven<br />
trenger hjelp til å få tettet<br />
huller fra undervisningen<br />
når <strong>ha</strong>n/hun kommer<br />
tilbake. Hvis sykdommen<br />
gjør at barnet trenger<br />
ekstra oppfølging i skolen<br />
eller barne<strong>ha</strong>gen, <strong>kan</strong> PPT<br />
vurdere behovet for tilleggsressurser<br />
(T-timer)<br />
eller assistent.<br />
Skriving<br />
De som <strong>ha</strong>r plager i<br />
hendene, <strong>kan</strong> <strong>ha</strong> problemer<br />
med skriving. Noen<br />
ganger <strong>kan</strong> det være<br />
behov for PC. For å få<br />
minst mulig belastning i<br />
leddene, bør man bruke<br />
touchmetoden. Skolen <strong>ha</strong>r<br />
ansvar for opplæringen,<br />
om nødvendig etter sakkyndig<br />
anbefaling <strong>og</strong> enkeltvedtak.<br />
Utstyret skal<br />
følge eleven ved skifte av<br />
skole.<br />
Enkelte trenger utvidet<br />
tid <strong>og</strong>/eller bruke PC under<br />
prøver <strong>og</strong> eksamener.<br />
Skoleveien<br />
Noen trenger transport til<br />
<strong>og</strong>/eller fra skolen. Skal<br />
man få dekket utgifter til<br />
transport, må det begrunnes<br />
med legeattest. Som<br />
regel er det skolen eller<br />
PPT som videreformidler<br />
søknaden.<br />
For å slippe å bære tung<br />
skolesekk, <strong>kan</strong> noen <strong>ha</strong><br />
nytte av to sett bøker; et<br />
på skolen <strong>og</strong> et hjemme.<br />
Skolen <strong>ha</strong>r ansvaret for å<br />
skaffe dette.<br />
!!!<br />
TILRETTELEGGING<br />
AV AKTIVITETER:<br />
• Utgangspunkt:<br />
Hva liker barnet?<br />
• Ta pauser<br />
• Lavere intensitet<br />
• Allsidighet <strong>og</strong> variasjon<br />
• Kommunefysiotera-<br />
peuten <strong>kan</strong> gi tips!<br />
• La voksne dele i<br />
grupper /lag ved<br />
lagkonkurranser<br />
TIPS TIL SKOLEN VED<br />
NAKKEPLAGER:<br />
• Sitte midt i klasse-<br />
rommet<br />
• Bruke touch (dvs ikke se<br />
på tastaturet)<br />
• Noen <strong>ha</strong>r behov for<br />
arbeidsbord som <strong>kan</strong><br />
justeres<br />
• Kontakt ergoterapeut<br />
• Kontakt foreldrene i<br />
forhold til om det er<br />
aktiviteter som bør<br />
unngås
Illustrasjonsfoto: Stockphoto<br />
ANSVARSGRUPPE OG INDIVIDUELL PLAN<br />
En ansvarsgruppe er en gruppe som<br />
møtes regelmessig for å planlegge <strong>og</strong><br />
å følge opp lokale tiltak rundt barnet.<br />
Gruppen består av foreldrene <strong>og</strong> representanter<br />
fra forskjellige fagfelt som for<br />
eksempel skole/barne<strong>ha</strong>ge, fysioterapeut,<br />
ergoterapeut <strong>og</strong> helsesøster. Andre<br />
som <strong>ha</strong>r med barnet/<strong>ungdom</strong>men å<br />
gjøre, <strong>kan</strong> trekkes inn ved behov (for<br />
eksempel fra fritidssektoren).<br />
Personer som <strong>ha</strong>r behov for langvarige,<br />
sammensatte <strong>og</strong> koordinerte tjenester,<br />
<strong>ha</strong>r rett til å få utarbeidet en plan<br />
for dette. Alle fagpersoner <strong>ha</strong>r ansvar<br />
for å vurdere behovet for en slik plan.<br />
Familien <strong>kan</strong> <strong>og</strong>så ta initiativ til å starte<br />
arbeidet med dette. Hvilken instans i<br />
kommunen som <strong>ha</strong>r ansvaret for å sette<br />
i gang arbeidet, varierer.<br />
Illustrasjonsfoto: Øystein H. Horgmo, Foto- <strong>og</strong> videotjenesten, UiO/OUS<br />
BURG, ORGANISASJONEN FOR BARNE-<br />
OG UNGDOMSREVMATIKERE<br />
BURG, <strong>Barn</strong>e- <strong>og</strong> <strong>ungdom</strong>srevmatikergruppen,<br />
er<br />
en organisasjon for barn<br />
<strong>og</strong> <strong>ungdom</strong> med revmatiske<br />
sykdommer <strong>og</strong> deres<br />
familier. Organisasjonen<br />
er tilsluttet Norsk Revmatikerforbund.<br />
Tilbudene er mange <strong>og</strong><br />
varierte. BURG sentralt<br />
utarbeider informasjonsmateriell,arrangerer<br />
konferanser, kurs <strong>og</strong><br />
samlinger, jobber interessepolitisk<br />
<strong>og</strong> i forhold<br />
til sykehus, be<strong>ha</strong>ndlingstilbud<br />
etc. På fylkesplan<br />
arrangerer BURG sosiale<br />
aktiviteter, be<strong>ha</strong>ndlings<strong>og</strong><br />
ferieturer, kurs med<br />
aktuelle tema, rådgivning,<br />
varmtvannstrening<br />
<strong>og</strong> annet. Det fokuseres<br />
på mestring <strong>og</strong> positive<br />
opplevelser, snarere enn<br />
sykdomsfokusering.<br />
Likemannstjenesten i<br />
BURG er et tilbud om<br />
hjelp, råd <strong>og</strong> veiledning<br />
fra en <strong>ungdom</strong> som selv<br />
<strong>ha</strong>r en revmatisk sykdom<br />
eller en forelder med sykt<br />
barn. Vedkommende <strong>kan</strong><br />
bidra med bl.a. informasjon<br />
til barne<strong>ha</strong>ge <strong>og</strong> skole,<br />
i ansvarsgrupper <strong>og</strong> ved<br />
utarbeidelse av Individuell<br />
plan. Alle fylker <strong>ha</strong>r<br />
likemenn.<br />
!!!<br />
AKTUELLE LOVER:<br />
§ 5.0: Spesialunder-<br />
visning på bak-<br />
grunn av<br />
sakkyndig<br />
vurdering<br />
§ 5.3: Sakkyndig<br />
vurdering (PPT)<br />
§ 5.8: Helsetilbud<br />
§ 7.3: Skyss<br />
§ 9.2: Rådgiving<br />
§ 9.3: Utstyr <strong>og</strong><br />
arbeidsforhold<br />
§ 13-7: Skolefritids-<br />
ordning
HER KAN DU FÅ MER INFORMASJON<br />
<strong>Oslo</strong> <strong>universitetssykehus</strong>, Rikshospitalet<br />
Avdeling for barnemedisin, Post 1<br />
Telefon: 23 07 23 00<br />
Kontaktsykepleier for barn <strong>og</strong> <strong>ungdom</strong><br />
med revmatiske sykdommer<br />
Telefon: 23 07 23 04<br />
<strong>ungdom</strong>srevma@oslo-<strong>universitetssykehus</strong>.no<br />
www.oslo-<strong>universitetssykehus</strong>.no/<strong>ungdom</strong>srevma<br />
NAKBUR<br />
Nasjonalt kompetansesenter for<br />
barne- <strong>og</strong> <strong>ungdom</strong>srevmatol<strong>og</strong>i<br />
Telefon: 23 07 38 96<br />
www.oslo-<strong>universitetssykehus</strong>.no/nakbur<br />
Norsk Revmatikerforbunds barne- <strong>og</strong> <strong>ungdom</strong>sgruppe<br />
BURG Norge<br />
Telefon: 22 54 76 14<br />
burgnorge@revmatiker.no<br />
www.burg.no<br />
Design & foto: Pernille, Seppia. Opplag versjon 2: 1000<br />
Ingen av personene på foto er knyttet til teksten.<br />
Avdeling for barnemedisin, Post 1<br />
Kvinne- <strong>og</strong> barneklinikken<br />
Besøksadresse: Rikshospitalet, S<strong>og</strong>nsvannsveien 20, <strong>Oslo</strong><br />
Postadresse: <strong>Oslo</strong> <strong>universitetssykehus</strong> HF, Rikshospitalet<br />
Avdeling for barnemedisin<br />
Postboks 4950 Nydalen, 0424 <strong>Oslo</strong><br />
Telefon: 23 07 23 00<br />
www.oslo-<strong>universitetssykehus</strong>.no<br />
Nyttige telefonnumre, e-postadresser m.m<br />
Målgruppe:<br />
Førskolelærere, lærere<br />
<strong>og</strong> ledere i fritidssektoren<br />
Utgiver: Nasjonalt kompetansesenter for<br />
barne- <strong>og</strong> <strong>ungdom</strong>srevmatol<strong>og</strong>i<br />
Dato: Juni 2011<br />
<strong>Oslo</strong> <strong>universitetssykehus</strong> består av de tidligere helseforetakene Aker <strong>universitetssykehus</strong>, Rikshospitalet<br />
(inkl. Radiumhospitalet) <strong>og</strong> Ullevål <strong>universitetssykehus</strong>. Post til foretaksledelsen: <strong>Oslo</strong> <strong>universitetssykehus</strong> HF,<br />
Postboks 4950 Nydalen, 0424 <strong>Oslo</strong>. Sentralbord: 02770. <strong>Oslo</strong> <strong>universitetssykehus</strong> eies av Helse Sør-Øst RHF.
Change language