03.09.2013 Views

Beretningen om en tidlig, varslet død og et liv å leve (0,09 ... - Frambu

Beretningen om en tidlig, varslet død og et liv å leve (0,09 ... - Frambu

Beretningen om en tidlig, varslet død og et liv å leve (0,09 ... - Frambu

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

kan antyde <strong>et</strong> visst <strong>liv</strong>sperspektiv. D<strong>et</strong><br />

r<strong>å</strong>des <strong>og</strong>s<strong>å</strong> til <strong>å</strong> være ærlig <strong>om</strong> d<strong>et</strong> man<br />

ikke v<strong>et</strong> <strong>og</strong> <strong>om</strong> usikkerh<strong>et</strong><strong>en</strong> i tilstand<strong>en</strong>s<br />

utvikling.<br />

Foreldre i krise reagerer ulikt. No<strong>en</strong><br />

blir svært rolige <strong>og</strong> rasjonelle <strong>og</strong> fokuserer<br />

p<strong>å</strong> <strong>å</strong> f<strong>å</strong> til <strong>et</strong> best mulig <strong>og</strong> tilr<strong>et</strong>telagt<br />

<strong>liv</strong> for barn<strong>et</strong> sitt, nærmest fra<br />

diagnos<strong>et</strong>idspunkt<strong>et</strong>. De sterke følels<strong>en</strong>e<br />

kan k<strong>om</strong>me til uttrykk s<strong>en</strong>ere.<br />

Andre viser sterke følelser, sin sorg <strong>og</strong><br />

fortvilelse straks, <strong>og</strong> opp<strong>leve</strong>r d<strong>et</strong> s<strong>om</strong> at<br />

bakk<strong>en</strong> forsvinner under b<strong>en</strong>a p<strong>å</strong> dem.<br />

Skyldfølels<strong>en</strong> kan for <strong>en</strong>kelte være sterk<br />

ved g<strong>en</strong><strong>et</strong>iske sykd<strong>om</strong>mer, s<strong>om</strong> n<strong>å</strong>r far<br />

t<strong>en</strong>ker at d<strong>et</strong> er hans skyld at datter<strong>en</strong><br />

har f<strong>å</strong>tt diagnos<strong>en</strong>. G<strong>en</strong><strong>et</strong>isk veiledning<br />

kan bli viktig p<strong>å</strong> <strong>et</strong> s<strong>en</strong>ere tidspunkt,<br />

blant ann<strong>et</strong> med tanke p<strong>å</strong> flere barn.<br />

D<strong>et</strong> er viktig <strong>å</strong> snakke til familier<br />

i krise med respekt <strong>og</strong> ydmykh<strong>et</strong>, <strong>og</strong><br />

møte dem der de er. D<strong>en</strong> første tid<strong>en</strong><br />

kan være preg<strong>et</strong> av kaos. D<strong>et</strong> er mange<br />

følelser <strong>og</strong> <strong>en</strong> overveld<strong>en</strong>de informasjonsfl<strong>om</strong><br />

<strong>å</strong> forholde seg til, slik at man<br />

ikke f<strong>å</strong>r med seg alt. D<strong>et</strong> <strong>å</strong> gi saklig <strong>og</strong><br />

nyansert informasjon <strong>om</strong> diagnos<strong>en</strong> er<br />

nødv<strong>en</strong>dig, ikke minst fordi erfaring<br />

tilsier at hvor raskt sykd<strong>om</strong>m<strong>en</strong> utvikler<br />

seg <strong>og</strong> hvor alvorlig d<strong>en</strong> rammer<br />

barn<strong>et</strong>, varierer sterkt. Man ser <strong>og</strong>s<strong>å</strong> at<br />

forv<strong>en</strong>t<strong>et</strong> <strong>liv</strong>sl<strong>en</strong>gde er vanskelig <strong>å</strong> forutsi,<br />

m<strong>en</strong> at bedre palliativ behandling,<br />

hjelpemidler <strong>og</strong> bedre <strong>liv</strong>sk<strong>å</strong>r gjør at<br />

man g<strong>en</strong>erelt s<strong>et</strong>t f<strong>å</strong>r <strong>et</strong> l<strong>en</strong>gre <strong>liv</strong> <strong>en</strong>n<br />

<strong>tidlig</strong>ere antatt.<br />

Jeg har erfaring for at k<strong>og</strong>nitive terapeutiske<br />

interv<strong>en</strong>sjoner for foreldr<strong>en</strong>e<br />

er nyttig for <strong>å</strong> <strong>en</strong>dre negative tanker <strong>om</strong><br />

n<strong>å</strong>tid <strong>og</strong> ikke minst fremtidsutsikt<strong>en</strong>e,<br />

<strong>og</strong> for <strong>å</strong> r<strong>et</strong>te oppmerks<strong>om</strong>h<strong>et</strong><strong>en</strong> mot<br />

mestring av dag<strong>en</strong> i dag <strong>og</strong> d<strong>en</strong> nærmeste<br />

fremtid. D<strong>en</strong> positive psykol<strong>og</strong>i<strong>en</strong>s<br />

b<strong>et</strong>oning av m<strong>en</strong>nesk<strong>et</strong>s sterke sider<br />

<strong>og</strong> muligh<strong>et</strong>er for resili<strong>en</strong>s <strong>og</strong> mestring<br />

er nyttig i møte med d<strong>en</strong>ne brukergrupp<strong>en</strong><br />

(Seligman, Ste<strong>en</strong>, Park & P<strong>et</strong>erson,<br />

2005). S<strong>om</strong> d<strong>en</strong> danske leg<strong>en</strong> Jes Rahbek<br />

fra Muskelsvindfond<strong>en</strong> i Danmark<br />

s<strong>å</strong> godt p<strong>å</strong>pekte d<strong>et</strong> i <strong>en</strong> forelesning p<strong>å</strong><br />

<strong>Frambu</strong> for muskelsyke med dystrofia<br />

myotonica, at d<strong>et</strong> største problem<strong>et</strong> finnes<br />

ikke i kropp<strong>en</strong> – m<strong>en</strong> mell<strong>om</strong> ør<strong>en</strong>e.<br />

D<strong>et</strong> er v<strong>å</strong>re tanker s<strong>om</strong> ofte s<strong>et</strong>ter<br />

begr<strong>en</strong>sning<strong>en</strong>e p<strong>å</strong> hva man kan, tør <strong>og</strong><br />

720<br />

sjeldne funksjonshemninger<br />

vil gjøre. Rahbek fortalte <strong>om</strong> sin alvorlig<br />

muskelsyke v<strong>en</strong>n s<strong>om</strong> valgte <strong>å</strong> hoppe<br />

i strikkhopp i rullestol. Han ble ganske<br />

hardbank<strong>et</strong> av p<strong>å</strong>kj<strong>en</strong>ning<strong>en</strong> <strong>et</strong>terp<strong>å</strong>,<br />

m<strong>en</strong> erklærte at d<strong>et</strong>te var hans største<br />

opp<strong>leve</strong>lse i <strong>liv</strong><strong>et</strong>. Han realiserte seg ut<br />

fra sine muligh<strong>et</strong>er, sin vilje <strong>og</strong> sitt mot.<br />

Leve med-perspektiv<strong>et</strong><br />

De tverrfaglige utfordring<strong>en</strong>e er <strong>å</strong> finne<br />

frem til gode løsninger p<strong>å</strong> tilr<strong>et</strong>telegging<br />

i hverdag<strong>en</strong> <strong>og</strong> skape gode dager. Viktige<br />

temaer er ernæring (kanskje gj<strong>en</strong>n<strong>om</strong><br />

sonde), rullestol-tilgang, sansestimulering,<br />

fritidsaktivit<strong>et</strong>er, tilpass<strong>et</strong> skolehverdag<br />

<strong>og</strong> muligh<strong>et</strong>er til <strong>å</strong> utforske verd<strong>en</strong><br />

ut fra egne foruts<strong>et</strong>ninger. Mange<br />

opp<strong>leve</strong>r kamp<strong>en</strong> mot d<strong>et</strong> off<strong>en</strong>tlige<br />

for <strong>å</strong> f<strong>å</strong> hjelpemidler, tilr<strong>et</strong>telegging <strong>og</strong><br />

økon<strong>om</strong>isk stønad s<strong>om</strong> <strong>en</strong> større belastning<br />

<strong>en</strong>n d<strong>et</strong> <strong>å</strong> ha <strong>et</strong> familiemedlem s<strong>om</strong><br />

krever mye <strong>om</strong>sorg.<br />

M<strong>en</strong> d<strong>et</strong> er no<strong>en</strong> ganger man s<strong>å</strong><br />

gjerne skulle hjelpe, m<strong>en</strong> ikke kan. D<strong>et</strong><br />

finnes ikke svar p<strong>å</strong> alle spørsm<strong>å</strong>l. Diderichs<strong>en</strong><br />

(2006, side 27) forteller <strong>om</strong><br />

sitt møte med <strong>en</strong> gutt med <strong>en</strong> alvorlig<br />

muskelsykd<strong>om</strong>:<br />

«Doktor, d<strong>et</strong> jeg ønsker meg mest av<br />

alt, er <strong>å</strong> lære <strong>å</strong> smile – kan du hjelpe<br />

meg med d<strong>et</strong>?» sier gutt<strong>en</strong> p<strong>å</strong> ti <strong>å</strong>r<br />

i rullestol<strong>en</strong> foran meg. Han har <strong>en</strong><br />

alvorlig muskelsykd<strong>om</strong>, <strong>og</strong> ansiktsmuskl<strong>en</strong>e<br />

er svekk<strong>et</strong>. Omgivels<strong>en</strong>e feiltolker<br />

ham l<strong>et</strong>t <strong>og</strong> kan oppfatte ham s<strong>om</strong><br />

sløv, uinteressert eller dum.<br />

Diderichs<strong>en</strong> undrer seg over <strong>om</strong> vi i helseves<strong>en</strong><strong>et</strong><br />

ser m<strong>en</strong>nesk<strong>en</strong>e bak mask<strong>en</strong> i<br />

v<strong>å</strong>r kvalit<strong>et</strong>ssikr<strong>en</strong>de hverdag. Han stiller<br />

spørsm<strong>å</strong>l <strong>om</strong> hva s<strong>om</strong> eg<strong>en</strong>tlig gjør<br />

<strong>liv</strong><strong>et</strong> verdt <strong>å</strong> <strong>leve</strong> – for pasi<strong>en</strong>t<strong>en</strong>e <strong>og</strong> for<br />

oss. N<strong>et</strong>topp d<strong>en</strong>ne problemstilling<strong>en</strong><br />

preger v<strong>å</strong>re samtaler <strong>og</strong> r<strong>å</strong>dgivning til<br />

foreldre <strong>og</strong> fagpersoner: Hvordan <strong>leve</strong><br />

med slike diagnoser?<br />

Eksempel<strong>et</strong>s makt er viktig. Nikolai<br />

Riis-Johanness<strong>en</strong> <strong>og</strong> John Arild Lygr<strong>en</strong><br />

s<strong>om</strong> deltok i TV 2-dokum<strong>en</strong>tar<strong>en</strong> «Europa<br />

rundt med respirator» har vært flere<br />

ganger p<strong>å</strong> kurs p<strong>å</strong> <strong>Frambu</strong>. De har vist<br />

film<strong>en</strong> <strong>og</strong> fortalt <strong>om</strong> hvordan d<strong>et</strong> er <strong>å</strong><br />

ha alvorlig, uhelbredelig muskelsykd<strong>om</strong>,<br />

m<strong>en</strong> likevel klare <strong>å</strong> realisere sin <strong>liv</strong>s reise<br />

tidsskrift for norsk psykol<strong>og</strong>for<strong>en</strong>ing 2006 • 43<br />

med <strong>en</strong> buss fylt av v<strong>en</strong>ner, assist<strong>en</strong>ter,<br />

respirator, hjelpemidler, medisiner – fra<br />

kai<strong>en</strong> i Berg<strong>en</strong>, via full fest p<strong>å</strong> Roskildefestival<strong>en</strong><br />

<strong>og</strong> videre til Spania. Etterp<strong>å</strong><br />

<strong>en</strong> slik visning k<strong>om</strong> <strong>en</strong> av mødr<strong>en</strong>e<br />

bort <strong>og</strong> sa: – Jøss, n<strong>å</strong> t<strong>en</strong>ker jeg helt<br />

annerledes <strong>om</strong> gutt<strong>en</strong> min sitt <strong>liv</strong>. N<strong>å</strong><br />

m<strong>å</strong> jeg begynne t<strong>en</strong>ke at han skal ha <strong>et</strong><br />

ungd<strong>om</strong>s<strong>liv</strong> <strong>og</strong> kanskje dra p<strong>å</strong> konserter<br />

i ungd<strong>om</strong>stid<strong>en</strong> <strong>og</strong> drikke øl.<br />

D<strong>et</strong> er <strong>en</strong> helt ann<strong>en</strong> historie <strong>en</strong>n<br />

mor<strong>en</strong> s<strong>om</strong> fortalte hva hun svarte barn<strong>et</strong><br />

sitt s<strong>om</strong> har <strong>en</strong> alvorlig, fremadskrid<strong>en</strong>de<br />

diagnose, n<strong>å</strong>r hun trodde barn<strong>et</strong><br />

m<strong>å</strong>tte bruke rullestol. – Kanskje n<strong>å</strong>r du<br />

er ni <strong>å</strong>r, svarte mor<strong>en</strong> p<strong>å</strong> bakgrunn av<br />

hva leg<strong>en</strong> hadde sagt. Og gutt<strong>en</strong> satt<br />

p<strong>å</strong> r<strong>om</strong>m<strong>et</strong> sitt <strong>og</strong> begynte <strong>å</strong> telle dager<br />

til han ikke l<strong>en</strong>ger kunne g<strong>å</strong> selv. – N<strong>å</strong><br />

er d<strong>et</strong> 432 dager igj<strong>en</strong>, kunne han si til<br />

foreldr<strong>en</strong>e. M<strong>en</strong> da han ble ni <strong>å</strong>r kunne<br />

han likevel g<strong>å</strong> ... D<strong>et</strong>te ble vanskelig for<br />

b<strong>å</strong>de barn<strong>et</strong> <strong>og</strong> foreldr<strong>en</strong>e. D<strong>et</strong> er viktig<br />

at informasjon til barn<strong>et</strong> gis p<strong>å</strong> <strong>en</strong> m<strong>å</strong>te<br />

s<strong>om</strong> er tilpass<strong>et</strong> barn<strong>et</strong>s alder <strong>og</strong> forst<strong>å</strong>elsesevne,<br />

<strong>og</strong> med forbehold <strong>om</strong> at d<strong>et</strong><br />

<strong>og</strong> d<strong>et</strong> kan skje – m<strong>en</strong> d<strong>et</strong> er ikke sikkert<br />

at akkurat du vil opp<strong>leve</strong> d<strong>et</strong> slik eller<br />

p<strong>å</strong> d<strong>et</strong> tidspunkt<strong>et</strong>.<br />

Verdi<strong>en</strong> av informasjon<br />

I samtale med foreldre dukker d<strong>et</strong><br />

ofte opp vanlige problemstillinger s<strong>om</strong><br />

depresjon, sam<strong>liv</strong>sproblemer <strong>og</strong> ikke<br />

minst bekymring for situasjon<strong>en</strong> til<br />

søsk<strong>en</strong> s<strong>om</strong> ikke har diagnose. V<strong>å</strong>r holdning<br />

p<strong>å</strong> <strong>Frambu</strong> er at d<strong>et</strong> er nyttig <strong>å</strong> ha<br />

god informasjon <strong>om</strong> diagnos<strong>en</strong>, b<strong>å</strong>de<br />

for foreldre, d<strong>en</strong> d<strong>et</strong> gjelder, søsk<strong>en</strong> <strong>og</strong><br />

personer s<strong>om</strong> arbeider med bruker<strong>en</strong>.<br />

Ikke minst er d<strong>et</strong> viktig at man f<strong>å</strong>r møte<br />

familier i samme situasjon <strong>og</strong> lære av<br />

deres erfaringer, mestringsstrategier <strong>og</strong><br />

h<strong>å</strong>ndtering av hverdag<strong>en</strong>e. D<strong>et</strong> <strong>å</strong> ha <strong>en</strong><br />

sjeld<strong>en</strong> diagnose gjør at d<strong>et</strong> ofte finnes<br />

lite forskningsbasert vit<strong>en</strong> <strong>om</strong> diagnos<strong>en</strong>,<br />

sp<strong>en</strong>nvidd<strong>en</strong> inn<strong>en</strong> diagnos<strong>en</strong> er<br />

stor <strong>og</strong> kunnskap<strong>en</strong> <strong>om</strong> diagnos<strong>en</strong> er<br />

ikke til stede eller svært lit<strong>en</strong> blant<br />

helsepersonell. Man kan g<strong>å</strong> gj<strong>en</strong>n<strong>om</strong><br />

<strong>et</strong> langt lege- eller psykol<strong>og</strong><strong>liv</strong> ut<strong>en</strong> <strong>å</strong><br />

møte p<strong>å</strong> <strong>en</strong> bruker med diagnos<strong>en</strong>. Felt<strong>et</strong><br />

krever fagpersoner s<strong>om</strong> er ydmyke,<br />

undr<strong>en</strong>de <strong>og</strong> samarbeidsvillige.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!