Nr 2 2010.pdf - Mölnlycke Health Care

NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING 

2 

2010 

SIKRE HENDER 

”Doble operasjonshansker gir 

betydelig bedre beskyttelse mot 

blodbåren smitte, og de er like 

lette å bruke som enkle. 

Motstanden som kan finnes blant 

kolleger, skyldes først og fremst 

forutinntatte meninger.”

2 

SIKRE HENDER NR2, 2010 

Sikre hender 

Nyhetsbrev om infeksjonsforebygging 

Mölnlycke Health Care AS 

Box 6229 Etterstad 

0603 Oslo 

Telefon: +47 22 70 63 70 

Faks: +47 22 70 63 90 

E-mail: Info.no@molnlycke.com 

Web: www.molnlycke.com 

ANSVARLIG UTGIVER: 

Danmark: Michael Amundsen 

Finland: Mervi Vepsäläinen 

Norge: Per Simonsen 

Sverige: Anders Husmark 

Redaktør: Ann Folin 

Mail: ann.folin@molnlycke.com 

REDAKSJONSKOMITÉ: 

Karin Mattsson 

Ann Folin 

Bobbo Hedlom 

Ira Pernu 

Hanne Martinsen 

Per-Olof Olsson 

Katarina Widdgård 

Tone Hustad 

PRODUKSJON OG TRYKK: 

SG Zetterqvist, Västra Frölunda, 

Sverige 

Web: www.sgzetterqvist.se 

Kjære lesere! 

Enkelt uttrykt anvender man operasjonshansker ved kirurgiske inngrep for å 

beskytte operasjonsområdet fra mikroorganismer som kommer fra kirurgens 

hender og for å beskytte kirurgen fra pasientens mikroorganismer. I dette 

nummeret tar vi som vanlig opp spørsmål rundt doble operasjonshansker 

og andre årsaker som kan redusere risikoen for kontaminasjon og overføring 

av blodbårene patogener under kirurgiske inngrep. Vi presenterer også ulike 

infallsvinkler rundt medisinske engangshansker og ulike hanskematerialer og 

allergiske reaksjoner. 

Innhold Side 

Bruk av doble hansker: På tide å avlive mytene 3 

En vekker for økt sikkerhet med doble operasjonshansker 7 

Reststoffer fra hanskeproduksjon kan gi allergiske reaksjoner 9 

Håndeksem skyldes ikke alltid hanskene 11 

Hva er allergi? 12 

Syntetiske hansker kan gi håndeksem 13 

Fokus på balansen mellom helse og god hygiene 14 

Hjertekirurg smittet under operasjon – spredte hepatitt C til ti pasienter 16 

Doble hansker gir beskyttelse mot blodbåren smitte i helsevesenet 17 

Ha en hyggelig lesing! 

Karin 

Ann Bobbo Ira 

Hanne Per-Olof Katarina Tone

Bruk av doble hansker: 

På tide å avlive mytene 

Av Ian Mason (PhD i bedriftshelse og medisinsk forfatter) 

Professor Donald E. Fry, som kan se tilbake på en lang og 

enestående kirurgisk karriere, sier at i mesteparten av hans 

yrkesliv har en av hovedinteressene vært forebygging av 

virussmitte og andre infeksjoner til operasjonspersonalet i 

operasjonssalen. 

Han har bifalt utviklingen av utstyr og retningslinjer 

for å beskytte helsepersonalet mot blodbårne patogener, 

men samtidig har han vært frustrert over motviljen blant 

mange kirurger til å innføre trygge arbeidsrutiner slik som 

bruk av doble hansker – en praksis som har vist seg å gi 

redusert kontakt med potensielt infisert blod. 1 

Nylig utfordret han kirurgkolleger som fremdeles 

motsetter seg bruk av doble hansker ved å publisere vitenskapelige 

funn som systematisk river ned en av de siste 

barrierene mot bruk av doble hansker. 

”Det har vært en motvilje blant noen kirurger når det 

gjelder å akseptere bruk av doble hansker for å beskytte 

seg selv mot overføring av patogener i operasjonssalen,” 

sier dr. Fry. ”Unnskyldningen har vært at bruk av doble 

hansker påvirker fingerferdigheten og at det forstyrrer 

fingerføligheten under operasjon.” 

”Min personlige erfaring er at hvis du rutinemessig 

bruker doble hansker, blir du raskt vant til å bruke dem 

og dermed mister du ikke noe av fingerferdigheten.” 

Men hvordan skal man overbevise et skeptisk operasjonspersonale? 

Dr. Fry og hans kolleger fra medisinske 

skoler i USA og Storbritannia besluttet å gjennomføre en 

studie hvor de skulle anvende objektive mål på fingerferdighet 

og følsomhetsevne, og rangere kirurger etter disse 

målene i forhold til uten bruk av hansker, ett par hansker 

og to par hansker. 

”Vi lot hver studiedeltaker fungere som sin egen 

kontroll for å fastslå om bruk av doble hansker objektivt 

endret følsomheten eller fingerferdigheten eller om dette 

bare var en følelse legen hadde fordi det var uvant å bruke 

doble hansker,” sier dr. Fry. Det vi klart påviste i studien, 

var at det ikke forekom målbart tap av fingerferdighet og 

følsomhet ved bruk av doble hansker.” 

I studien 2 ble 53 kirurger og kirurger under opplæring 

rekruttert og testet ved hjelp av objektive tester for 

fingerferdighet og følsomhet (Purdue Pegboard-test og en 

standard 2-punkts følsomhetstest). 

Sensitiviteten ble definert som evnen til å føle og tolke 

en stimulus på fingertuppen. Fingerferdighet i betydningen 

evnen til å bevege fingrene med dyktighet og kunne 

manipulere små objekter presist med fingrene. 


Tre nye vitenskapelige avhandlinger har kommet til samme konklusjon: Operasjonspersonale 

bør bruke doble hansker for å redusere risikoen for blodbårne infeksjoner. 

Bred kirurgisk erfaring 

De rekrutterte kirurgene hadde gjennomsnittlig 17,4 års 

erfaring fra arbeid i operasjonssalen. De besto av 36 generelle 

kirurger, 11 underspesialister trent i generell kirurgi, 

tre urologer og tre medisinstudenter som var interessert i 

kirurgiske karrierer. 

Det ble innsamlet data om følsomhet og fingerferdighet 

for hver person, henholdsvis uten hansker, med 

ett par hansker (Biogel; Mölnlycke Health Care) og når de 

hadde på doble hansker (ved hjelp av Biogel indikasjonssystem 

med bruk av doble hansker; Mölnlycke Health Care). 

Med sistnevnte system ble den fargede innerhansken brukt 

sammen med en standard tykk ytterhanske. Penetrering av 

den ytre hanskebarrieren ved punksjon eller materialtretthet 

oppdages raskere gjennom den tydelige fargeendringen som 

ses når det kommer væske eller blod mellom de to hanskene. 

Ved hjelp av de objektive målene som er beskrevet ble 

det fastslått at bruk av doble hansker ikke hadde vesentlig 

innvirkning på fingerferdighet eller følsomhet sammenlignet 

med ikke å bruke hansker eller bruk av kun ett par hansker. 

Purdue Peg-board test. 

Two-point discriminator test. 

3

4 


”Blod bør fortsatt betraktes som en toksisk substans 

for operasjonspersonale. Korrekte forholdsregler i form av 

ansiktsvern, bruk av doble hansker og ny nåleteknologi 

bør anvendes når det er risiko for blodeksponering. Bruk 

av doble hansker er en beskyttelsesstrategi overfor yrkeseksponering 

som ikke påvirker den tekniske presisjonen 

som er nødvendig for å utføre operasjonsprosedyrer,” 

avslutter forfatterne. 

Huden på hendene får sår 

Ifølge dr. Fry er dette viktige funn fordi alle kirurger har 

områder med ikke-intakt hud på hendene. Både yrkesrelaterte 

og andre aktiviteter resulterer i kutt og sår som 

kanskje ikke oppdages med en gang. Påføring av isopropylalkohol 

på hendene etter en travel dag med operasjonsprosedyrer 

vil avdekke flere områder rundt neglebåndene 

på fingrene og på overflaten av hånden hvor huden tydelig 

ikke er intakt. Langvarig blodforurensing i huden under 

hansken fordi beskyttelsesbarrieren blir brutt utgjør en 

stor risiko for overføring av potensielle patogener. 

Han sier at bekymringer rundt risikoen for smitte i 

operasjonssalen først oppsto på 1980-tallet og tidlig på 

1990-tallet med påvisning av HIV-infeksjon og tilhørende 

bekymringer om smitte av HBV- og hepatitt C-virus. 

I 1987 ble dr. Fry rådgiver for senter for sykdomskontroll 

i USA. Hans felt var risikoene for potensiell HIV- og 

hepatitt B-smitte i helsevesenet. HIV-smitte forekom 

svært uregelmessig, men forekomst av hepatitt B-smitte 

blant leger var godt dokumentert. 

”I 1989 kom oppdagelsen av hepatitt C, et virus som 

det ikke finnes vaksinasjon eller immunisering mot. Så fra 

rundt 1991 begynte jeg med selektiv bruk av doble hansker. 

På slutten av 1993 innså jeg at jeg ikke kunne avgjøre 

hvilke pasienter som var utsatt for å få hepatitt C. Faktisk 

ligger insidensen av hepatitt C i USA nå på rundt 1,5 % 

av hele populasjonen – jeg besluttet derfor at jeg skulle 

anvende to par hansker under hver eneste operasjon,” sier 

dr. Fry. 

Han husker at han gjorde en vanlig feil første gang 

han brukte to par hansker. ”Jeg bruker hanskestørrelse 

7½. Det jeg gjorde feil var å bruke to hansker av samme 

størrelse. Det var omtrent på den tiden at mine venner, 

Ed Quebbeman og Gordon Telford ved Medical College 

of Wisconsin i Milwaukee, utførte en studie på bruk av 

doble hansker. De anbefalte å gå opp en halv størrelse i 

underhanske for å oppnå bedre komfort,” sier han. 

Føler meg ”naken” uten doble hansker 

”Da jeg begynte med større hansker under, ble det straks 

mer komfortabelt, og etter hvert som jeg ble vant til det, 

følte jeg meg nærmest naken hvis jeg ikke hadde doble 

hansker. Det var nemlig blitt en norm i operasjonssalen,” 

sier dr. Fry. 

Det er nå allment akseptert at bruk av to par hansker 

av samme størrelse kan resultere i strangulasjon i hendene 

og krampe i fingrene, og dermed ubehag og i verste fall 

lammelser. Moderne produkter som Biogel-systemet for 

bruk av to par operasjonshansker anvender derfor en 

større innerhanske. For kirurger som vanligvis bruker 

hanskestørrelse 7½, vil størrelse 8 på innerhansken og 

størrelse 7½ på ytterhansken hindre den ischemisk følelsen 

og gi best komfort. 

Gode tilbakemeldinger, men… 

Hvilke tilbakemeldinger har så dr. Fry fått fra sine kirurgkolleger? 

Har publiseringen oppmuntret noen av dem til 

å endre sin hanskepraksis? ”Tilbakemeldingene har stort 

sett vært gode,” sier han. ”Mange klinikere har sagt at 

dette er første gang noen har dokumentert objektivt at 

bruk av doble hansker ikke påvirker fingerferdigheten og 

topunktsfølsomheten.” 

”Det oppsto imidlertid et problem i USA da det ble 

avdekket at HIV utgjorde en svært sjelden risiko for yrkessmitte 

i operasjonssalen. Sløvhet og likegyldighet bredte 

seg. Jeg hadde håpet at vår forskningspublikasjon ville 

tenne interessen igjen, men på nåværende tidspunkt kan 

jeg ikke med sikkerhet si om det er tilfellet eller ikke.” 

Så hva ville han sagt til dem som fremdeles er tvilende 

til bruk av doble hansker? ”Jeg ville si at hvis du bruker 

doble hansker konsekvent, vil du garantert venne deg til 

det slik at det etter hvert ikke vil innvirke på hvordan du 

utfører prosedyrene. Husk at det fremdeles er risikoer ved 

hepatitt C og andre, ennå udefinerte potensielle blodbårne 

patogener.” 

Punksjoner og overføring av patogener 

Grovt sett er grunnene til å bruke hansker under kirurgi 

å beskytte operasjonsområdet mot mikroorganismer på 

kirurgens hender, og å beskytte kirurgen mot pasientens 

mikroorganismer. 

Bruk av doble hansker kan redusere smitterisikoen for 

blodbårne patogener, men selv ved bruk av to eller ett par 

hansker vil det forekomme punksjoner; noe studier har 

rapportert,med en faktisk punksjonsforekomst på 78% 

ved høyrisikoinngrep. 3 

Hygiene- og mikrobiologispesialist dr. Ojan Assadian 

og hans kolleger besluttet å se nærmere på hull i 

operasjonshansker, da særlig på andelen punksjoner og 

bakterienes mulighet for å passere gjennom punksjonshullet. 

”Overraskende lite var kjent om mengden bakterier 

som passerer gjennom punksjonshullet i operasjonshansker,” 

sier dr. Assadian ved instituttet for hygiene og miljømedisin 

på det tyske universitetet Ernst Moritz Arndt i 

Greifswald. 

Det kan synes åpenbart at et hull vil føre til bakteriepassering, 

men dr. Assadian ville vite mer om hvilke 

bakterier som passerer gjennom hanskeperforeringer og i 

hvilke mengder, under virkelige operasjonsforhold. 

For å finne ut av dette ble to-lags operasjonshansker 

som hadde vært brukt ved laparotomier, samlet inn over 

en 4-månedersperiode. Studien 4 omfattet 128 ytterhansker 

og 122 innerhansker. For å måle bakteriepassering 

gjennom punksjoner ble det utformet intraoperative 

dyrkninger, som avga mikroorganismer som kunne sammenlignes 

med mikroorganismer hentet fra det innerste

hanskelaget ved hjelp av en modifisert metode med 

Gaschen-pose. 

Resultatene viste at avhengig av varigheten på hanskebruken 

var mikroperforeringsandelen for ytterlaget gjennomsnittlig 

15 %. Ca. 82 % av perforeringene ble ikke 

oppdaget av operasjonsteamet. 

Forskningsteamet kom fram til at ”avhengig av hvor 

lenge operasjonshansker blir brukt, får de mikroperforeringer 

som ikke umiddelbart oppdages av personalet. 

Under operasjon vil slike perforeringer føre til at bakterier 

kan passere fra operasjonsområdet gjennom punksjonshullene.”. 

Bakteriell passering fra operasjonsområdet gjennom 

punksjonene ble påvist i 4,7 % av de undersøkte hanskene. 

Det ble avdekket at særlig stafylokokker, mikrokokker 

og enterokokker passerte fra operasjonsområdet gjennom 

punksjonene. 

Punksjoner og varighet 

”I vår studie korrelerte hanskepunksjonsandelen signifikant 

med varigheten på operasjonen. Dette var svært 

tydelig. Jo lengre du opererer, desto høyere risiko for 

at hanskene vil punktere,” sier dr. Assadian. ”Vi la også 

merke til at punksjoner oftere ble funnet på visse områder, 

for eksempel pekefingeren på ikke-dominante hånd.” 

Rundt 86 % av perforeringene forekom på ikkedominante 

hånd, med pekefingeren som det hyppigste 

punksjonssted (36 %). 

”Dette var nokså overraskende, men det kan forklares,” 

sier han. ”Når kirurger stikker inn en sutur med nål, 

leder de nålen og suturen med pekefingeren på ikkedominante 

hånd. Så det er størst sannsynlighet for å kutte 

seg der. Foruroligende nok blir mange av disse hullene 

oversett av operasjonsteamet.” 

For ham har studien flere praktiske implikasjoner. 

”Siden mange av disse punksjonene ikke oppdages, er det 

klokt og tilrådelig å skifte hansker etter 90 minutter og 

deretter fortsette operasjonen. Det pågår hele tiden en 

diskusjon om dette. Man sier ’bør jeg ta på hanskene og 

gjøre meg ferdig, eller bør jeg regelmessig skifte til nye 

hansker?’ I henhold til disse dataene kan vi absolutt anbefale 

å skifte hansker hvert 90. minutt for kirurger som 

utfører lange prosedyrer.” 

Selv om kirurgen anvender doble hansker for å styrke 

barrierefunksjonen, håper dr. Assadian også at det vil bli 

mulig i fremtiden å designe operasjonshansker som har 

forsterkninger på typiske punksjonssteder. ”Styrking av 

hanskeområder som er utsatt for punksjoner, er en god 

idé.” 

Blodvolumet er også viktig 

Passering av patogener via hanskeperforeringer er åpenbart 

en potensiell infeksjonsfare. En annen er direkte inokulering 

i huden via en forurenset spiss. Sistnevnte synes 

umiddelbart å utgjøre en større risiko – særlig med tanke 

på den høye andelen nålestikkskader hos operasjonspersonale. 

I en nylig utført undersøkelse innrømte ni av ti 

kirurger å ha fått nålestikkskader. 5 


Dr. Andreas Wittmann og hans kolleger fra avdelingen 

for sikkerhetsteknikk ved universitetet i Wuppertal, 

Tyskland, bestemte seg for å studere dette mer inngående 

og sammenligne effektiviteten til fire ulike typer operasjonshansker 

med henblikk på å hindre blodeksponering 

som følge av nålestikkskade. Det etiske ved å bruke 

levende frivillige ville i det minste vært tvilsomt, så dr. 

Wittmann klekket ut en smart simulering. 

I studien 6 ble en sirkulær prøve av svinehud festet til 

en konsoll, og en av fingrene fra testhansken ble strukket 

over prøven. De fire hansketypene som ble testet, var: 

1. En pudderfri operasjonshanske med gelfilm (Biogel 

Eclipse; Mölnlycke) 

2. System med doble hansker og patentert punksjonsindikasjon 

(Biogel Eclipse Indicator; Mölnlycke) 

3. To pudderfrie medisinske latekshansker (Gammex 

PF; Ansell) av samme størrelse og hånd kombinert for 

bruk av doble hansker 

4. En hanske med integrert desinfiserende middel på 

innsiden (G-Vir; Hutchinson Sante´). 

Hanskepunksjoner i huden ble deretter foretatt ved 

hjelp av et utvalg skarpe operasjonsredskaper, inkludert 

simulerte nålestikk, skalpeller og automatiske lansetter. 

Spissene ble montert i et stativ utformet for kontinuerlig 

reprodusering av de samme parametrene for punksjonsdybde, 

varighet og hastighet. 

Før punktering ble spissene forurenset med standardisert 

mengde radioaktivt merket blod (99Tc-merket 

blod). Blodprøven for hver test ble hentet fra personen 

som utførte testen for å utelukke eventuell infeksjonsfare. 

Mengden blod som ble overført ved kontakt, ble bestemt 

ut fra overført radioaktivitet målt ved hjelp av datamaskintilkoblet 

radioaktivitetsteller. Hver testkonfigurasjon 

med et spisst instrument ble gjentatt 40 ganger under 

identiske forhold. 

Resultatene viser at for den pudderfrie operasjonshansken 

med gelfilm ble det overført et gjennomsnittlig 

volum på 0,048 ml blod i punksjoner med en automatisk 

lansett ved en dybde på 2,4 mm gjennom ett lag lateks. 

For hansken med integrert desinfiserende middel på 

innsiden var det gjennomsnittlige blodvolumet som ble 

overført, 0,030 ml med én hanske og 0,024 ml (SEM, 

0,003 ml) med to hansker. For hansken med patentert 

punksjonsindikasjonssystemet ble det overført et gjennomsnittlig 

volum på 0,024 ml blod. 

Punksjonsindisert 

Dr. Wittmann konkluderte med at bruk av doble hansker 

eller en hanske med desinfiserende middel reduserer 

volumet på blod som overføres. Bruk av disse hanskesystemene 

vil derfor bidra til redusert risiko for blodbårne 

infeksjoner hos helsepersonalet. Han merket seg at for 

hansken med det patenterte punksjonsindikatorsystemet, 

ble alle punksjoner gjennom det doble latekslaget tydelig 

identifisert ved den grønne fargemerkingen på punksjonsstedet. 

Denne fargeleggingen skyldes at det kommer væske 

inn i rommet mellom de to hanskene gjennom punks- 

5

6 


jonsstedet, noe som gjør at den grønne innerhansken vises 

gjennom den stråfargede ytterhansken. 

”Hvis noen i operasjonsteamet legger merke til dette 

punktet, kan hansken skiftes ut slik at infeksjonsrisikoen 

ved fortsatt operering reduseres. Hittil har studier som er 

utført på tidlig avdekking av hanskeperforeringer under 

operasjonsprosedyrer, vist at bruk av disse hansketypene 

(dvs. med punksjonsindikasjonssystemer) er svært effektiv 

for å redusere infeksjonsrisikoen. Med dette doble hanskesettsystemet 

er det påvist at opp til 100 % av perforeringene 

blir oppdaget umiddelbart 7-8 ,” skriver dr. Wittmann. 

”Hansken med det patenterte punksjonssystemet 

hadde en ekstra fordel som var avgjørende i forhold til 

de tre andre hansketypene som ble testet: nålestikk kan 

oppdages umiddelbart. Resultatet er at risikoen for eksponering 

for suspekt blod, som er vanskelig å kontrollere ved 

en infeksjon, snart vil være fortid,” spår han. 

Konklusjon 

Tre nye studier, som alle evaluerte hvert sitt aspekt ved 

samme problem, kom altså fram til så og si samme 

konklusjon; bruk av doble hansker er avgjørende dersom 

risikoen for blodbårne infeksjoner for operasjonspersonalet 

skal minimeres. Eller som dr. Fry formulerer det: ”Det 

er av hensyn til din egen helse og beskyttelse at bruk av 

doble hansker er en praksis som bør følges.” 

Referanser: 

1 Twomey CL. Double gloving: a risk reduction strategy. Jt Comm J Qual Saf. Jul 

2003;29(7): 369–78 

2 Fry DE, Harris WE, Kohnke EN, Twomey CL. Influence of double-gloving 

on manual dexterity and tactile sensation of surgeons. Am Coll Surg. Mar 

2010;210(3):325–30 

3 Soldá SC et al Undetected surgical glove perforation during emergency procedures 

Rev Assoc Med Bras. Sep–okt 2009;55(5):597–600 

4 Harnoss JC, Partecke LI, Heidecke CD, Hübner NO, Kramer A, Assadian O. 

Concentration of bacteria passing through puncture holes in surgical gloves 

Am J Infect Control. Mar 2010;38(2):154–8. Epub 12 okt 2009 

5 Makary MA, Al-Attar A, Holzmueller CG, et al. Needlestick Injuries among 

surgeons in training. N Engl J Med 2007;356:2693–2699 

6 Wittmann A, Kralj, N et al. Comparison of Four Different Types of Surgical 

Gloves Used for Preventing Blood Contact. Infection Control and Hospital 

Epidemiology 2010, vol. 31, nr. 5 sid. 498–502 

7 Manson TT, Bromberg WG, Thacker JG, McGregor W, Morgan RF, Redlich RF. 

A new glove puncture detection system. J Emerg Med 1995;13:357–364 

8 Duron JJ, Keilani K, Elian NG. Efficacy of double gloving with coloured inner 

pair for immediate detection of operative glove perforations. Eur J Surg 

1996;162:941–944 

Donald E. Fry 

Donald E. Fry, M.D. er for 

tiden viseadministrerende 

direktør for håndtering av 

kliniske resultater hos Michael 

Pine Associates, og i tillegg 

underordnet professor i kirurgi 

ved Northwestern University, 

samt professor emeritus i 

kirurgi ved University of New 

Mexico School of Medicine. 

Dr. Fry har sittet i styret ved 

American College of Surgeons, 

og som leder for Surgical Infection 

Society, Shock Society og Association of VA Surgeons. Han 

har sittet i styret for mange tidsskrifter og publisert mer enn 400 

vitenskapelige avhandlinger, abstrakter, bokkapitler og bøker. 

Ojan Assadian 

Prof. dr.med. Ojan Assadian, 

Institutt for hygiene og miljømedisin 

ved universitetet Ernst 

Moritz Arndt i Greifswald , 

Tyskland, er spesialist innen 

hygiene og mikrobiologi. 

Tidligere var han assisterende 

direktør på klinisk avdeling 

for sykehushygiene ved klinisk 

institutt for hygiene og mikrobiologi 

ved det medisinske 

universitetet i Wien. Hans 

forskningsinteresser omfatter 

antibiotikabehandling, differensialdiagnose av infeksjonssykdommer, 

klinisk og eksperimentell mikrobiologi. Han anmelder 

regelmessig for tidsskriftene Critical Care Medicine og Infection 

Control and Hospital Epidemiology. 

Andreas Wittmann 

Dr.-Ing. Andreas Wittmann er 

en bedriftshelse- og sikkerhetsspesialist 

og verneingeniør 

som for tiden jobber som 

forskningsassistent i ledelsen 

for bedriftshelse, arbeidsfysiologi 

og infeksjonskontroll 

ved Bergische Universität i 

Wuppertal. Hans forskningsinteresser 

omfatter helse og 

yrkessikkerhet for helsepersonell 

og infeksjonskontroll. Hans 

vitenskapelige publikasjoner 

omfatter avhandlinger som evaluerer beskyttelsesgraden til 

operasjonshansker, forebygging av nålestikkskader og det bredere 

aspektet ved risikohåndtering i helsevesenet.

Rainer Zeitlin 

Doktor Rainer Zeitlin har jobbet som kirurg i 20 år. De 

siste årene har han brukt doble operasjonshansker med 

fargeindikator. 

– Jeg fikk en oppvekker etter en forelesning som fremhevet 

risikoen ved bruk av enkle operasjonshansker ved 

kirurgiske inngrep. Hvis man får en infeksjon, risikerer 

man jobben sin som kirurg, og man kan til og med dø, 

sier han. 

Rainer Zeitlin er MD, PhD og assisterende overlege 

ved enheten for karkirurgi ved Tampere universitetssykehus 

i Finland. Han har også ansvaret for en enhet som 

omfatter 30 operasjonssaler og intensivavdelingen. 

De siste 15 årene har Rainer Zeitling spesialisert seg innenfor 

karkirurgi. Han gjennomfører ca. 100 karoperasjoner 

per år og holder forelesninger for blivende leger på 

universitetet. 

– Det er viktig å gå foran med et godt eksempel. Jeg 

forsøker å påvirke både studenter og kolleger gjennom å 

vise at doble operasjonshansker gir betydelig bedre beskyttelse 

mot blodbåren smitte, og at doble operasjonshansker 

er like lette å bruke som enkle. Motstanden som kan 

finnes blant kolleger, skyldes først og fremst forutinntatte 

meninger, sier Rainer Zeitlin. 

Iblant vet han at han opererer pasienter som har 

smittsomme sykdommer. Men risikoen for å bli smittet av 

blodbåren smitte eksisterer hele tiden, ettersom operasjonsteamet 

ikke alltid har nøyaktig kunnskap om hva 

pasienten bærer på. Nye mikroorganismer som ennå ikke 


En vekker for økt sikkerhet med 

doble operasjonshansker 

Av My Tiljestam, kommunikasjonskonsulent og skribent 

Doktor Rainer Zeitlin har jobbet som kirurg i 20 år. De siste årene har han brukt doble 

operasjonshansker med fargeindikator. 

– Jeg fikk en oppvekker etter en forelesning som fremhevet risikoen ved bruk av enkle 

operasjonshansker ved kirurgiske inngrep. Hvis man får en infeksjon, risikerer man jobben 

sin som kirurg, og man kan til og med dø, sier han. 

”Doble operasjonshansker gir betydelig bedre 

beskyttelse mot blodbåren smitte, og de er like lette 

å bruke som enkle. Motstanden som kan finnes 

blant kolleger, skyldes først og fremst forutinntatte 

meninger.” 

er kjent, kan også dukke opp lenger fremme, og Reiner 

Zeitlin tror at risikoen for blodbåren smitte til og med 

kommer til å øke i fremtiden. 

Innenfor karkirurgi er det mye bruk av nål og tråd og 

en hel del spisse instrumenter som lett kan gi stikkskader. 

– En gang for fem år siden fikk jeg et nålestikk i fingeren 

da jeg opererte en pasient med hepatitt B-virus. Bedriftshelsetjenesten 

på sykehuset håndterte hendelsen på en bra 

måte. Det ble raskt tatt blodprøver, og hepatitt B-vaksinasjon 

startet umiddelbart etterpå. Hendelsen fikk ingen 

negative følger for meg, men det var en påkjenning før jeg 

fikk det negative svaret på blodprøven, fortsetter Rainer 

Zeitlin. 

Den gangen var både hullet i hansken og skaden på 

fingeren tydelig. Men Rainer Zeitlin har erfart at man ellers 

sjelden merker at det blir hull, hvis man ikke har doble 


Ingen ulemper med doble operasjonshansker 

Doble operasjonshansker er ikke bare en fordel for kirurger 

og annet operasjonspersonell. De øker også sikkerheten 

for pasientene. Det kan ta tid før det blir oppdaget at man 

har en infeksjon, og det er også risiko for at pasienten kan 

få blodbåren smitte fra noen i operasjonsteamet. Doble 

operasjonshansker bidrar til å redusere den risikoen. 

Det finnes dokumenterte tilfeller både i USA og Europa 

der man i etterkant har kunnet spore at sykehuspersonell 

har overført blodbåren smitte til pasienter. 1 En kirurg ved 

Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø rakk å smitte 

ti pasienter med hepatitt C før infeksjonskilden ble oppdaget 

(intervju med Karina Olsen, medisinsk mikrobiolog 

og infeksjonslege ved Universitetssykehuset Nord-Norge, 

juni 2010). 

Det er bevist at doble hansker kraftig reduserer 

risikoen for at operasjonspersonellets hender kommer i 

kontakt med blod. 2 Redselen for svekket fingerferdighet 

7

8 


og fingerfølelse blant kirurger har derimot vært et hinder. 3 

Men det finnes ingen ulemper med doble operasjonshansker, 

mener Rainer Zeitlin. 

– Bevegeligheten, funksjonen og hastigheten i hendene 

blir akkurat like god med doble hansker som med enkle. 

Det tar noen uker før man venner seg til det, men etterpå 

er det akkurat som før, bare sikrere. Doble operasjonshansker 

med fargeindikator er riktig nok noe dyrere enn 

vanlige doble operasjonshansker, men selve poenget er å 

kunne se hullet, sier han. 

Resultatene fra en fersk studie i USA, der 53 kirurger 

deltok, viser det samme som Rainer Zeitlin opplever. 

Verken fingerferdigheten eller fingerfølelsen blir dårligere 

med doble hansker enn med enkle. Kirurgene i studien 

var i alderen 24 til 74 år og hadde ulike spesialiteter. En av 

deltakerne hadde nylig gått av med pensjon og tre var studenter 

som var interessert i en karriere innenfor kirurgi. 4 

Det gode eksemplets makt 

De fleste operasjoner innenfor karkirurgi pågår i 3–4 

timer. Operasjonenes varighet var en av årsakene til at 

Rainer Zeitlin begynte å bruke doble operasjonshansker. 

– Det finnes studier som viser at man finner hull i 

hanskene når en operasjon har pågått i to timer, spesielt i 

tredje finger på den ikke-dominante hånden. En forelesning 

om dette ble vendepunktet for meg, og nå bruker jeg 

nesten alltid doble operasjonshansker med fargeindikator. 

Man ser det med en gang når det blir hull, og kan da bytte 

den ytre hansken. Det er også bra å kunne vise kollegene 

på operasjonssalen at det skjer, påpeker han. 

American Academy of Orthopaedic Surgeons (AAOS) 

anbefaler for eksempel at den ytre hansken byttes ut minst 

annenhver time under operasjoner, på grunn av risikoen 

for hull. 5 Organisasjonen baserer anbefalingene på studier 

som belyser risikoen for overføring av blodbåren smitte. 

”Det er viktig å få med sikkerhetsaspekter som doble 

operasjonshansker, i undervisningen.” 

Så langt bruker ikke alle i operasjonsteamet doble 

operasjonshansker. Rainer Zeitlin tror mer på det gode 

eksemplets makt enn på påtvungne regler. Han opplever at 

det kan være en spesielt stor utfordring å få eldre kirurger 

til å forandre mening. De er eksperter med lang erfaring, 

og derfor må man være pedagogisk for å nå frem. 

– Mitt fremste mål er å nå frem til kirurger som studerer. 

Innenfor kirurgi bruker man fortsatt hånden som et 

instrument, og det er viktig å få alle kirurger til å bruke instrumenter 

i stedet for hånden og fingrene ved preparering 

av vev. Det er også viktig å ta hensyn til andre sikkerhetsaspekter, 

som doble operasjonshansker, i undervisningen, 

og jeg tror yngre kolleger er mottakelige for dette ettersom 

de har en lang karriere foran seg, forklarer Rainer Zeitlin. 

Rainer Zeitlin mener at det først og fremst er personlig 

kontakt og diskusjoner om fordelene med doble operasjonshansker 

som baner vei for forandring. Men det kan 

likevel være nødvendig med tydeligere retningslinjer ved 

sykehusene, både når det gjelder hygienerutiner og bruk 

av hansker. 

– Vi kirurger er generelt sett ikke så bekymret for vår 

6, 7 

egen sikkerhet, 

selv om 

det egentlig 

er viktig. Vi 

er så vant til 

å fokusere på 

pasientene 

og alle de 

fantastiske 

metodene vi 

kan bruke til å behandle dem. Det kan oppleves som litt 

banalt å snakke om forebyggende hygiene og viktigheten 

av å beskytte seg selv mot smitte, sier Rainer Zeitlin. 

Trafikken på operasjonssalen og rutiner for overlevering 

av spisse instrumenter ved bruk av sikre soner, og ikke fra 

hånd til hånd, har også stor betydning for sikkerheten. 

– Risikoen for skader øker når man har det travelt. Da 

er det spesielt viktig å ha rutiner som fungerer godt. Det 

er bedre å gjøre ting på riktig måte, både med tanke på 

sikkerheten og produktiviteten, påpeker Rainer Zeitlin. 

Risikoen for infeksjoner hos pasientene gjør ofte at forebyggende 

hygiene får mye større oppmerksomhet. Rainer 

Zeitlin tror det skyldes både pasientsikkerheten og økt 

kostnadsbevissthet. De økonomiske aspektene eksisterer 

også når det gjelder operasjonsteamets sikkerhet. Hvis 

en kirurg blir infisert under en operasjon, kan det føre til 

en personlig og yrkesmessig tragedie. Det kan også koste 

samfunnet og helsevesenet mye penger. 

Rainer Zeitlins budskap er tydelig: 

– Beskytt pasienten din og beskytt deg selv slik at behandlingen 

og arbeidssituasjonen blir så sikker som mulig. 

Det tjener alle parter på! 

Faktaruta: 

Kort om Tampere universitetssykehus 

Finlands nest største universitetssykehus, etter Helsinki, med 900 

sengeplasser. 

Produserer primær- og spesialisthelsetjenester, utdanner personell 

innenfor helsevesenet og skaper forutsetninger for helsevitenskaplig 

forskning 

Gjennomførte 22 000 operasjoner i fjor 

Referanser: 

1. David K. Henderson, Louise Dembray et al. SHEA Guideline for Management 

of Healthcare Workers who are Infected with Hepatitis B Virus, Hepatitis C 

Virus and/or Human Immunodeficiency Virus. Infection Control and Hospital 

Epidemiology, 2010;31(3):203-235. 

2. Quebbemann EJ, Telford GL, Wadsworth K, et al. Double gloving: protecting 

surgeons from blood contamination in the operating room. Arch Surg 

1992;127:213-216 

3. Wilson SJ, Sellu D, Uy A, Jaffer MA, Subjective effects of double gloves on 

surgical performance. Ann J Surg Engl 1996;78:20-22 

4. Donald E Fry, W Edwin Harris et al. Influence of Double-Gloving on 

Manual Dexterity and Tactile Sensation of Surgeons. Am Coll Surg. March 

2010;210(3):325-339. 

5. American Academy of Orthopaedic Surgeons, AAOS. Information Statement. 

Preventing the Transmisson of Bloodborne Pathogens, 2008. http://www.aaos. 

org/about/papers/advistmt/1018.asp 

6. Tanner J, Parkinson H. Double gloving to reduce surgical cross-infection. 

Cochrane Database of Systematic Reviews 2006, Issue 3. Art. No.: CD003087. 

DOI: 10.1002/14651858.CD003087.pub2. 

7. Lemaire R, Masson JB: Risk of transmission of blood-borne viral infection in 

orthopaedic and trauma surgery. J Bone Joint Surg Br 2000;82:313-323

– Alle beskyttelseshansker gir fra seg 

kjemikalier, stoffer som iblant kan irritere 

følsom hud og forårsake allergi og eksem. 

Det forklarer Ola Bergendorff, som er 

dosent og kjemiker ved hudklinikkens allergiavdeling 

på Skånes Universitetssjukhus 

i Lund, og som leder et forskningsprosjekt 

rundt kontaktallergener i beskyttelseshansker, 

finansiert av forsikringsselskapet AFA 

försäkring. 

For å finne ut nøyaktig hvilke stoffer som frigis fra hansken 

og i stedet fester seg på huden, bruker Ola Bergendorff 

ofte en utradisjonell, men genial enkel, metode. Han 

trekker på seg en hanske og tar den av igjen etter en stund. 

Deretter skyller han hånden med en svak alkoholløsning. 

– Med denne metoden er det lett å analysere stoffene 

og se at de virkelig finnes på huden. 

Det finnes ennå ikke internasjonale eller europeiske 

standardiserte metoder for denne analysen. 

Det er fuktigheten og varmen fra huden, i kombinasjon 

med mekanikken, det vil si at man beveger på 

fingrene, som gjør at hanskens kjemikalier overføres til 

huden. 


Alle vil ha den best tenkelige, optimale, hansken. Men den optimale hansken krever et optimalt 

hanskemateriale, og det er komplisert å lage noe slikt, ikke minst fordi ”optimalt” betyr helt 

forskjellige ting for forskjellige interessenter. 

– Innkjøperne vil ha så billige medisinske engangshansker som mulig. 

– Brukerne vil ha hansker i materialer som holder, og som er vanskelige å punktere. 

Materialet skal ikke forårsake noen form for allergi eller hudirritasjon hos verken personale 

eller pasienter. Det skal heller ikke være uelastisk og gi stase i hånd og fingre, men bør gi en 

følelse av å være et ekstra hudlag. 

– Produsentene vil levere et konkurransedyktig produkt. 

Tre artikler av Eva Tiwe, medisinsk journalist 

1 

Reststoffer fra hanskeproduksjon 

kan gi allergiske 

reaksjoner 

Ola Bergendorff 

Slik har han analysert hansker, for eksempel sterile 

operasjonshansker. 

Patent beskytter innhold 

– En kan ikke være hundre prosent sikker på innholdet, 

fordi hanskematerialet skjermes av et patent som skal 

beskytte mot konkurranse fra andre hanskeprodusenter. 

Selv om produsentene oppgir hvilke tilsetningsstoffer som 

er brukt, har vi kunnet vise at nye allergener dannes under 

produksjonsprosessen. 

Helsepersonell har alltid løpt større risiko enn andre 

grupper for å rammes av kontaktallergi (type IV-allergi) 

som kan gi eksem, noe som i sin tur gjør huden ekstra 

følsom for vått arbeid og kontakt med for eksempel forskjellige 

hanskematerialer. Det var det økte antallet allergier 

mot naturgummilateksproteiner (type I-allergi) som var 

avgjørende da mange svenske landsting (fylker) gikk over 

fra naturgummilateks til syntetiske hansker. 

Overgangen til syntetiske hansker skyldes altså ikke 

først og fremst at naturgummilateks skulle være et dårligere 

hanskemateriale enn for eksempel polyisopren. Tvert 

imot. Snarere er det råvaren som ikke holder mål. 

– Allergen, naturgummilateksprotein, finnes naturlig 

i gummitrær. Hvis disse ikke vaskes ut ordentlig fra hanskeråvaren, 

kan det gi problemer for fremtidige brukere av 

9

10 


de ferdige hanskene, sier Ola Bergendorff, som synes at 

naturgummilateks av høy kvalitet er et unikt bra materiale, 

overlegent syntetiske materialer på mange måter. 

Overflatebelegg i stedet for pudder 

Belegget er den overflaten som erstatter pudder som glidemiddel 

på innsiden av hanskene. Belegget kan bestå av 

forskjellige stoffer og tilsettes hansken på forskjellige måter 

avhengig av hanskeprodusent. Ola Bergendorff har ikke 

spesialstudert teknikken bak beleggingen, men anser at 

hansker uten belegg er ubekvemme å ta på og av. 

– Når man analyserer hvilke kjemikalier som inngår i 

belegget, merker man at innholdet og konsentrasjonen av 

kjemikaliene i samme hanskemerke kan variere fra batch 

til batch. Det skyldes trolig den prosessteknikken som brukes 

når belegget påføres. 

En følsom dag – en dag da huden er spesielt mottakelig 

for å reagere på kjemikalier – kan øke risikoen for sensibilisering 

hvis ”det kommer mange stoffer over terskelen”. 

Da svekkes hudbarrieren. Slik er det for eksempel ofte om 

vinteren, når omgivelsesluften er tørr og huden må smøres 

så ikke den også skal bli tørr og kanskje til og med få små, 

sviende sprekker. 

Spritanalyse 

Ola Bergendorff skal undersøke hvordan håndvask, 

spritdesinfisering og hanskebytte påvirker eksponeringen 

for gummiallergen hos operasjonssykepleiere. I løpet av og 

etter en arbeidsdag får de vaske hendene i en plastikkpose 

med en spesiell vaskeløsning, som så analyseres med kjemiske 

metoder. Metoden gir et bilde av hvor mye huden 

er utsatt for i løpet av en arbeidsdag. 

Han har kunnet konstatere at tilsetningsstoffene ikke 

varierer særlig mye mellom forskjellige hanskematerialer, 

men at forskjellen utgjøres av hvilke kombinasjoner av 

vulkstoffer, akseleratorer, antioksidanter og andre tilsetningsstoffer, 

for eksempel myknere, som brukes under 

produksjonsprosessen. 

– Det kan være større forskjell mellom to syntetiske 

hansker i for eksempel polyisopren enn mellom en polyisoprenhanske 

og en hanske i naturgummilateks. 

Griseører gir svar 

For å finne ut hvordan stoffene kommer seg inn i huden, 

bruker Ola Bergendorff griseører. Han høvler en millimetertynn 

hudskive fra øret. Denne legges i en diffusjonscelle 

Faktarute: 

AFA Försäkring er en organisasjon som eies av partene på 

arbeidsmarkedet, og som forsikrer ansatte innen privat sektor og i 

kommuner, fylker og regioner. Over tre millioner mennesker dekkes 

av de omfattende, kollektivavtalte forsikringene. 

Referanse: http://www.afaforsakring.se/ 

og utsettes for gummiallergen. Prøven suges ut og analyseres 

over en times tid med forskjellige kjemiske instrumenter 

og målemetoder. En rekke forskjellige metoder kan 

brukes. 

– Man kan se mye på en time. 

Hudklinikkens allergiavdeling i Lund er internasjonalt 

ledende når det gjelder analyse av tilsetninger til gummimaterialer. 

Svømmebriller, knebeskyttere og kondomer, i 

tillegg til beskyttelseshansker, er bare noen eksempler på 

bruksområdene til naturgummilateks. 

Men kombinasjoner av visse stoffer, kontaktallergen 

eller toksiske stoffer, som finnes i gummimaterialer, kan 

øke risikoen for sensibilisering. 

Kontrolloppdrag 

Ola Bergendorff og hans kolleger har fått i oppdrag av toksikologer 

og allergologer i Region Skåne, Västra Götaland 

og Stockholms läns landsting (fylke) å kontrollere hva som 

finnes i hanskene som brukes. 

– Vi kartlegger hanskene og de ansattes hudreaksjoner, 

og kan fra tilfelle til tilfelle tipse om at alternative hansker 

iblant hadde vært bedre egnet. 

Lapptest, som settes epikutant på ryggen, gir etter 

noen dager utslett hvis personen ikke tåler stoffer som 

gummikjemikalier, nikkel, andre metaller eller parfyme. 

Da handler det om type IV-allergi. Prikktest gir rask beskjed 

om personen er allergisk mot for eksempel proteinene 

i naturgummilateks, pollen, midd og støv. Her dreier 

det seg om type I-allergi, en betydelig mer alvorlig tilstand. 

Lapptest 

Pricktest

2 

Håndeksem skyldes 

ikke alltid hanskene 

Kvinner er mest utsatt, kanskje fordi de oftere er våte på 

hendene både på arbeidsplassen og under husarbeid 

hjemme. Men følsomheten er den samme uansett kjønn. 

– Håndeksem har multifaktorielle årsaker, konstaterer 

Åke Svensson, som er dosent og overlege ved Universitetssjukhuset 

MAS i Malmö. 

Han beregner at en tredel av håndeksemen skyldes kontaktallergi 

(type IV-allergi), og at de resterende to tredelene 

handler om irritasjon eller overfølsomhet som ikke har noe 

med allergi å gjøre. Men kontaktallergi og overfølsomhet 

kan opptre samtidig i forskjellige kombinasjoner. 

“Vått arbeid” 

– Håndeksem trenger ikke være relatert til yrket. Minst 

like ofte er husarbeid årsaken, sier Åke Svensson og nevner 

“vått arbeid” som oppvask, gulvvask og stell av småbarn. 

Han poengterer at det alltid er viktig at det gjøres en profesjonell 

utredning for å få en forklaring på plagene. Det beste 

er om en kjemiker og en hudlege, begge med erfaringer fra 

hudrelaterte problemer, utreder tilfellene sammen. 

En viktig risikofaktor for å utvikle hanskeeksem er 

nikkelallergi. I Sverige og i resten av Europa er nikkel den 

vanligste årsaken til kontaktallergi. 1 Kvinnene er, i henhold 

til to svenske spørreskjemabaserte populasjonsundersøkelser, 

verst rammet, med en prevalens på 15–21 prosent, mens 

mennene lander på 23–4 prosent. 2 

Medisinske engangshansker, som brukes i helsevesenet, 

er en av de mange andre faktorene som kan forårsake 

håndeksem. 

– Dette er et sammensatt problem. Bindemiddelet og 

overflatebelegget i hanskene kan for eksempel være årsaken. 

Og internasjonalt brukes fremdeles pudrede hansker. 

– Det kan også finnes restprodukter fra produksjonen i 

den ferdige hansken. 

Tette igjen huller i kunnskapen 

Åke Svensson påpeker at det finnes mange huller vi må 

tette igjen når det gjelder kunnskapene om hanskeeksem 


Håndeksem forekommer hos omtrent ti prosent av den voksne befolkningen. Det er den 

vanligste, arbeidsrelaterte hudsykdommen, og den forårsaker, i tillegg til lidelse for den 

som rammes, store kostnader for samfunnet. 

Referanser: 

som følge av hanskebruk, noe som burde kunne gjøres i 

samarbeid mellom utreder og produsent av de medisinske 

engangshanskene. Men det er naturligvis vanskelig å få full 

oversikt når produsentene holder hardt på bedriftshemmelighetene 

sine. 

– Store virksomheter går ofte sterkt ut selv om de mangler 

tilstrekkelige argumenter, sier Åke Svensson, som vil ha 

sikre bevis for hvordan hele produksjonskjeden ser ut. 

Den som er allergisk, reagerer på spesifikke stoffer, men 

dette øker i sin tur følsomheten for irritasjon også fra andre 

stoffer. Et eksempel er personer med nikkelallergi, som løper 

dobbelt så stor risiko for håndeksem sammenlignet med 

dem som mangler denne problematikken. 3 

Ikke samme produkt 

Det var få innkjøpere som var glad i naturgummilateks 

rundt år 2000. Mye skyldes risikoen ved de pudrede hanskene, 

der pudderet trakk med seg lateksproteiner, som så gav 

økt risiko for type I-allergi. Materialet ble forkastet i visse 

landsting (fylker) og erstattet med syntetisk materiale. 

– Ingenting sier at dagens naturgummilateks er nøyaktig 

det samme produktet som det var for ti år siden. Men det 

tar tid å utrede og bevise om det er slik. 

Åke Svensson synes det er vanskelig å generalisere og 

vanskelig å anbefale noe spesifikt hanskemateriale. Ikke noe 

av det som finnes i dag, er tilstrekkelig bra. 

– Når det gjelder å redusere risikoen for håndeksem, 

trenger vi sikrere hansker, 

og de må utvikles og testes 

over tid, sier han bestemt. 

Åke Svensson. 

Bild: Jimmy Wahlstedt 

1. Johansen J et al. Changes in the pattern of sensitization to common contact allergens in Denmark between 1985-86 and 1997-98, with a special view to the effect of 

preventive strategies. Br J Dermatol. 2000;142: 490-495. 

2. Metsävainio A-S et al. Allergi och överkänslighet i huden kartlagd i svensk studie. Läkartidningen 2006;41:3075-3078. 

3. Menné T et al. Nickel allergy and hand dermatitisin a stratified sample of the Danish female population: an epidemiological study including a statistic appendix. Acta 

Derm Venereol. 1982;63:35-41. 

11

12 


Hva er allergi? 

Definisjon 

Allergi innebærer en unormal overfølsomhet utløst av ytre proteinholdige stoffer som pollen, matvarer og andre 

stoffer som er ufarlige for de fleste andre. Reaksjonene formidles av immunsystemet og deles inn i IgE-medierte 

(IgE = immunglobulin E) allergi, type I, og ikke IgE-medierte, type II–IV 

Den IgE-medierte allergien av type I arter seg oftest som allergisk rhinitt, astma, atopisk eksem, urtikaria eller 

anafylaksi. For det meste oppstår type I-allergi hos spesielt disponerte personer som reagerer på små allergenmengder. 

Det sies at disse har en atopisk disposisjon. Den IgE-formidlede allergiske reaksjonen kan utvikle seg raskt med 

symptomer innen få minutter etter eksponering. 

IgE-mediert allergi kan også oppstå hos personer som ikke har en atopisk disposisjon. Et eksempel på dette er 

insektallergi og enkelte former for legemiddelallergier, og her er som regel nivåene av allergener betydelig høyere for 

at sensibilisering (utvikling av spesifikke IgE-antistoffer) skal forekomme/allergi skal utvikles. 

Overfølsomhet 

Et videre begrep enn allergi er overfølsomhet. Med overfølsomhet menes en reaksjonsevne utover det normale, utløst 

av forskjellige faktorer i omgivelsene. Allergi er en undergruppe, nemlig immunologisk mediert overfølsomhet. 

Resten kalles ”ikke-allergisk” eller ”uspesifikk” overfølsomhet, og et eksempel på dette er duftoverfølsomhet. 

Immunreaksjon ved immunologisk betingede sykdommer 

Immunologisk betingede sykdommer kan være forårsaket at ytre faktorer der immunreaksjonen blir skadelig, noe 

som skjer både ved allergi og cøliaki. I andre tilfeller ses en immunreaksjon rettet mot eget vev, der årsaken som 

regel er ukjent, som ved autoimmune sykdommer. 

Vi skiller mellom fire forskjellige immunologiske reaksjonssett, type I–IV: 

 

og forårsaker degranulering og frisetting av histamin og andre stoffer. 

 

til Fc-reseptorer forårsake cellemediert cytotoksisitet. 

 

Deponering av immunkompleks i vev gir inflammasjon og kan gi vevsskade 

 

makrofager som er aktivert av cytokiner fra T-hjelpeceller eller er forårsaket av cytotoksiske T-celler 

Ved type I-allergi foregår økt produksjon av IgE-antistoffer mot ett eller flere antigener, som i denne forbindelsen 

kalles allergener. I tillegg til i blodet finnes IgE bundet via IgE Fc-reseptorer til mastceller ute i vevet. Symptomene 

oppstår når allergen kommer i kontakt med cellebundet IgE, slik at degranulering med frisetting av mediatorer, 

som histamin, kan forekomme. 

Ved autoimmune sykdommer er det først og fremst type II- og type III-reaksjoner som bidrar til symptomene. Av 

uklar årsak oppstår en immunreaksjon rettet mot antigen i eget vev. Vi skiller mellom organspesifikke, autoimmune 

sykdommer, der spesifikke T-celler og autoantistoffer er rettet mot bare ett eller svært få organer, og ikke-organspesifikke 

(systemiske), der mange organer og celler er innblandet. Typiske eksempler er autoimmun tyreroiditt og systemisk 

lupus erythematosus (SLE) Vanligst blant de ikke-IgE-medierte allergiene er kontaktallergisk eksem (type IV). 

Kilde: Teksten er hentet fra Apoteket AB Läkemedelsboken 

2009–2010, 756 Allergiska och immunologiska tillstånd

3 

Syntetiske hansker kan gi håndeksem 

– Den rammede operasjonssykepleieren lette aller først 

i hjemmemiljøet for å finne den utløsende faktoren. Hun 

hadde arbeidet lenge og ikke hatt noen jobbrelaterte hudplager 

tidligere, sier Malin Kjellén, som er avdelingssjef ved 

Centraloperation på Centralsjukhuset i Kristianstad. 

– Men min kollega fant ingen rimelige årsaker 

hjemme. 

Da høsten kom, fant vi at ytterligere to operasjonssykepleiere 

hadde blitt rammet av håndeksem. Den første i 

august, og den neste i oktober. 

– Da begynte vi å reagere. 

Henvisning til yrkesdermatolog 

Yrkesdermatologene i Kristianstad ble koblet inn for å 

forsøke å finne ut av årsaken til problemene. De rammede 

ble henvist til denne klinikken. I løpet av våren 2009 

hadde operasjonsavdelingen ved Centralsjukhuset begynt 

å bruke syntetiske operasjonshansker av polyisopren fra 

forskjellige produsenter. 

Tester viste at et av disse hanskemerkene inneholdt 

rester av stoffer fra produksjonsprosessen som de tre operasjonssykepleierne 

reagerte på. 

– Vi byttet tilbake til en operasjonshanske i naturgummilateks 

som vi brukte tidligere, og som fungerte bra, sier 

Malin Kjellén. 

Det finnes få studier av hvordan polyisoprenbaserte, 

sterile operasjonshansker kan påvirke huden. Men det er 

kjent fra en annen studie (Aldlymani et al.) at risikoen 

for perforasjon er større for polyisoprenbaserte hansker 

enn for latekshansker, noe som naturligvis ikke føles bra 

for operasjonspersonale, som stadig utsettes for skarpe 

operasjonsredskaper. 

Mange typer hudproblemer 

I tillegg til de tre operasjonssykepleierne har en ortoped 

og en sykepleier på en annen avdeling fått problemer ved 

Centralsjukhuset i Kristianstad. 

Alle de tre rammede operasjonssykepleierne er nå 

tilbake i arbeid. Den ene bruker hansker i naturgummilateks, 

mens begge de andre kan jobbe med en tynn, steril 

undersøkelseshanske av kopolymer innerst for å beskytte 


Våren 2009 blomstret den første håndeksemen opp på operasjonsavdelingen ved Centralsjukhuset 

i Kristianstad. En operasjonssykepleier fikk utslett og eksem på hendene. 

I samme periode hadde sykehuset begynt å innføre sterile operasjonshansker i syntetiske 

materialer. 

huden mot direkte kontakt med kjemikalier. Men fremdeles 

har to av dem problemer med kirurgisk hånddesinfeksjon. 

– Hvis en har gått med håndeksem lenge, kan en 

begynne å reagere på stadig flere restprodukter som kan 

finnes i eller på den ferdige hansken. Forskjellige personer 

reagerer forskjellig på forskjellige restproduktere 

Nonchalante holdninger 

Malin Kjellén er skuffet over holdningene hun ble møtt 

med fra Sentral innkjøpsavdeling. Region Skåne har fire 

akuttsykehus: i Malmö, Lund, Helsingborg og Kristianstad. 

De hanskene som har gitt problemer, fikk de først ikke 

en gang mulighet til å reklamere på, noe som blant mye 

annet irriterer Malin Kjellén. 

– Vi i region Skåne burde i stedet ta vare på hverandre. 

Ved Centralsjukhuset i Kristianstad finnes 33 operasjonssykepleiere. 

– Hvis en håndfull rammes av håndeksem på et helt 

sykehus, høres det kanskje ikke ut som så mange. Men en 

håndfull av 33? 

– Operasjonssykepleiere må bruke hansker. Vi har ikke 

noe annet valg. Derfor 

er det ekstra viktig at 

produktene vi bruker, 

er sikre, sier Malin Kjellén 

som er svært klar 

over at det er vanskelig 

å rekruttere gode operasjonssykepleiere. 

Referanse: 

Malin Kjellén 

Aldlyami et al. Latex-Free Gloves. Safer for whom? The Journal of Arthroplasty 2010 

jan; 25 (1): 27-30. Epub 2008 Dec 4. 

13

14 


Fokus på balansen mellom 

helse og god hygiene 

Av Line Siert, journalist 

Håndeksem er ikke bare et ”litt 

plagsomt fenomen”. Det kan 

være hemmende både sosialt og 

yrkesmessig, og det kan i verste 

fall innebære at man blir nødt til å 

skifte jobb eller bransje. 

Håndeksem er den mest utbredte yrkesskaden 

innenfor helse- og sosialområdet. 1 Det er bakgrunnen 

dels for at hjemmesiden sund-hud.dk 

ble etablert for et par år siden, og dels for at 

den nettopp har fått en grundig overhaling og 

oppdatering. Bak den godt besøkte hjemmesiden 

står det danske Branchearbejdsmiljørådet 

Social & Sundhed. 

”Manglende informasjon om forebygging på 

området satte fortgang i etableringen av hjemmesiden 

i 2006”, sier utviklingskonsulent Charlotte 

Tradsborg, som leder prosjektet. ”Håndeksem er ikke 

bare en utbredt yrkesskade, og det er heller ikke bare ’et 

litt plagsomt fenomen’. Det kan bli et svært hemmende 

problem både yrkesmessig og sosialt. Det kan bety at man 

skammer seg over de ’stygge’ hendene sine, for eksempel 

ved at man ikke liker å håndhilse på andre. Og det kan 

bety at man ikke kan utføre vanlige arbeidsoppgaver fordi 

man har vondt i hendene. I siste instans kan det også føre 

til at man blir tvunget til å skifte jobb eller kanskje til og 

med bransje. Derfor er det så viktig å forebygge.” 

Grundig fornyelse og ny kampanje 

Hjemmesiden har nylig blitt oppdatert med nytt tallmateriale 

og ytterligere veiledning om forebygging. Og i løpet 

av mai er det kommet enda flere nye detaljer. 

”Dette skjer i forbindelse med en kampanje som, i tillegg 

til fornyelse av hjemmesiden, også omfatter en rekke 

forskjellige brosjyrer målrettet mot folk med vått arbeid. 

Brosjyrene rettes mot apoteker og legepraksis, og ikke 

minst mot de unge som er i gang med utdannelsen og på 

vei mot yrkeslivet. Målet vårt med dette er å skape gode 

vaner helt fra starten av karriereforløpet.” 

”Erfaringer viser oss at hjemmesiden brukes i stort 

omfang av profesjonelle. Vi forsøker på hjemmesiden å fokusere 

på balansen mellom helse og god hygiene og veilede 

Startsida www.sund-hud.dk 

om god praksis for både arbeidstaker og arbeidsgiver. Vi 

forsøker også å fokusere på hverdagssituasjoner, og vi får 

en del positive tilbakemeldinger fra arbeidsplasser. Det er 

viktig at arbeidsplassen har en kultur og en politikk som 

naturlig fokuserer på forebygging og viser at det er viktig 

å passe på seg selv, og at eventuelle problemer skal tas på 

alvor.” 

Toppen av isfjellet 

I 2008 ble det rapportert om 1907 tilfeller av yrkesrelaterte 

hudsykdommer. De fleste tilfellene gjelder håndeksem. 

Og det fremgår av hjemmesiden at dette sannsynligvis 

kun er toppen av isfjellet. ”Vi skriver dette fordi vi tror at 

mange tilfeller ikke rapporteres”, sier Charlotte Tradsborg. 

Typiske symptomer på begynnende håndeksem er som 

kjent rød, tørr og kløende hud. Men mange forbinder 

disse symptomene kun med ”vinterhud”, ”noe forbigående” 

osv. Ofte blir det ignorert eller kun behandlet med en 

fet krem, men det er ikke nødvendigvis den riktige kuren. 

Bruk hansker 

”Fokuset vårt på bruk av hansker er helt tydelig. Bruk 

hansker. Så lenge som nødvendig – og så kort tid som 

mulig”, sier Charlotte Tradsborg. ”Vi anbefaler upudrede 

hansker med et så lavt innhold av lateksprotein som mulig. 

Bruk av hansker er også en balanse mellom sunn hud og

hygiene. Selvfølgelig skal man bruke hansker for å beskytte 

seg selv. Og man skal sørge for at de er hele og rene. Men 

man skal ikke bruke dem lenger enn nødvendig. Og man 

skal huske å skifte hansker regelmessig.” 

Under rubrikken ”om håndeksem” finner man også en 

rekke underavsnitt om hansker under forskjellige overskrifter. 

I Danmark utgjør latekshansker 75 prosent av de 

medisinske engangshanskene som brukes i helsesektoren. 

Fordelene med latekshansker er at de gir bedre beskyttelse 

mot smittebærende materiale, de er mer slitesterke og de 

har bedre passform og fleksibilitet. De øvrige 25 prosentene 

er laget av syntetisk gummi eller vinyl. 

Helsepersonell er den største risikogruppen 

Kvinne. Midt i 30-årene. Ansatt i helsesektoren. Dette er 

beskrivelsen av en typisk person som lider av håndeksem. 

Det viser en oversikt fra Arbejdsskadestyrelsen2 over alle 

som fikk anerkjent håndeksemen sin som yrkesrelatert 

over en periode på ett år. Undersøkelsen viste dessuten at 

to tredeler av pasientene var kvinner, gjennomsnittsalderen 

var 34 år og den største prosentandelen kom fra helsesektoren 

(21 prosent). 70 prosent led av irritativ håndeksem, 

mens 30 prosent hadde allergisk betinget håndeksem. (Se 

faktaboks) 

To tredeler av alle hudlidelser som rapporteres som 

yrkesrelatert sykdom, anerkjennes også som dette. Til sammenligning 

anerkjennes for eksempel kun 5,5 prosent av 

armlidelsene og 10,4 prosent av rygglidelsene. 

Disse dataene fremgår også av hjemmesiden sund-hud.dk, 

der man også kan lese om en undersøkelse fra 2007 der 

formålet var å kartlegge praktiserende legers kunnskap og 

handlingsstrategier i forhold til håndeksem. 700 praktiserende 

leger, tilfeldig utvalgt, fikk tilsendt et spørreskjema 

med beskrivelse av et eksempel på yrkesrelatert håndeksem 

gjennom fire måneder. 64 prosent av legene svarte 

på spørreskjemaet (451). Så godt som alle klarte å stille 

riktig diagnose – kontakteksem, men det var forskjell på 

behandlingsstrategiene. Flere var for eksempel tilbøyelige 

til å underbehandle. 3 

Nyttig kunnskap for alle 

Sund-hud.dk er som sagt først og fremst etablert med 

tanke på forebygging. Og det er mye veiledning og gode 

råd å hente. Siden er tydelig og oversiktlig bygget opp, 

med en lang rekke underpunkter med nyttig kunnskap. 

Under overskriften ”aktuelt” finner man oppdatert 

kunnskap, tall og fakta fra blant annet Arbejdsskadestyrelsen 

og Branchearbejdsmiljørådet Social & Sundhed. Un- 

Referanser: 

1. www.sund-hud.dk – Branchearbejdsmiljørådet Social & Sundhed, 3 juni 2010 

2. Arbejdsskadestyrelsen, sammanställning baserad på uppgifter från 2001–2002 

3. Ugeskrift for læger 2007; 169(34):2772, Hald M et al 

Charlotte Tradsborg 

Foto: Thomas 

Søndergaard, 

Arbejdsmiljoweb.dk 


der punktet ”formidling” finner man nyttige verktøy for 

opplæring og undervisning innenfor forebyggingsområdet. 

I ”idékassen” er det gode råd, for eksempel for opplæring 

av nøkkelpersoner på arbeidsplassen, introduksjon av nye 

medarbeidere osv. Under ”gode råd” finner man dessuten 

en rekke praktiske og umiddelbart anvendelige råd om for 

eksempel håndhygiene, håndvask eller hånddesinfeksjon, 

hanskebruk osv. 

Det er mange andre gode råd og nyttig informasjon 

å hente både for profesjonelle, som kanskje har bruk for 

bakgrunnsinformasjon og lett tilgjengelig undervisningsmateriale, 

og for helt ”vanlige” brukere som ønsker å 

øke kunnskapsnivået generelt eller har bruk for konkret 

informasjon om et bestemt emne. 

Faktaboks: 

Håndeksem – tall 

I 2008 ble 1907 arbeidsrelaterte sykdommer i kategorien hudsykdommer 

rapportert til Arbejdsskadestyrelsen. 

I 2008 er 1493 arbeidsrelaterte sykdommer i kategorien hudsykdommer 

tilkjent erstatning, anerkjent eller under behandling. 

I 2009 viste en brukerundersøkelse på hjemmesiden sund-hud. 

dk at det hadde vært 8284 besøk på hjemmesiden. 68 prosent av 

disse besøkene ble gjort av sikkerhetsrepresentanter, undervisere og 

arbeidsmiljøkonsulenter. 

Faktaboks: 

To typer håndeksem 

Vi skiller mellom to typer håndeksem; irritativ håndeksem, som er 

den hyppigste, og allergisk betinget håndeksem. 

Irritativ håndeksem er en direkte skade på huden som oppstår for 

eksempel i forbindelse med hyppig håndvask, såpe, kjemiske stoffer, 

friksjon ved for eksempel hyppig hanskebruk, vanlig slitasje osv. 

Allergisk betinget håndeksem oppstår som følge av en allergisk 

reaksjon på et gitt stoff – et allergen, og risikoen kan øke hvis huden 

allerede er skadet. Allergenene kan for eksempel være visse matvarer, 

kjemiske stoffer osv. (1)Hjemmesiden sund-hud.dk gir gode råd om 

både forebygging og behandling. 

15

16 

En vitenskapelig 

artikkel vil bli 

publisert i det 

internasjonale 

tidsskriftet 


Hjertekirurg smittet under 

operasjon – spredte 

hepatitt C til ti pasienter 


De enkle operasjonshanskene ga ikke tilstrekkelig 

beskyttelse da hjertekirurgen 

opererte en hepatitt C-smittet pasient på 

Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. 

Det blodbårne viruset ble overført fra pasienten 

til kirurgen, og han smittet ti pasienter 

med hepatitt C før han oppdaget at han 

selv hadde viruset. 

I dag, drøyt tre år senere, er kirurgen friskmeldt og tilbake i 

jobb etter langvarig behandling og grundig oppfølging. Alle 

de smittede pasientene følges fortsatt opp av Universitetssykehuset 

Nord-Norge, som i etterkant har gjort sitt ytterste for å 

spore opp alle som er rammet. 

Man kan være bærer av hepatitt C-viruset uten å få 

symptomer, og det kan ta opptil seks måneder før man vet 

sikkert at man er smittet. I dette tilfellet fikk hjertekirurgen 

ingen akutte hepatitt C-symptomer, og derfor rakk han å spre 

viruset videre før man slo alarm og begynte å lete etter smittekilden. 

– Vi fant pasienten som smittet kirurgen. Det viste seg at 

pasienten hadde blitt testet før operasjonen, men det positive 

prøvesvaret nådde aldri operasjonsteamet. Vi hadde nettopp 

gått over til et elektronisk, databasert system, og det var en 

svikt i informasjonsoverføringen, sier Karina Olsen, medisinsk 

mikrobiolog og infeksjonslege ved Universitetssykehuset 

Nord-Norge. 

Nøye kartlegging av smittespredning 

Karina Olsen og medforfatter har skrevet en vitenskaplig artikkel 

om hendelsen og utredningen som ble gjort. Artikkelen 

kommer til å bli publisert i det internasjonale vitenskaplige 

tidsskriftet The Annals of Thoracic Surgery. 

– Det som har skjedd er svært alvorlig, og vi har gått nøye 

gjennom alle pasienter på kirurgens operasjonsliste. Vi har 

sterke virologiske bevis for at kirurgen smittet åtte pasienter, 

og sterke epidemiologiske bevis for ytterligere to. Den første 

pasienten ble smittet 23 dager etter at kirurgen selv var blitt 

smittet av viruset, sier Karina Olsen. 

En vitenskaplig artikkel kommer til å bli publisert i det 

internasjonale tidsskriftet ”The Annals of Thoractic Surgery”. 

Det var en allmennlege som først oppdaget at en av pasientene 

var blitt smittet av hepatitt C. Da startet sykehusets 

egen kartlegging, og hele smittekjeden ble nøstet opp. Dette 

er nå også en sak for Norsk pasientskadeerstatning. 

Alle de smittede pasientene har alvorlige grunnsykdommer 

og har blitt operert for blant annet hjerteinfarkt og feil på 

hjerteklaffene. Flere av 

pasientene var over Karina Olsen 

70 år og enkelte over 

80 år da de ble smittet. 

En alvorlig følge av hepatitt C er levercirrhose, men det 

kan ta 10–20 år før man utvikler det. 

– Det var nødvendig å vurdere behandlingsindikasjonen 

ut fra pasientens alder, hepatitt C-sykdommens prognose og 

bivirkningene av behandlingen, forklarer Karina Olsen. 

Behandlingen av hepatitt C er krevende. Den pågår i 6–12 

måneder avhengig av hvilken genotype av viruset vedkommende 

er smittet av. Det er nødvendig med etterkontroller i 

seks måneder. Behandlingen kan gi mange ulike bivirkninger, 

for eksempel anemi, forstyrrelser i stoffskiftet, håravfall, influensalignende 

symptomer og tretthet. Enkelte pasienter må 

avbryte behandlingen på grunn av bivirkningene. 

Anbefaler doble operasjonshansker 

med fargeindikator 

Universitetssykehuset Nord-Norge har gjennomgått rutinene 

sine etter den alvorlige rekken av hendelser. Sykehuset 

har blant annet gått ut med en sterk anbefaling om at alle 

kirurger og annet sterilt operasjonspersonell skal bruke doble 


– Det er fremdeles ikke noe obligatorisk krav fra Universitetssykehuset 

Nord-Norge om at operasjonspersonell skal 

bruke doble operasjonshansker, men mange kirurger følger 

nå anbefalingene, og de som har gått over til å bruke doble 

hansker synes det fungerer bra, påpeker Karina Olsen. 

– En annen anbefaling er at kirurger og annet operasjonspersonell 

regelmessig skal teste seg for hepatitt B, hepatitt C 

og annen blodbåren smitte, for eksempel hiv, to ganger per år. 

Etter en stikkskade skal man teste seg umiddelbart. 

Det kan også komme nasjonale anbefalinger om at kirurger 

som utfører visse typer større kirurgiske inngrep, skal testes 

årlig for blodbåren virussmitte. Saken er for øyeblikket oppe 

til behandling i Helsedirektoratet. 

”Vi håper at enda flere kirurger kommer til å følge anbefalingene 

våre og gå over til doble operasjonshansker med 

indikatorsystem.” 

– Det har også vært diskutert om pasienter bør testes før 

visse typer kirurgiske inngrep. Enkelte sykehus gjennomfører 

allerede i dag slike tester ved spesielt risikofylte inngrep, for 

eksempel ved karkirurgi og torakskirurgi, konstaterer Karina 

Olsen. 

– Men ved mange akutte operasjoner rekker man ikke 

å teste pasienten på forhånd. Derfor bør man alltid ha høy 

sikkerhet på operasjonssalen. Vi håper at enda flere kirurger 

kommer til å følge anbefalingene våre og gå over til doble 

operasjonshansker med indikatorsystem. Dessuten er det 

viktig at man tar seg god nok tid under operasjonen, slik at 

stress ikke forårsaker hendelser som kan føre til overføring av 

blodbåren smitte.

Doble hansker gir 

beskyttelse mot 

blodbåren smitte 

i helsevesenet 


Nålestikk og kuttskader er vanlig i helsevesenet. Det er 

risiko for at blodbåren smitte, for eksempel hepatitt B 

eller hiv, kan overføres mellom pasient og personell 

i forbindelse med behandling og pleie. 1 Hepatitt B 

er fremdeles den vanligste blodbårne smitten som 

overføres i sykehusmiljø, i henhold til Society for 

Healthcare Epidemiology of America (SHEA). 2 

– Helsepersonell bør være vaksinert mot hepatitt B. 

Dessuten bør de beskytte seg med doble hansker og visir 

foran ansiktet når det er risiko for stikk- og kuttskader, 

sier Martin Lagging, infeksjonslege, dosent og overlege ved 

universitetssykehuset Sahlgrenska i Gøteborg. 

Det fleste hendelser med blodbåren smitte i helsevesenet 

skyldes at noen blant personellet er blitt smittet av en 

infisert pasient i forbindelse med en stikk- eller kuttskade. 

Ca. 80 prosent av alt personell i det svenske helsevesenet 

har blitt utsatt for minst én stikkskade. 3 I Tyskland er det 

beregnet at det forekommer ca. 500 000 nålestikkskader 

hvert år. Men ingen har fullstendig oversikt over omfanget, 

ettersom mange skader fra nåler og andre spisse instrumenter 

aldri blir rapportert. 4 Studier fra ulike land har vist 

at underrapporteringen er så stor som 90 prosent. 3 

”Hepatitt B-viruset utgjør den store risikoen ved stikkskader. 

Risikoen for å bli smittet er beregnet til 1–30 prosent i det 

svenske helsevesenet.” 

Risikoen for overføring av blodbåren smitte avhenger av 

mengden overført smittestoff og kan i henhold til helsemyndighetene 

grovt inndeles på følgende måte (risikoen er 

angitt i fallende rekkefølge): 5 

 

 

 

 

 

flater osv.) ved hudskade 


Hepatitt B, hepatitt C og hiv tilhører de virusene som 

kan spres på denne måten i helsevesenet. Til tross for at 

operasjonspersonell i over 50 år har risikert å bli smittet av 

hepatitt, var det ikke før på slutten av 1980-tallet, da rapportene 

om hiv-infeksjoner begynte å komme, at trusselen 

om blodbåren smitte ble tatt på alvor blant kirurger. 6 

Størst risiko for hepatitt B ved stikkskader 

I dag belyses risikoen i ulike sammenhenger. American 

College of Surgeons anbefaler for eksempel at kirurger og 

annet sterilt operasjonspersonell bruker doble hansker for 

å redusere eksponeringen for kroppsvæsker i forbindelse 

med hanskeperforasjon og skader fra spisse instrumenter. 

Organisasjonen anbefaler også bruk av butte suturnåler. 7 

– Hepatitt B-viruset utgjør den store risikoen ved 

stikkskader. Risikoen for å bli smittet er beregnet til 1–30 

prosent i det svenske helsevesenet, mens tallene for hepatitt 

C derimot er 4–10 prosent. Risikoen for hiv-smitte 

er relativt liten ved stikkskader. Den er beregnet til 0,32 

prosent på svenske sykehus, forklarer Martin Lagging. 

Fortsatt utbredt bruk av vaksine mot hepatitt B bør på 

sikt redusere risikoen for å bli smittet, i henhold til Society 

for Healthcare Epidemiology of America (SHEA). Men 

SHEA advarer samtidig om at hepatitt C kan bli det hyppigst 

overførte blodbårne patogenet innenfor helsevesenet 

i kommende år. 2 Det finnes ingen vaksine mot hepatitt C, 

17

18 


så all beskyttelse 

må bygge 

på rutiner for 

å forebygge 

blodsmitte, 

samt hansker 

ved kontakt 

med blod. 

Martin Lagging 

8 

Studier viser at 

doble hansker 

er bedre enn 

enkle når det 

gjelder beskyttelse 

mot blod 

som trenger 

inn i vev, 9 og 

helsemyndighetene 

anbefaler doble 

hansker ved inngrep der det er stor risiko for hanskeperforasjon. 

5 

Også i en Cochrane-rapport fra 2006, som er basert 

på en rekke studier, fremgår det blant annet at risikoen for 

perforasjon indre hansken reduseres betydelig hvis man 

bruker doble hansker. Systemet med fargeindikator bidrar 

dessuten til at flere hull i den indre hansken blir oppdaget 

under operasjonen. 10 

Blodsmitte kan påvirke karrieren 

Helsepersonell som smittes av virus, risikerer både helsen 

og karrieren sin. Dessuten kan de utgjøre en potensiell 

risiko for pasientene uten å være klar over det, ettersom 

man kan være bærer av viruset uten å ha symptomer. 

SHEA mener at smittet operasjonspersonell kanskje bør 

avstå fra å utføre visse kirurgiske inngrep, og at yrkesutøvelsen 

dermed kan bli begrenset. Men organisasjonen anbefaler 

ikke at smittede medarbeidere avstenges fullstendig 

fra å utøve yrket sitt bare fordi de er bærere av blodbårne 

patogener. I henhold til SHEA kan man komme langt 

med gode rutiner for infeksjonskontroll. Bruk av doble 

hansker fremheves i flere tilfeller som et sikkerhetstiltak. 2 

SHEA gir ingen generelle anbefalinger, men mener at det 

kreves ulike strategier og retningslinjer for medarbeidere 

som er smittet med hepatitt B, hepatitt C eller hiv-virus. 

Retningslinjene varierer også avhengig av hvor smittsom 

den infiserte medarbeideren er og hva slags kirurgisk inngrep 

det dreier seg om. 2 

I de få tilfellene i Sverige der man har kunnet konstatere 

at helsepersonell har overført hepatitt B til pasienter, 

har man kunnet stoppe smitteoverføringen ved å innføre 

strenge rutiner for hygiene. Det har blant annet omfattet 

å bruke doble hansker, å avstå fra arbeid i forbindelse med 

væskende eksem eller andre aktuelle hudproblemer på 

hender eller underarmer, samt å unngå å føre suturnålen 

mot ubeskyttede fingre. 5 

Eventuelle innskrenkninger av yrkesutøvelsen varierer 

i ulike land. I enkelte europeiske land og i USA har man 

for eksempel tatt en nasjonal beslutning om å begrense 

eller helt forby personell med kronisk hepatitt B å utføre 

inngrep der risikoen er stor for at operatøren skal få stikk- 

eller kuttskader – såkalte ”exposure prone procedures” 

(EPP). 5 

”Doble hansker og øyebeskyttelse reduserer faren for overføring 

av blodbåren smitte.” 

Viktig med beskyttelse mot virus 

Innenfor helsevesenet er det større risiko for at pasienter 

smitter helsepersonell enn omvendt. Martin Lagging 

poengterer at helsepersonell bør være nøye med å beskytte 

seg mot blodbåren smitte – både mot virus vi kjenner i 

dag og mot nye virus som kan dukke opp. 

– Doble hansker og øyebeskyttelse reduserer faren for 

overføring av blodbåren smitte. Dessuten er god hygiene 

alltid viktig. Når det gjelder hepatitt B, så finnes det en 

effektiv vaksine, og derfor bør alt helsepersonell vaksinere 

seg som et forebyggende tiltak. I enkelte land, for eksempel 

i USA og England, er det obligatorisk. Det kreves til 

og med dokumentasjon på at helsepersonellet har respondert 

på vaksinen, sier han. 

Martin Lagging anbefaler også allmenn barnevaksinasjon 

mot hepatitt B på linje med WHOs anbefalinger. I 

dag vaksineres barn mot hepatitt B i over 160 land. I Europa 

har Skandinavia, Holland, England og Irland avstått 

på grunn av den lave forekomsten av viruset og den lave 

risikoen for infeksjon i forhold til kostnadene forbundet 

med vaksinasjon. 11 

– Det er viktig at helsepersonell gjør alt de kan for å 

beskytte seg mot blodbåren smitte, men hvis man likevel 

skulle få en stikk- eller kuttskade ved kontakt med en pasient, 

må man teste seg umiddelbart. Man har 48 timer på 

seg til å bli vaksinert mot hepatitt B hvis man har fått en 

stikk- eller kuttskade. Hvis det har gått mer enn 48 timer, 

trenger man ofte Immunoglobulin i tillegg, sier Martin 

Lagging. 

Hepatitt B kan forårsake leverkreft 

Hepatitt B skyldes et virus som spres via blod eller seksuell 

kontakt. Smittestoffet er svært utbredt globalt. 11 I henhold 

til Martin Lagging finnes det 400 millioner kroniske 

bærere av hepatitt B i verden, og en tredel av verdens 

befolkning blir eksponert for viruset en eller annen gang 

i løpet av livet. I visse deler av Afrika og Asia er 10–20 

prosent av befolkningen smittet og i stand til å overføre 

smitten videre til omgivelsene. 11 

– Hepatitt B forårsaker betennelse i leveren. Infeksjonen 

leges vanligvis uten varige men. Men enkelte smittede 

personer utvikler en kronisk leverbetennelse som kan føre 

til leverkreft. Hepatitt B er en vanlig årsak til leverkreft, 

spesielt i Asia, konstaterer Martin Lagging.

Økt forekomst av hepatitt C globalt 

Det finnes 170 millioner mennesker rundt om i verden 

som bærer på hepatitt C-viruset. Forekomsten av hepatitt 

C øker stadig. Viruset er mest utbredt i visse deler av Asia, 

Sør-Amerika og Afrika. I Egypt, der viruset er mest utbredt, 

er ca. 10 prosent av befolkningen smittet, i henhold 

til Martin Lagging. Smitteveiene er først og fremst bruk av 

urene injeksjonsnåler og blodkontakt innenfor helsevesenet. 

Blodoverføringer kan også innebære en risiko, men 

innenfor det svenske helsevesenet har alle blodprodukter 

blitt testet siden 1992, så denne smitteveien anses nå som 

usannsynlig. 8 

– Bare ca. 10 prosent får symptomer. De som ikke får 

symptomer, oppsøker heller ikke helsevesenet. De fleste 

som blir smittet av hepatitt C, får en kronisk leverbetennelse 

som etter hvert utvikler seg til skrumplever. Ca. 

5 prosent per år av de som har skrumplever, utvikler 

leverkreft. I USA er hepatitt C den vanligste årsaken til 

levertransplantasjon, og i Sverige utføres 30 prosent av alle 

levertransplantasjoner på grunn av hepatitt C, sier Martin 

Lagging. 

Det finnes ingen vaksine mot hepatitt C, forklarer 

Martin Lagging, men hvis man får behandling i akuttfasen, 

helbredes nesten alle som smittes. 

Hepatitt D forutsetter hepatitt B 

Hepatitt D skyldes et virus som krever samtidig infeksjon 

med hepatitt B-viruset for å kunne formere seg og føre til 

sykdom. 

– Ca. 10 prosent av hepatitt B-bærere har også hepatitt 

D i henhold til dokumentasjonen, selv om dette ser ut 

til å være mer sjeldent blant hepatitt B-bærere i Sverige. 

Det finnes ingen spesifikk behandling mot hepatitt D, 

ettersom vanlige legemidler som virker mot hepatitt B, 

ikke fungerer. Det eneste legemidlet som kan brukes, er 

Interferon, med varierende resultat, sier Martin Lagging. 

Smitteoverføringen skjer på samme måte som for hepatitt 

B og C, det vil si via blod eller kroppsvæsker. Den som er 

smittet, kan få alvorlig leverskade, og forløpet kan være 

dødelig. 12 

Vaksinasjon mot hepatitt B beskytter også mot hepatitt 

D. Det kan også dannes antistoffer etter en naturlig 

hepatitt B-infeksjon. 12 

14 000 smittes med hiv hver dag 

Hiv er svært utbredt globalt. Det finnes mer enn 60 

millioner hiv/aids-tilfeller i verden, i henhold til Martin 

Lagging. Frem til 2002 hadde 22 millioner mennesker 

dødd som en følge av viruset. Ca. 14 000 mennesker blir 

smittet hver dag rundt om i verden. Det finnes ennå ingen 

vaksine mot hiv. 

– Den behandlingen som finnes, hemmer infeksjonen, 

men eliminerer den ikke. Bremsemedisinene har bivirkninger, 

og det er også risiko for resistensutvikling, men de 

Referanser: 


fører til at pasientene nå sjelden dør av infeksjonen, sier 

Martin Lagging. 

En hiv-infeksjon leges ikke spontant, men den smittede 

bærer på viruset hele livet. Blod og andre kroppsvæsker 

kan dermed være smittsomme for andre i svært lang tid, 

selv om smittsomheten ved eksponering ikke er spesielt 

stor 13 . Det tar i gjennomsnitt 10,4 år før en hiv-smittet 

person utvikler AIDS uten bruk av bremsemedisiner, i 

henhold til Martin Lagging. Symptomene skyldes først og 

fremst andre infeksjonssykdommer som man får på grunn 

av nedsatt immunforsvar. 13 

– AIDS kan også føre til tumorsykdommer og nevrologiske 

symptomer som for eksempel demens. Man opplever 

dessuten ofte vekttap, feber, svettetokter og tretthet. 

Når man har utviklet AIDS, har man et høyt virusnivå og 

er derfor svært smittsom, forklarer Martin Lagging. 

Hiv-smitte kan overføres ved samleie og fra en smittet 

kvinne til hennes barn, men den risikoen reduseres 

betydelig ved bruk av bremsemedisiner. Man kan også bli 

smittet hvis man får i seg blod eller annet vev fra en smittet 

person. 

– Selv om risikoen er relativt lav for at helsepersonell 

skal bli smittet på jobb, er det viktig å beskytte seg godt 

ettersom følgene kan bli så alvorlige. Doble hansker, 

øyebeskyttelse og generelt god hygiene bør være rutine for 

personell som risikerer å utsette seg for hiv-smittet blod 

eller annen blodbåren smitte, påpeker Martin Lagging. 

1. Smittskyddsinstitutet, maj 2010. www.smi.se/temaar-2009/fokusomraden/ 

blodburna-smittor 

2. David K. Henderson, Louise Dembray et al. SHEA Guideline for Management 

of Healthcare Workers who are Infected with Hepatitis B Virus, Hepatitis C 

Virus and/or Human Immunodeficiency Virus. Infection Control and Hospital 

Epidimielogy, March 2010, Vol. 31; No. 3: 203-235. 

3. Smittskyddsinstitutet, maj 2010. www.smi.se/temaar-2009/artiklar/smisparar-blodburna-smittor-i-varden-med-avancerad-metod 

4. Hofmann F. Needle stick injuries in health care - frequency, causes und 

preventive strategies. Gesundheitswesen, 2002;64(5):259-66 

5. Hans Jörbeck, Agneta Samuelsson. Blodburen smitta. Att förebygga vårdrelaterade 

infektioner. Ett kunskapsunderlag. Socialstyrelsen, april 2006;254-276. 

6. Donald E Fry, W Edwin Harris et al. Influence of Double-Gloving on Manual 

Dexterity and Tactile Sensation of Surgeons. American College of Surgeons, 

2010. In Press. 

7. American College of Surgeons. [ST 58] Statements of sharps Safety, October 

2007. www.facs.org/fellows_info/statements/st-58.html 

8. Smittskyddsinstitutet, maj 2010. www.smi.se/sjukdomar/hepatit-c 

9. Mast ST, Woolwine JD, Gerberding JL. Efficacy of gloves in reducing blood 

volumes transferred during simulated needlestick injury. J Infect Dis 

1993;168:1589-92 

10. Tanner J, Parkinson H. Double gloving to reduce surgical cross-infection 

(Review). Cochrane Database of Systematic Reviews 2006, Issue 3. Art. No.: 

CD003087. DOI: 10.1002/14651858.CD003087.pub2. www.thecochranelibrary. 

com 

11. Smittskyddsinstitutet, maj 2010. www.smi.se/sjukdomar/hepatit-b 

12. Smittskyddsinstitutet, maj 2010. www.smi.se/sjukdomar/hepatit-d 

13. Smittskyddsinstitutet, maj 2010. www.smi.se/sjukdomar/hivinfektion 

19

Returadresse: 

Mölnlycke Health Care AS 

Box 6229 Etterstad 

0603 Oslo 

Nå kan du finne 

elekronisk utgave 

av Sikre Hender 

på vår hjemmeside; 

www.molnlycke.no 

© MÖLNLYCKE HEALTH CARE, 2010 – SIKRE HENDER 2/10 – 1,5K 

PRODUCTION JOE BRIG ART AB – PRINTED BY WWW.ZETTERQVISTTRYCKERI.SE, GÖTEBORG 2010

Nr 2 2010.pdf - Mölnlycke Health Care

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?