Innspill TT-tilbud til brukere med tunge ... - Bufetat

Samferdselsdepartementet
Postboks 8010 Dep
0030 Oslo
www.bufdir.no
www.srlf.no
Organisasjonsnr:
986 128 433
Sak R 8/12 f – Innspill til forsøk med forbedret TT-tilbud
Deres ref: Vår ref: 2010/57765-16 Arkivkode: Dato: 13.12.2011
Forsøk med forbedret TT-tilbud til brukere med tunge funksjonshemminger -
innspill fra Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Vi viser til brev av 5.12.2011.
I utforming av prøveordningen er det viktig å ta hensyn det man fant ut ved utprøving av
bestillingstransport (blant annet i Akershus), blant annet hvor fleksible må ordningene være
for å dekke brukernes reelle behov for tilrettelagt transport. Forholdene varierer også mye
mellom for eksempel Nordland og Troms og mer tett befolkede fylker som Vestfold og
Akershus. Det er derfor viktig å få erfaring fra flere deler av landet.
Det bør klargjøres hva som menes med «brukere med tunge funksjonshemminger», slik at
det blir sammenlignbare brukergrupper i prosjektfylkene (pr. i dag ser det ut til at hvem som
godkjennes som bruker varierer mye mellom fylkene jf. forskjellen i antall brukere pr. 1000
innbyggere). Siden det er langt igjen til den ordinære kollektivtransporten er universelt
utformet (blant annet med lavgulvsbusser og tilpassede holdeplasser og plattformer), bør
forsøket ikke begrenses til blinde og svaksynte og personer med behov for spesialbil (i
hovedsak rullestolbrukere), selv om dette er prioriterte grupper i TT-ordningen.
Man bør også se på hvor mye brukernes behov varierer mellom vinter- og sommerhalvåret
når forsøket skal evalueres (i Oslo har det tradisjonelt vært en del brukere som bare får
innvilget TT for vinterhalvåret).
Departementet bør vurdere om alle fylker som deltar i prøveprosjektet skal ha et system hvor
bruker tildeles et visst antall turer, ikke verdikuponger. Det kan være aktuelt i forsøket å
operere med en fast egenandel pr. tur, eventuelt med et sonesystem på linje med det som er
i den ordinære kollektivtrafikken. Å sammenligne erfaringer fra systemer hvor det er en
egenandel med systemer hvor brukeren betaler en prosentsats av turens totalkostnad kan
være vanskelig fordi det i det siste tilfellet kan bli en relativt høy egenbetaling for brukere som
bor usentralt eller som bruker spesialbil. Ved å operere med en fast egenandel vil det også
være mer like vilkår for brukere som må transporteres i rullestol (spesialbilbrukere) og
brukere som kan nytte ordinær drosje. Tid til assistanse og innfesting av rullestol vil ofte
utgjøre ganske mange minutter og gjør at spesialbilbrukerne får en høyere egenbetaling enn
Saksbehandler:
Anders Eriksen
postmottak.srlf@bufdir.no
Stensberggata 27
Postboks 8113 Dep
0032 Oslo
Telefon: 466 15 000
Telefaks: 22 468 305

Sak R 8/12 f – Innspill til forsøk med forbedret TT-tilbud
andre dersom egenbetalingen er en prosentsats av hele turens kostnad. Hvis egenandelen
er lik kostnaden ved kollektivtransport, vil kravet om egenbetaling i liten utstrekning påvirke
etterspørselen etter tjenesten og man får et mer realistisk bilde av det faktiske behovet. I
denne forbindelse er det viktig å huske at mange av brukerne er alders- eller
uførepensjonister og oftest har en mindre disponibel inntekt enn gjennomsnittet i
befolkningen. Endringer i egenbetalingen kan derfor fort påvirke etterspørselen i ordningen.
Når det gjelder andre ordninger som skal dekke tilsvarende behov, er det en aldersgrense på
70 år for nye krav om grunnstønad etter folketrygdloven § 6-3 (behovet må være oppstått før
fylte 70). Dette, og forventede forskjeller mellom yngre og eldre brukere gjør at man ved
utforming av forsøket kanskje bør prøve å skille mellom eldre og yngre brukere (med tanke
på evalueringen i ettertid). Det er en stor andel av alderspensjonister blant TT-brukerne. I
rapporten «Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen)»(SIB notat –
1003/2010) er det også gjort et skille mellom de som er godkjent for bruk av TT og de
brukerne som faktisk gjør seg nytte av ordningen. Kanskje bør man også skille mellom
brukere som har egen bil og de uten andre transportmuligheter enn TT. De første vil naturlig
nok bare ha behov for TT som et supplement (bil på verksted osv.).
Det vil være viktig i forsøksordningen at man motiverer brukerne til ikke å bruke TT-reiser til
pasienttransport, slik at man får oversikt over reisebehov som ikke er dekket av lovfestede
offentlige ordninger. Samtidig kan «misbruket» av TT-ordningen muligens være et signal om
at ordningen med pasienttransport ikke fungerer godt nok (blant annet det absolutte kravet
om å skaffe rekvisisjon/godkjenning i forkant også ved mer akutt sykdom og krav om
forhåndsbestilling senest kl. 13 dagen før transport).
Vi vil for øvrig peke på at hvis fylkeskommunens midler også skal brukes, må det kun
være midler som allerede er tilgodesett personer med størst behov og at disse kommer
i tillegg til prosjektmidlene og blir en form for toppfinansiering.
Med hilsen
Joseph Vasquez (e.f)
fung. sekretariatsleder Anders Eriksen
seniorrådgiver
2