1981:2 - Universitetet i Bergen

,
Foredragsholderen mente imidlertid at det bak alle prosjekter «lurer» en eller annen
lingvistisk metode eller teori. Det er viktig at man ikke ureflektert anvender den for
tiden mest «populære» lingvistiske metode i sitt leksikografiske arbeid. En hoveddel av
foredraget var for øvrig viet analyse av begrepene leksikalsk og semantisk struktur og
forskjellige måter å betrakte synonymi på.
Lyons kom mot slutten av sin presentasjon inn på forholdet mellom sprakvitenskap og
området kunstig intelligens. Det ble her b1.a. sagt at for språkvitenskapen har denne
nye forskningsgren hatt betydning b1.a. ved å gjøre det klart hvor vanskelig det er å
formalisere lingvistiske strukturer.
Prof. Paul Bratley (Canada) kom i foredraget «Methodological and ~echnolo~icai
Problems in computerized Lexicographyn inn på de spesielle krav som leksikografisk
arbeid stiller i forbindelse med databehandling. Av spesielle tema som ble tatt opp, kan
nevnes størrelsen på de leksikografiske databaser, som gjør det nødvendig med
effektive redskap for gjenfinning av informasjon, de varierte og store tegnsett som
forutsettes, kravene til utskriftskvalitet, behov for behandlingsverktøy for editering,
sortering, automatisk analyse og klassifikasjon av ordmateriale (b1.a. ved grammatisk
merking og lemmatisering).
Leksikografisk databehandling er en spesialitet, sa Bratley og advarte leksikografene
mot selv A forsøke å ta over EDB-arbeidet her. Foredragsholderen, som selv har vært
aktiv innen språklig databehandling i en årrekke, redegjorde mot slutten av sitt innlegg
for hovedtrekkene ved den tekniske utvikling av interesse for leksikografer. Han kom
inn på f.eks. intelligente terminaler som kan presentere en rekke dokumenter (oppslag)
parallelt på skjermen. Også utviklingen av de nye laserskrivere ble gjennomgått og
tendensene innenfor optisk lesing (som ble undervurdert etter mitt syn) og
fotosettingsutstyr. Videre ble utviklingen av datanett for fjern- og nærkommunikasjon
omtalt, foruten hjemmedatamaskiner og søking i fulltekst databaser.
Begrensningene for leksikografene i å utnytte alt dette vil være flere, for - som Bratley
sa - leksikografene er «slow, exacting, old-fashioned and poorn. Ikke minst vil den
svake finansielle stilling redusere farten mot det nye og stille leksikografene bak i køen i
den kamp som pågår om faglært EDB-personale til slik virksomhet.
Presentasjonene
På konferansen ble det holdt innpå et 30-talls foredrag og presentasjoner hvor en lang
rekke europeiske ordbokstiltak ble giennomgatt. I langt de fleste tilfellene ble det
orientert om hvordan leksikografisk arbeid som hadde startet ut fra konvensjonelle
arbeidsmetoder, hadde forsøkt å ta i bruk EDB i løpet av prosjektperioden.
Noen titler på foredrag kan gi inntrykk av dette: G. Gorcy: ((L'informatique et la mise
en oeuvre du Tresor de la Langue Fran~aise)), N. Marinone: «A Lexical Data Bank for
Latin», J.L. Facal: «The Use of the Computer in the Diccionario Griego Espanol)),
D.R. Howlett: «The Use of both traditional and Computer Techniques in compiling
and printing a Dictionary of medieval Latin from British Sources)).
Typisk for en rekke prosjekter er at de bygger på datamaskinelt tilrettelagt
tekstmateriale (evt. som resultat av andres arbeid), særlig konkordanser: A. Cameron:
«The Dictionary of Old English, a Dictionary based on Computer Concordances» er et
eksempel i så henseende.
De store vanskeligheter som vil oppstå når en skal overfore et svært leksikografisk
materiale til EDB og legge om arbeidsrutinene deretter, ble presentert i A.J. Aitkens
foredrag: ((Dictionary of the Older Scottish Tongue (DOST) and Computerised
Lexicography: a hopeless case?» Fra dansk side ble det orientert om hvordan en kan ta
mikrodatamaskinteknikk i bruk i redigerings- og publiseringsarbeidet: P.R. Petersen:
«New Words in Danish 1955-75. A Dictionary compiled and worked out in a