Levende Vann

Side 2
Innhold:
Kallet til New Zealand s. 2
Erfaringer i Australia s. 8
Han som har begynt
den gode gjerningen s. 11
Gud hører oss s. 12
En hilsen fra
Bibelstudiegruppen i København s. 13
Gjør andre gla’! s. 13
Skaff dere venner ved den
urettferdige mammon s. 14
Levende Vanns Sommerleir s. 16
LV-info:
Daniel og Silvia Pel,
Bølbekkveien 8, 2860 Hov, Norge.
E-mail: danielsilvia@combitel.no
Tlf.: +47 61 12 22 48 / Mobil: +47 930 20 036
Stine Gro Struksnæs,
Solberg, 3522 Bjoneroa, Norge.
E-mail: stinegro78@hotmail.com
Tlf.: +47 61 12 77 47 / Mobil: +45 228 31 844
Bank-opplysninger:
Norge:
Postbanken, kontonr.: 05400857263
Danmark:
NORDEA, Jernbanegt. 27, 4690 Haslev, DK
Kontonr.: 8967658880
IBAN-nr.: DK082000867658880
Reg. nr.: 2750 / Swift-kode: NDEADKKK
Internasjonalt:
DnB NOR, Bank ASA, 0021 Oslo, Norway.
Kontonummer: 16380938808
IBAN-nummer: NO1416380938808
Swift-kode: DNBANOKK
Kallet til
New
Zealand
Av Daniel Pel

Følelser av forventning og spenning preget meg idet vi landet på New Zealandsk jord etter en lang reise. Flyplassen
vi ankom var den samme jeg forlot over 17 år tidligere, da jeg som gutt sa farvel til mitt barndomsland. Jeg
kunne nesten ikke tro at jeg var tilbake i dette vakre landet sammen med kona mi. Det var enda vanskeligere å
begripe hensikten med gjenforeningen med dette landet – jeg vendte tilbake som evangelist for å forkynne Herrens
Ord. Guds veier er så mye høyere enn våre veier, og Hans tanker overgår våre tanker (Jes. 55. 8). Det hadde
alltid vært min drøm å komme tilbake til hjemlandet mitt, men drømmen hadde aldri tidligere gått i oppfyllelse. Idet
jeg ga meg selv til Herrens tjeneste, besluttet jeg i mitt hjerte at jeg bare ville gå dit Herren kalte. Min stille bønn var
at Han en dag ville tillate meg å forkynne evangeliet i New Zealand. Når jeg fikk invitasjonen fra ”Autumn Leaves”,
frydet jeg meg over Herrens fantastiske svar på min bønn. ”Autumn Leaves” drives av familien Hurley, som jeg
har kjent siden jeg var et barn og fortsatt bodde i New Zealand. Det var gjennom denne familien at foreldrene
mine først kom i kontakt med Adventbudskapet. Mitt personlige vitnesbyrd er nært knyttet til det som skjedde med
foreldrene mine i løpet av mine barndomsår i New Zealand. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å dele denne
historien med dere. Jeg er Gud evig takknemlig for Hans ledelse i mitt liv, idet jeg reflekterer over de erfaringene
Han har ledet meg gjennom.
Hvordan det hele begynte
Etter at foreldrene mine giftet seg i Holland, besluttet de seg for å starte et nytt liv sammen på et nytt kontinent. De
valgte å immigrere til New Zealand, og det var i dette landet jeg ble født, og vokste opp sammen med min eldre
søster og bror, og to yngre brødre. Familien vår var ikke kristne, og selv om begge mine foreldre kom fra katolsk
bakgrunn, praktiserte de ikke sin religion. Faren min arbeidet for en byggebedrift, og en av kollegaene hans var
Doug Hurley, som nå er leder for ”Autumn Leaves”. På den tiden var heller ikke Doug kristen, men han søkte etter
en dypere mening med livet. Hurley-familien hadde en del helseproblemer, og siden faren min var vegetarianer,
foreslo han at et kosthold fritt for animalske produkter kunne forbedre familiens allmentilstand. Doug og kona hans,
Angela, gikk med på å prøve dette nye kostholdet, og i løpet av kort tid merket de store helsemessige fordeler.
Sinnene deres klarnet opp, og de fikk en større interesse for åndelige ting. En dag så Doug en annonse for et
seminar i Bibelens profetier. Han besøkte møtene, og var revet med av det relevante budskapet som evangelisten
formidlet. Møtene fortsatte og Doug og Angela tok imot Syvende Dags Adventistbudskapet. Kort tid senere gikk de
i dåpens vann. Nå begynte de å dele det de hadde funnet med mine foreldre. De tok ikke imot alt med en gang,
men steg for steg åpnet spesielt moren min seg, og hennes interesse for å lære mer om Bibelen økte. På denne
tiden fikk familien min store økonomiske problemer idet faren min mistet jobben. Vanskelighetene tårnet seg opp,
og vi kunne ikke lenger betale husleien. Vi visste ikke hvor vi skulle vende oss, og framtiden syntes usikker. Men
i Sin uendelige kjærlighet hadde Gud en plan med alt som fant sted, selv om vi ikke hadde noen anelse om hva
Han hadde i vente for oss. Familien Hurley åpnet sitt hjem for oss, og vi flyttet inn til dem. Her fikk vi oppleve at det
denne familien hadde delt med oss dreide seg om mer enn ord. På en meget praktisk måte fikk vi erfare kjærlighet
og omsorg, som talte sterkere enn argumenter. Moren min tok imot budskapet, og vi begynte å tilbe Gud for første
gang i vårt liv. Månedene gikk, men faren min kunne fortsatt ikke finne en tilfredsstillende jobb. Foreldrene mine
konkluderte at tiden var inne for å forlate New Zealand og vende tilbake til Holland. I januar, 1990, forlot vi den
vakre Sør-øya i New Zealand, og tok fatt på en lang reise tilbake til Holland. Jeg var 9 år på den tiden, og hadde
aldri tidligere vært utenfor New Zealand. Jeg kommer aldri til å glemme scenen på flyplassen. Familien Hurley
var der for å ta farvel med oss, men før vi gikk om bord på flyet, samlet vi oss i en sirkel og ba. Framtiden syntes
usikker, men Gud hadde en plan med alt som skjedde.
Å komme til Holland, var som å komme til en annen planet. Alt var så annerledes – og språket var ukjent og
merkelig. Familien vår slo seg ned i Holland, og snart vendte vi oss til vår nye livsstil. Moren min holdt fast på sin
kristne erfaring, og gjorde det hun kunne for å dele det med oss barna. Men alle forandringene hadde sin innvirkning
på våre liv, og det var ikke lett for noen av oss å holde fast på troen. I løpet av årene som fulgte varierte
min interesse for religion fra en tid til en annen. Noen ganger kjente jeg et dypt ønske om å lære Bibelen bedre å
kjenne. Jeg følte mitt behov for Gud. Andre ganger fikk venner og omgivelser et så sterkt grep på meg, and den
åndelige interessen ble kvalt. Jeg satte verdens forlystelser høyere enn Gud. I løpet av tenårene bekjente jeg meg
ikke til å være en kristen, selv om jeg i dypet av mitt hjerte visste det var den rette veien. Idet årene gikk, økte min
lengsel etter Gud og jeg fikk en sterk overbevisning om at jeg måtte endre livet mitt. Da jeg var 20 år, tok jeg et fullt
standpunkt for Herren og overga mitt liv til Ham. Jeg avsluttet studiene mine, og bestemte meg for å få en jobb, så
jeg kunne tjene penger til å gå på en Bibelskole i Sverige. Mange kunne ikke forstå hvorfor jeg hadde tatt en slik
beslutning. De syntes jeg kastet bort mulighetene jeg kunne ha hatt. Jeg husker spesielt en dag hvor tvilen snek
seg inn i mitt sinn. Jeg var ikke sikker på om jeg hadde tatt et rett valg. Hvordan skulle jeg kunne sørge for meg
selv i framtiden? Hadde jeg vært naiv idet jeg ønsket å arbeide for Gud? Den kvelden knelte jeg ned i bønn. Jeg
slo vilkårlig opp i Bibelen, og Herren ledet meg til nettopp den teksten jeg trengte: ”Derfor sier Jeg dere: Vær ikke
bekymret for sjelen deres, hva dere skal spise, og heller ikke for legemet, hva dere skal ha på dere. Sjelen er jo
mer enn maten, og legemet mer enn klærne. Se på ravnene, for de verken sår eller høster, og de har heller ikke
Side 3

Side 4
lagerhus eller låve. Men Gud gir dem føde. Hvor mye mer verd er ikke dere
enn fuglene? Hvem av dere kan med all sin bekymring legge en alen til sin
livslengde? Hvis da dere ikke engang makter å gjøre det minste, hvorfor
er dere da engstelige for alt det andre? Se på liljene, hvordan de vokser.
De verken strever eller spinner. Og likevel sier jeg dere: Selv ikke Salomo
i all sin herlighet var smykket som en av dem. Hvis Gud på den måten kler
gresset, som er på marken i dag og blir kastet i ovnen i morgen, hvor mye
mer skal Han da kle dere, dere lite troende? Og søk ikke etter hva dere skal
spise eller hva dere skal drikke, vær ikke engstelige! For alt dette søker
folkeslagene i verden etter, og deres Far vet at dere trenger alt dette. Men
søk først Guds rike, og alt dette skal bli gitt dere i tillegg.” (Luk. 12. 22-31)
Jeg bestemte meg for at jeg ville søke Guds rike først, og overlate mine jordiske
bekymringer til Gud. Det var ikke lenge etter denne erfaringen at jeg
gikk i dåpens vann, og mindre enn to måneder senere tok jeg fatt på misjonær-utdannelsen
i Sverige. Livet mitt forandret seg dramatisk i løpet av
året jeg studerte i Sverige, og livskallet mitt ble klarere enn noensinne. Herren
forberedte meg for Sin tjeneste. Han hadde også forberedt en livsledsager
som jeg kunne begynne livets nye vandring med. Jeg traff Silvia, og
etter at skoleåret var slutt, begynte vi å arbeide sammen i Norge. I 2003
forente vi våre liv og gikk inn i ekteskapets pakt. Vi arbeidet side om side i
evangeliets tjeneste rundt om i Europa. Idet jeg ser tilbake, kan jeg spore
Guds ledende hånd ved hvert steg på veien.
Så kom kallet til tjeneste i New Zealand, mitt hjemland! Etter 17 år skulle
jeg få vende tilbake for å forkynne evangeliet i det landet der jeg først hørte
budskapet som barn. Forsikret om Herrens ledelse, satte vi kursen mot
New Zealand i slutten av desember, 2006. Mange minner dukket opp idet
jeg kom tilbake til mitt barndomsland. Idet jeg ser tilbake på min erfaring,
takker jeg Herren for Hans tålmodighet med meg. Han ventet på at tiden
skulle komme da jeg ville gi mitt hjerte til Ham, og det var da Han begynte
å bruke meg i Sin tjeneste. Hvor ofte forårsaker vi ikke at Gud må vente på
oss? Han har en plan for hver og en av oss, og i det øyeblikket vi overlater
vår vilje til Ham, begynner et nytt liv. Kanskje er det ikke en enkel vei, for
det er et kors som må løftes. Men gleden i tjenesten overgår prøvelsene og
vanskelighetene og lar oss erfare sann glede i livet.
Bibel-leirer i New Zealand
Få dager etter at vi ankom New Zealand, reiste vi med familien Hurley til
Nord-øya. Familien Hurley har vært i Herrens tjeneste i rundt 20 år, og
hvert år arrangerer de Bibel-leirer på Nord- og Sør-øya. Det var en innholdsrik
tid på Nord-øya, idet vi møtte brødre og søstere i troen, og stiftet nye
vennskap. To talere hadde kommet fra Amerika. Derrol og Cindy Sawyer
talte over emnet musikk. Tom Turner kom over fra Australia og inspirerte
oss med emnet om helliggjørelse og betydningen av å gripe fatt i Guds
løfter i tro. Jonathan Bennett fra England delte med oss erfaringer fra virksomheten
’Advent Books’. Silvia hadde møter for barna og de yngre ungdommene,
og jeg talte til den voksne forsamlingen om hvordan vi kan være
sanne disipler for Jesus og viktigheten av å bruke den tiden vi har igjen i
tjeneste for Mesteren. Møtene vi hadde med ungdommene var fokusert på
vår identitet og misjon som kristne. Det var en velsignelse å se de beslutningene
som ble tatt. Etter en fantastisk uke reiste vi tilbake til Sør-øya,
hvor en ny Bibelleir var planlagt. Det var færre deltagere på Sør-øya enn
Nord-øya, men vi tilbad sammen som en stor familie. Jeg delte studier over
ulike tema, og oppfordret folk til å bli Kristi ambassadører. Derrol og Cindy
delte på nytt sine vitnesbyrd, med spesielt fokus på musikk. Jeg tror deres
seminar rørte ved mange unges hjerter, og flere innså at de måtte kvitte
seg med forskjellige typer musikk som ikke forherliget Gud. Begge leirene
bidro til å føre oss nærmere vår Frelser, og vi erfarte åndelig forfriskning
fra Guds Ord.

Forberedelser fram mot møteserien i Christchurch – og
en guddommelig ledelse
Etter at leiren på Sør-øya var slutt, begynte vi å jobbe fram imot neste prosjekt
– en evangelisk møteserie i byen Christchurch. Vi hadde noen uker på
oss, slik at vi kunne utføre et grundig forarbeid i forkant av denne sjelevinnende
virksomheten. En innbydende informasjonsfolder ble utarbeidet og
delt ut, samt andre metoder som kunne bidra til å skape blest om møteserien.
For hvert foredrag laget vi også studie-hefter, og en web-side ble snekret
sammen for anledningen. En evangelisk møteserie krever mye forarbeid. Vi
satte likevel pris på denne fasen, og lærte også mye nytt ved å arbeide
sammen med et annet ’ministry’. Rundt to uker før møtestart, begynte vi å
dele ut innbydelser i sentrum av byen. En dag vi delte ut på gata, kom en
gammel dame hen til meg. Hun hadde et hefte i hånden sin, som hun ønsket
at jeg skulle se på. Hun spurte om det jeg delte ut hadde noe å gjøre med
dette heftet. Jeg tenkte ved meg selv at det var små sjanser for at heftet
hadde noe å gjøre med det budskapet vi formidlet. Men idet jeg åpnet heftet
og begynte å bla igjennom det, ble oppmerksomheten min plutselig vakt i
det jeg så overskriften: ”Lammedyret vil tale som en drage”. Det var da helt
utrolig! Jeg bladde videre i heftet, og helt bakerst fant jeg en annonse. ”Mot
Historiens Klimaks”, ”Søndagslov” og ”Veien til Kristus” var annonsert. Jeg
begynte virkelig å undre meg over hvor denne kvinnen hadde fått heftet fra,
og hvorfor hun kom og viste det til meg. Den fantastiske historien som følger
er nesten for god til å være sann, men den demonstrerer Guds tålmodighet
og kraft til å frelse. Hun sa at hun hadde fått heftet i postkassen sin for over
10 år siden. Alle disse årene hadde hun bevart heftet og studert disse vidunderlige
budskapene fra Åpenbaringsboken. Jeg kunne se at hun hadde
studert innholdet, for flerfoldige farger var tatt i bruk for å understreke viktige
setninger. Forsiden på heftet var helt utslitt, og måtte holdes sammen av to
hefteklemmere. Glades fortalte meg hvordan budskapet hadde hatt innvirkning
på hennes liv. Jeg spurte henne om hun hadde tatt kontakt med de som
hadde utgitt heftet, men det hadde hun ikke. Likevel hadde hun et ønske om
å dele videre det lille hun hadde lært. Det var grunnen til at hun befant seg
på gata denne ettermiddagen. Når vi traff hverandre, var hun på vei for å
kopiere heftet. Det må ha vært Den Hellige Ånd som ledet henne vår vei det
rette øyeblikket! Jeg fortalte henne om møtene vi skulle holde i byen. Hun
var så begeistret, og jeg vil aldri glemme det hun sa til meg den dagen: ”Nå
kan jeg få lov til å høre resten av historien”. Tenk at Gud hadde forberedt
denne kvinnen 10 år i forveien ved et enkelt hefte! Hun hadde holdt fast på
dette materialet, og var nå klar til å høre forkynnelsen av adventbudskapet.
Vi fant ut av at Glades var 88 år gammel, men dette holdt henne ikke tilbake
fra å komme på møtene hver eneste kveld! Det rørte hjertet mitt å se hvor
overgitt denne kvinnen var, tross sin høye alder. Idet sannheten om Sabbaten
ble presentert, var hun å finne i kirka den følgende sabbaten. Man blir
aldri for gammel til å ta imot sannheten – og heller ikke til å gi den videre.
Glades begynte å dele det hun selv lærte med venner og bekjente, og hun
fikk med seg andre til møtene. Det var en glød i ansiktet hennes som ingen
kunne benekte. Det var tydelig at denne kvinnen hadde funnet Jesus, og at
Han levde i hennes hjerte.
I bønn for Christchurch
I morgentimene, den 25. februar, 2007, beveget Silvia og jeg oss opp
åskammene bak vårt midlertidige hjem. Fra barndommen av kan jeg huske
at familien Hurley tok oss med opp til et vakkert utsikspunkt, som gikk under
navnet: ”Two tree hill” (Berget med de to trær). To trær vokser på hver
side av veien som snor seg over berget, og de ser ut til å møtes i toppen. I
skyggen av dette ’livets tre’ er det en fantastisk utsikt – et panoramisk blikk
over det omliggende landskapet. Mot øst kunne vi se kystlinjen, og det en-
Side 5

Christchurch Townhall:
Det profetiske ord ble forkynt
med kraft, og hadde virkning.
‘Prophecy Unlocked’ team’et:
Teknikk, velkomst, bokbord...
trofaste medarbeidere trengs!
Studier og samtaler i forhallen:
Etter endt presentasjon, ble
mange igjen for å snakke.
Unge sjeler tent av sannheten:
Daniel sammen med Timothy
og kjæresten Renee.
Side 6
deløse havet blekne mot horisonten. Mot vest hadde
vi utsyn over Cantebury-slettene, og i det fjerne ruvet
snødekte fjell mot en blå himmel. Idet vi skuet sørover
kunne vi se konturene av byen Christchurch. Det var
en strålende dag, og vi nøt øyas skjønnhet. Idet vi satt
på ’berget med de to trær’, snakket vi sammen om
møtene som skulle begynne allerede neste dag. Mye
energi og ressurser var lagt i forberedelsesarbeidet,
men den viktigste delen pågikk fremdeles: Forberedelsen
av hjerte, sjel og sinn. Vi knelte ned og ba for
byen Christchurch og tryglet Gud om å gripe inn i livene
til unge og gamle i denne byen. Gud la ned en
byrde for menneskesjeler i vårt hjerte, og med spent
interesse så vi fram imot at Gud skulle utfolde de velsignelsene
Han hadde i vente.
Møteserien i Christchurch
Den neste ettermiddagen var teamet vårt på vei til
Christchurch for å rigge til for kveldens arrangement
i Byhallen. Den første kvelden var det rundt 70 deltagere
som møtte opp. Vi var spent på hvor mange
som ville komme tilbake den følgende dagen. Idet
møteserien fortsatte, hadde vi en svak økning i deltagerantallet.
Vi ble mer og mer kjent med dem som
kom, og merket at mange hadde et oppriktig ønske
om å lære profetiene bedre å kjenne. Ved slutten av
den andre uken, var deltagerantallet nådd 100. Vi
var veldig oppmuntret over interessen, og la merke
til at det var en god prosentdel unge mennesker som
stilte opp. Etter hvert møte var det livlig samtale rundt
forfriskningene og bokbordet i forhallen, og her fikk
vi anledning til stifte mer personlige bekjentskap. En
av ungdommene som stilte trofast opp, var Timothy.
Han kom i løpet av den andre uka, og ble grepet av
entusiasme fra første stund. Etter at sannheten om
sabbaten ble presentert, ville han vite alt om forandringen
fra sabbat til søndag. Han fikk bøkene ”The
Ten Commandments Twice Removed” (om budforandringen
etc.) og ”Søndagslov”. Disse bøkene leste
han i løpet av bare noen dager. Det utrolige var at
Timothy hadde dysleksi – det vil si lesevansker. Men
på tross av dette handikapet, var han fast bestemt på
å kjenne sannheten for at han kunne følge den selv og
dele videre med andre. Timothy var en ung mann på
19 år – og han var i sin ungdoms styrke. Han hadde
allerede tatt et modig standpunkt for Jesus – som den
eneste i sin familie, og var en aktiv ungdomsleder i
baptistmenigheten han tilhørte. Nå opplevde han at
Gud lot mer lys skinne på hans sti. Han tok imot budskapet
om sabbaten, og begynte å tilbe på Herrens
sanne hviledag. Han begynte å gå til den nærmeste
Syvende Dags Adventistmenigheten i byen, men fant
ut av at den verken hadde ungdomsgruppe eller misjonsforening.
Dette forundret ham. Heldigvis fortvilte
han ikke – han så det heller som en utfordring. Nå
kunne han forene sitt misjonskall med det skjønne adventbudskapet.
Jeg var forundret og tankefull idet jeg
reflekterte over situasjonen. Her har vi en som kom-
“Hør på M
kyster, lytt d
borte!...
gjøre Deg til
ningefolken
være Min fre
ende.”

eg, dere fjerne
ere folk langt
Jeg skal også
et lys for hede,
så Du kan
lse til jordens
Jes. 49:1, 6
mer fra et annet kirkesamfunn, han lærer om det profetiske
Ord og Herrens skjønne sannhet – og umiddelbart
tennes lengselen i ham etter å dele videre. På samme
tid er det mange i vår menighet som har vokst opp med
dette budskapet, men har mistet begeistringen for budskapets
skjønnhet, og ikke evner å formidle det utrolige
budskapet som er blitt gitt oss som et folk. Det viser
meg hvor viktig det er å holde fast på den første kjærligheten.
En annen mann som kom til møtene, delte med oss
sitt ønske om å følge de sannhetene han hadde lært.
Han hadde en butikk i Christchurch, og han ba oss om
å komme på besøk. Idet vi nådde gateadressen mannen
hadde oppgitt, så vi ham sitte utenfor butikken sin
og lese i en bok. Idet vi parkerte bilen, og gikk over for
å hilse på ham, kunne jeg se hvilken bok han leste.
Det var ”Mot Historiens Klimaks” – og det gledet meg å
se at han hadde kommet til de avsluttende kapitlene i
boken. Han kommenterte at han hadde lært utrolig mye
ved å lese boken. Han sa også at han hadde fått ny
innsikt i mange ting gjennom møtene i Byhallen. Det
var spesielt to temaer han ville snakke med meg om
– det ene var emnet om sabbaten, og det andre var om
de dødes tilstand. Når han nevnte disse to punktene,
tenkte jeg ved meg selv hvor fantastisk Gud hadde
ledet hans sinn, og hjulpet ham til å forstå Babylons
forførelser. Disse to læresetningene særkjennetegner
Babylon. Vi hadde en meningsfull samtale, og han
delte med oss en viktig avgjørelse han sto ovenfor.
Sabbaten var nemlig den dagen han hadde størst omsetning.
Likevel var han villig til å stille Guds krav høyest
og stenge butikken, slik at han kunne helligholde
Herrens 7. dags sabbat. Hvilken fantastisk overgivelse!
Jeg kjente gleden trenge dypt ned i sjelen idet jeg så
hvordan Herren virket på hans hjerte. Den Hellige Ånd
sendte overbevisningens piler inn i hans hjerte idet Ordet
talte sitt tydelige språk. Han hadde kommet til en
korsvei, og hadde tatt sin beslutning. I stedet for å velge
den enkleste veien, hadde han tatt et steg i tro! Hvilken
lærdom for oss i dag. Kanskje har vi trodd dette budskapet
i årevis, men likevel møter vi på beslutninger vi
må treffe fra dag til dag. Troen vår blir prøvd i de små
ting, så vel som i de større. Ved å følge Ordet nøye, kan
det se ut som om vi minsker vår innflytelse eller status
i livet, men vi er blitt lovt at Herrens velsignelse vil hvile
over dem som er trofaste.
Brødre og søstre inspirert
I tillegg til møtene i Byhallen, gledet jeg meg over å
møte brødre og søstere i troen idet vi besøkte forskjellige
Syvende Dags Adventistmenigheter i Christchurch.
Jeg talte i noen av menighetene på Sør-øya, og vi ble
styrket og oppmuntret gjennom fellesskapet vi opplevde.
Et par ungdommer som hadde vokst opp som adventister,
men hadde blitt fanget av verdens påvirkning,
kom også til møteserien, og vi gledet oss over å se dem
vende tilbake til menigheten med en iver for sannheten
Utsikt over Christchurch:
Vertskapet Doug og Angela
Hurley, sammen med Daniel.
Oppfølgingsmøter:
Bibelstudiene i etterkant av
møteserien var godt besøkt.
Ilam SDA menighet:
Oppmøtet var over forventing
sabbaten etter møteserien.
En liten statskirke på bygda:
Benkene var fylt da Daniel
presenterte profetiene.
Side 7

og med en sterk følelse av deres identitet.
Flere nye kontakter fra møteserien begynte å
komme til SDA menighetene i Christchurch, og
det var oppmuntrende å se deres respons på
den klare forkynnelsen om sabbaten. Den 17.
mars talte jeg i Ilem SDA-menighet. Over 250
mennesker var samlet den dagen – det var en
høytidssabbat! Den følgende sabbaten var vår
siste sabbat i New Zealand, og på ettermiddagen
talte jeg i St. Martens SDA-menighet. Det
var slik en velsignelse å se våre nye venner
oppsøke dette fellesskapet. Denne ettermiddagsgruppen
har et sterkt utadrettet fokus, og
har vært involvert i forskjellige arrangementer
for å bringe Bibelens budskap til ”mannen i
gata”. Flere fra denne menigheten har gitt uttrykk
for at de vil ta vare på dem som er blitt
nådd gjennom møteserien i Christchurch – og
fortsette med å gi åndelig næring gjennom
studie av Guds Ord.
Refleksjoner over arbeidet
Idet vi på nytt skuet utover byen Christchurch,
var mitt hjerte fylt med takknemlighet til Herren.
Silvia og jeg hadde nok en gang funnet veien
til ’berget med de to trær’. Den evangeliske
møteserien var nettopp avsluttet, og vi kunne
se tilbake på de siste ukenes begivenheter
med glede og takknemlighet. Vi hadde vært
vitne til kraften i Guds Ord idet Ånden blåste
liv i bokstavene, og vi hadde sett hvordan
det profetiske budskapet hadde berørt menneskehjerter.
Beslutninger var tatt, og mange
hadde uttrykt ønske om å følge de tre englebudskapene
i Åpenbaringen 14. Flere uttrykte
ønske om å gå i pakt med Gud i dåpens vann.
Idet vi reflekterte over virksomheten, innså vi
samtidig at arbeidet bare så vidt var påbegynt.
De dyrebare sjelene som var nådd, ville
trenge videre pleie og veiledning i deres nye
kristne vandring. Vi forente oss i bønn for de
arbeiderne som ville fortsette anstrengelsene
for å lede disse menneskene inn i en stabil og
frelsende forbindelse med Jesus.
Dagene våre i New Zealand var snart talt, og
i løpet av kort tid ville vi forlate denne vakre
øya. Vi hadde tilbrakt nesten 3 måneder i
dette landet, og tiden var inne for å gå videre.
Som en evangelist er det alltid vanskelig å forlate
et påbegynt arbeid. Vi hadde stiftet nye
vennskap, og følte oss knyttet til disse dyrebare
sjelene som var i ferd med å gå inn i Adventbevegelsen.
Men som Salomos kloke ord
forteller oss: Det er en tid for alt under solen.
Tiden var kommet for å krysse havet nok en
gang – ikke for å reise hjem enda, men vi satte
kursen mot New Zealands nabo mot vest. Kallet
var kommet til å forkynne i Australia.
Side 8
Av Daniel Pel
Erfaringer i
Australia

Vi ankom Australia den 28. mars. Broren min var i Australia akkurat
på denne tiden, siden han holdt på med en oppgave ved universitetet
i Sydney. Den første dagen i Australia tilbrakte vi derfor
med ham. Han tok oss med til de botaniske hagene i Sydney. Vi
var glad for å kunne nyte en smak av Guds natur midt i denne byen
med 4 millioner innbyggere. Jeg har lagt merke til at byene i New
Zealand og Australia legger større vekt på grøntarealer i byene
enn det vi er vitne til i mange av Europas storbyer.
Etter en dag i Sydney, hentet Nathan Mitchell oss. I samarbeid
med Autumn Leaves sto han for organiseringen av Bibelleiren som
skulle begynne en uke senere. Vi hadde aldri truffet Nathan før,
men et nært vennskap utviklet seg fra første dag. Vi bodde hos
denne familien, og gledet oss over det åndelige fellesskapet.
I løpet av uken vi tilbrakte hos denne familien, ble jeg med Nathan
til Sydney. Han arbeider full tid som Bibelarbeider for konferensen
i Sydney. Sammen med et team jobber han med en menighetsplantning,
fokusert på å nå asiatiske studenter. Han har gått i
meningsmåling i nabolaget til et av Universitetetene i Sydney, der
mange asiatere kommer for å studere. Flere asiatiske studenter
har vist interesse for å studere Bibelen, og Nathan har bygget opp
et fullt skjema hver uke med Bibelstudier. Det var en velsignet opplevelse
for meg å være med ham i arbeidet. Mange av de asiatiske
studentene hadde aldri studert Bibelen før – ja, flere hadde knapt
lest i Guds Ord. Likevel var de ivrige etter å lære om Skriften og
hva kristendommen går ut på. Måten å tilnærme seg asiatere med
Guds Ord er så forskjellig fra det jeg noensinne hadde vært vitne
til. Jeg har studert Bibelen med europeere, amerikanere, afrikanere,
kiwi’er og australere, men dette var en ny erfaring. De asiatiske
studentene var i grunn ikke skeptiske, for de hadde ikke noen
forutfattede meninger om Bibelen. Alt var så nytt for dem. De lyttet
oppmerksomt idet Bibelen ble presentert for dem, og stilte intelligente
spørsmål i tilknytning til studiene. Noen trodde at Bibelen
kun var for den Vestlige verden, og ville bare vite hva det hele
dreide seg om. På en taktisk måte viste Nathan noen av de kinesiske
studentene at deres eget språk åpenbarte kristendommens
dype røtter i deres kultur. Det var interessant å se det overraskede
uttrykket i ansiktet deres idet de oppdaget at skriftspråket deres
åpenbarte flere av historiene i Bibelen. Jeg tror at Gud arbeider
med hjertene deres, og at flere av disse studentene vil vende
tilbake til deres hjemland for å forkynne Guds Ord. Tenk hvor raskt
evangeliet kan nå den asiatiske verden med en armé av ungdommer
som er opplært i å formidle Guds Ord!
Etter at vi hadde tilbrakt en uke hos Nathans familie, reiste vi sammen
til Bibelleiren. Ukas tema var: ”Hjemmefra til verden”. Jeff
Reich fra Amerika kom og delte mektige vitnesbyrd fra arbeidet
han var involvert i – Laymen Ministries. Han satte også spesielt
fokus på praktisk religion i familielivet og Bibelske prinsipper for
et lykkelig ekteskap. Silvia hadde møter for de yngre deltagerne,
mens jeg talte til den voksne forsamlingen. Møtene mine hadde
utgangspunkt i flere av Jesu lignelser. Disse skapte rammen
rundt flere dype lærdommer og viktige sannheter for vår tid. På
ettermiddagen holdt jeg også et seminar i evangelisme – hvordan
man kan studere Bibelen og videreformidle Bibelens sannheter i
sjelevinnende arbeid. Det var stor interesse blant de unge, og flere
uttrykte ønske om å sette teorien ut i praksis. Overgivelsen og den
inderlige lengselen etter et levende åndsliv blant ungdommene
gjorde spesielt inntrykk på oss i løpet av denne Bibelleiren. Noen
av de unge var allerede aktivt engasjert i Herrens tjeneste. Det
Daniel taler til en fullpakket sal. På sabbaten
var rundt 200 trossøsken samlet - vi opplevde
et rikt, åndelig fellesskap.
Silvia hadde møter med de yngre deltagerne.
Temaet “Hjemmefra til verden” ble også reflektert
her.
Vi kunne se resultatene av gudfryktige hjem
- ungdommenes iver, åndelighet og talenter
gjorde inntrykk på oss.
Side 9

var en velsignelse å lytte til de forskjellige misjonsrapportene
fra de ulike virksomhetene som
var representert. På sabbaten var det mange
som kom til leiren, og møtesalen var fullpakket.
Over 200 trossøsken tilba med glede og entusiasme.
Det gjorde inntrykk på oss å se hvor langt
mange hadde reist for å overvære dette åndelige
høydepunktet. Noen hadde kjørt i over 10 timer
med bil for å delta. Det fortalte meg at det er en
sterk hunger etter Guds Ord. Avstandene i Australia
er store, men våre trossøsken der gjør en
anstrengelse for å komme sammen og oppmuntre
hverandre i den kristne vandringen.
Tilbake til Norge
Etter to velsignede uker i Australia, reiste vi
tilbake til New Zealand for å hente resten av bagasjen
vår og ta fatt på den lange turen tilbake
til Norge. Neste dag skulle flyet vårt ta av fra flyplassen
der vi hadde ankommet tre og en halv
måned i forveien. I løpet av de mange timene i
flyet på vei tilbake til Norge, reflekterte jeg over
erfaringene vi hadde hatt i New Zealand og Australia.
Gud er trofast - Han leder oss til dem som
tørster etter det levende vannet. Det er millioner
av mennesker som venter på en åpenbaring av
Jesus, og vi kan ta del i oppdraget Han har gitt
oss – å gjøre denne åpenbaringen til en realitet
for dem vi omgås. Mange ganger føler vi oss
ikke kompetente til å ta imot dette kallet, og vi
svikter i å åpenbare vår Frelsers karakter. Men
gang på gang er Hans hender rakt ut for å løfte
oss opp. La oss overlate vår vilje til vår himmelske
Fars vilje og tillate Ham å utføre Sin gjerning
i oss. Snart vil vi se vår Konge, som vi har ventet
på så lenge, vende tilbake på himmelens skyer.
Jeg ber om at Han må finne oss trofaste den dagen.
Herren har et arbeid for den enkelte av oss
i Sin vingård. Kanskje er det ikke på andre siden
av kloden, men det kan være i vårt eget land, i
vår egen lille krets. Hvor som helst Herren kaller
oss, er det vår plikt å skjelne Guds stemme og
handle i samsvar med den. Hans stemme taler
til vårt hjerte og vår samvittighet. Idet vi plasserer
oss selv i misjonens tjeneste, legger vi oss
i selve Allmaktens hånd. Tiden er inne for å tro
på at hele himmelen er interessert i menneskers
frelse. Privilegiet er vårt – å kunne samarbeide
med himmelske krefter. Jakob drømte om stigen
som nådde fra jorden til himmelen, og Guds engler
som steg opp og ned på den. Denne stigen
er likeså relevant for oss i dag idet engler reiser
med tankenes fart fra himmelen til jorden og
fra jorden til himmelen. Vi kan stole på at idet vi
snakker med andre om vår Frelser, vil englene
være ved vår side for å hviske til oss nettopp
de ordene vi bør si. La oss tillate troens nøkkel
å åpne vår forstand, slik at vi kan høre Guds
veiledende stemme. Han har lovt at Han vil vise
oss veien.
Side 10
Sarah Higgins
Jeg kom tilbake fra leiren svært åndelig beriket.
Den vakte meg og utfordret meg til å sette Gud
først, for så å ta Hans budskap til verden. Jeg
dro med et brennende ønske om å bli en endetidsarbeider
for Herren. Alt i alt bidro leiren
til å bringe meg nærmere Gud. Idet jeg nå er
adskilt fra min familie, lærer jeg å se hen til Gud
for styrke og trøst. Kristus er blitt en veldig kjær
og personlig venn!
Jennica McShane
Jeg har lyst til å dele med dere litt av de velsignelsene
jeg opplevde da jeg deltok på ’Autumn
Leaves’ Bibelleir i Australia. Jeg ble på
en spesiell måte inspirert av møtene til Daniel
Pel. De inspirerte meg til et grundigere studie
av Bibelen og til å dele videre med andre det
jeg har lært og den innsikten jeg har tilegnet
meg. Jeg fikk en dypere forståelse av at Gud
trenger unge menn og kvinner som vil stå for
det som er rett, samme hva det måtte koste.
Jeg har lyst til å avslutte med et sitat som betyr
mye for meg, og har oppmuntret meg til å
tjene Herren som best jeg kan:
“Verdens største behov er menn – menn som ikke vil la seg kjøpe eller
selge, menn som i deres innerste sjel er sanne og oppriktige, menn som
ikke frykter for å kalle synd ved dets rette navn, menn, hvis samvittighet er
så trofast mot plikten som kompassnåla mot polen, menn som vil stå for
det som er rett, selv om himlene faller.” –Utdannelse, s. 57 (eng. utg.)
Må hver og en av oss oppfylle denne hensikten!
Kerrod McShane
Jeg vil kort dele med dere hvor rikelig velsignet jeg
ble under AL Bibelleir her i Australia. Noe av det som
gjorde sterkest inntrykk på meg, var å se hvor fulle
av kraft Bibelens lignelser er når de blir utfoldet under
påvirkning av Herrens Ånd. Denne guddommelige
kraften er så utrolig, for den eksisterer fortsatt,
og venter på å forvandle mitt liv etter Jesu bilde!
Jeg ønsker å oppmuntre deg til å stole på Gud – da
vil du se Hans makt åpenbare seg selv i ditt liv på
mange praktiske måter. Jeg håper dere alle vil oppleve
Guds Ords kraft i enda rikere fylde.
Amy McLeon
Denne Bibel-leiren var er stor velsignelse –
den bidro til å fornye mitt ønske om å arbeide
for Herren. Jeg synes det er veldig oppmuntrende
å høre talere snakke om hvordan man
kan vandre med Herren på en praktisk måte.
Det er også en rik velsignelse å møte igjen
gamle venner. Det er så viktig å ha gode venner,
siden de vi omgås lett former vår karakter
og vårt liv. Å vandre med Gud fra dag til dag
er en erfaring vi må fornye hver eneste dag
idet vi bruker tid sammen med Gud, og Bibelleirer
bidrar til å holde dette forholdet ved like. Jeg syntes denne leiren
var spesielt oppmuntrende siden den oppfordret de unge til å ha en sterk
vandring med Gud. De eldre viste også at de var interessert i vårt åndelige
velvære. Må Gud velsigne dere alle idet dere tjener og følger Ham!

Han som har
begynt den gode
gjerningen...
Av Stine Gro Struksnæs
“Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst.” 1 Kor. 3. 6
Hvilken fryd det er å få være vitne til at Gud gir vekst! Noe av
det aller beste man kan oppleve her på jorden er å se mennesker
man har fått lov til å ha nær kontakt med ta et fast
standpunkt for Jesus Kristus.
Den 12. januar og den 16. mars har gått over i historien som to
helt spesielle datoer. Vi fikk lov til å se først Beathe og deretter
Margit gå i dåpens vann. Det var to helt spesielle dåpshøytideligheter
hvor Gud ble æret og opphøyet på så mange måter
- gjennom tale, sang, bønn og vitnesbyrd.
Den troen som Gud har plantet i deres hjerter deler de nå videre
med seg på Stenshult i Sverige. Det var en velsignelse å
få arbeide sammen med Margit, Beathe og de andre i Stenshult
teamet i en helsemisjonskampanje i Halmstad nå i april. For
noen måneder siden arbeidet vi for at de skulle ta imot sannheten
- nå arbeider vi sammen for at også andre skal få del i
den. Gud er god! Lena, som er med i Bibelgruppen vår i København,
var også på besøk på Stenshult sammen med meg, og
var en stor hjelp i forberedelsene til den første helse-kvelden.
Jeg er også veldig glad for at studiegruppen i Danmark fremdeles
er aktiv selv om jeg den siste tiden har arbeidet mer i Norge.
Jeg lager studiene og sender dem over e-mail, og så studerer
gruppen dem selv. Når jeg av og til er i Danmark møtes vi
selvfølgelig, og da treffes jeg også gjerne med venner fra ennå
en Bibelgruppe, som hovedsakelig består av unge SDA fra utlandet
som arbeider eller studerer i Danmark.
Hvilken velsignelse å kunne møtes omkring Guds Ord! “Hvordan
skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg til Ditt ord. Av
hele mitt hjerte har jeg søkt Deg. La meg ikke fare vill fra Dine
bud! I mitt hjerte har jeg gjemt Ditt ord for at jeg ikke skal
synde mot Deg.” Salm. 119.9-11 Må ordet fylle våre hjerter
og flyte over til en verden som så sårt trenger til det levende
vann!
Side 11

Gud hører oss!
Kurset mitt var i ferd med å avsluttes, men læreren min var ikke sikker på om vår eksamen ville bli
avholdt på lørdag eller en annen dag, siden det enda ikke var avklart i styret. Jeg følte meg tilskyndet
til å gå til læreren min og fortelle ham om at jeg foretrakk å ikke gå opp til eksamen på en lørdag. Jeg
hvisket til venninnen min, Abida, som satt ved siden av meg, at jeg ønsket å snakke med læreren om
han kunne ordne med at jeg kunne gå opp til eksamen en annen dag. Abida var svært overrasket når
jeg fortalte henne om min tro. Hun var tidligere muslim. Når timen var slutt, gikk jeg til læreren min og
forklarte grunnen til at jeg ikke ønsket å gå opp til eksamen på en lørdag. Han sa at vi kunne snakke om
det når datoen var fastlagt.
Den søndagen møttes vi hos meg til Bibelstudie, og heldigvis var Stine i Danmark på den tiden, slik at
hun også kunne delta. Tilsammen var 11 av oss samlet den kvelden. Og hvilken overraskelse – studiet
denne kvelden handlet om Daniel og vennene hans som bestemte seg for å være trofaste mot sin Gud.
De sa: „Hvis vår Gud som vi tjener, vil utfri oss fra ovnen med brennende ild og fra din hånd, konge, skal
Han frelse oss.” (Daniel 3.17)
På tross av kongens befaling forble de trofaste mot Guds påbud, og de ble rikelig velsignet. Jeg spurte
vennene mine om de ville be for meg med henhold til min eksamen. Etter dette Bibelstudiet var jeg fylt
med glede, og jeg var helt avslappet i forhold til eksamenen.
Den følgende uka fortalte læreren vår at det ville bli en fire timers skriftlig ekamen på lørdag. Jeg følte
meg ganske sikker idet jeg nok en gang gikk for å snakke med læreren min. Han sa at jeg kunne ta
muntlig eksamen på mandag i stedet. Jeg følte alt gikk glatt fordi Gud var med meg.
„Da ble Kong Nebukadnesar forskrekket. Han reiste seg brått, talte og sa til rådgiverne sine: „Var det ikke
tre menn vi kastet bundet inn i ilden?” De svarte og sa til kongen: „Det er helt sikkert, konge.” „Men se!”,
svarte han, „jeg ser fire menn bevege seg fritt, de går omkring i ilden. De er ikke skadet, den fjerde ser
ut som Guds Sønn.” (Dan. 3:24-25)
Jeg snakket med noen venner etter at de hadde hatt den skriftlige eksamen,
og de sa at de hadde syntes den var veldig vanskelig, og de ville ha
trengt mer tid for å avlevere et tilfredsstillende produkt. De sa at de følte
seg helt utslitt etter eksamenen.
På mandag stilte jeg opp for min én times muntlige eksamen. Den var ganske
enkel, og jeg fikk resultatene mine rett etter at jeg var ferdig, mens
andre måtte vente i ukesvis før de fikk sine eksamensresultater.
Etter dette diskuterte jeg åpent min tro med Abida gjentatte ganger, og hun
virket veldig interessert. Jeg takker Gud for denne erfaringen som styrket
min tro.
Alt er mulig for Gud! Det innebærer at vi i Hans kraft kan leve et liv uten å
gå på kompromiss eller tilpasse oss verden. Bestem deg for å stå fast på
Klippen nå, slik at du ved Guds nåde kan motstå kompromissets bølger som
forsøker å skylle Guds barn fra frelsens havn. Husk alltid at når du tar et
standpunkt for Herren, står du ikke alene – Jesus er alltid med deg!!
Side 12
Riina

En hilsen fra
Bibelstudiegruppen
i København
En stabil gruppe på fire personer samles hver
torsdag aften for at læse bibelen sammen. Vi
mødes hjemme hos Lena, på Nørrebro i København.
Vi gennemgår 23 dåbsløfter, som har stået
i menighedshåndbogen. Disse dåbsløfter kan
læses på effata.dk/tro.
Denne studierække begyndte i februar 2007. Vi
gennemgår et dåbsløfte hver gang, ud fra nogle
studieoplæg som Stine sender os. Hver studieaften
starter og slutter med bøn. I løbet af 90
minutter studerer vi forskellige spørgsmål til det
ene dåbsløfte. Der er 10-15 spørgsmål pr gang,
hver med et eller flere bibelskriftsteder. Det
er bibelen som giver svaret på spørgsmålene
som stilles, og ofte sammenlignes skriftsted
med skriftsted. Det fører til at der stilles andre
spørgsmål, og så må vi have fat i bibelen igen.
Takket være forbøn og Guds velsignelse har det
indtil videre lykkes at nå over halvdelen af emnerne.
Sidste sabbat i april var Stine på besøg. Efter at
have været til en gudstjeneste i Slagelse, tog vi
en tur ud i den danske bøgeskov. Vi så nyudsprungne
blade på træerne, og fik set Guds aftryk
i naturen. Da det blev køligere samledes vi hos
en familie i deres hjem, og tog et bibelstudium.
Alle synes det var en rigtig hyggelig og dejlig
tur.
Om naturen står dette i bogen ”Vejen til Kristus”:
”Træerne, fuglene, blomsterne, højene,
søen, den dejlige himmelhvælving såvel som det
daglige livs oplevelser og begivenheder blev alle
indflettet i sandhedens ord, for at menneskene
ofte kunne mindes hans undervisning selv under
livets travlhed og slid.”
Hilsen fra Lena, Jesper, Torben, Henning
Gjør andre gla’!
For ikke lenge siden kom Stine Gro på besøk her vi bor
(Akkerhaugen). Hun hadde planlagt en misjonstur, og det
ville vi gjerne være med på.
På lørdag kveld var vi og pakket inn 15 Mot Historiens
Klimaks hos en av vennene våre.
Om søndagen kjørte vi og besøkte naboene våre. Vi
ga dem hjemmelaget godteri og gaver, og sang noen
sanger.
Omtrent alle ble glade for at vi kom. En mann ble så glad
at han ville gi noe tilbake. Han sa: “Til høsten så kan dere
få 8 kg. epler hver!”
En av dørene vi banket på, var det ingen som åpnet. Vi
ba til Gud om at han ville sende noen til å åpne. Etter vi
hadde bedt, kom det en dame. Hun ble veldig glad og
pratet med oss.
Et sted fikk vi også synge for mange hester og mannen
sang med oss: Om jeg er liten eller stor...
Vi syntes det var fint å få være med på å gjøre noe for
naboene.
Nå håper vi at de leser boken Mot Historiens Klimaks.
Hilsen Anne Katrine (14 år) og Sara Veronika (12 år)
Side 13

Folket er revet med idet Jesus skildrer desperasjonen til en som
står på nippet til å bli arbeidsløs – en som er i ferd med å miste
sitt fundament og livsgrunnlag. Vi befinner oss i det 16. kapitlet i
Lukas-evangeliet. Nok en gang gjør Jesus bruk av en dagligdags
fortelling, som folket kan relatere til, for å formidle dype åndelige
sannheter. Hvilke skatter er Han i ferd med å bringe til overflaten?
Hva skjuler seg bak lignelsen om den uærlige forvalteren?
Forvalteren hadde en anselig jobb – han hadde hovedoppsyn
med eiendommen til en mektig rikmann. Men han hadde ikke vist
seg ansvaret verdig, og plutselig går det opp for ham at han er i
ferd med å miste jobben. Hjernen arbeider på høygir – han må
handle raskt så han ikke skal ende opp som en tigger. Hans late
natur viker tilbake fra et lavtlønnet yrke som innebærer mye slit.
Så er det at han får en lys idé: Hvorfor ikke bruke den korte tiden
han enda kan nyte i sin gode stilling til å skaffe seg noen anselige
venner? Hvis han kan gjøre dem en tjeneste, kan han kanskje senere
nyte godt av deres takknemlighetsgjeld. Hvis han kan bruke
sin herres midler, sin stilling og innflytelse, hvis nådetid er ved å
ebbe ut, til å investere i noen vennskap som kan gi vinning, vil
han kanskje ikke stå på bar bakke når han mister jobben. Sjenerøst
kaller han til seg dem som skylder hans herre penger – og
han ettergir dem store deler av gjelden. De er overveldet. Motivet
er ikke særlig edelt, men det er smart og utspekulert. Han lykkes
i sitt forsett – han oppnår å skaffe seg venner ved den urettferdige
mammon. Og hans kvikke påfunn gjør til og med inntrykk på
hans herre – det er sannelig en smart og handlekraftig fyr han har
ansatt tross alt. Kanskje kan det innebære vinning på lang sikt å
investere i vennskap, anerkjennelse og et godt renommé?
Så kommer Jesus med setningen som ved første øyekast virker
forvirrende: ”For denne verdens barn er klokere overfor slekten
sin enn lysets barn. Skaff dere venner ved hjelp av den urettferdige
mammon, slik at de kan ta imot dere i de evige boliger når
dere mislykkes.”
Verdens barn tenker igjennom hvordan de kan skaffe seg fordeler.
De investerer på en slik måte at de kan sikre seg en framtid
hvis de skulle mislykkes. De er vennlige og gavmilde mot dem
som de tror de kan forvente noe i fra. Når du leser om festene til
de rike og respektable, er det ikke mannen i gata som inviteres.
Gjeste-listen er spekket med kjendis-navn, som bidrar til at deres
egen anselighet vokser. Og hvis de skulle gi litt lommerusk av sin
overflod til et verdig formål, er det også overlevert med pomp og
prakt, slik at det ytterligere kan bidra til deres renommé. De skaffer
seg venner ved den urettferdig mammon.
Vi vet at dette livet ikke varer evig. Vi vet at gullet og sølvet skal
brenne opp: ”Herrens dag er nær, den store, den er nær og framskyndes
raskt… Jeg skal føre trengsel over menneskene… Verken
deres sølv eller deres gull skal kunne utfri dem på Herrens
vredes dag. Men hele jorden skal bli fortært av Hans nidkjærhets
ild. For Han skal la en brå ende komme over alle dem som bor på
jorden.” Sef 1: 14,18
Med denne kunnskapen burde vi være hode og ikke hale (5. Mos
28: 13). Vi burde investere viselig i det som er varig: ”Samle dere
ikke skatter på jorden, hvor møll og rust ødelegger, og hvor tyver
bryter seg inn og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen, hvor
verken møll eller rust ødelegger, og hvor tyver ikke bryter seg
inn og stjeler. For der skatter deres er, der vil også hjertet deres
være.” Mat 6: 19-21
Side 14
Skaff dere venner
ved den urettferdige mammon!
- Et studie bygget over lignelsen i Luk. 16: 1-13. Av Silvia Pel -
Hvordan kan vi samle oss skatter i himmelen? Hva kan vi ta med
oss til himmelen? Huset vårt, hytta, lystbåten, sportsbilen, fine
klær og smykker – nei, det vil alt sammen forgå i flammene på
den ytterste dag.
”Derfor, siden alt dette skal gå i oppløsning, hvor mye mer bør
dere da ikke holde ved i en hellig ferd og gudsfrykt, mens dere
venter på og framskynder Guds dags komme…” 2. Pet 3:11-12
Peter konkluderer med at det eneste som er å satse på idet alt det
materielle går i oppløsning, er en ren og hellig karakter. Det er det
eneste vi kan ta med oss til himmelen. Dette er ikke et jordisk fabrikat
– nei, Jesus ønsker å kle oss i rettferdighetens drakt, som er
vevd i himmelens vevstol (Jes 61:10). Likevel er det her på jorden
at Jesus utvikler denne karakteren i oss – og vår frelse avhenger
av om vi tillater Ham å gjøre det.
”Elskede, nå er vi Guds barn. Og det er ennå ikke blitt åpenbart
hva vi skal bli, men vi vet at når Han blir åpenbart, skal vi være lik
Ham, for vi skal se Ham som Han er. Og hver den som har dette
håpet til Ham, renser seg selv, likesom Han er ren.” 1. Joh 3: 2-3
Det er sant at det eneste som vi kan ta med til himmelen er en
ren og hellig karakter. Men har vi bare ansvar for vår egen karakter?
Nei, rundt omkring oss finnes det dyrebare menneskesjeler.
Vi kan ikke frelse en eneste sjel, men Jesus har overlatt det i
våre hender å bringe de gode nyhetene om frelsen til våre medmennesker:
”Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt i hele
verden, som et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden
komme.” Mat 24:14
På denne måten kan vi framskynde Herrens komme – ved å spre
evangeliet. For Jesus sier at når det oppdraget er utført, vil Han
komme igjen ”for å gi enhver igjen etter hans gjerning” (Åp 22:12).
Vi kan samle oss skatter i himmelen ved å lede andre mennesker
til Jesus. Disse frelste sjelene vil skinne som diamanter i vår krone
gjennom evigheter.
”Den som vinner sjeler er vis [klok]” Salomos Ordspråk 11:30
”De kloke skal skinne som hvelvingens glans. De som har ført
mange til rettferdighet, skal være lik stjernene for evig og alltid”
Dan 12:3
Spørsmålet stilles på nytt: Hvordan kan vi samle oss skatter i himmelen?
”Pålegg dem som er rike i den nåværende tid, at de ikke skal
være hovmodige og heller ikke stole på usikker rikdom, men på
den levende Gud. Han som gir oss rikelig å nyte av alle ting. De
skal gjøre godt, så de kan være rike på gode gjerninger, rede til
å gi, villige til å dele, og at de slik legger opp skatter som en god
grunnvoll for seg selv til den kommende tid, så de kan gripe det
evige livet.” 1. Tim 6: 17-19
Her får vi et innblikk i mysteriet: Hvordan vi kan samle oss venner
ved den urettferdige mammon. Mammon er en betegnelse for
penger. Penger er makt – og ofte ligger de til grunnlag for mye av
urettferdigheten vi er vitne til i dag. Likevel sier Jesus at vi som
lystes barn skal gjøre bruk av mammon på en positiv måte. Vi
skal skaffe oss venner ved den urettferdige mammon – ikke bare
flyktige venner som verdens mennesker skaffer seg gjennom
rikdom – men varige venner som vi kan møte i himmelens rike.
Frelste sjeler som kan skinne i vår krone og herliggjøre Mesteren
gjennom en hel evighet. Ved å investere våre penger, talenter og
tid i sjelevinnende arbeid, kan vi samle oss skatter i himmelen.

Mammon kan investeres til frelse, men også til fortapelse: ”Men
de som ønsker å bli rike, faller i fristelse og snarer og i mange dårlige
og skadelige lyster som drukner menneskene i ødeleggelse
og fortapelse. For kjærlighet til penger er en rot til all slags ondskap.
På grunn av denne har noen i sin griskhet kommet bort fra
troen, og de har gjennomboret seg selv med mange plager.” 1.
Tim 6: 9-10
Gjennom andre lignelser gjør Jesus det klart at metoden den
uærlige forvalteren gjorde seg bruk av ikke var særlig pålitelig
og varig. Den kjente lignelsen om den fortapte sønn kommer rett
før (Luk 15: 11-32). Den stakkars uerfarne unggutten forsøkte å
skape seg venner ved den urettferdige mammon – men på helt
feil premisser. Så lenge han hadde penger mellom hendene, var
han populær. Vennene flokket seg rundt ham, de festet og moret
seg. Men hvor ble vennene av når pengebeholdningen tok slutt?
Den neste scenen vi møter, er en ensom skikkelse i grisebingen.
Lignelsen som kommer etter ”den uærlige forvalteren”, er den
kontroversielle historien om den rike mann og Lasarus (Luk
16:19-31): ”Det var en rik mann som var kledd i purpur og fint lin,
og som levde i vellyst hver dag” – han hadde rikelig med mammon,
men brukte dem til urettferdig vinning. Uten tvil skaffet han
seg venner, men han overså de som virkelig trengte hans hjelp.
Han investerte ikke mammon med evighetsblikk. Han investerte
ikke i karakterutvikling og menneskesjeler – og gikk glipp av det
evige livet.
Et par kapitler senere får vi innblikk i en ”live” hendelse, som stadfester
sannheten Jesus har prøvd å innprente så langt. En ung
mann kommer til Jesus. Han ønsker evig liv – han ønsker evige
skatter. Utadtil ser det ut som om han har alle kvalifikasjonene
på plass. Likevel er han ikke tilfreds. Han føler at det er noe som
mangler – og Jesus setter fingeren på det ømme punktet: Mammon.
Han har ikke investert mammon med evighetsblikk.
”Da Jesus hørte dette, sa Han til ham: ”Du mangler fortsatt én
ting: ”Selg alt det du eier og del ut til de fattige, så skal du få en
skatt i himmelen. Kom så og følge Meg!” Luk 18:22
Dessverre går mannen bedrøvet bort – han er ikke villig til å ofre
mammon for sin egen karakterutvikling og sjelevinnende arbeid.
Han skyver fra seg de evige skattene.
Men disiplene har også hørt samtalen, og nå er det at Peter griper
til orde: ”Se, vi har forlatt alt og fulgt Deg” Luk 18:28
Jesus svarer med å bekrefte utfordringen i lignelsen: Skaff dere
venner – varige venner i himmelens rike – ved den urettferdige
mammon: ”Sannelig sier Jeg dere: Det er ingen som har forlatt
hus eller foreldre eller brødre eller hustruer eller barn for Guds
rikes skyld, som ikke skal få igjen mange ganger mer i den tiden
som er nå, og evig liv i den kommende verden.” Luk 18:29-30
Å skaffe seg venner ved den urettferdige mammon på en rettferdig
og uselvisk måte, vil gi avkastning både i dette livet og det
kommende. Det følgende kapitlet i Lukas, bekrefter dette på en
gripende måte (Luk 19:1-10). Idet Sakkeus var villig til å investere
mammon i menneskesjeler, ble hans liv fylt med glede. Og hva er
mer verdifullt enn det?
I andre kongebok 4 leser vi en gripende fortelling: Vi møter ei velstående
kvinne. Hun har nok av mammon – men hun er klok nok
til å investere mammon i Guds verk. Hun bruker sine midler for å
støtte Herrens profet og hans sjelevinnende arbeid. Hun skaffer
seg venner ved den urettferdige mammon på uselvisk og hederlig
vis. La oss se om Jesu løfte om å ”få igjen mange ganger mer i
den tiden som er nå” blir oppfylt på henne:
1. Ved et mirakel får denne barnløse kvinnen en sønn (2. Kong
4: 13-17).
2. Ved et mirakel blir sønnen hennes vekket til live etter at han er
død (2. Kong 4: 32-37).
3. Ved et mirakel får hun forvarsel om en hungersnød ved pro-
fetens munn, og unnslipper døden (2. Kong 8: 1-2).
4. Ved et mirakel får hun igjen sin konfiskerte eiendom og rikdom,
når alt synes tapt (2. Kong 8: 3-6).
Moses hadde lovende framtidsutsikter som populær prins i datidens
innflytelsesrike stormakt. Han behøvde ikke nekte seg selv
noen goder – han hadde tilgang til rikdom og innflytelse. Han var
folkets stolthet og framtidig tronarving. Han vasset i mammon.
Men han innså at det ikke var noen verdi i mammon, hvis den
ikke ble investert med evighetsblikk: ”Ved tro nektet Moses da
han var blitt stor, å kalles sønn av Faraos datter. Han valgte heller
å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse
i synden. Han holdt Kristi vanære for større rikdom enn skattene i
Egypt. For han så fram til lønnen.” Heb 11:24-26
Vi minnes igjen Jesu ord til Sine disipler: ”Sannelig sier Jeg dere:
Det er ingen som har forlatt hus eller foreldre eller brødre eller
hustruer eller barn for Guds rikes skyld, som ikke skal få igjen
mange ganger mer i den tiden som er nå, og evig liv i den kommende
verden.” Luk 18:29-30
Moses hadde det samme perspektivet som Jesus: De så fram
til lønnen – de valgte å ofre denne verdens goder og investere
mammon i menneskesjeler. Jesus Selv hadde ikke det Han
kunne helle sitt hode til her på denne jorden (Luk 9:58), men Han
gledet seg over å investere i en evig skatt – en ætt, rettferdiggjort
og frelst i evighet: ”Han var foraktet, og vi regnet Ham for intet…
Ved at Du gjorde Hans sjel til et skyldoffer, skal Han få se ætten…
Fordi Hans sjel har hatt møye, skal Han se det og mettes. Ved at
de kjenner Ham skal Min rettferdige Tjener rettferdiggjøre mange,
for Han har båret deres misgjerninger. Derfor skal Jeg gi Ham de
mange til del, og Han skal få de sterke som bytte, fordi Han utøste
Sin sjel like til døden…” Jes 53: 3,10-12
La oss følge i vår Mesters fotspor. La oss ha blikket festet på
de evige skatter. La oss skaffe oss venner ved den urettferdige
mammon. La oss være villige til å ofre for at evangeliet kan nå
ut som et vitnesbyrd til alle folkeslag. La oss investere i menneskesjeler.
På den store dag vil Mesteren da sette en skinnende krone på
din panne. Sammen vil dere glede dere over frelsens mysterium
– Frelseren, du selv og vennene som er blitt frelst ved at du var
villig til å ofre mammon.
Gode nyheter!
Endelig har vi fått utarbeidet en web-side for Levende Vann.
Web-siden er hovedsaklig på engelsk og norsk, men noe
av materialet er også tilgjengelig på svensk, dansk, tysk og
nederlandsk. Møterefratene vi til nå har satt på trykk i LV-nytt
er også å finne på web-siden. Gjennom de tre siste bladene
har dere fått en liten smak av det første foredraget. Vi vil
nå gå over til å dele forskjellige nye artikler og Bibelstudier.
Hvis noen av dere ikke har tilgang til Internett, og ønsker å
få tilsendt alle møtereferatene fra foredrags-serien “Hva vil
framtiden bringe?”, vennligst ta kontakt!
Ta gjerne en kikk på
www.livingwater.no
Side 15

Evt. retur:
Stiftelsen Levende Vann
Daniel og Silvia Pel
Bølbekkvn. 8
2860 Hov, Norge
Onsdag:
16.00-> Innkvartering
18.00: Kveldsmat
19.30: Møte, Alberto
Veiledende program
Levende Vann’s
Sommerleir!
Tid: 4. - 8. juli, 2007
Sted: Leirstedet ‘Vatnar’, mellom Notodden og Bø i
Telemark.
Pris: NOK 650,- (seng), NOK 400 (telt).
Barn under 12 år: Halv pris.
Inkludert i prisen: Stevneavgift, overnattning og
måltider for hele perioden. En frivillig kollekt vil bli
tatt opp for å dekke de overskytende kostnadene.
Stine Gro Struksnæs og Silvia Pel står ansvarlig for
aktiviteter og møter for barna.
Kontakt oss for mer informasjon:
Se vår kontaktinfo. på s. 2 i bladet!
Påmelding: Helst innen 25. juni
Torsdag:
07.00: Andakt
07.30: Frokost
09.30: Møte,
Joachim
11.00: Møte, Alberto
13.00: Middag
14.00: Avreise
Fjelltur
18.00: Kveldsmat
19:30 Møte, Abel
Fredag:
07.00: Andakt
07.30: Frokost
09.30: Møte, Alberto
11.00: Møte, Abel
13.00: Avreise
Nistepakke
Gatemisjon
18.00: Kveldsmat
19:30 Møte, Daniel
Lørdag:
07.00: Andakt
07.30: Frokost
09.30: Bibelstudie,
Abel
11.00: Møte, Alberto
13.00: Middag
14.30: Tur
16:30: Møte, Daniel
18.00: Kveldsmat
19:30 Sang,
vitnesbyrd
Årets gjestetaler:
Alberto Rosenthal kommer fra
Tyskland, men er stadig på
farten i tjeneste for Herren.
Alberto er en åndsfylt forkynner,
som legger stor vekt på
et nært samfunn med Jesus.
Mange års studier har bidratt
til et inngående kjennskap til
Guds Ord. På Levende Vanns
Sommertreff vil han dele av sin
kunnskap og erfaring. Spesiell
oppmerksomhet vil rettes mot
Guds kraft til seier i hverdagen.
Søndag:
07.00: Andakt
07.30: Frokost
09.30: Møte, Alberto
11.00: Møte, Daniel
13.00: Middag
14.30: Pakking,
vasking,
avreise...
Velkommen!