Last ned PDF - Næringsforeningen i Stavanger-regionen

KILDEN 4—5
Vi har ikke råd til ikke
å ha råd…
Regjeringen legger om kort tid fram forslag til Nasjonal
Transportplan for 2010-2019. Prosjekt som ikke kommer med
der, må fylket og kommuner finansiere selv.
Vi snakker om langsiktige grep som langt på vei vil
bestemme vår regions attraktivitet og derfor konkurranseevne.
Næringsforeningens visjon er at vi skal bli best på verdiskapning
gjennom oppvekst og trivsel. Framkommelighet blir derfor et
viktig satsningsområde – og infrastruktur vårt viktigste engasjement.
Derfor må vi bare godta bompengeøkningen på Nord-
Jæren, hvis alternativ finansiering mangler.
Det samme gjelder for Ryfast og Rogfast.
FOR N’TE GANG!
Mot dette ”bakteppet” spør vi for n’te gang: - Hvorfor i all verden
kan ikke deler av Statens pensjonsfond i utlandet brukes til
investeringer i norsk infrastruktur? I samferdsel og forskning?
Når nettopp effektiv framkommelighet og høyt kunnskapsnivå vil
være våre viktigste konkurranseparametre i framtiden? Og derfor
våre viktigste forutsetninger for allmenn trivsel?
Både de korte og langsiktige avkastningene vil være sikrere
i norsk samferdsel – fordi brukerne selv vil måtte betale for
veier og broer og tunneler. Hvis renten på slike ”samfunnslån”
legges på snittet av avkastningen på Oljefondet med fornuftige
avskrivningshorisonter, vil viktige samferdselsprosjekt kunne
gjennomføres til langt lavere priser enn dem som nå kommer ut
av Samferdselsdepartementets regnestykker. Og Staten vil ha
sikkerhet i egne investeringer i eget land – med dobbelt evne til
å kunne ta utfordringene som kommer med langt flere pensjonister
i 2020: Avkastningene er sikret, og norsk samferdsel er
modernisert.
Hvilke karakterer vil ettertiden gi våre norske politikere når
store deler av nasjonalformuen ble spilt bort på verdensbørsens
dominobrett?
Med dette perspektivet må Ryfast og Rogfast og alle andre
framtidsrettete prosjekter vurderes på nytt.
DERFOR RYFAST
Da Næringsforeningen i 1999 lanserte Ryfast, var det ingen
nyhet. Bortsett fra navnet. Fjordkrysningen mellom Solbakk og
Stavanger hadde vært på dagsorden tidligere. Men et alternativt
forslag om en rørbru under Høgsfjorden var blitt foretrukket.
En Condeep-lignende konstruksjon skulle strekkes under vann.
Regionens kompetanse fra plattformbyggingen skulle kunne
overføres til nye brokonstruksjoner med hele verden som marked.
Tankegangen var framtidsrettet.
Høgsfjordkrysningen var en ny idé mot en gammel utfordring,
mens Ryfast var en gammel idé for en ny tid.
Ryfylke representerer spennende muligheter for å kunne
ta deler av byveksten på Nord-Jæren. 12 km fra Stavanger
sentrum ligger det utmark som kan utvikles til bolig- og
næringsområder med kvaliteter som hittil har vært ukjente for
Stavanger-regionen: Vestvendt og med nærhet til sjø og høgfjell.
Områder med så høye trivselspotensialer at det ikke burde være
vanskelig å styre den framtidige byutviklingen bort fra Nord-
Jæren og konfliktene med dyrket jord. Fortsatt med rimelig
avstand til våre største næringsområder på Nord-Jæren.
DERFOR ROGFAST
I dette bildet får Rogfast sin klare funksjon. Krysningen under
Boknafjorden skal binde Rogaland - og dermed Vestlandet
sammen. En døgnåpen E39 og raskere framkommelighet skal
gi innsparinger i tid. Næringstrafikken i landets viktigste verdiskapningsområde
skal sikres effektiv base-til base-transport og
raskere utførsel av fisk fra Vestlandet – direkte mot utlandet og
ikke via Østlandet og E6. En vil slik kunne ta ut større deler av
det vekstpotensialet som ligger innenfor mat- og energinæringene.
Igjen handler det om tid. Kortere kjøretid betyr lavere
transportkostnader. Vestlandet bindes tettere sammen, og
arbeids- og boligmarkedet blir større. Strekningen Stavanger -
Haugesund skal du kunne kjøre på èn time. Stavanger - Bergen
på et par - ved godt utbygd veinett. Det er raskere enn flyturen
mellom de to byene.
MED GOD KOST-NYTTE
I det store samfunnsregnskapet snakkes det om kost-nytte. I
kampen om veikronene må nytten langt overgå kostnadene. Og
det er dette som fortsatt gjelder – både for Ryfast og Rogfast.
Da Næringsforeningen begynte sitt arbeid med Ryfast, ga veimyndighetene
en pris på kr. 1,5 mrd for hele prosjektet. I dag er
prisen tredoblet – pga nye krav til veistandard, sikkerhet og den
generelle prisstigningen. Kommunale reguleringsplaner krever
også sitt. Likevel er kostnytte-forholdet fortsatt positivt. Og
Ryfast gir et bedre miljøregnskap enn dagens ferjer og hurtigbåter.
Dette forteller myndighetenes tall – fakta som stiller både
leserbrev og redaktører i et merkelig lys.
For Stavanger-regionen, fylket og Vestlandet handler det om
å investere i en framtid der en virkelig skjermer miljø og dyrket
jord. Samtidig kommer folk nærmere naturen gjennom nye veiløsninger
– med langt mindre køståing. Slik kan mange oppleve
økt trivsel… Til beste for vår framtidige konkurransekraft.
Vi må ta oss råd nå! For vi har ikke råd – til ikke å ha råd.
Tiden er den største knapphetsressursen vi har – hvis vi vil noe.
Konjunkturnedgangen vi nå opplever, vet å fortelle at tidens tann
også tærer på pengene…
Ikke akkurat til beste for fellesskapet
og de som kommer etter oss.
Hvis tenkemåten ikke endres.