Last ned PDF - Næringsforeningen i Stavanger-regionen

To veier mot 2040!
Spørsmålet kan stilles på en annen måte: Vil fylkesdelplanen
for boligutvikling kunne gjennomføres med den kommunestrukturen
regionen lider under i dag? Denne diskusjonen har
den siste tiden pågått i Stavanger Aftenblad. Ifølge nye prognoser
fra Statistisk Sentralbyrå blir befolkningsveksten brattere
enn ventet. Det betyr at utviklingen av Sandnes Øst, hvor
50.000 beboere etter planen skal flytte inn i løpet av de neste
tiårene, blir helt avgjørende.
OM Å LØSE FELLESOPPGAVER
Debatten utviklet seg riktignok til å bli en gammel klassiker og
låste seg fort. Stavanger-ordfører Leif Johan Sevland ble oppringt
av avisredaksjonene og tok raskt til orde for kommunesammenslåing.
Som vanlig ble han møtt med en kald skulder
fra sine ordførerkolleger i nabokommunene. ”Det er ikke vårt
problem at Stavanger har arealknapphet”, var omkvedet. For
regionen er disse diskusjonene et trist skue. Blant politikere
har for mange åpenbart for mye å tape på å realitetsdiskutere
dette spørsmålet. Det handler om å løse fellesskapsoppgaver
i regionen.
Mange vil bruke som argument at fylkesdelplanen for byutvikling
er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene. På dette
kartet finnes det heller ingen kommunegrenser. Samtidig er
det trolig på det rene at planen ville sett annerledes ut dersom
den hadde vært utformet av én politisk vilje. Nå er den et kompromiss
hvor alle kommunene vil ha sin bit. En del føringer
er selvsagt regulert av arealtilgang og jordvern, men man har
også hensyntatt den enkelte kommunes ønske om å vokse
– på bekostning av helheten i regionen.
MANGLENDE POLITISK HANDLEKRAFT
Selv om vi har en grenseløs fylkesdelplan, blir kommunegrensene
på kartet fort markert med rødt når det skal samarbeides
om infrastruktur. Sandnes har ingen mulighet til å gjennomføre
arealplanene de i realiteten er pålagt, dersom ikke
nabokommunene deltar i et spleiselag for å få på plass veier,
LEDER 2—3
I 2040 vil Stavanger-regionen se helt annerledes ut.
Befolkningstyngdepunktet vil flyttes mot Sandnes som skal ta unna
det meste av veksten innen bolig- og næringsutvikling. Men vil
dagens kommunestruktur være den samme som i 2040?
skoler og barnehager. Alle forstår at nettopp det er nødvendig,
men i den senere tid har vi sett skremmende eksempler på
manglende politisk handlekraft i flere kommuner i spørsmål
som dette. At flere nå sier nei til nye bomtakster for å få realisert
helt nødvendige samferdselsprosjekter er bekymringsfullt.
I realiteten handler det om manglende evne til å ta ansvar.
Beslutningen overlater man til fylkeskommunen, hvilket egentlig
er en innrømmelse av at dagens kommunestruktur ikke
fungerer.
Hva kan vi klare å bli enige om? Enten det gjelder strategisk
næringsplan eller andre forsøk på å få til ulike samarbeid
mellom kommunene som skal bringe regionen framover, er
dette spørsmålet alltid utgangspunktet. Erkjennelsen av at
kommunene aldri kan bli helt enige ligger alltid bak. Det er en
arbeidssituasjon som er hemmende og begrensende.
REGION I UBALANSE
Valgforsker og professor i sammenlignende politikk, Frank
Aarebrot, sier i denne utgaven av Rosenkilden at kommunestrukturen
i Stavanger-regionen fører til en ubalansert boligutbygging.
Det er absolutt grunn til å ta bergenseren alvorlig.
Det finnes nemlig to mulige veier mot 2040 som er fylkesdelplanens
perspektiv: Intern kamp mellom kommunene og en
evig rekke med kompromisser, eller et fellesskap hvor byutvikling
og samferdsel blir tilpasset regionens interesser, og ikke
den enkelte kommunes.
Det hele er et spørsmål om hvordan vi er organisert, og
kommunene har etter vårt syn en plikt til å nullstille seg for å
gå inn i den diskusjonen med et åpent sinn.