Last ned PDF - Næringsforeningen i Stavanger-regionen

Private og offentlige virksomheter går i så
fall glipp av verdifulle ressurser i samfunnet.
Disse ressursene kan bidra til noe
positivt i arbeidslivet og ved å inkludere
dem påvirkes selvtilliten og selvbildet
deres. Kan vi få en vinn-vinn situasjon?
Noen gjør noe med denne utfordringen,
nemlig ildsjelene bak Rehabiliteringskonferansen
2008. Rosenkilden har møtt
noen av drivkreftene bak Rehabuka, Marit
Wirak fra Lærings- og mestringssenteret
ved Stavanger Universitetssjukehus
(SUS) og Arild Kastmann fra
Næringsforeningens ressursgruppe for
tilrettelagt arbeid.
FELLES MÅL
- Initiativet kom fra sykehusmiljøet som
arrangerte konferansen i fjor, men manglet
deltakelse fra næringslivet. Det er
her vi kommer inn og kan utfylle hverandre
ettersom vi har et felles mål, men
ulike ståsted, innleder Arild Kastmann.
Han er til daglig administrerende direktør
ved Jæren Industripartner AS. Marit
Wirak som koordinerer familieprosjekt
ved SUS, utfyller med at Helse- og sosialdepartementet
startet konferansen i
2007 og at det planlegges et årlig fast
”
arrangement for å ha fokus på rehabiliteringsområdet.
Habilitering handler om en samlet innsats
for bedring av funksjonsevne, helse
og livskvalitet hos personer som har
medfødt eller påført sykdom eller skade.
Næringsforeningens ressursgruppe er
via Kastmann med i arbeidsgruppen for
å lage en arbeidslivskonferanse 13. oktober
rettet mot næringslivet: ”Inkludering
– heft eller heftig?” Konferansen er en del
av Rehabuka og er rettet mot bedriftsledere,
serviceapparat for arbeidsmarkedet
og studenter.
- Vi har tro på at kultur kan formidle
mye – ofte mer enn tanker og følelser,
sier de to. Derfor har en teatergruppe
laget oppsetningen Boggie for benløse
om noen som er født annerledes. En
rekke spennende foredragsholdere står
på konferanseprogrammet. En av dem
er Victor Norman, rektor på Norges
Handelshøyskole og tidligere arbeidsminister.
Han skal foredra om framtidens
rekruttering, og mener at det er et gap
mellom arbeidskraft og tilgang. Derfor
må vi tenke nytt.
UNYTTIGE BRUKERE ELLER NYTTIGE
ARBEIDSTAKERE?
Hvorfor Rehabuka 2008?
- Målgruppen er folk flest samtidig
som vi ønsker å gi input til fagfolk.
Rehabilitering gjelder mer enn å reparere
bein og armer, men å gi folk hjelp
til å mestre livet, sier Marit Wirak.
Konferansekomiteen har lagt et variert og
omfattende program for både barn, ungdom
og voksne.
18—19
ring er heftig og ikke heft!
Arbeidsledigheten er rekordlav, næringslivet har behov for arbeidskraft,
men økningen i antall trygdede bekymrer. Er markedet i ubalanse eller
finnes det faktisk mennesker blant oss som vil og kan arbeide, men som
ikke blir benyttet?
Tekst: Trude Refvem Hembre
Foto: Hild Bjelland Vik/BITMAP
Denne gruppen blir ofte
stigmatisert og sett på
som en kostnad, men
vi vil synliggjøre at de
utgjør en betydelig ressurs.
Habilitering handler om en samlet innsats for
bedring av funksjonsevne, helse og livskvalitet hos
personer som har medfødt eller påført sykdom eller
skade. Foto: Invivo.
Målet med rehabilitering er økt livskvalitet
gjennom mestring og bedret funksjonsnivå
– fysisk, psykisk og sosialt. Det
dreier seg også om muligheten til å vende
tilbake til arbeid eller utdanning.
Hva er det viktigste budskapet i forbindelse
med Arbeidskonferansen
”Inkludering – heft eller heftig”?
- Vi håper at konferansen bidrar til å
endre holdninger i næringslivet og på
den måten bidra til samarbeid på tvers.
Mange har konkludert med at de største
suksessbedriftene er de som greier å
lage en symbiose av forretningsidé og
verdibasert bedriftskultur. Dette er en
sterk kombinasjon, sier Arild Kastmann
og gir eksempler: både gründerne Steinar
J. Olsen og Tore Christiansen som er
foredragsholdere på arbeidskonferansen
er levende bevis på det. Deres bedrifter,
Stormberg og SFF, rekrutterer henholdsvis
25 og 20 prosent av arbeidskraften fra
mennesker som trenger litt tilrettelagt
arbeid. Det tilfører bedriften noe unikt, og
dette ønsker vi å formidle til arbeidslivet.
Tilførsel av slike verdier viser nemlig
igjen på bunnlinjen, forklarer Kastmann,
og refererer til Tore Christiansen som
har stor suksess, men som ikke blir bråkjekk
av den grunn fordi de har en variert
arbeidstakermasse som skaper toleranse
og større forståelse, og gjør dem mer
ydmyke overfor den suksessen de har.
- Denne gruppen blir ofte stigmatisert
og sett på som en kostnad, men vi vil synliggjøre
at de utgjør en betydelig ressurs,
sier Wirak og Kastmann. - Det er en drøm
hvis de kan komme til en bedrift der de
føler det er behov for dem, hvor de kan
bidra til verdiskapning. Dette betyr mye
for selvbildet og for økt livskvalitet. Det
viser seg ofte at det er den mest stabile
arbeidskraften en kan få. Å ha en jobb
betyr mye for dem. Vi har eksempler på
uføretrygdede som har jobbet 12-14 år
uten én dag sykemelding. Dette illustrerer
også hva det betyr for livskvaliteten.
- Kvaliteten på et velferdssamfunn kan
ofte måles på hvordan vi tar vare på de
svakeste i samfunnet, sa en gang en afrikaner.
Kan vi nå vise at vi får det til?