Last ned PDF - Næringsforeningen i Stavanger-regionen

- Sandnes må håndtere
sin egen vekst
- Stavanger satte norgesrekord i voksesmerter på 60-tallet, men vi
har vel sjelden bedt nabokommunene om å dele kostnadene, sier
ordfører Leif Johan Sevland.
I dette nummeret av Rosenkilden tar
Sandnes-ordfører Norunn Østråt Koksvik
til orde for at Stavanger og de andre
nabokommunene må investere i infrastruktur
i Sandnes. I fylkesdelplanen
framgår det nemlig at Sandnes skal ta
det meste av befolkningsveksten i regionen
framover, og derfor mener Koksvik
at nabokommunene har medansvar fordi
utbyggingen er et felles anliggende for
hele regionen. Stavanger-ordfører Leif
Johan Sevland rekker imidlertid ikke ut
en utstrakt hånd.
- Jeg tror Sandnes må ta en grundig
diskusjon på dette. Stavanger og de
andre nabokommunene vokser også, og
også vi har fått frigjort betydelige arealer
som det skal bygges på fram mot 2040.
Vekst koster, det er positivt og alternativet
er verre, men Sandnes må være forberedt
på at dette blir dyrt. Kostnadene
må de nok ta selv, for det er ikke bare
Sandnes som vokser, sier Sevland, og
trekker følgende parallell:
- Når det gjelder olje- og gass, snakker
alle om den enorme veksten som kommer
i nordområdene. Da er det fort gjort
å glemme de betydelige investeringene
som har blitt gjort i Nordsjøen i den siste
perioden, for eksempel på Ekofisk, sier
han.
ROSER NABOKOMMUNENE
Selv om Sevland roser fylkesdelplanen,
understreker han at den er et kompromiss.
- Planen kom i stand fordi kommunene
i regionen har et usedvanlig godt samarbeid.
Vi snakker godt sammen, og jeg
vil påstå at det aldri har fungert bedre
enn nå. Vi er praktiske, tonen er god og
vi søker samarbeid. Nabokommunene
er dessuten svært veldrevne. Likevel blir
det stadig mer synlig at vi har en kommunestruktur
som ikke gir regionen
den tyngden som befolkningsgrunnlaget
skulle tilsi, sier Sevland. Han er tydelig
på at med ett felles instrument, kunne
Leif Johan Sevland avslår appellen fra Sandnes om
at Stavanger må være med å dele regningen for
boligutbyggingen i Sandnes Øst. Dette må de finansiere
selv, mener han.
regionen håndtert oppgavene på en langt
bedre måte.
- Vi kunne planlagt utbygging med et
mer helhetlig perspektiv, og for eksempel
gjort noe med prosjektenes rekkefølge. I
dag har dessuten kommunene i regionen
et helt ulikt inntektsgrunnlag. Mens en av
kommunene for eksempel har høy vekst
og lav inntekt, kan en annen ha det motsatt.
Vi rammes dermed ulikt av inntektssystemet,
en situasjon vi kunne unngått
med en storkommune, sier Sevland, som
mener at et sterkt Sandnes bare understreker
behovet for en sammenslåing.
- To storbyer rett ved siden av hverandre
betyr jo bare at det er enda flere
oppgaver å løse i fellesskap, og enda
større synergier å ta ut, sier han, og har
følgende kommentar til hva han tror må
til for å få til en storkommune i regionen.
- Arbeidet med å slå sammen kommunene
Madla, Hetland og Stavanger startet
i 1936 og varte til 1964. Da grep stortinget
inn, avslutter han.