07/02710-4 B - Bygninger 442 (Karlsøy) Karlsøy Tr ... - Riksantikvaren

SAKSBEHANDLER
Geirr Olav Gram
'AR REF DEMES REE
07/02710-4
Ark B - Bygninger
442 (Karlsøy) Karlsøy Tr
Karlsøy kommune
9130 HANSNES
Opplysningsvesenets Fond
Postboks 535 Sentrum
0105 OSLO
Postadressg
Riksantikkaren
Dranningens gate 13
Postbaks 8196 Dep
0034 Oeln
12 94 04 00
t— ci
INNVALGSTELEFON
DERES DATO
30.4.2009
IELEFAX
+47 22 94 04 04
postmottak(dra.no
www.ri ksanukvaren.no
LIKHUS PÀ GNR, 46, BNR. I, KARLSØY KOMMUNE - VEDTAK OM
FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER §§ 15 OG 19 JF. §
22
Likhuset, Karlsoy. (Foto: Thor Anders A. Svensson te Troms fylkeskornmune)
Dette vedtaket erstatter eldre t,edtak om fredning av 30.3.09 av overnevnte dendom.
Vi viser til tidligere utsendt fredningsforstag for likhus på Karlsøy datert I.
november 2007, som har vært på horing hos berørte parter og instanser. På grunnlag
av dette fatter Riksamikvaren følgende vedtak:
A.I 1584

VEDTAK:
Med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 §§ 15 og 19.if §
22, freder Riksantikvaren likhus på gnr. 46, bnr. 1, Karlsoy kommune.
Omfanget av fredningen
Fredningen etter § 15 omfatter folgende bygning:
Likhus bygningsnr. 191973682
Fredningen omfatter bygningens eksterior og interior og inkluderer
hovedelementer som planlosning, materialbruk og overflatebehandling og
detaljer som dorer og listverk.
Fredningen etter § 19 omfatter området avmerket på karter nedenfor.
TegnforldarIng
BY91 in 9 I rn bygniNsrir)fredetetter KAIL415
etter kagis
111111 Ornråoe trecet
30,5
o),NT
Formålet med fredningen
Formålet med fredningen er å bevare likhuset som et bygningshistorisk og
arkitektonisk eksempel på sin tids byggemåte, og som en kulturhistorisk
viktig dokumentasjon på skikker og praktiske forhold knyttet til
begravelser.
Bygningens historie gir også et innblikk i tradisjonen med,flytting av
bygninger, men det er primært funksjonen som likhus som vektlegges ved
fredningen.
Fredningen av eksterioret skal sikre bygningens arkitektur. Både
hovedstrukturen i det arkitektoniske utrykket og detaljer slik som
fasadelosning, dor, materialbruk og overflater, skal opprettholdes.
Formålet er videre å bevare bygningsdeler og overfiater innvendig.
2

Formålet med ffedningen av området rundt bygningen er å bevare
virkningen av bygningen i det omkringliggende miljoet, med særlig vekt på
forholdet til kirkegården og veien.
Fredningsbestemmelser
Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar medfredningens formål og
gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete
kulturrninner fra nyere tid
For b nin en redet etter 15-
1. Det er ikke tillatt å rive, skade eller flytte bygningen eller deler av
denne.
2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningens eksteriør eller interior.
(Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeforinger, jf punkt 5.)
3. Det er ikke tillatt å skifte ut bygningselementer eller materialer,
forandre ovetflater eller utføre annet arbeid ut over vanlig vedlikehold
på bygningens eksterior, interior eller konstruksjon. (Unntatt jfa dette
er eventuelle tilbakeforinger, jf punkt 5.)
4. Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med materialer og metoder
som er i tråd med bygningens egenart og på en måte som ikke reduserer
de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene.
5 Tilbakeforinger til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller
konstruksjoner kan tillates i særlige tilfelle under forutsetning av at
tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter
dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten.
For område fredet etter 19:
6 Innenfor deffredete området må det ikke settes i verk tiltak eller
bruksendringer som kan forandre områdets karakter eller på annen
måte motvirke formålet med ffedningen. Dette gjelder alle former for
bebyggelse, anlegg og utvidelse av vei eller parkeringsplass, oppsetting
av gjerder, skilt, endring av beplantning eller belegg, planering,
utfrlling og andre landskapsinngrep.
For rednin etter 15 o 19:
7. Fredningen medforer at det må sokes om tillatelse/dispensasjon til å
sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold jf
kulturminneloven §§ 15a forste ledd og19 tredje ledd. Soknad om
tillatelse skal sendes j5ilkeskommunen som avgjor om tiltaket kan
iverksettes, evt. på visse vilkår Oppstår det tvil om hva som anses som
vanlig vedlikehold, skal tlkeskommunen likeledes kontaktes.
3

Folger av fredningen
Lovhenvisnin
Når det gjelder behandlingen av fredete hus, anlegg og områder, vises det til
kulturminneloven §§ 15a, 16, 17, 18, 19 og 21, samt ovennevnte
fredningsbestemmelser.
Arbeider som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven, må i tillegg forelegges
kommunale myndigheter. Det gjøres oppmerksom på at tillatelse etter
kulturminneloven må foreligge før arbeider i tråd med plan- og bygningsloven kan
settes i verk.
Vedlikehold
Det er eier som har ansvar for det lopende vedlikeholdet av fredete bygninger og
anlegg. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å
bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som
kledning, dører. listverk og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger
og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utforelse, teknikk
og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene.
For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg,
vises til Riksantikvarens informasjonsblader.
okonomisk tilskudd
Det er anledning til å søke fylkeskommunen om tilskudd til vedlikehold og
istandsettingsarbeider. jf. kulturminneloven § 17 annet ledd.
Dersom det etter § 15a første ledd blir gitt dispensasjon med vilkår som virker
fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen, jf. §
I 5a annet ledd.
Fylkeskommunen kan gi opplysninger om frist for innsendelse av og krav til søknad.
Kort karakteristildt av kulturminnet
Bygningen har fungert som likhus på Karlsøy så langt tilbake som man kjenner dens
historie. Hovedsaklig var likhuset i bruk vinters tid når jorda var hardfrossen og
kistene ikke kunne gravlegges. Eksakt datering er ukjent, men det nevnes likhus på
Karlsøya tilbake til år 1800, da det stod ved den eldste kirkegården i «Været».
Tradisjonen sier at denne bygningen er flyttet, først i 1845 til en nyanlagt kirkegård
midt på øya, og i 1879 til den nåværende da denne ble anlagt. Laftemetode tilsier
også at en slik datering kan være korrekt. Det er ikke forctatt dendrokronologiske
undersøkelser av bygningen.
Bygningen er en enkel laftet bygning med ett rom. To av veggene er utvendig panelt
med tømmermannspanel, men dette er sannsynligvis ikke opprinnelig. På tre av
hjørnene er novene innkasset. Invendig er bygningen malt rød, ogsa på
tømmerveggene. Døra er hvitmalt. Innvendig er bygningen ubehandlet. Gulvet består
av ubehandlede bord på gulvåser. Huset har opprinnelig trolig vært tekket med never
og torv. I dag har det papptak, og trobord og en takås ser ut for å være fornyet. Den
4

tofløyete, relativt lave inngangsdøra med stabelhengsler er fornyet i senere tid. Den
gamle døra (med hengsler) står inne i huset.
For nærmere beskrivelse av kulturminnet vises det til vedlagt dokumentasjon.
Vurdering av kulturminnet. Begrunnelse for frednings vedtaket
Troms fylkeskommune skriver i fredningsforslaget:
«Bygningen rnå anses som representativ for de små likhusene som fantes på Jlere
kirkesteder i Nord-Norge. Bygningen er med på å fortelle historien om tidligere
tiders utfordringer iforhold til klimatiske forhold (tele) og praktiske losninger der
det var lang vei til kirke og der den mannlige delen av befolkningen ofte kunne være
borte på fiske og fangst i lange perioder av gangen. Bygningens beliggenhet ved
kirkegården er typisk og at bygningen er flyttet med både i 1845 og i 1879 ved
anlegg av ny kirkegård underbygger at det fortsatt var et tjenlig bygg og at det var
behov for bygningen.
Den aktuelle bygningen er i forholdsvis opprinnelig stand Svært lite er endret og
bygningen har et autentisk preg. Vedlikeholdssituasjon og teknisk tilstand må kunne
sies å være rimelig bra. Bygningen gir et godt innblikk i samtidens byggemetoder og
håndverksmessige utførelse av så vel hovedkonstruksjoner som detaljer.
Bygningen onskes bevart primært ut fra den kulturhistorisk interessante funksjonen
som likhus. Det finnes få igjen av denne bygningskategorien. 1 tillegg har bygningen
verdi som kilde til kunnskap om byggemetoder »
Riksantikvaren slutter seg til fredningsforslaget fremmet av Troms fylkeskommune.
Likhuset på Karlsøy tilhører en bygningstype som i dag er svært sjelden, både i
regional og nasjonal sammenheng. Fra tidligere fins det ingen fredete likhus.
Bygningstypen har vært vanlig flere steder i landet, men har stort sett forsvunnet.
Likhuset på Karlsøy er et enkelt og nærmest anonymt bygg, knyttet til et bestemt
formål. Etter hvert som kirkegården har fått ny lokalisering, er bygningen flyttet.
Mange steder har slike bygninger forsvunnet når de har mistet sin opprinnelige
funksjon. 1 resultatmål 2.3 i St.meld. nr. 26 (2006-2007) heter det at «Den
geograliske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i varige
vernede kulturminner og kulturmiljoer skal bedres, og et representativt utvalg
kulturminner og kulturmiljoer skal være fredet innen 2020». Likhusets
kulturhistoriske verdi tilsier at den og området rundt oppfyller betingelsene for
fredning etter kulturminneloven §§ 15 og 19.
Riksantikvarens myndighet
Det følger av kulturminneloven § 15 jf. § 22 at departementet kan frede byggverk og
anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Det følger
videre av § 19 at departementet kan frede et område nmdt et fredet kulturminne for å
bevare virkningen av kulturminnet i miljøet eller for å beskytte vitenskapelige
interesser som knytter seg til det. Nlyndighet til å fatte vedtak om fredning er delegert
fra Miljøvemdepartementet til Riksantikvaren jf. forskrift om faglig ansvarsfordeling
mv etter kulturminneloven av 9. februar 1979 § 12 nr.l.
5

Lokalisering og eiendomsforhold. Reguleringsmessig stalus
Likhuset ligger ved den nye kirkegården på Karlsoy i det tidligere kommunesenteret
i kommunen. Huset står på Karlsøy prestegårds grunn, som eies av
Opplysningsvesenets fond. Det er ikke tinglyst festebrev på tomta, men Karlsøy
kommune er eier av huset. Området er ikke omfattet av reguleringsplan.
Bakgrunn for fredningen
Fredningssaken ble startet opp med bakgrunn i vcdtak i fylkeskulturutvalget i sak
44/02, der kulturutvalget blant annet gikk inn for å frede flere bygninger i Troms
fylke med vekt på typiske bygningskategorier som var dårlig representert blant
fredete bygninger/anlegg i Troms.
Det er videre et overordnet nasjonalt mål å frede et representativt utvalg av
kulturminner av ulike typer og fra ulike tidsperioder, jf. nasjonalt resultatmål 2.3 i
St.meld. nr. 26 (2006-2007).
Redegjørelse for saksgang og innkomne bemerkninger
Melding om oppstart av fredning ble, i samsvar med lov om kulturminner § 22 nr. 1
meddelt grunneier (Opplysningsvesenets fond) og kommunen i brev av 19. mars
2003. Samtidig ble dette kunngjort i avisene Nordlys og Tromsø, samt Norsk
lysingsblad. Det var ei tid antatt at Bladet Nordlys AS feilaktig var oppført som
fester av tomta (feilaktig omtalt som bnr. 24), og på grunn av usikkerhet rundt dette
er både Karlsoy kommune og Bladet Nordlys AS behandlet som huseier/fester under
saksgangen. Senere er det klargjort at Bladet Nordlys AS ikke har noen eierinteresser
i denne saken. Det kom ikke inn merknader ved melding om oppstart.
Fylkeskommunen utformet deretter fredningsforslag, og dette ble i samsvar med
kulturminneloven § 22 nr. 2 sendt til grunneier og huseier/fester I. november 2007.
Samtidig ble det kunngjort i avisene Nordlys og Tromsø og Norsk lysingsblad at
fredningsforslaget var lagt ut til offentlig ettersyn i Karlsøy kommune.
Forslaget lå til ettersyn hos Troms fylkeskommune og Karlsøy kommune fra 1.
november til 20. desember 2007. Det ble gitt en frist til 20. desember til å komme
med uttalelser. Ved fristens utløp hadde det ikke kommet inn merknader til saken.
I henhold til kulturminneloven § 22 nr. 3 skal forslag om fredning legges frem for
kommunestyret for vedtak om fredning fattes. Fredningsforslaget og innkomne
uttalelser ble oversendt kommunen i brev av 4. september 2008, med frist til 1.
november 2008 til å komme med uttalelser. Ved fylkeskommunens brev av 22.
oktober 2008 ble fristen forlenget til 1. januar 2009. Kommunestyret behandlet saken
i møte 17. des. 2008, sammen med to andre fredningsforslag fra Karlsøy, og fattet
følgende vedtak:
«Karlsoy kommunestyre ser positivt pa fredning av [...] Likhuset på Karlsoya. gbnr.
46/24 [..1. Byggene representerer kulturskatter som er viktige å ta vare på slik at
både vi og kommende generasjoner kan bli kjent med og være stoll av Karlsoys nære
fortid»
6

Troms fylkeskommune oversendte 27. januar 2009 forslag om fredning tiI
Riksantikvaren, som rette myndighet til å foreta sluttbehandlingen av forslaget.
Riksantikvarens bemerkninger til uttalelsen
Riksantikvaren er glad for at Karlsøy kommune, som er eier av likhuset, har uttalt
seg positivt til fredningen. Likhuset er en svært sjelden bygning, ikke bare på lokalt
plan, men også nasjonalt. Eiers positive holdning og interesse i saken gir muligheter
for en god bevaring av bygningen.
Opplysning om klageadgang og tinglysing
Riksantikvarens vedtak om fredning kan påklages til Miljøvemdepartementet, jf
forvaltningsloven § 28. Eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes
Riksantikvaren innen tre uker fra fredningsvedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven
§ 29.
Fredningsvedtaket vil bli tinglyst av Riksantikvaren i samsvar med lov om
kulturminner § 22 nr. 5
Vennlig hilsen
4/(A(litk\i
ils Marstein
riksantikvar
Vedlegg: Fredningsdokumentasjon
'
Unni Grønn
Kopi til:
Miljøverndepartementet. Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo
Troms fylkeskomrnune - Kulturetaten, Postboks 6600, 9296 Tromsø
Fylkesmannen i Troms, Postboks 6105, 9291 Tromsø
Håvard Dahl Bratrein. Rektor Qvigstads gate 37, 9009 Tromso
7