Mars 2012

Mars 2012 Mars 2012

01.09.2013 Views

8 MARS 2012 min GJESTESKRIBENT I dag viser kalenderen 1. mars og da er det akkurat en uke til 8. mars, den internasjonale kvinnedagen. Kvinnedagen ble ”innstiftet” i København i 1910 på Den annen internasjonales sosialistiske kvinnekongress, men dagen var da allerede feiret i New York i 1908. Dagen skulle i utgangspunktet være en agitasjonsdag for å skaffe kvinner stemmerett, og dagen ble internasjonal i 1911. Som vi alle vet fikk kvinner i Norge stemmerett i 1913, men om 8. mars hadde innvirkning på dette vedtaket i Stortinget skal jeg ikke ha noen formening om. En gruppe som har markert dagen i Norge helt siden 1948 er Norsk Kvinneforbund, men den store markeringen startet på alvor på syttitallet, første gang i Oslo i 1972 og det spredte seg etter hvert med markeringer over hele landet i årene etter. Høsten 1973 dro en ganske så ung og uerfaren jente fra Glomfjord til storbyen Bergen for å gå på yrkesskole, apotektekniker skulle hun bli. Ja, jeg var ganske så ung og uerfaren, hadde jo vært i Trondheim noen ganger, men at jeg skulle dra helt til Bergen var utrolig spennende. Det å skulle finne nye venner og få et nettverk der nede var ikke bare enkelt for en jente fra ”gokk”, men det gikk seg til og etter hvert fikk jeg venner som hadde sitt klare engasjement i politikk og kvinnebevegelse. Mitt eget ståsted da jeg kom til Bergen var vel at jeg hadde en button på ei tavle med ”Nei til EEC” fra 1972. 8. mars 1974 ble min debut i det å være aktiv i kvinnekampen. Jeg gikk i mitt første demonstrasjonstog, som jeg hadde et bevisst forhold til. Jeg husker ikke i dag hvor demonstrasjonstoget startet, men husker godt at vi gikk nedover Olav Kyrres gate i sentrum av Bergen, ned mot Hotell Norge. Masse jenter, de fleste unge studenter, men også med innslag av de eldre kampklare kvinnene. Vi hadde malt og snekret paroler og hadde hatt mange diskusjoner før alle var helt enige, men det som var viktig var at vi var blitt enige, på tvers av de forskjellige kvinnegruppene. Ikke alle i byens sentrum syntes dette var så flott. Spesielt husker jeg drosjesjåførene som tillot seg å kjøre bak og på siden av oss og skubbe til oss med panseret av bilen. Dette toget ble ikke tatt særlig alvorlig av verken dem eller mange andre i den konservative byen Bergen. Det å stå på barrikadene for kvinnekampen den gang ble ikke spesielt verdsatt. Det ble etter hvert mange kvin- nepolitiske arrangementer i tiden i Bergen, også reiser til Oslo i samme sak. Jeg glemmer aldri jentegruppa Kjerringrokk og deres ”åååå jenter” og hvordan alle sang med av full hals. Det var også Amtmandens Døtre som sang om kvinners rett til lønnet arbeid, kvinners rett til selvbestemt abort og om kvinners ideologiske undertrykking. Disse platene finnes dessverre ikke på CD. Det hadde virkelig vært artig å høre dem igjen, jeg må nok ta fram platespilleren en dag, kanskje på 8. mars, for de er selvsagt i samlinga mi. Da jeg forlot Bergen våren 1982, hadde jeg vært aktiv på alle kvinnedagene og også i andre sammenhenger i kampen for kvinners likestilling. Det at FN bestemte at året 1975 var det internasjonale kvinneåret hjalp godt på i kampen. Det ble etter hvert flere og flere ute i gatene på 8. mars, og drosjesjåførene sluttet også å vise sin vrede over dagen. Det var en utrolig artig periode i mitt liv, og det samholdet vi hadde var sterkt og flott. Det lærte meg mye. Jeg gikk på kurs, lærte å snakke i forsamlinger, turte å stå for det jeg mente, noe som ikke alltid var like lett i et arbeidsliv hvor sjefen var mann og bestemte alt. Jeg flyttet tilbake til Meløy i 1985, etter en mellomlanding i Bodø på Distriktshøgskolen. Der gikk jeg på fiskerifaglig avdeling. Det var ikke alltid like lett å ha faget fiskefartøysteknologi, og i tillegg være jente, utdannet apotektekniker og uten fartstid i fiskebåten! Det var mange kamper da også, men det gikk seg til. Jeg deltok selvsagt på 8. mars arrangementer i Bodø. Her i Meløy var det dessverre mindre aktivitet, men noe har jeg da vært med på her også. Det har vært arrangert samling i puben på Glomfjord Hotell, med masse jenter og med masse musikk av alle kjente jentegruppene fra den tiden. Jeg har vært med i et program på Radio Meløy på en 8. mars, men jeg må innrømme at jeg ikke husker når. 8. mars vil alltid være en spesiell dag for meg, dagens unge jenter forstår nok ikke den magien dagen hadde på oss som var på deres alder på 70-tallet. Det var utrolig å stå så samlet om det vi trodde på og kjempet for, og kampen har satt spor. Kvinner i dag har en mye større frihet og flere rettigheter, spesielt i utdanning og i arbeidsliv, enn det jeg kunne drømme om den gang det hele startet for meg i 1974. Tekst: Anne Rita Kolberg Foto: Kenneth Didriksen En spesiell dag

MARS 2012 BIS PRODUCTION PARTNER GLOMFJORD TILBYR: Vedlikeholdstjenester BIS Production Partner kan ta ansvaret for planlegging og utførelse av det daglige vedlikeholdet i din bedrift. Sammen utvikler vi systemer og prosedyrer som gir best mulig vedlikehold og lengst mulig oppetid (tilgjengelighet). Byggvedlikehold/FDVS BIS Production Partner leverer vedlikehold og tjenester på bygninger og eiendommer. Tradisjonelle entrepriser i tre og betong inkl. stillas, betongrehabilitering, kjerneboring og betongsaging. Elektro og automasjon BIS Production Partner tilbyr totalleveranse innen elektroinstallasjon - fra ingeniørtjenester og komplett fabrikasjon, til teknisk vedlikehold og serviceavtaler. Prosjektledelse og Engineering BIS Production Partner har komplette fagmiljø som tilbyr engineeringtjenester og prosjektledelse. Vi kan ta ansvar for konseptvurdering, forprosjekt, anleggsstart og gjennomføring av prosjektleveranser og modifikasjon av eksisterende anlegg. God prosjektstyring kombinert med et løsningsorientert og sikkerhetsfokusert fagmiljø, gjør at det lønnsomt å velge oss. Klar for fremtia! I Glomfjord ligger BIS Production Partners nordligste enhet. Enheten er lokalisert i Glomfjord Industripark, og er en betydelig leverandør av vedlikeholds- og prosjekttjenester til bedrifter i og utenfor industriparken, til offentlig virksomhet og til næringslivet i Nord-Norge for øvrig. BIS Production Partner i Glomfjord har høyt fokus på HMS, responstid og leveranser til avtalt kvalitet. BIS Production Partner sysselsetter om lag 70 personer. • BIS Production Partner i Glomfjord har levert betydelige sveisede konstruksjoner i syrefast stål og titan. • Vår styrke er vår flerfaglighet og lange erfaring med drift og vedlikehold av prosessanlegg onshore og offshore. Vi kan påta oss totalansvar for større nye installasjoner, ombygginger og revisjonsstanser i kundens anlegg. • BIS Production Partner er foretrukket leverandør av vedlikeholdstjenester til Yara Glomfjord. Vi er en betydelig leverandør av produkter og tjenester til de lokale industribedriftene samt kraftleverandører i området. Vi er også leverandør av produkter og tjenester til offshoremarkedet. Verkstedstjenester BIS Production Partner har velutstyrte verksteder ved alle våre forretningsenheter i Norge. Ved samtlige verksteder tilbys et bredt spekter av produkter og tjenester, både mindre enkeltoperasjoner og større oppdrag. Kran og sikkerhet BIS Production Partner leverer sertifisering og vedlikehold av kraner og løfteutstyr til industri og næringsliv, forankret i lang industrierfaring og et høyt sikkerhetsnivå. Revisjonsstanstjenester BIS Production Partner Turnarounds leverer spesialtjenester i forbindelse med optimalisering, planlegging og gjennomføring av revisjonsstanstjenester. Mekanisk- og plate/ rør/sveiseverksted Verksted med mekanisk avdeling og plate/rør/sveis utfører vedlikehold, mekaniske leveranser til industri både onshore og offshore og til kraftverk. Verkstedet utfører vibrasjonsmåling og analyse, og gjennomfører dynamisk avbalansering av roterende maskiner. GLOMFJORD BIS Production Partner AS Ørnesveien 3, 8160 Glomfjord www.bis.productionpartner.com Tlf: +47 03 247 / 995 29 200 9 Avisa Nordland

8 MARS <strong>2012</strong><br />

min<br />

GJESTESKRIBENT<br />

I dag viser kalenderen 1. mars og<br />

da er det akkurat en uke til 8.<br />

mars, den internasjonale kvinnedagen.<br />

Kvinnedagen ble ”innstiftet”<br />

i København i 1910 på Den annen<br />

internasjonales sosialistiske<br />

kvinnekongress, men dagen var<br />

da allerede feiret i New York i<br />

1908. Dagen skulle i utgangspunktet<br />

være en agitasjonsdag<br />

for å skaffe kvinner stemmerett,<br />

og dagen ble internasjonal i 1911.<br />

Som vi alle vet fikk kvinner i<br />

Norge stemmerett i 1913, men om<br />

8. mars hadde innvirkning på dette<br />

vedtaket i Stortinget skal jeg<br />

ikke ha noen formening om.<br />

En gruppe som har markert<br />

dagen i Norge helt siden 1948 er<br />

Norsk Kvinneforbund, men den<br />

store markeringen startet på alvor<br />

på syttitallet, første gang i<br />

Oslo i 1972 og det spredte seg etter<br />

hvert med markeringer over hele<br />

landet i årene etter.<br />

Høsten 1973 dro en ganske så<br />

ung og uerfaren jente fra Glomfjord<br />

til storbyen Bergen for å gå<br />

på yrkesskole, apotektekniker<br />

skulle hun bli. Ja, jeg var ganske så<br />

ung og uerfaren, hadde jo vært i<br />

Trondheim noen ganger, men at<br />

jeg skulle dra helt til Bergen var<br />

utrolig spennende. Det å skulle<br />

finne nye venner og få et nettverk<br />

der nede var ikke bare enkelt for<br />

en jente fra ”gokk”, men det gikk<br />

seg til og etter hvert fikk jeg venner<br />

som hadde sitt klare engasjement<br />

i politikk og kvinnebevegelse.<br />

Mitt eget ståsted da jeg kom<br />

til Bergen var vel at jeg hadde en<br />

button på ei tavle med ”Nei til<br />

EEC” fra 1972.<br />

8. mars 1974 ble min debut i det<br />

å være aktiv i kvinnekampen. Jeg<br />

gikk i mitt første demonstrasjonstog,<br />

som jeg hadde et bevisst forhold<br />

til. Jeg husker ikke i dag hvor<br />

demonstrasjonstoget startet,<br />

men husker godt at vi gikk nedover<br />

Olav Kyrres gate i sentrum av<br />

Bergen, ned mot Hotell Norge.<br />

Masse jenter, de fleste unge studenter,<br />

men også med innslag av<br />

de eldre kampklare kvinnene. Vi<br />

hadde malt og snekret paroler og<br />

hadde hatt mange diskusjoner før<br />

alle var helt enige, men det som<br />

var viktig var at vi var blitt enige,<br />

på tvers av de forskjellige kvinnegruppene.<br />

Ikke alle i byens sentrum<br />

syntes dette var så flott. Spesielt<br />

husker jeg drosjesjåførene<br />

som tillot seg å kjøre bak og på siden<br />

av oss og skubbe til oss med<br />

panseret av bilen. Dette toget ble<br />

ikke tatt særlig alvorlig av verken<br />

dem eller mange andre i den konservative<br />

byen Bergen. Det å stå<br />

på barrikadene for kvinnekampen<br />

den gang ble ikke spesielt<br />

verdsatt.<br />

Det ble etter hvert mange kvin-<br />

nepolitiske arrangementer i tiden<br />

i Bergen, også reiser til Oslo i samme<br />

sak. Jeg glemmer aldri jentegruppa<br />

Kjerringrokk og deres<br />

”åååå jenter” og hvordan alle sang<br />

med av full hals. Det var også<br />

Amtmandens Døtre som sang om<br />

kvinners rett til lønnet arbeid,<br />

kvinners rett til selvbestemt abort<br />

og om kvinners ideologiske<br />

undertrykking. Disse platene finnes<br />

dessverre ikke på CD. Det hadde<br />

virkelig vært artig å høre dem<br />

igjen, jeg må nok ta fram platespilleren<br />

en dag, kanskje på 8.<br />

mars, for de er selvsagt i samlinga<br />

mi.<br />

Da jeg forlot Bergen våren 1982,<br />

hadde jeg vært aktiv på alle kvinnedagene<br />

og også i andre<br />

sammenhenger i kampen for<br />

kvinners likestilling. Det at FN bestemte<br />

at året 1975 var det internasjonale<br />

kvinneåret hjalp godt<br />

på i kampen. Det ble etter hvert<br />

flere og flere ute i gatene på 8.<br />

mars, og drosjesjåførene sluttet<br />

også å vise sin vrede over dagen.<br />

Det var en utrolig artig periode i<br />

mitt liv, og det samholdet vi hadde<br />

var sterkt og flott. Det lærte<br />

meg mye. Jeg gikk på kurs, lærte å<br />

snakke i forsamlinger, turte å stå<br />

for det jeg mente, noe som ikke<br />

alltid var like lett i et arbeidsliv<br />

hvor sjefen var mann og bestemte<br />

alt.<br />

Jeg flyttet tilbake til Meløy i<br />

1985, etter en mellomlanding i<br />

Bodø på Distriktshøgskolen. Der<br />

gikk jeg på fiskerifaglig avdeling.<br />

Det var ikke alltid like lett å ha faget<br />

fiskefartøysteknologi, og i tillegg<br />

være jente, utdannet apotektekniker<br />

og uten fartstid i fiskebåten!<br />

Det var mange kamper da<br />

også, men det gikk seg til. Jeg deltok<br />

selvsagt på 8. mars arrangementer<br />

i Bodø. Her i Meløy var<br />

det dessverre mindre aktivitet,<br />

men noe har jeg da vært med på<br />

her også. Det har vært arrangert<br />

samling i puben på Glomfjord<br />

Hotell, med masse jenter og med<br />

masse musikk av alle kjente jentegruppene<br />

fra den tiden. Jeg har<br />

vært med i et program på Radio<br />

Meløy på en 8. mars, men jeg må<br />

innrømme at jeg ikke husker når.<br />

8. mars vil alltid være en spesiell<br />

dag for meg, dagens unge jenter<br />

forstår nok ikke den magien dagen<br />

hadde på oss som var på deres<br />

alder på 70-tallet. Det var utrolig<br />

å stå så samlet om det vi trodde<br />

på og kjempet for, og kampen<br />

har satt spor. Kvinner i dag har en<br />

mye større frihet og flere rettigheter,<br />

spesielt i utdanning og i arbeidsliv,<br />

enn det jeg kunne drømme<br />

om den gang det hele startet<br />

for meg i 1974.<br />

Tekst: Anne Rita Kolberg Foto: Kenneth Didriksen<br />

En spesiell dag

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!