Mars 2012
Mars 2012 Mars 2012
6 Safen med det rare i – Denne safen må da være et skattkammer for nysgjerrige historikere. Det sier seksjonsleder ved Glomfjord kraftstasjon, Kristen Selfors, idet han låser opp den brannsikre ståldøren. Lyset fra ei enslig lampe i taket avdekker hylle på hylle med gamle permer, bøker og stabler med dokumenter. Vi er inne Glomfjord Aktieselskabs administrasjonsbygg i Glomen, som er tegnet av den landskjente arkitekten Arnfinn Arneberg og oppført i 1914. Et bilde fra byggingen viser at den to etasjer høye safen ble oppført først. Deretter ble den staselige trebygningen bygd utenpå. Safen er tilnærmet bombesikker med sine halvmeter tykke vegger. – Lønningskontoret lå i første etasje, så det var nok der pengene og lønnsprotokollene ble oppbevart, sier Kristen Selfors. Brevsamling Vi er i safens øverste etasje, vegg i vegg med lokalene der sjefen for kraftutbyggingen, Bernt Lund, holdt til med sin stab. Selfors viser fram eksempler på Lunds private korrespondanse med sin far, oberstløytnant Ole W. Lund. De inneholder blant annet gode råd om alt fra hvordan han burde ta seg av krakilske arbeidsformenn til utformingen av tekniske anlegg. Alle farens brev starter med «Min kjære Bernt». – Brevene er skrevet i en verdig og forretningsmessig tone og viser at de to hadde stor respekt for hverandre, sier Selfors. Som en kuriositet nevner han at de to blant annet diskuterte muligheten for å la deler av vannveien mellom inntaksbassenget og Nedre Navervann ligge åpen mot dagen, noe som aldri ble realisert. – Fordi vannstanden er lik hele veien kunne denne kanalen vært brukt som transportåre. Spennende periode Her finnes også dokumentene som forteller historien om da Meløy etter 2. verdenskrig ble utredet som vertskommune for jernverket. Norge trengte arbeidsplasser og stål til gjenoppbyggingen av landet, og i Glomfjord fantes det ledig industrikraft fordi Haugvik Smelteverk hadde stått stille siden 1943. – I Meløy var det området mellom Nedre Spildra og Korsnes som ble utredet, med kraftlinjer ut fjorden fra generatorene på Fykan, sier Selfors. Stortingets vedtak i 1946 om å lokalisere jern- verket i Mo i Rana kunne blitt fatalt for Meløy. For det ble samtidig vedtatt å overføre Glomfjordkrafta til Mo. Denne for Meløy fatale beslutningen ble imidlertid ikke mulig å gjennomføre. A/S Haugvik Smelteverk kom umiddelbart på banen og tilbød seg å leie all utbygd og utbyggbar kraft i Glomfjord. Så kom to nye saker til drøfting i Stortinget: Statens Jernverk ville utrede alternative kraftkilder (Røssåga), og statsråd Erik Brofoss gikk i forhandlinger med Norsk Hydro om muligheten til å bruke Glomfjord-krafta til en kvelstoffabrikk. I 1947 fikk Norsk Hydro en avtale med staten som sikret tilgang til all ledig kraft. Etter to år sto ammoniakkfabrikken ferdig i Glomfjord. Året etter ble Røssåga vedtatt utbygd for å forsyne jernverket med kraft. I den store betongsafen i Glomen finnes dokumenter som forteller sin historie om denne turbulente perioden, som ei skattkiste for nysgjerrige historiker- og forskerøyne. Innholdsrikt Pent stablet og innpakket i gråpapir (synlig nederst til venstre i bildet) ligger trykkeplatene til flere postkort med motiver fra kraftanlegget. – Vi har faktisk også glassplatene med negativer av bildene liggende, sier Selfors. Han trekker fram ei bok fra 1913, en oversikt over ansatte med lønnsutbetalinger. Det viser seg at mannen som har fått æren for stiftelsen av Glomfjord Arbeiderforening, Fritjof Strøm, er oppført i mai 1913 som ansatt nummer 42. Selfors tar fram et særtrykk av Stortingsproposisjon nr. 109 fra 1918, som er grunnlaget for Stortingets beslutning om å kjøpe Glomfjord kraftanlegg. Her finnes rekker med permer merket Zinkverket, som var den første kjøperen av energi fra Glomfjord kraftstasjon. Fallende priser førte til driften ble stanset allerede i 1921. Andre rekker med permer dokumenterer aktiviteter knyttet til aluminiumsverket Haugvik Smelteverk, som ble etablert av britiske eiere i 1926 og overtatt av NORDAG etter okkupasjonen i 1940. For en historiker må dette arkivet, som ikke er katalogisert, framstå som ei jomfruelig dokumentsamling. – Her har vi den sammenhengende krafthistorien fra oppstarten og fram til vårt tid. Den har noen hull som jeg tror kan henge samme med et noen dokumenter faktisk ble brent i forbindelse med flyttingen av vår administrasjon til Fykan i 1967, sier Selfors. Han drømmer nå om et initiativ som kan føre til at arkivet kan bli værende i Meløy. MARS 2012 For mer info, se www.meloyenergi.no eller kontakt kundesenter 75 72 01 70.
MARS 2012 Fibertilkopling får du gjennom Meløy Energi. Vi bygger fremtidens nett for TV, data og telefoni. Viktig arkiv. Inne i denne brannsikre safen i Statkrafts informasjonssenter i Glomen finnes et rikholdig arkiv som gjenspeiler de første 50–60 årene av Glomfjords og Meløys krafthistorie. Seksjonsleder ved Glomfjord kraftstasjon, Kristen Selfors, håper dokumentene kan bil tatt vare på og gjort tilgjengelig for forskning lokalt og når Glomfjord kraftverks 100-årige historeie skal fortelles i 2020. Kystveien 4, 8150 Ørnes 7
- Page 1 and 2: Mars 2012 Ildsjelene i Støtt Grend
- Page 3 and 4: MARS 2012 Kampanje ATV Traktor (T3)
- Page 5: MARS 2012 President Brattøy ÅPNER
- Page 9 and 10: MARS 2012 BIS PRODUCTION PARTNER GL
- Page 11 and 12: MARS 2012 Sirinya Bjærang (6): Mam
- Page 13 and 14: MARS 2012 snøen! fakta Glomfjord a
- Page 15 and 16: MARS 2012 ssentyret Handlingsplan P
- Page 17 and 18: MARS 2012 Odd Linas Angel (23), Glo
- Page 19 and 20: MARS 2012 17. - 23. mars Lørdag 17
- Page 21 and 22: MARS 2012 likk står nær å skape
- Page 23 and 24: MARS 2012 Eksotisk på Ørnes. Inst
- Page 25 and 26: MARS 2012 t Skauvoll Camping Kafé
- Page 27 and 28: MARS 2012 Meløy videregående skol
- Page 29 and 30: MARS 2012 ne - Beslagarbeider - Pip
- Page 31 and 32: MARS 2012 Konsert. Lørdag 17. og s
MARS <strong>2012</strong><br />
Fibertilkopling får du gjennom Meløy<br />
Energi. Vi bygger fremtidens nett for TV,<br />
data og telefoni.<br />
Viktig arkiv. Inne i denne brannsikre safen i Statkrafts informasjonssenter<br />
i Glomen finnes et rikholdig arkiv som gjenspeiler de første<br />
50–60 årene av Glomfjords og Meløys krafthistorie. Seksjonsleder<br />
ved Glomfjord kraftstasjon, Kristen Selfors, håper dokumentene<br />
kan bil tatt vare på og gjort tilgjengelig for forskning lokalt og når<br />
Glomfjord kraftverks 100-årige historeie skal fortelles i 2020.<br />
Kystveien 4, 8150 Ørnes<br />
7
Change language