Magasinet Norden nr. 1 - Forsiden - Foreningen Norden

More documents

Recommendations

Info

10 SPRÅK I NORDEN Hva skulle vi gjort uten Pippis berømte sockerdricka? spør artikkelforfatteren. Mens vi dubber Hvem har sagt at det beste for barn er at alt skal være umiddelbart forståelig? TEKST: SYNNØVE VINDHEIM SVARDAL Våre barn og ungdommer lever i en tid der de hver eneste dag blir eksponert for språk fra hele verden. I klassen, på trening, på spillingen, blant venner, hjemme, på Internett og mange andre steder. Derfor er det et stort paradoks at en statlig finansiert kanal som NRK serverer svenske og danske dramaserier for barn og ungdom dubbet på norsk. Man kan undre seg over hvilke argumenter som ligger til grunn. Det kan virke som en europeisk trend som skyller over oss, der alt må være lettspydd for at det skal 01/2012 www.norden.no være konkurransedyktig. Vil vi ende opp som franskmennene som, da de dubbet Allo Allo, ikke skjønte bæret? Her var paro- dien poenget. Humoren lå i språket, i dialektene og tonen. For å forstå var tolkning nødvendig. PILUTTA DEJ Det er ikke et poeng å avskaffe dubbing. I mange tilfeller er dubbing viktig og nødvendig. Det er også forskjell på dubbing av animasjon og realistiske filmer og serier. Barn under skolealder og på småtrinnet skal selvsagt ha muligheten til å se utenlandsk film på norsk. Det er også sentralt at eldre unger og ungdommer skal ha denne muligheten. Poenget er at barn også bør få anledning til å se TV på andre språk enn norsk. Om TV-serien om Pippi hadde blitt dubbet i sin tid, hadde vi stått fattigere tilbake. Ingen “sockerdricka” å få. Når det er sagt, skal NRK ha skryt for sine norskproduserte serier. For eksempel Vaffelhjarte og Linus i Svingen. Kvalitet i alle ledd. Spørsmålet er hvorfor NRK ikke overfører
SPRÅK I NORDEN denne kvaliteten til behandlingen av serier fra våre naboland. Både den danske serien Pakten og den svenske serien LasseMajas detektivbyrå ble dubbet til norsk. Men, hvorfor dubber ikke NRK TV-seriene om Pippi eller Emil, når de i disse dager dubber Barna i Bakkebygrenda? Vi vet svaret på det. NRK har ingen tydelig dubbe-profil. Det hele virker tilfeldig og sørgelig inkonsekvent. Det er realiteten. Tror NRK at ungene i dag vil ha det sånn? At de forventer at det skal være sånn? At de ikke forstår? I DET LILLA LANDET DÄR VI LEVER, KOMMER DET FOLK FRÅN ÖVERALLT At unger vil ha det enkelt og forståelig, er en myte. Ingen liker å bli undervurdert, og spesielt ikke unger. Da kjeder de seg. De har en hjernekapasitet som vi ikke kommer i nærheten av – de er kunnskapssvamper. Det er nå de lærer språk best. De har gjerne klassekompiser og venninner med et annet morsmål, og kan sannsynligvis lære deg ett og annet på arabisk, dari eller engelsk. De hører på engelsk musikk. De hører Lars Vaular spille med det danske bandet Nephew og den danske rapperen L.O.C. De hører Carpe Diem og svensken Andreas Grega og synger høyt på svensk: Vi retar me oss själva/ letar och förbättrar/ men ingenting är värt det/ när leva blivit rädsla. Jason Diakité, alias Timbuktu, har med sin syngende skånske dialekt tusenvis av norske fans. Når det norske bandet Casiokids turnerer i Japan, synger publikum med. På norsk. I møte med musikk har vi få språklige barrierer. UTFORSKE, UNDRE, LEITE OG LÆRE Å ikke forstå er ikke farlig. Men om vi blir så vant til å forstå umiddelbart, at alt forventes å fordøyes fortere enn lysets hastighet kan språklig motstand føles uoverkommelig. Vi stenger hjernesjappen i stedet for å åpne for tolkning og undersøkelse. Det samme gjelder når vi skal forstå kulturelle forskjeller, mattestykker, filosofi, litteratur og religion. Men siden barn og unge ikke stenger igjen på sosiale arenaer, eller i møte med musikk, hvorfor skal de gjøre det i møte med TV? NRK burde ta konsekvensene av barn og unges hverdag når de vurderer hva som skal dubbes – for de er smartere og åpnere for fremmedspråk enn vi tror. NRK burde ta konsekvensene av barn og unges hverdag når de vurderer hva som skal dubbes. Dette bildet er fra serien Barna i Bakkebygrenda som NRK nå sender i dubbet versjon. SPRÅK ELLER SPJÅK? Jeg foreslår at vi krever en tydeligere språklig profil fra NRK. En profil som inkluderer dubbing. Hvor mye dubber vi, hva bør dubbes og hvordan dubbes det? Det hjelper ikke på kvaliteten om man bare slenger inn alle Norges dialekter i en og samme serie. Det fungerer kun i Stompa – og ingen andre steder. Da er det bedre om vi beholder originalen. Kanskje er vi så heldige og lærer et ord eller to? “ja säger om vi bättre umgås bättre förstår ju bättre de går desto bättre vi mår om vi bättre glor o bättre tänker bättre jag tror vi blir bättre männskor” (Timbuktu, “Gott folk”, 2002) Språk binder oss til kultur og folk. Sockerdricka til alla! Artikkelen ble første gang trykket i Bergens Tidende 15. november 2011. Om forfatteren SYNNØVE VINDHEIM SVARDAL er litteraturviter og daglig leder i tekst- og litteraturformidlingsbediriften Språkfolk. I tillegg til å utvikle Språkfolk arbeider hun med tekster i alle formater, både som skribent og konsulent. www.norden.no 01/2012 11
Page 1 and 2: magasinet NORDENNr. 1 - 2012 Norden
Page 3 and 4: 4 2 3 4 6 7 8 10 12 13 14 16 18 INN
Page 5 and 6: SPRÅK NORDEN Foreningen Norden del
Page 7 and 8: AKTUELT I NORDEN Den nordiske våre
Page 9: HISTORIE OG POLITIKK I NORDEN Helsi
Page 13 and 14: TEMA: NORDEN I SKOLEN Nordisk bibli
Page 15 and 16: TEMA: NORDEN I SKOLEN Det var de sv
Page 17 and 18: TEMA: NORDEN I SKOLEN frokost, sett
Page 19 and 20: TEMA: NORDEN I SKOLEN båda att må
Page 21 and 22: TEMA: NORDEN I SKOLEN raskt oppdage
Page 23 and 24: TEMA: NORDEN I SKOLEN Test dansk- o
Page 25 and 26: NORDEN I VERDEN Elisabeth. När vi
Page 27 and 28: SAMARBEID I NORDEN Samarbeidsminist
Page 29 and 30: KULTUR I NORDEN Kulturpris til Bjø
Page 31 and 32: NYTT FRA VÅRE LOKALLAG Charles Hø
Page 33 and 34: Navn: Vervet av: Medlemsnummer: Ver
Page 35 and 36: Nordisk medlemstilbud Flott Norden-

Magasinet Norden nr. 1 - Forsiden - Foreningen Norden

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?