Landsråd-Nytt nr. 1 2013 - Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede

SIDE 14
VÅRKONFERANSEN 2013
I STAVANGER
LANDSRÅD-NYTT
UTGIVELSE NR. 1 2013 WWW.LAFY.NO
SIDE 20
“DØRÅPNEREN DOORWAYS”
SIDE 28
PROGRAM TIL VÅR-
KONFERANSEN VÅR
I STAVANGER 5 OG
6.JUNI. SE MIDTEN.
“ENDELIG TATT PÅ ALVOR”
LÆREKANDIDATORDNINGEN
I FASVO

Styrelederen
”Nederst ved enden av bordet?...” var tittel på en artikkel som Karl Elling Ellingsen
skrev litt tid tilbake, og som omhandlet utviklingshemmedes deltakelse i arbeidslivet.
Her fremkom en gjennomgang av utviklingen av arbeidsmarkedstiltak rettet mot denne
gruppen, med vekt på prinsipper som inkludering og deltakelse. Innhentet tallmateriale
tydet på at gruppens muligheter innenfor så vel arbeidsrettede tiltak og ordinært arbeid
har hatt en negativ utvikling. De støtes ikke bare ut av arbeidslivet; de ”nektes” adgang
til tross for stor vilje, interesse og forutsetning for å kunne bidra. Imidlertid skyldes ikke
den lave deltagelsen manglende vilje hos eksempelvis private bedrifter, idet rundt 10 %
av 2.100 spurte bedrifter sa at de kunne tenke seg å ansette personer med utviklingshemning..
I nylig utsendt høringsnotat om levekår og tiltak for mennesker med utviklingshemning,
fremkommer bl.a.:
Fredrik Langfeldt, styreleder
Regjeringen arbeider med oppfølging av Brofossutvalget - NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak, som foreslår flere tiltak for å
utvikle et bedre tilbud til personer som har behov for bistand til å komme i arbeid. Blant annet er mer bruk av ordinære virksomheter
som arena for attføringen identifisert som en sentral utfordring. Begrunnelsen for dette er blant annet at forskning
og evalueringer viser at tiltak som gjennomføres på ordinære arbeidsplasser er mest effektivt, hvis målet er overgang til arbeid.
En sentral problemstilling som regjeringen er opptatt av, er hvordan det er mulig å få en gradvis dreining mot mer bruk av
ordinært arbeidsliv som arena for arbeidsrettede tiltak. Samtidig er det viktig å gi et skjermet tilbud for de som står aller lengst
fra arbeidsmarkedet. Det er mulig at langt flere enn i dag kan integreres i ordinære arbeidsliv så tidlig som mulig i
inkluderingsløpet gjennom mer moderne metoder som Individuell Plassering og Støtte (IPS) kombinert med bedre oppfølging
og aktiv tilrettelegging. Oppfølgingstiltaket bør kunne variere i intensitet og varighet, med utgangspunkt i brukerens unike
behov. Tidligere forsøk med tiltak som Arbeid med bistand viser imidlertid at det har vært svært vanskelig å få noe større antall
personer med utviklingshemming inn i ordinært arbeidsliv. Personer med utviklingshemming ble fortrengt av personer med
andre typer funksjonsnedsettelser ut fra en behovsvurdering og vurdering av mulighetene for å lykkes med utplasseringene. De
arbeidsmarkedstiltakene som i utgangspunktet var spesielt beregnet på å gi personer med utviklingshemming et reelt varig og
trygt tilbud om arbeid og som ble bygd ut i forbindelse med ansvarsreformen, er samlet i dagens VTA (brukes her både om
VTA i skjermet og ordinær virksomhet). Her gjelder bortsett fra kravet om uførepensjon de generelle føringer for inntak basert
på individuell vurdering av brukernes behov og arbeidsevne.
Vurderingen av behovet for eventuelle endringer i VTA-tiltaket må ses i sammenheng med andre pågående prosesser, blant annet
arbeidet med oppfølging av meldingsdelen i Prop. 130 67L (2010-2011) Uføreproposisjonen (ny forsterket arbeidslinje).
Hovedmålet med dette arbeidet er å legge til rette for at flere av de som i dag får innvilget 100 prosent uførepensjon i framtida
skal kunne være i noe arbeid kombinert med gradert uførepensjon. Mennesker med utviklingshemming må få støtte og hjelp
til å analysere konsekvensene av sine valg, både på kort og lang sikt, og få opplæring i å treffe valg i tråd med egne interesser.
Utviklingshemmede vil og kan delta i arbeidslivet! Kun et mindretall derimot, deltar på tiltak som skal kunne integrere personer
med nedsatt arbeidsevne…
LAFYs ambisjon er sammen med øvrige støttespillere å bistå de yrkeshemmede til en meningsfull jobb.
Kommende konferanse i Stavanger har som tittel: Nye muligheter - ”snu tankegods fra forrige århundre…”
Setter en dette i et overordnet perspektiv, handler det kanskje om også innenfor våre rekker å så vel tenke samt forholde oss til
fremtidens muligheter – på en annerledes måte…?
Vel møtt i Stavanger.
Fredrik Langfeldt
styreleder

Landsrådet for arbeid
til yrkeshemmede
LAFY v/ Fredrik Langfeldt
c/o Prima as
Idrettsveien 2
7072 Heimdal
Mob: 90 99 02 05
E-post: lafy@online.no
Hjemmeside: www.lafy.no
Ansvarlig redaktør og grafisk
design
David Johansen Auby
Tlf: 93 86 54 95
E-post: daubyj@gmail.com
Redaksjon
Audun Auby
Jan Peter Hegg
Leder
Fredrik Langfeldt
Prima AS
Tlf. 72 89 43 17
E-post: fredrik.langfeldt@
prima-as.no
Nestleder
Audun Auby
Larvik kommune, Arbeid og
Kvalifisering
Tlf: 982 31 030
E-post: audun.auby@
larvik .kommune.no
Styremedlemmer:
Mona Fredriksen
OK-Service as
924 32 833
post@ok-service.no
Eivor Iversen
Hamar Arbeid & Aktivitet
Tlf: 416 64 505
E-post: eivor.iversen@hamar.
kommune.no
Vararepresentanter:
Jane Midtbø
ASVO Kongsberg
Tlf: 32 29 98 00
E-post: jane.m@asvo-kongsberg.no
Elisabeth Lund
Uni-K as
Tlf: 98 28 93 34
E-post: 202@uni-k.no
Trykk: Arbeid og Kvalifisering
i Larvik.
5 Me d l e M s b e d r i f t e n e s t i l k n y t n i n g
8 Hv o r g å r v i o g H v o r s k a l v i g å?
14 vå r k o n f e r a n s e n 2013
20 dø r å p n e r e n do o r w a y s
24 Me d r e t t t i l å j o b b e
28 en d e l i g t a t t p å a l v o r

Hvorfor er det slik at folk som spiser
frukt på jobben, gjør en bedre jobb?
Tar du deg en banan når du føler at
energien synker, får du raskt et energipåfyll.
Spiser du en pære en halvtime før
lunsj, får du fart på fordøyelsen.
Og velger velger du frukt som mellommåltid
både én og to ganger om dagen, blir du du
lett til sinns og lett i kroppen.
Sånn er det. Derfor er det lurt av
ledelsen i enhver virksomhet å
tilby frukt på jobben. Både fordi det
er godt, fordi det er fristende og fordi
det øker trivsel, ytelse og arbeidsglede.
Flere og fl ere har forstått dette.
fruktkurver til stadig nye kunder, både
Derfor leverer vi i Jobbfrukt fristende off entlige og private.
Det er lett å kjenne igjen en god arbeidsplass
Over 600 personer i totalt 80 bedrifter arbeider med Jobbfrukt.
Bli med på Jobbfruktlaget. Jobbfrukt.no / tlf.
Alle kurvene innholder frisk frukt av
topp kvalitet. Og alle blir pakket og
levert av en bedrift i nærheten av deg.
Jobbfruktbedriftene gir arbeid til personer
som trenger litt ekstra tilrettelegging.
Vi gleder oss til å samarbeide
med deg! Gå inn på jobbfrukt.no
for å bestille eller for mer informasjon.
Jobbfrukt.no

hviLkeN ARbeiDSgiveRTiLkNYTNiNg SkAL
vÅRe meDLemSbeDRifTeR veLge?
Våre medlemsbedrifter er enten tilknyttet ASVL, Attføringsbedriftene eller KSbedrift.
ASVL og Attføringsbedriftene i NHO er for tiden i en prosess vedrørende
en eventuell sammenslåing av foreningene. Tanken og et ønske om en felles sammenslutning
av foreningene er som kjent ikke av helt ny dato. Det har gjennom
årene imidlertid vært delte meninger om dette er en god ide eller ikke.
Innlegg av Jan Peter Hegg
Vi må anta at denne «saken» nå nærmer seg en realitetsbehandling, siden det til ASVLs landsmøte i 2011 ble besluttet
i deres handlingsplan: «Til landsmøtet i 2013 å utrede om det finnes et politisk grunnlag for en samlet organisasjon
på basis av ASVL og Attføringsbedriftene». Attføringsbedriftene har fått et lignede mandat.
I dag har Attføringsbedriftene ca. 110 medlemmer, mens ASVL har ca. 230 medlemmer. Skal LAFY ha noen mening
om hvilke arbeidsgivertilknytninger som velges? Det skal LAFY som en interesseorganisasjon ikke ta stilling
til, det er jo opp til den enkelte medlemsbedrift å velge den arbeidsgiverorganisasjon som passer dem best etc. Men
Landsråd-nytt mener det er viktig å videreformidle de ulike argumenter og synspunkter som er «fanget» opp i kjølvannet
av denne prosessen, og i tillegg stille noen spørsmål?
LAFY har i alle år hatt på dagsorden: Hva tjener de «svakeste» med nedsatt arbeidsevne best? Det fordi det er den
største målgruppen de fleste av LAFYs medlemmer jobber med i det daglige. Vi har jo allerede sett tendensene til
at flere attføringsbedrifter og vekstbedrifter slår seg sammen til å bli større enheter. I tillegg tilbyr flere attføringsbedrifter
varig tilrettelagtarbeid (VTA) og flere vekstbedrifter tilbyr arbeidsmarkedstiltak som tidligere primært lå til
attføringsbedriftene.
Vil den svakeste gruppa av våre arbeidstakere tape på en fusjonering? Noen mener nei, andre igjen er meget usikre
på om denne gruppa i det lange løp er tjent med denne utviklingen om de kommer til å bli fortrengt av andre grupper
som også trenger en VTA plass. Det er vel kun framtiden og en god forskning som her vil gi oss et kvalifisert
svar. Det er ca. 70.000 mennesker på arbeidsmarkedstiltak. Mennesker med utviklingshemning er en svært liten
gruppe innenfor arbeidsmarkedstiltakene, ca. 5% . Og gruppa ligger fortsatt på samme nivå som tidlig på 1990
tallet, selv om antall plasser innen VTA er blitt mer enn fordoblet i følge Jens Petter Gitlesen, leder for NFU (Landsrådnytt
nr. 2. 2011) Dette er jo et tankekors
Hvem er mest tjent med en sammenslåing? Er det attføringsbedriftene eller ASVL bedriftene med sine mange VTA
plasser? Disse to organisasjoner har blitt mer og mer lik hverandre. De kjemper på mange måter den samme saken
og mener stort sett det samme i faglige spørsmål, og foreningene samarbeider tettere. En stemme gir muligens bedre
gjennomslag i forhold til byråkratiet og i offentligheten enn to stemmer. En samlet organisasjon vil sikkert også
styrke utredningkompetansen som også er nødvendig i kampen om å få tilskudd som dekker driftskostnadene til de
ulike tiltakene for bedriftene. En stemme vil kanskje gi større gjennomslag i media og styrke «saken» i offentligheten.
Både attføringsbedriftene og ASVL har de siste årene profesjonalisert sine kompetansehevingstilbud overfor sine
medlemmer. Her ligger det mulig en gevinst i å samordne kurspakkene og det samarbeidet de f. eks. har med ulike
høgskoler.
5

6
Attføringsbedriftene kommer til å stå overfor mange utfordringer i framtida. Det er signaler på at en må regne med
at flere private aktører vinner flere anbudskonkurranser iverksatt av NAV i tiden som kommer. Et økt press i leveransen
av gode attføringsresultater, muligheter for å tape inntekter om de ikke leverer eller vinner anbudene, fører
nok til at mange attføringsbedrifter ønsker seg flere VTA plasser.
Her kan en sammenslåing mellom organisasjonene føre til økt fokus på å jobbe med å få flere tiltrengte VTA plasser.
Og lykkes denne strategien vil attføringsbedriftene oppnå bedre forutsigbarhet i forhold til sine rammer, og
ASVL`s vekstbedrifter kan vise til at deres «hjertebarn» kommer styrket ut. Her har de to foreningene utvilsomt en
felles interesse!
Hvorfor skal «suksessen» ASVL inngå en fusjon med den veldrevne bransjeforeningen Attføringsbedriftene? Kommer
en sammenslåing til å bli den samme suksessen for bedriftene og brukere? Hvem vet? En skal heller ikke se
bort fra at «konkurransen» mellom dem, det å være flinkest i klassen har tjent både bedriftene og brukere. Selv politikerne
på stortinget har latt seg begeistre av denne «konkurransen», har jeg blitt fortalt.
Stortingspolitikerne har trolig lært at det er en forskjell mellom attføringstiltak og varig tilrettelagt arbeid når de skal
fordele de økonomiske rammene til arbeidsmarkedstiltakene. En av årsakene til at ASVL løsrev seg fra samarbeidet
med Attføringsbedriftene i sin tid, var en opplevelse av en omfordeling i favør av attføringsbedriftene. I denne sammenhengen
har ASVL lagt et fantastisk godt grunnlag, og sikret VTA rammene som en egen post i statsbudsjettet.
Det har med andre ord vært en god strategi med å skille mellom attføringstiltak og varig tilrettelagt arbeid.
Vil den svakeste gruppa av våre arbeidstakere tape på en fusjonering? Noen mener
nei, andre igjen er meget usikre på om denne gruppa i det lange løp er tjent
med denne utviklingen om de kommer til å bli fortrengt av andre grupper som
også trenger en VTA plass.
Jeg mener det er grunnlag for å hevde at den svakeste gruppen av våre arbeidstakerne ikke hadde oppnådd den statusen
de i dag har om ikke ASVL hadde gått i bresjen for å synligjøre denne målgruppen. ASVL har som organisasjon,
ikke minst gjennom et dyktig og engasjert sekretariat, vært med på å tilføre vekstbedriftene og brukerne en økt
selvtillit som i denne sammenhengen ikke må undervurderes og glemmes. Det er på mange måter et pussig paradoks:
Jeg mener ASVL har vært en suksess for medlemmene sine. Er svaret da en fusjon og en nedleggelse av ASVL?
Det skal bli spennende å se hva medlemmene/bedriftene i organisasjonen til sist vil velge.
Som vist til ovenfor, er det både plusser og minuser ved en fusjon mellom organisasjonene. Samtidig reiser det seg
noen utfordringer m.h.t. rollen som arbeidsgiverorganisasjonen ved en eventuelt fusjon skal ha. ASVL er både en arbeidsgiverorganisasjon
og en interesseorganisasjon. Attføringsbedriftene er en bransjeorganisasjon i landsforeningen
NHO Service. ASVL er en selvstendig arbeidsgiverorganisasjon, mens attføringsbedriftene forholder seg til NHO
som arbeidsgiverorganisasjon. En ny forening betyr at man må finne fram til en felles arbeidsgiverorganisasjon. En
eventuelt NHO-tilknytning vil også få betydning for foreningens selvstendighet i næringspolitiske spørsmål.
En ny organisasjon kan velge å være en selvstendig arbeidsgiverforening slik ASVL er det i dag, men om Attføringsbedriftene
ønsker det blir jo en annen skål. Andre hovedsammenslutninger som er blitt nevnt er KS-Bedrift og
Virke. Men disse mulighetene er foreløpig lite utredet i flg. ASVL. (Leseren kan lese mer om KS-bedrift i Kjell Arne
Wilhelmsens innlegg på side 8).
Andre forhold som medlemmene diskuterer er kontingenter og medlemmenes innflytelse basert på størrelse. I
ASVL gis alle medlemmer én stemme uavhengig størrelse, mens Attføringsbedriftene ønsker at stemmeretten skal
avhenge av bedriftens størrelse og innbetalt kontingent om det blir en fusjon, og at stemmene skal variere fra en til
tre. Attføringsbedriftene er samlet sett større enn ASVLs medlemmer. Det må sies å være en tankegang og et prinsipp
som er i utakt med vårt ellers så demokratiske sinnelag. Det er f. eks. lite trolig at EU i det hele tatt hadde ek-

sistert med en slik tankegang. Her ligger det klart noen utfordringer for å kunne samles til den «nye foreningen»!
I lys av dette, stiller jeg også et spørsmål om mulighetene for at medlemmene i disse to foreningene vil klare å oppnå
en felles «faglig kulturforståelse» Hvem legger premissene? Jfr. stemmenes vektlegging som er avhengig av størrelse
på bedriften og kontingenten? Vil dagsorden og ulike temaer/metodikk på konferansene være like relevante for alle
medlemmer?
Jeg vil videre påpeke en, etter mitt syn, vesentlig forskjell mellom disse to foreninger. Forskjellen mellom rent attføringsmessig
arbeid og rent varig tilrettelagt arbeid er jeg redd for at ofte på ulikt vis vil dukke opp ved en fusjonering
- om en ser bort fra vekstbedrifter som nå har sitt hovedfokus på det attføringsfaglige arbeidet. Samtidig er det også
her eksempler på at de lykkes.
Som leder i en mellomstor vekstbedrift med bare VTA-plasser, vil jeg trolig ikke føle meg helt på hjemmebane med
de mange store attføringsbedriftene. Det er bare, ganske enkelt sagt, et faktum at våre rammebetingelser og faglig
fokus er så ulikt i hverdagen vår. Selv på enkelte av ASVLs konferanser opplever jeg noen ganger at faglige utfordringer
jeg og min bedrift vektlegger og daglig står overfor ikke alltid er satt på dagsorden. F. eks. er det lite fokus på
målrettet miljøarbeid og på arbeidstakere med fysisk funksjonsnedsettelse.
Her har imidlertid møte med de mange LAFY-medlemmer fra kommunal sektor vært til stor nytte og inspirasjon.
Når kommer den kommunale sektoren på banen for å dele alle sine suksesshistorier? Jeg har ofte undret meg over
hvor lite offentligheten og arbeidsmarkedsbedriftene vet om det mangfold av tiltak og tilbud som kommunal sektor
gir overfor den svakeste gruppa. Alle deres aktivitet/arbeidstiltak osv. Kanskje på tide at staten tilbyr flere VTA plasser
til de kommunale dag/arbeid/aktivitet og kvalifiseringssentrene!!
Helt til slutt og tilbake til arbeidsgivertilknytningsspørsmålet for vår «bransje». Om det ikke lykkes å fusjonere Attføringsbedriftene
og ASVL og det samtidig viser seg at de største vekstbedriftene velger å gå over til Attføringsbedriftene
i NHO, kommer ASVL til å stå overfor noen utfordringer - om antall medlemsbedrifter reduseres i ASVL.
Kanskje ASVL i denne sammenheng bør søke etter et samarbeid med KS-bedrift som Kjell Arne Wilhemsen tar opp
i sitt innlegg? (se side 8.) Kan det tenkes at en slik strategi kan gi større gjennomslagskraft i kommunikasjonen med
det politiske miljø og embetsverket? - og dermed styrke fokus på behovet for å tilby flere VTA-plasser til den svakeste
gruppa?
Som kjent; det er mange veier som fører til Rom.
7

8
hvoR gÅR vi og hvoR
SkAL vi gÅ?
Organisasjonsmulighetene er mange, og utifra vår egenart er Attføringsbedriftene,
ASVL, LAFY de første og næreste en kommer på , men det finnes selvfølgelig
flere. Men hvor ønsker disse arbeidsgiver-/interesseorganisasjonene å gå, videreutvikle
seg, ha en kvalifisert formening om den fremtiden som vi som medlemsbedrifter
beveger oss mot?
Innlegg av Kjell Arne Wilhelmsen
I
innlegget vil det for enkelthets skyld skilles litt mellom "arbeidsmarkedsbedrifter" (forkortes heretter
AMB), som igjen vil deles inn i attføringsbedrifter (ATFB) og VTA-bedrifter (VTA).
Premissleverandør NAV har gått mange veier siden Aetat-tiden. Ingen lett endringsprosess, det skal de ha,
men nå har da årene tross alt gått... Er vi som AMB til evig tid underlagt NAVs evt. skiftende fokus?
De fleste AMB er i all hovedsak eid av sin tilholdskommune, evt. et utvidet fellesskap av kommuner (og i
noen tilfelles for ATFBs vedkommende noen private bedrifter). Skal vi be om utvidet eierstyring (Corporate
Governance), søke oss inn mot offentlige/kommunale samfunnsmessige oppgaver som historisk har vært
underlagt "ordinær" offentlig/kommunal utførelse ?
Uni-K AS valgte i 2005 å foreta en strategisk beslutning idet vi valgte å "fisjonere" ut 15 APS-plasser og 8
AB-tilretteleggere til ATFB Haugaland Industri AS. Flere årsaker var selvfølgelig elementer i beslutningen;
både lokaliteter, spredning, administrering, personalbasens kompetanseprofil (som strakte seg tilbake til
80-tallets fylkesdrift og tidlig etablering av VTA-bedrifter på 90-tallet; med i all hovedsak fagbrevsmessig
bakgrunn, osv.).
Viktigst veide dog vår oppfatning av et scenario frem i tid hvor vi mente å kunne ha en antagelse om et
skille mellom det å "attføre"/formidle mennesker videre i arbeidslivet vs. det å videreutvikle/profesjonalisere/rendyrke
hovedelementet i VTA-drift (med trykk på "varig").
Mantraet vårt: "Fast, Forutsigbart, Langsiktig og Repetativt" er ikke bare ment som en rettesnor for hvilke
arbeidsoppdrag vi ønsker å knytte til oss, men også som en veileder for et fullgodt arbeidsløp for våre tiltaksdeltakere/arbeidstakere
(som er ansatt ihht. AML). Og i dette ligger en stabil arbeidssituasjon, i en stabil
bedrift, med stabile og forutsigbare rammebetingelser fra våre eiere og NAV.
EUs betydelige inngripen i Norges lover og regler antok vi kunne innebære en konkurranseutsetting av i
første omgang typiske, avgrensede attføringstjenester. AMB har i mange år vært tilgodesett fra NAVs side
mht. forskjellige "tiltak", men en sterkere tendens av å legge til grunn for en "økonomisk korrekt avgjørelse"
(les; iht. anbud, den som gir mest uttelling, isolert sett, for denne avgrensede oppgaven).

Tidsløpet ovenfor antok vi ville skje raskere og med et større omfang, men vi er ikke i tvil om at det kommer.
Hva er så våre tanker om organisasjonstilknytninger fremover, og hvilken vei ønsker vi å gå?
Organisasjonsmulighetene er mange, og utifra vår egenart er Attføringsbedriftene, ASVL, LAFY de første
og næreste en kommer på , men det finnes selvfølgelig flere. Men hvor ønsker disse arbeidsgiver-/interesseorganisasjonene
å gå, videreutvikle seg, ha en kvalifisert formening om den fremtiden som vi som medlemsbedrifter
beveger oss mot?
Det følgende må ikke oppfattes som noen brannfakkel, men kan gi noen tanker "å trimme med" ift. den
fremtiden vi alle går mot.
De fleste av oss (ref. ovenfor) har en eierkommune som er tilknyttet Kommunenes Sentralforbund (KS).
KS igjen har en tilknyttet (noenlunde autonom) avdeling; KS-Bedrift som i all hovedsak organiserer kommunale
bedrifter/foretak (AS og KF) innunder energi, avfall, havn og tjenester. En evt. sondering mot KS-
Bedrift-tjenester kunne avstedkomme en nærere tilknytning til våre eierkommuner organisasjonstilknytning;
KS.
Det skulle kunne innebære en sterkere påvirkningsmulighet fra vår side, gjennom KS-Bedrift til KS, og
derigjennom til dette eierfellesskapet, dvs. kommunene.
Uni-K har fått en lang rekke arbeidsoppgaver for eierkommunen vår de senere årene, dette ikke minst gjennom
en fastlagt og god dialog. Dette har også resultert i vedtak i bystyret om innføring av "reserverte kontrakter"
på en lang rekke områder (dvs. kommunen kan lyse ut anbud som avgrenser anbyderne til AMB.
Men, vi ser enda flere muligheter inn mot våre eierkommuner: på en felles, formalisert måte, og gjennom
aktiv påvirkning gjennom f.eks. KS-Bedrift / KS. Undertegnede er fullt ut klar over at et mangfold av
AMB allerede har et samarbeid inn mot kommunene på forskjellig vis, i forskjellig form, og med et mangfold
av oppgaver. Men det er selve formaliseringen av å kunne utvikle/utvide disse mulighetene på et høyere
nivå, og med en allmenn aksept av at vi kan "overta" ytterligere av de kommunale oppgavene (som ikke
blir satt ut på anbud).
Dette burde på sikt også være besparende for kommunenes personalbase, som istedenfor kunne ta med seg
sin arbeidskraft til private bedrifter som sårt trenger kompetent arbeidskraft. Derigjennom ville en også
styrke norsk næringsliv.
Med vennlig hilsen
Kjell Arne Wilhelmsen
Daglig leder Uni-K AS
9

NYTT fRA DepARTemeNTeT
Vi fortsetter med vår faste spalte ”Nytt fra departementet”.
Her vil vi presentere aktuelle saker fra regjeringshold
som er relevante for alle LAFY-interesserte.
LEVEKÅR FOR MENNESKER MED
UTVIKLINGSHEMMING
Regjeringen mener tiden er moden
for en ny gjennomgang av levekårene
for mennesker med utviklingshemming.
Vi vil vurdere hvor langt vi
har kommet i å oppfylle målene fra
ansvarsreformen, som ble gjennomført
for litt over 20 år siden.
Departementet sendte den 22. mars
ut høringsnotat om levekår og tiltak
for mennesker med utviklingshemming.
Høringsnotatet gir en beskrivelse av
situasjonen for personer med utviklingshemming
på ulike samfunnsområder
med vekt på barnehage,
utdanning, arbeid, helse, bolig og
fritid. Notatet omtaler også temaer
som likestilling, selvbestemmelse,
rettssikkerhet, demokratisk deltakelse
og koordinering av tjenester.
Formålet er å se på om vi har oppnådd
ansvarsreformens overordnede
intensjoner om at også personer med
utviklingshemming skal ha anledning
til å styre eget liv, delta i samfunn og
lokalmiljø og motta statlige og kommunale
tjenester etter behov, og på
10
Tekstene er hentet fra regjeringen.no
samme måte som folk flest.
Regjeringen ønsker at høringsinstansene
særlig uttaler seg om:
- Om beskrivelsen i høringsnotatet
overordnet sett gir et dekkende
uttrykk for levekårssituasjonen for
personer med utviklingshemming,
innen ulike sektorer.
- Hvordan reformens intensjon om
”normalisering” av levekår for personer
med utviklingshemming bør
praktiseres i dagens samfunn og
tjenesteapparat.
Levekårsbeskrivelsen som gis i
høringsnotatet er delvis basert på
faktarapporten ”Slik har jeg det i dag
– rapport om levekår for mennesker
med utviklingshemming”, utarbeidet
av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
i samarbeid med Helsedirektoratet,
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet,
Utdanningsdirektoratet
og Arbeids- og Velferdsdirektoratet.

EVALUERING AV HANDLINGSPLAN FOR
UNIVERSELL UTFORMING
Ekstern evaluering av Regjeringens
handlingsplan for universell utforming
og økt tilgjengelighet 2009-2013
foreslår å videreføre satsingen i handlingsplanen
Oslo Economics AS og Universell utforming
AS har evaluert fire sentrale
virkeområder i handlingsplanen. Det
gjelder lovendring, kompetanseheving,
Nasjonalt utviklingsprosjekt for
universell utforming og standardisering.
Evalueringen konkluderer med at
handlingsplanens brede satsing i
mange sektorer har gitt resultater som
svarer bra på Regjeringens politiske
visjon om et universelt utformet
samfunn innen 2025. Etter evaluatorenes
vurdering er det behov for
en handlingsplan for å følge opp
og konkretisere de politiske målsetningene
på feltet. De mener derfor
ordningen med en handlingsplan bør
videreføres.
Det gis følgende anbefalinger for det
videre arbeidet:
1. Videreføre satsingen i handlingsplanen
2. Sikre tydelig målbeskrivelse av
hvert tiltak
3. Sikre bred prosess ved tiltaksutforming
4. Sikre tydelig beskrivelse av kompetansetiltak
5. Sikre bredde i sammensetningen
av kompetansetiltak
6. Tilgjengeliggjøre samling av best
practice
7. Videreføre bruk av stimuleringsmidler.
11

12
admin
Industri Lambertseter AS
Cecilie Thoresensvei 9 - 11, 1154 Oslo Tlf: 23 16 76 50
Utvikling av tidsriktige og relevante tilbud innen yrkesrettet attføring
Marine - Grafisk - Service - Sykkelverksted - Kontor - IKT
www.ilas.no
prima@prima-as.no

NYE MULIGHETER
”snu tankegods fra forrige århundre……“
16
Konferansen avholdes
på Victoria Hotel Stavanger

Magne Bjørnerud
Robert Eriksson
Torolf Nordbø
Ove Heradstveit
Redaktør Hamar Arbeiderblad 1980-1994.
Styreleder Norsk Telegrambyrå 1990-1994
Organisasjons- og kommunikasjonsdirektør i
Eidsiva Energi 2000 - 2005
Holder årlig kurs for mellomledere i norske medier ved
Mye brukt som rådgiver, prosessleder og foredragsholder
i mange bransjer.
Vi kan lese mer om Magne på hans hjemmesider:
www.magnebjørnerud.no
sjonshemmede og utviklingshemmede. Med andre ord
utviklingshemmede.
Kjent fra: Nrk1 TV Beat for Beat. Nrk Norsktoppen
2005,2007,2008. Musikkvideo Nrk1 TV 2007,2008.
norske samlaget. Suksess med sommerrevy sammen
Ellers har han jobbet som konfransier, seminarholder,
visesanger og komiker i 19 år, de siste 10 årene på
17

Program
«snu tankegods fra forrige århundre .......... »
Dag 1. - onsdag 05.juni
Dag 2. - torsdag 06.juni
18
Det tas forbehold om at programmet kan endres

Problemfri IT–hverdag
Sikre skytjenester på norske servere
Adell Group leverer komplette og tilrettelagte
skytjenester på norske servere – for norske
forhold.
Flytt dine tjenester og programmer opp i
en sikker skytjeneste. Din bedri og ansatte
får nye og åpnere muligheter. Ikke bruk tid,
plass og strøm på egne servere og IT dri, en
skytjeneste forenkler den daglige dri.
Vi vet at sikkerhet og personvern på dagens
moderne IT-løsninger er essensielt for din
bransje, derfor har vi sterkt fokus på dette.
Support har høy prioritet hos oss, våre
medarbeidere står klar til å hjelpe deg 24/7.
Alt leveres med den største vennlighet!
adell.no
Besøk vår nettside for mer informasjon om våre tjenester.
Eller kontakt oss for en uforpliktende samtale på telefon 52 73 10 30
Adell Group AS • Kvalamarka 16, 5514 Haugesund, Tel: 52 73 10 30, post@adell.no
19
Vi benytter anledningen til å gratulere
Astafjord Vekst AS
vinner av mobil tablet konkurransen!
I anledning vår IT–undersøkelse
for arbeidsmarkedsbedrifter.

Annonseinformasjon
LANDSRÅD-NYTT
Utgiver
Redaktør
Adresse
Telefon
E-post
Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede
David Johansen Auby
LAFY v/ Fredrik Langfeldt, c/o Prima
AS,
Idrettsveien 2, 7072 Heimdal
90 99 02 05
fredrik.langfeldt@prima-as.no
Tidskriftets mål og funksjon
Landsråd-Nytt er et medlemsblad som bringer aktuelt stoff
om yrkeshemmedes arbeidssituasjon. Bladet skal være et
informativt og engasjerende tidsskrift for Landsrådet for
arbeid til yrkeshemmedes medlemmer, og andre som er
engasjert i de yrkeshemmedes hverdag.
Landsråd-Nytt distribueres til alle virksomheter som tilbyr
arbeid for yrkeshemmede, alle NAV-kontor og politikere
som jobber med relaterte oppgaver.
Alle annonsører får også tilsendt et eksemplar av tidskriftet.
Annonsepriser for medlemsbedrifter
Stilling ledig
Småannonser
1/2 side 4 farger
1/1 side 4 farger
Kr. 1.500,-
Kr. 500,-
Kr. 2.400,-
Kr. 4.200,-
Kun medlemmer
40 % rabatt
40 % rabatt
Annonsemaler
Stilling ledig: 100 x 142mm
Småannonse, liten:
h37 x 61 mm
Småannonse, stor:
h67 x 61 mm
1/2 side: 215 x 142 mm
+ 3 mm utfallende kanter
1/1 side: 215 x 285 mm
+ 3 mm utfallende kanter
Annonsepriser
1/2 side 4 farger: kr. 4.000,-
1/1 side 4 farger: kr. 7.000,-
Baksiden 4 farger: kr. 8.000,-
Annonsene leveres i pdf eller
eps-format, CMYK fargeprofil.
Oppløsning: minst 300 dpi i
100% størrelse.
For utgivelsesplan 2013 ta kontakt
med oss på telefon eller
e-mail.

Grunnleggende prinsipper
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Yrkeshemmede har rett til arbeid.
Alle mennesker har rett til vekst
og utvikling på det nivå de
befinner seg.
Arbeid er en grunnleggende verdi
som alle skal ha muligheten til å
velge.
Verdiskapning skal også være
rettet mot et ordninært arbeid.
Begrepet arbeid skal være i
utvikling, og gjenstand for diskusjon.
Samarbeid, deltakelse og kordinering
er forutsetninger for vekst
og kompetanseheving.
Organisasjonen
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Er en landsomfattende interesseorganisasjon for alle som gir, eller er
aktivt engasjert i arbeidstilbud til yrkeshemmede. Medlemsmassen
spenner fra kommunale arbeidssentra og dagtilbud til tiltak for yrkeshemmede
i arbeidsmarkedsetatens regi.
Ivaretar medlemmenes interesser og behov for å skape et utviklende
fag- og arbeidsmiljø.
Er et verktøy for å heve de yrkeshemmedes status.
Er en pådriver overfor premissleverandørene og engasjerer seg i den
aktuelle samfunnsdebatt.
Avholder årsmøter hver vår.
Er delt inn i fylkeslag.
Gir ut bladet Landsråd-Nytt, som er et kontaktorgan for medlemmsvirksomhetene.
Arrangerer regionale og landsdekkende kurs og konferanser.
Holder levende den filosofiske debatt rundt sentrale begrep som arbeid,
menneskeverd, miljø, medvirkning, utvikling, helse osv.
Samarbeider med organisasjoner nasjonalt og internasjonalt.
Har kontakter i fagmiljøer, som medlemsvirksomhetene kan dra nytte
av.
Arbeider for et nettverkssamarbeid, og utgjør en gjensidig læringskultur
for virksomheter som gir arbeid til yrkeshemmede
Medlemsskap i Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede?
Medlemsskapet kan tegnes av alle som gir eller er aktivt engasjert i arbeid til yrkeshemmede,
uansett om de er tilknyttet fylkeskommunen, kommunen, arbeidskraftsmyndighetene,
private bedfrifter eller andre typer organisering.
Kontingenten
1. Virksomheter med bare kommunale tilskudd kr. 3000,- pr. år
2. Virksomheter med maksimum 10 plasser kr. 3000,- pr. år
3. Øvrige virksomheter kr. 7500,- pr. år
4. Enkeltmedlemmer kr. 3000,- pr. år
Jeg ønsker medlemskap
Type virksomhet...........................................................
Antall yrkeshemmede arbeidstakere............................
Navn ........................................................................
Adresse .....................................................................
Postnr./sted ......................................................
Fyll ut kupongen og send eller faks den til:
LAFY/Fredrik Langfeldt, c/o Prima AS,
Idrettsveien 2, 7072 Heimdal.
Tlf ................................ Faks ............................... Kontaktperson ................................................

20
Wenche Bergland i jobben på vaskeriet ved Orkerød sykehjem. Foto Bitten Munthe-Kaas, NFU
DøRÅpNeReN DooRwAYS
Prosjektet Doorways ble avsluttet i slutten av 2012. Det dreide seg om arbeidspraksis
på ordinære arbeidsplasser for personer med utviklingshemning som har VTA
(varig tilrettelagt arbeids)-plass. Landsråd-nytt tok en prat med prosjektleder Gro
Marit Rødevand fra Karde AS for å få vite litt nærmere om prosjektet.
Fortell litt om bakgrunnen for
prosjektet. Hvem var initiativtager?
Personer med utviklingshemning
har nedsatt arbeidsevne,
men svært mange har allikevel en
arbeidsevne. De får gjerne ingen
yrkesrettet utdannelse i videregående
skole og må søke uføretrygd
i ung alder. De som er i arbeid,
er gjerne i Vekst- eller attføringsbedrifter
i VTA (varig tilrettelagt
arbeid) inne i bedriftene. Det er
lite inkludering av personer med
utviklingshemning på vanlige
arbeidsplasser til tross for ansvarsreformen
for mennesker med
utviklingshemning fra 1992. I
henhold til reformen skulle mennesker
med utviklingshemning
inkluderes i samfunnet på alle
livets arenaer.
Det ble gjort en del for at de
skulle inkluderes i arbeidslivet i
forbindelse med reformen. Men
andre grupper av personer med
Intervju med Gro Marit Rødevand
redusert arbeidsevne har senere
vært mer i fokus og blitt prioritert.
De har for eksempel overtatt
ordningen Arbeid med bistand
(AB) som opprinnelig ble laget
for personer med utviklingshemning.
Praktiseringen av ordningen
er nå endret slik at det er
vanskelig for personer med utviklingshemning
å få lov til å bruke
den. For noen år siden fikk vi det
arbeidsrettede tilbudet VTO -
varig tilrettelagt arbeid i ordinær
bedrift. Men det innebærer ingen

Personalutvikler Trine Lise Jacobsen er imponert over Wenche Berglands arbeidsevner. Foto Bitten Munthe-Kaas, NFU
oppfølging fra en Vekst- eller
attføringsbedrift eller tilrettelegging
fra NAV. Dermed blir det
vanskelig for personer med utviklingshemning
å benytte denne
ordningen.
I stedet for at inkluderingen i
arbeidslivet skulle økes slik intensjonen
var etter ansvarsreformen,
har utviklingen gått den andre
veien. Det er nå vanskeligere enn
noensinne i arbeidslivet for personer
med utviklingshemning.
I fjor kom Brofossutvalgets rapport
med anbefalinger om skjermet
sektors rolle i fremtiden.
Blant annet ble det lagt vekt på at
arbeidstrening i langt større grad
en i dag bør foregå på ordinære
arbeidsplasser. Dette bør også
gjelde personer med utviklingshemning.
Karde er involvert i en rekke innovasjonsprosjekter
hvor mennesker
med utviklingshemning bruker
IKT. Blant annet har vi hatt
prosjektledelsen for prosjektet
«IKT på veien videre». Der lærte
personer med utviklingshemning
nye arbeidsoppgaver ved hjelp
av instruksjonsfilmer på PC og
mobiltelefon. Arbeidslederen ble
lært opp til å lage slike filmer
selv. Både arbeidstakerne og deres
arbeidsledere syntes dette fungerte
godt. I Doorways ønsket
vi å kombinere arbeidspraksis i
ordinære bedrifter med god oppfølging
fra arbeidsledere ved den
Vekstbedriften arbeidstakerne
var ansatt, samt gi arbeidstakerne
støtte via nettbrett.
Karde var initiativtaker. Søknaden
ble sendt inn til FARVE i
samarbeid med ASVL.
Hvordan gikk dere frem for å rekruttere
bedrifter til å ta imot arbeidstakere?
I prosjektet ønsket vi i størst
mulig grad å rekruttere andre arbeidsplasser
enn butikker. Butikker
er den type ordinære bedrifter
hvor personer med utviklingshemning
lettest får innpass, så fra
slike arbeidsplasser fins det en del
erfaring.
Rekrutteringen av eksterne bedrifter
foregikk i flertallet av
tilfellene ved at de involverte arbeidslederne
fra VTA-avdelingene
i Vekstbedriften tok kontakt med
personalsjefer eller daglige ledere i
ordinære bedrifter. I noen tilfeller
tok Vekstbedriften kontakt i forbindelse
med en allerede etablert
relasjon til en ordinær bedrift,
gjerne via arbeidsmarkedstiltak
21

22
som APS (arbeidspraksis i skjermet
virksomhet) eller AB. Dette
skjedde imidlertid i et mindretall
av tilfellene. Som regel skjedde
henvendelsene til bedrifter de
ikke hadde samarbeidet med tidligere.
Arbeidslederne oppsøkte
aktuelle bedrifter i området, først
og fremst ved direkte oppmøte,
men også noe per telefon. De var
utstyrt med en informasjonsbrosjyre
om prosjektet og en egen
rekrutteringsbrosjyre. Rekrutteringsbrosjyren
var spesialtilpasset
for den enkelte Vekstbedrift.
Når arbeidstakeren begynte i
arbeidet fulgte Arbeidsledere fra
Vekstbedriftene med ut på de
ordinære arbeidsplassene for å
tilrettelegge. De var der en del i
starten og trakk seg så gradvis tilbake.
Det har nok stor betydning
at veiledere som har erfaring med
personer med utviklingshemning
og helst også kjenner den aktuelle
personen som skal ha arbeidspraksis,
er med som en støtte/tilrettelegger.
Dette gjelder spesielt i
starten, men en regelmessig kontakt
med arbeidsstedet er viktig.
Hvilke type jobber viste seg å fungere
best for de involverte arbeidstagerne?
De jobbene som fungerte best,
var arbeid på sykehjem (hovedsakelig
med tekstiler og klær), kantine,
plantesenter og et kontor.
Som sagt vet man at butikkjobber
ofte fungerer bra for personer
med utviklingshemning, men
i prosjektet ønsket vi også å se
hvordan det gikk i andre typer
arbeid. De to som jobbet på sykehjem,
var i stor grad involvert
i vasking og stryking av beboernes
klær. Dette var arbeid de var
kjent med fra den Vekstbedriften
de arbeidet i.
Hvilke utfordringer viste seg mest
fremtredende med prosjektet?
For to av vekstbedriftene var arbeidet
med å rekruttere eksterne
bedrifter meget krevende.
Hvorfor var IKT-aspektet så viktig
for prosjektet?
Karde er et firma som gjør innovasjonsarbeid
innen IKT, spesielt
for mennesker med kognitive utfordringer.
Vi tror potensialet ved
å bruke IKT som hjelpemiddel
for personer med utviklingshemning
på arbeidsplasser er stort,
både inne i Vekst- og attføringsbedrifter,
men også i ordinære
bedrifter.
De fleste personer med utviklingshemning
har en visuell
læringsprofil. Det vil si at de oppfatter
og husker mye bedre det
de ser enn det de hører. Personer
med utviklingshemning liker og
mestrer gjerne godt å bruke moderne
IKT hvis de får sjansen.
Karde tror at bruk av IKT som er
populær i samfunnet i dag, som
et hjelpemiddel vil kunne øke
selvbildet til personer med utviklingshemning
og øke motivasjonen
til å jobbe og øke jobbmulighetene
for målgruppen.
Det fins nå relativt rimelig videokameraer
og redigeringsprogramvare
for å lage pedagogiske
instruksjonsfilmer selv. Hvis de
lages på PC, kan de lett overføres
til nettbrett. Ved at arbeidsledere
ved vekstbedriftene lager individuelle
instruksjonsfilmer for nye
arbeidsoppgaver, vil de kunne gi
en meget god tilrettelegging for
arbeidstakerne i overgangen til
ordinære arbeidsplasser.
Hvilke utfordringer og fordeler lå i
det å bruke nettbrett?
En utfordring var ar de involverte
arbeidsledere hadde forskjellig
motivasjon til å lære å lage instruksjonsfilmer
og å motivere
arbeidstakerne til å bruke nettbrett
eller iPod som et hjelpemiddel
(en av vekstbedriftene valgte å
bruke iPod for to av arbeidstakerne
i stedet for nettbrett). De fleste
arbeidslederne var imidlertid
godt motiverte. En gang trodde
arbeidsledere i en Vekstbedrift at
et nettbrett hadde låst seg, for det
var ikke mulig å se noen instruksjonsfilmer
mer. Men det viste
seg at arbeidstakeren ved en feiltakelse
hadde slettet alle instruksjonsfilmene.
Da var det godt at
det var tatt backup av dem.
Fordelen ved å bruke nettbrett
er at dette er lett tilgjengelig og
populært IKT-utstyr som ikke er
så veldig dyrt. De fleste arbeidstakere
som deltok i prosjektet, var
godt motivert for å bruke nettbrettene.
Det gav arbeidstakerne
en viss status å bruke nettbrett.
De lærte raskt å bruke brettene.
Berøringsskjermen på nettbrettene
er intuitive og enkle å bruke.
Nettbrett har en rekke funksjoner
som kan brukes som en daglig
støtte på arbeidsplassen for målgruppen.

Foruten å kjøre film på nettbrettet
ble en rekke andre standardfunksjoner
brukt som støtte. Det
var for eksempel bilder (både
instruerende bilder og bilder som
arbeidstakerne tok selv), skriftlige
instruksjoner, arbeidsplaner,
notatfunksjon, alarm og kontaktliste.
På hvilken måte var NAVs program
FARVE involvert?
FARVE var hovedfinansieringskilden
for prosjektet.
Ble dere møtt med overraskelser underveis
som dere ikke var forberedt
på?
De tre vekstbedriftene valgte å
organisere prosjektarbeidet på tre
forskjellige måter. Interessen for
prosjektarbeid blant linjeledere i
vekstbedriftene og ledelsen ellers
virket også forskjellig.
Det var, som nevnt, stor forskjell
blant arbeidsledere i vekstbedriftene
på interessen for å bruke
IKT som et hjelpemiddel og lære
seg å lage instruksjonsfilmer selv.
Det var også litt overraskende at
tre av de ni arbeidstakerne som
hadde praksisplasser i ordinære
bedrifter, sluttet før 6-månedersperioden
var over. For to av dem
ble hovedgrunnen oppgitt til å
være mangel på egnede arbeidsoppgaver.
En arbeidstaker sluttet
raskt etter oppstart av personlige
grunner som ikke hadde noe
med prosjektet å gjøre. Disse tre
arbeidstakerne hadde i liten grad
brukt nettbrett eller iPod i perioden
mens de var ute i ordinære
bedrifter.
Planlegger dere nye lignende prosjekter
i fremtiden?
Ja, vi håper å kunne utføre flere
prosjekter for å hjelpe personer
med utviklingshemning inn på
ordinære arbeidsplasser med bl.a.
støtte av IKT. Vi skulle gjerne
gjøre et prosjekt hvor inkluderingen
skjer i større skala enn i Doorways
og hvor deltakerne med
utviklingshemning kan gå inn
i ordningen VTO eller et annet
arbeidsrettet tilbud etter hvert.
Men om vi kan utføre et slikt
prosjekt, er avhengig av at vi får
tildelt midler til det.
KORT OM KARDE
Karde er et rådgivende,flerfagligkonsulentselskap.
Karde
tilbyr innovasjon,
rådgiving
og ledelse innen
IKT til næringslivet,offentlige
virksomheter
samt frivillige og
bransjeorganisasjoner.
Karde er en leverandør
av innovasjonsbasert
fagkompetanse innenfor
to hovedområder:
1. Universell
utforming og
tilgjengelighet av
IKT, med spesiell
vekt på brukere
med redusert kognitiv
funksjon.
Våre målgrupper
er mennesker med
demens eller utviklingshemning.
2. Samhandling i
offentlig sektor
og næringsliv, med
spesiell vekt på
semantisk og organisatoriskinteroperabilitet.
Sluttrapporten fra
Doorways-prosjektet
kan leses på
www.karde.no/Doorways_sluttrapport.
pdf
23

24
Gjengen i vedproduksjonen: fra v. Lars Melvin Hovde, Espen Skarderud (bak), Jon Erling Nilsen (foran), Hans Erik Jakobsen,
Thea Børresen, Harald Marsø, Linda Westlie Dufseth og Knut Erik Jahren.
meD ReTT TiL Å jobbe
Til tross for at Hamar arbeid og aktivitet ikke har mulighet til å tilby sine arbeidstakere
VTA-plasser er dette et sted med mange flinke arbeidstakere som tar jobben
sin på alvor. I tillegg var de en av pionerene innen brukermedvirkning. Vi dro til Hamar
for å ta en prat med daglig leder Kari Engebretsen.
Takk for at Landsråd-nytt fikk
komme til dere her på Hamar
arbeid og aktivitet. Vi
begynner rett på: Hvorfor er det slik
at Hamar arbeid og aktivitet ikke har
mulighet til å tilby VTA-plasser?
Det er et godt spørsmål. I forbindelse
med reformen i 1991 så ble alle
tjenestene til utviklingshemmede
overlatt til kommunen.
Det ble da bestemt at staten skulle
ta ansvar for det som hadde med
arbeid å gjøre, mens alt annet ble
lagt til kommunene. Dermed ble
produksjonsverkstedene overført til
Aeatat (nå NAV). Nå har det imidlertid
gått 20 år og kriteriene for å
få VTA-plass er i utgangspunktet
å være uføretrygdet, og det er også
andre enn utviklinsghemmede som
er det. Så i praksis er det nå mange
andre personer med uføretrygd som
innehar VTA-plassene - slik er det
også her i Hamar.
Virksomheten Mjøsanker, som også
ligger i Hamar, har 42 VTA-plasser.
Av de så er det nok færre som er
utviklingshemmede enn det det var
tidligere. Paralellt så har tjenesten
Intrvju med Kari Engebretsen, daglig leder
hos oss, som er rent kommunalt og
en del av helse og omsorgstjenesteloven,
økt og har nå 60 plasser.
Fire grupper er produksjonsrettet,
mens en gruppe driver med forskjellige
type aktiviteter som sansestimulering
og musikk. Det er helse og
omsorsgtjenesteloven i tillegg til lov
om pasient og brukerrettighet som
sier at vedkommende har rett til en
helse og omsorgstjeneste.
Si litt om forskjellen, fordeler og
ulemper i den ordningen dere har nå
sammenlignet med VTA? Hadde dere

Ole Henning Flengsrud jobber med utstansing av metalldeler til oterfjøler.
ønsket VTA-plasser fremfor den ordningen
dere har nå?
Det er en viktig diskusjon å ta siden
en helse og omsorgstjeneste ikke er
det samme som en VTA-plass. Vårt
vedtak blir revurdert hvert år, men
får du en VTA-plass så har du vern
i arbeidsmiljøloven på lik linje med
alle andre. I Hamar er det heller
ikke noe samordnet inntakskriterie,
så det har blitt litt tilfeldig hvem
som havner hvor.
Endel kommuner har opplevd nedskjæringer
i antall ansatte, men det
har vi i Hamar heldigvis ikke fått
oppleve.
Arbeidsmarkedet har blitt tøffere og
kompetansekravene har blitt høyere.
På denne siden av Mjøsa er det
heller ikke så mange industriarbeidsplasser,
men flest kompetansearbeidsplasser.
Den type arbeidsplasser
som man før kunne tilrettelegge har
det blitt færre av.
Hva slags tilbud gir dere her på Hamar
arbeid og aktivitet?
Her har vi blant annet vedproduksjon,
tekstil og søm, og snekker og
mekanisk. I vedproduksjonen produserer
vi både småsekker, 40 liters
sekker og storsekker. Produksjonen
består av ca 12000 vedsekker à 40l
og ca 400 storsekk à 1m3. Vi er en
ganske stor vedleverandør i området.
Noen trær tar vi ned selv, men vi
også har avtaler med kommuneskoger
og enkelte oppdrag fra private.
Vi kjøper også trær fra mjøsen, som
kappes og kløyves her. Deretter pakkes
det i sekker og kjøres ut til kundene
av Skogsgruppa.
På tekstil, strikk og søm strikkes det
i utgangspunktet ganske enkle produkter.
Målet er å legge til rette for
at de som har tilbudet kan greie å
gjøre mesteparten av oppgavene selv.
I gruppa har de jobbet mye med
oppskrifter og tilrettelegging.
I tillegg har vi kantine her. De job-
ber mye med at det skal være gode
rutiner, i både kjøkkenet og når
det gjelder temperaturer og hygiene.
Kantinen er åpen for alle og
her serveres det varmretter og annen
kantinemat.
Så har vi noe som heter “Green
team”. De består blant annet av en
servicegruppe som har jobb en dag
i uken med å samle inn kildesortert
avfall på huset. De har også ansvar
for at uteområdet er pent og ryddig.
Vi har også en avdeling som vi kaller
for miljømek som begynte med et
prosjekt der vi fikk inn hjelpemidler
fra kommunalt hjelpemiddellager
som skulle kastes. Her blir alt plukket
fra hverandre og sortert til enten
plast, aluminium, stål osv slik at det
blir minst mulig restavfall. Av dette
blir det mange gode jobber å gjøre
samt at vi får samarbeidet med andre
virksomheter.
Til slutt så har vi Aktivitet, som er
ment for de som ikke kan være med
25

26
Marianne Brendlien jobber med opptelling av sentrumstapper.
i noen produksjon. Her finner vi
mennesker med sammensatte funksjonshemninger.
Utover det så har vi også et husband
her som heter Olsrud spillopp. Om
ikke lenge skal de ha en opptreden i
Ringsaker sammen med blant annet
Ole Ivars. Husbandet har øvingslokale
i kjelleren med lydstudio som
også brukes til å ta opp lyder, lese
inn dikt og eventyr. Dette er med å
krydre arbeidshverdagen til mange.
Det er 23 årsverk her, med stor
spredning på yrkesgrupper, mange
ulike ferdigheter og mye engasjement.
Det er fagarbeidere av forskjellige
slag og vernepleiere, førskolepleiere,
lærere og pedagoger.
Vi har også et brukerråd som ble
startet for 15 år siden. Vi kom i
kontakt med en svensk forsker som
skrev en doktorgradsavhandling.
Han var nysgjerrig på dette med
brukermedvirkning og det å kunne
si noe om sin egen situasjon. Dette
ble da starten på det som nå heter
Olsrud-rådet. De har møte en gang
i måneden og det velges representanter
fra de ulike gruppene som
tar opp konkrete saker som gjelder
arbeidsplassen.
I tillegg til de andre plassene har vi
15 plasser til deltagere som skal ha
en avklaring av arbeidspraksis som
har blitt innført via NAV, og som da
skal avklares til videre arbeid, skoler
eller andre tiltak.
OM OSS
Hamar Arbeid & Aktivitet
og Olsrud
voksenopplæring er
kommunale aktivitets
og skoletilbud som
holder til i felles
lokaler på Olsrud.
Vi gir tilbud til
voksne med nedsatt
funksjonsevne og
sammensatte behov.
Hamar Arbeid & Aktivitet
gir tilbud
om tilrettelagt arbeid
i ulike produksjonsgrupper:
- Strikkeverksted og
gaveproduksjon.
- Snekker og mekanisk.
- Ved, skog og servicegruppe.
Videre gis det
tilbud i ulike aktiviteter
blant annet;
- Sanseopplevelser
- Musikk
- Fysisk fostring
- Vannaktiviteter
- Ridning
- Treffen, en sosial
møteplass.

viL foRbeDRe
ATTføRiNgSSekToReN Tekst og bilder fra Regjeringen.no
Arbeidsminister Huitfeldt møtte noen av lærlingene i attføringsbarnehagen Kløverbakken. Barnehagen er en del av DIgruppens
kommersielle virksomhet. Fra venstre: Raymond Kjelseth, arbeidsminister Anniken Huitfeldt, Eivind Bremnes
Heide, og Vigdis Olsen (Foto: Arbeidsdepartementet)
Arbeidsminister Anniken Huitfeldt besøkte 19. desember attføringsbedriften DI-gruppen i Bærum. DI Grafisk
bistår med profesjonell utforming av grafiske produkter og tjenester.
– I dag har jeg fått flere gode innspill som jeg tar med meg videre i arbeidet med å forbedre attføringssektoren, sier
Huitfeldt.
I februar 2012 leverte Brofossutvalget sin innstilling om arbeidsrettede tiltak. Utredningen står sentralt i arbeidet
med å øke overgangen til arbeid for personer med nedsatt arbeidsevne.
- Det er avgjørende for meg å få kunnskap om bredden i tilbudet som attføringsbedriftene gir. Innspill fra attføringsvirksomheter
er viktig i arbeidet for å forbedre sektoren, sier arbeidsministeren.
Gode på samarbeid
Attføringsbedriften i Bærum kan vise til gode resultater på tiltaket arbeid med bistand, og et godt samarbeid med
arbeidsgivere. Under besøket fikk statsråden lære om hvordan attføringsbedriften jobber for å integrere personer
med nedsatt arbeidsevne i ordinært arbeidsliv.
-Det er tydelig at DI-gruppen er gode på oppfølgning. Ledelsen viser stort engasjement for å få følge opp deltakerne
også etter at de er kommet ut i arbeid. Det tror jeg er et godt utgangpunkt for å lykkes, sier arbeidsministeren.
27

28
Øverst til venstre: Malin Fredheim sitter konsentrert å jobber med sin avsluttende kompetanseprøve.
Nederst til venstre: Veileder Tomas Hofmo jobber mye med lærekandidater i FASVO AS.
Høyre: Lærekandidat i anleggsgartnerfaget, Morten Sørensen, elsker lukten av nyslått gress.
eNDeLig TATT pÅ ALvoR
I Fasvo har vi virkelig satset på lærekandidater. Min daglige leder, May Hammerstad
Lund, har sett på dette som viktig i 10 år, men det er først de siste tre
årene vi har tatt tak i denne gruppen på alvor. Vi har definert det som en av
våre to brukergrupper (VTA og lærekandidater).
Etter videregående skole er
det mange ungdommer som
sliter med å få en lærlingeplass.
Kanskje har de strøket på noen
programfag eller skolen sliter med å
lage et godt, tilrettelagt tilbud og lærekandidatene
faller mellom to stoler.
Istedenfor å bli passiv, uten tilbud,
uten jobb, kan ungdommen nyttiggjøre
seg av de arbeidsstasjonene som
allerede finnes i mange VTA-bedrifter.
På den måten får lærekandidaten god
arbeidserfaring, en trygg og tilpasset
jobb og et avsluttende kompetansebevis
som viser hvilken kompetanse
kandidaten har lært seg i den tiden
han eller hun har vært i bedriften.
Individuell opplæringsplan
I et ordinært fag er det f.eks 100 mål
som må være godkjent for å få bestått
fagbrev. Som lærekandidat kan man, i
samarbeid med faglig leder i bedriften
og fylkeskommunen, bli enige om
f.eks 30 mål. Disse individuelle målene
blir plukket fra den ordinære fagplanen.
Til slutt ender man opp med
noen mål som den aktuelle kandidaten
mestrer. Det er ingen minimums-
eller maksimumsgrense, man velger
Tekst av Tomas Hofmo
det som passer kandidaten best. På
slutten av læretiden får kandidaten en
kompetanseprøve. Den er lagt opp på
samme måte som en fagprøve. Lærenemnda
i det aktuelle faget kommer,
men man blir bare testet på de målene
kandidaten har valgt, og satt opp i sin
individuelle opplæringsplan.
Senere i livet kan kandidaten få godkjent
de resterende 70 målene, hvis
det er naturlig, eller man kan gå opp
til fagprøve hvis man han jobbet mer
en 6 år innen det aktuelle faget. Dette
viser at denne kompetanse på ingen

måte er unødvendig, selv om den er
på et lavere nivå. Det er i aller høyeste
grad relevant, formell kompetanse
som kandidaten får dokumentert,
en faglig bekreftelse på at målene er
nådd. Det er også utrolig viktig for
selvfølelsen og respekten for seg selv.
For mange unge mennesker er dette
første gang de har fått en godkjent karakter
på en viktig prøve eller en test.
Rettighet til fullført videregående
opplæring
Positive bivirkninger denne ordningen
drar med seg er mange. Ungdommene
lærer seg å møte opp tidsnok,
forholde seg til et arbeidsreglement,
god sosial trening internt på arbeidsplassen,
man lærer det sosiale språket
i forbindelse med lunsj, pauser osv.
Selvfølelsen og selvtilliten, som ofte er
veldig lav hos denne gruppen, stiger
etter hvert som man mestrer jobben,
både sosialt og praktisk. Man treffer
venner og kollegaer på samme nivå i
kantina. Istedenfor å alltid henge etter,
alltid spise alene, sjeldent få venner
på skolen, føles det godt å ha noe
å bidra med. Man er med på å generere
noe, man jobber i team ut imot det
ordinære. Det er meningsfylt arbeid,
ikke sysselsetting eller aktivisering.
Det er et fokusområde hos oss at alle
skal bidra og generere noe, selv om
det hos enkelte er begrenset og lite.
Vi fokuserer ikke på mengden man
produserer eller antall kroner dette
genererer, men vi fokuserer på at alle
gjør så godt de kan. Vi er også veldig
bevist på å ikke drive med sysselsetting
eller bare aktivisering. Har man
lav arbeidsevne, tilpasser vi arbeidsplassen.
Alle skal få mulighet til å gå
hjem å være stolte av den jobben man
har gjort.
Jeg synes det er spennende å jobbe
med utvikling av mennesker. Det
oppnår vi i aller høyeste grad med
lærekandidatordningen. Ungdommene
kommer til oss med svært liten
faglig forståelse. De har som oftest
vært på videregående og lært noe
teori. Men ofte leser vi fra rapporter
og hører fra samtaler med lærere at
fraværet har vært stort, og motivasjonen
liten. Ofte har kandidaten vært
utsatt for mobbing. Ofte har de et
ganske beskjedent sosialt liv. Det går
mest i dataspill og det å være hjemme
på rommet.
Ved å komme praktisk ut i en skikkelig
bedrift, får de helt andre rutiner
hjemme. De er slitne på kvelden og
lærer seg å ta ansvar for eget liv og
eget arbeid. De vet at jobben venter
klokken 0730 dagen etter. Derfor er
det lettere å si ifra når venner og kamerater
spør om å spille dataspill til
langt på natt. Det å kunne si at man
skal på jobb er viktig i en sosial setting.
Man tilhører samfunnet i større
grad, man føler at man er med å bidrar.
Endelig får kandidaten en tilpasset
hverdag, så tett opp til et normalt
arbeid som mulig.
Aktuelle spørsmål til Thomas
Hofmo:
Hvilken rolle har opplæringskontoret?
OKvta?
Å drive en så omfattende opplæring
i bedrift hadde ikke gått uten støtte,
veiledning og oppfølging av opplæringskontoret
for VTA-bedrifter
i Østfold. (OKvta, www.okvta.no)
Dette er det første opplæringskontoret
i Norge som jobber for lærekandidater
som tar sin praktiske utdannelse
i bedrifter som har tiltaket VTA (varig
tilrettelagt arbeid.)
Som lærekandidat i fylkeskommunen
har man krav på minst en skriftlig
evaluering hvert halvår. Dette, og mye
mer, hjelper opplæringskontoret til
med. Det skal også lages og arbeides
frem en individuell opplæringsplan
og en aktivitetsplan for hver enkelt
kandidat. Mål skal evalueres, det skal
krysses av for riktig kompetanse og
på slutten av læretiden skal det gjennomføres
en kompetanseprøve med
lærenemnda i det aktuelle faget. Hvis
kandidaten sliter med mye fravær må
det legges inn et avbrudd i kontrakten.
Hvis det er andre ting som må
gjøres, hjelper opplæringskontoret til,
i samarbeid med fylkeskommunen.
Det er godt å ha hjelp og støtte fra
OKvta.
Hvordan organiserer dere dere?
I Fasvo er vi mange forskjellige avdelinger.
Vi har stort bakeri, catering,
konditor, Østfolds største (?) bruktmarked,
monterings –og pakkeavdeling,
utkjøring av tekniske hjelpemidler,
hjelpemiddellager, pakking
og utkjøring av fruktkurver, anleggsgartnergruppe,
byrydding med mer…
Vi har pedagogisk tilrettelegger som,
sammen med den aktuelle arbeidsleder,
går igjennom målene og planen
for kandidaten. Den pedagogiske
tilretteleggeren er ikke daglig sammen
med kandidaten, men følger opp både
faglig leder og kandidaten. Sammen
blir de også enige om et opplegg som
fungerer praktisk. Våre kandidater
skriver logg i en egen loggbok, enten
hver dag eller annenhver dag. Denne
loggen går vi jevnlig igjennom. Kandidaten
viser også frem og forteller litt
om loggboken på halvårsevalueringene.
Både faglig leder/arbeidsleder og
tilrettelegger er med på alle halvårsevalueringer
og andre viktige møter.
Østfold Fylkeskommune er også veldig
glad for at OKvta finnes. På den
måten kan fylkeskommunen kvalitetsikre
den opplæringen som foregår
ute i bedriften uten selv å være tilstede
i stor grad. Fylkeskommunen er med
på en del halvårsevalueringer, og blir
ellers bare innkalt ved behov. Vi har et
godt samarbeid mellom OKvta, Fylkeskommunen
og Fasvo AS.
Trengs det ny kompetanse?
Vi i Fasvo AS har blitt enda mer
bevisst og opptatt av å ha riktig
kompetanse. Ved nyansettelser skal
kompetansen i bedriften vurderes. Vi
29

30
har valgt å satse på lærekandidatordningen,
og må derfor sørge for å ha en
del pedagogisk kompetanse i bedriften.
Dette er relativ dyr arbeidskraft,
men er absolutt verdt det, da fylkeskommunen
krever mye oppfølging av
hver enkelt kandidat, både skriftlig
og muntlig. Denne kompetansen
kommer også godt med i forbindelse
med gjennomføring og sertifisering av
kvalitetssikringssystemet eQuass. Å ha
personer som er trygge på dokumentasjon
og som liker å lage planer og
som kan forholde seg til prosedyrer er
meget viktig. Hele attføringsbransjen
er i utvikling, det gjelder ikke bare
lærekandidatordningen. Her er det
god synergi, bedriften nyter godt av
kompetansen på tvers av avdelingene.
Vi må også sørge for at vi har dyktige
fagarbeidere inne i bedriften. Skal vi
lede en kandidat igjennom et fag må
vi være sikre på at den faglige oppfølgingen
blir så bra som mulig og
at kandidaten lærer seg sitt fag og de
delene kandidaten har plukket ut, på
en så profesjonell måte som mulig.
Hvilke utfordringer har vi møtt?
Bransjen er i stadig utvikling. Vi må
forholde oss til store, nye systemer
som eQuass. Det krever mer av hver
enkelt arbeidsleder enn tidligere. Rapportering
og skriftliggjøring blir en
påkrevd del av daglige rutiner. Dette
er uvant for mange, og skaper en del
uroligheter. Spesielt er det mange som
forestiller seg at ting er verre enn de
egentlig er. Frykten og motstanden
for nye og ukjente oppgaver kan være
stor.
Vår utfordring som tilretteleggere er
også å legge til rette for faglige ledere
og arbeidsledere, slik at rapportering
og skriftliggjøring blir en naturlig og
enkel del av den daglige innsatsen.
Det er ikke meningen å lage et nytt
byråkrati, men heller innarbeide gode,
sunne rutiner, der oppfølging og dokumentering
er godt innarbeidet som
en del av bedriftens kultur.
Her kan man være kreativ, og legge til
rette slik at arbeidsledere fortsatt kan
fokusere på den praktiske jobben, den
praktiske tilretteleggingen, men samtidig
gjøre minst det som forventes
av skriftliggjøring. Vi har laget egne
permer med tomme skjema som man
kan fylle inn for hånd. Vi har laget et
eget arbeidslederkontor med PC og
printer, der arbeidsledere kan logge
seg inn og notere hendelser eller rapporter.
Vi tilbyr våre arbeidsledere og
faglige ledere datakurs på et lavt nivå,
slik at alle skal ha mulighet til å bruke
PC i dokumentasjonen.
Konklusjon
En fellesnevner for de fleste av våre
lærekandidater er at de ønsker å være
så normale som mulig og mest mulig
integrert i det vanlige samfunnet.
Vi ønsker å legge til rette slik at mest
mulig av arbeidsevnen blir utnyttet.
Har man sterke sider, ønsker vi å finne
ut av dette, og forme arbeidsplassen
og oppgavene rundt dette. På en
vanlig arbeidsplass er det den ansatte
som må forholde seg til og innordne
seg arbeidsstedet, her ønsker vi å være
en slik arbeidsplass som innordner
seg og tilpasser seg den enkeltes sterke
sider.
Derfor har vi også en meget lav terskel
for våre lærekandidater og andre
ansatte når det gjelder samtale og
innspill til arbeidsleder, faglig leder
eller avdelingsleder. Vi kaller denne
rutinen vår for «åpen dør». Alle brukere
(lærekandidater og VTA) blir
informert regelmessig i dette begrepet,
og vi oppfordrer alle til å bruke sin
stemme. Her ønsker vi brukermedvirkning.
Trivsel på jobb er en nøkkel.
Å gjøre det man liker og er god på er
en annen nøkkel. Disse to påvirker
ofte hverandre, og det er forhold vi
setter høyt.
Vi prøver å følge opp og leve etter vår
visjon: «Vi bidrar til et verdig arbeidsliv»
OM FASVO
FASVOs visjon er “Vi
bidrar til et verdig
arbeidsliv”
Vi tilbyr varig tilrettelagt
arbeid
i skjermet virksomhet
(VTA) for
uføre som vil og kan
delta i arbeidslivet.
Hos oss jobber
52 VTA-kandidater
og ca 25 lærekandidater
– sistnevnte
er ungdom som skal
ta kompetanseprøve
(en individuell og
forenklet fagprøve)
i en av våre fagområder.
I tillegg
arbeider mer enn 20
ordinært ansatte i
FASVO.
FASVO er en Vekstbedrift.
I Vekstbedrifterjobber
mennesker som
trenger en tilrettelagt
arbeidsplass.
Her finner du en
arbeidsglede og entusiasme
som du ikke
ofte ser maken til.
Hos oss er det ingen
som kjeder seg
og slurver med rutinepreget
arbeid. Å
bygge selvtillit er
et av våre mål, derfor
leverer vi bare
produkter og tjenester
som vi er stolte
av.
Les mer på
www.fasvo.no

jobbSTRATegi foR peRSoNeR meD
NeDSATT fuNkSjoNSevNe
Regjeringens jobbstrategi ble iverksatt i 2012. Jobbstrategien er videreført og styrket med nye tiltak i 2013. Hovedmålgruppen
er uforandret og omfatter unge under 30 år med nedsatt funksjonsevne som trenger bistand for å komme i
jobb. Strategien peker på fire barrierer: en diskrimineringsbarriere, en kostnadsbarriere, en produktivitetsbarriere og en
informasjons- og holdningsbarriere.
Strategien inneholder en rekke tiltak som skal brukes til å bistå arbeidssøkere og arbeidsgivere som ansetter personer
med nedsatt funksjonsevne eller tilbyr praksisplasser, blant annet en tilretteleggingsgaranti, et nytt tilretteleggingstilskudd
til arbeidssøkere og flere oppfølgingstiltak.
Vi i Landsråd-Nytt er alltid på utkikk etter nytt
stoff, nye saker og personer som har tilknytning
til de yrkeshemmedes situasjon. Har du noe du
brenner inne med, ta kontakt med oss! For
tiden er vi spesielt på utkikk etter relevant
forskning og fagartiker.
Hilsen oss i Landsråd-Nytt
Ønsker du å skrive for Landsråd-nytt?
vi sØker gjesteskribenter!
kontakt oss for nærmere avtaLe.

Arbeid og kvalifisering
Arbeid Aktivisering og kvalifisering
og kvalifisering
AoK er delt inn i flere grupper, blant annet
AoK Bil der det utføres vask, polering, lakkrens,
lakk-konservering og interiør-rens. Under
Arbeid og Kvalifisering finner man også
snekkergruppa, pakk og montasje, datagruppa,
vedgruppa, søm/vev-gruppa, keramikkgruppa,
miljøgruppa og seniorgruppa.
I snekkergruppa lages det nå søppelskur. I
tilegg produseres det blant annet barnekjøkkenmoduler,
nydelige hvite JA-benker og
bord. Sperrebukker lages på bestilling for
private og kommune. Det meste kan lages,
så det er kapasiteten som kan avgjør om et
produkt kan produseres.
I vedgruppa drives det hovedsakelig med
vedproduksjon, men det gjøres også annet
arbeid som henting av hageavfall og trefelling.
Vi tar oppdrag fra:
•
•
•
Privatpersoner
Næringsliv
Kommunale enheter
Ta kontakt med
oss!