MS Fjord Norway s. 16 - TVU-INFO

01-48 Loggen 2/04 24.05.2004 12:37 Side 1 

Informerer sjøfolk, havfiskere og fangstfolk - nr. 2 - 2004 

Rapport fra 

MS Fjord Norway s. 16 

Våre medlemmer blir tilbudt arbeidsavtaler • juridisk bistand • stønad • kurstilbud • medlemsblad 

Norsk Sjømannsforbund er tilsluttet LO • NTF • ETF • ITF

Organ for 

Norsk Sjømannsforbund 

Ansvarlig redaktør: 

Erik Bratvold 

ISSN: 1501-4622 

94. årgang 

Produksjon og redaksjon: 

Stifelsen Fri Fagbevegelse 

LO Media 

Møllergt. 39, 

N-0179 OSLO. 

Redaktør: 

Sverre Olsen 

Tlf.: 23 06 33 75 

Faks: 23 06 33 66 

E-post: 

loggen@lo-media.no 

Trykkeri: 

Naper Oslo AS 

Opplag: 14.000 

8 nummer per år 

Annonsepriser: 

1/4 side: 6.000 

1/2 side: 12.000 

1/1 side: 18.000 

eller etter nærmere avtale 

Utgivelsesplan 2004 

LOGGEN 1/2004 

Materiellfrist 29. januar 

Levering post 18. februar 

LOGGEN 2/2004 

Materiellfrist 11. mars 

Levering post 31. mars 

LOGGEN 3/2004 

Materiellfrist 22. april 

Levering post 12. mai 

LOGGEN 4/2004 

Materiellfrist 03. juni 

Levering post 23. juni 

LOGGEN 5/2004 

Materiellfrist 12. august 

Levering post 01. september 

LOGGEN 6/2004 

Materiellfrist 09. september 

Levering post 29. september 

LOGGEN 7/2004 

Materiellfrist 07. oktober 

Levering post 27. oktober 

LOGGEN 8/2004 

Materiellfrist 11. november 

Levering post 01. desember 

innhold 

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3 

Kort & godt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3 

Tarifforhandlingene for innenriksfarten starter mandag 19. april . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4 

Uendret seilingsmønster for Hurtigruten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6 

Bergen får omsider et krigsseilermonument . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8 

Rapport fra offshoreflåten i Esbjerg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9 

Gunstig hotelltilbud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9 

Et skittent stykke arbeidsliv i norsk kystfart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10 

Erik Bratvold: Regjeringen undergraver kontrollmulighetene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12 

Fergemannskapene i skuddlinjen igjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13 

Fjord Line - nå avgjør norske politikere valg av flagg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14 

Fjord Line - en spydspiss i kampen for nettolønnsordningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15 

Fjord Line - rapport fra MS Fjord Norway. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16 

LOfavør-tips . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22 

Tariffrevisjonen - forbundsvise oppgjør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23 

Tariffrevisjonen - et råere arbeidsliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24 

Forbundsskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24 

Tariffrevisjonen - hovedlinjene for oppgjøret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25 

Carl I. Hagen: Vår skipsfartspolitikk ligger fast . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27 

Årsmøte i NSF Region Nord i Kirkenes torsdag 27. mai . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27 

Tips for selvangivelsen 2003 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27 

Fiskeriministeren avfeier fiskebåtredernes krav om nettolønnsordning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28 

Østensjø-matros vant vervepremie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32 

Medlemsmøte/årsmøte i DOF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32 

Organisasjonskurs i Kristiansand. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32 

Om ISM-koden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..32 

Medlemsmøte i Region Sør-Øst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32 

Årsmøte i OSM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32 

Sjøfartsdirektoratet - ny alarmtelefon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32 

Aust-Agder: Krav om EU-vilkår i maritim virksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .33 

Utkastkommisjon etablert etter TV-påstander . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34 

Nasjonal transportplan vil bidra til å styrke sjøtransporten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..34 

Regionenes årsmøter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35 

Rapport fra Haugesundkonferansen 2004 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36 

Regjeringen vil ha felles havarikommisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39 

Siste nytt fra vervekampanjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39 

NIS-utvalg etablert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39 

Arrest i russisk skip . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39 

Avduking av krigsminnesmerke i Bergen 8. mai. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39 

1. mai-arrangement i Bergen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39 

1. mai-arrangement i Haugesund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..39 

Ingen rederier - ingen jobber . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40 

Forbundsveteraner hedret i Haugesund. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40 

TVU i Olympic Shipping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40 

"Åpen dag" i Måløy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40 

Nedbygging av norsk skipsfart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .41 

Fiskernes sikkerhetsopplæring nedprioriteres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .41 

TVU i Fylkesbaatane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .41 

Bankfordeler i Sparebank Vest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .41 

Veteranopphold 2004 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .41 

Kunngjøringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .42 

Det var tider, det! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .44 

Dødsfall, gullmerke, aktivitetsplan, Forbundsskolen, juridisk telefonservice . . . . . . . . . . . . . . . . . .46 

Adresselisten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .47 

Dumping. Regjeringen prioriterer lave 

transportpriser framfor effektiv kontroll 

med utenlandske sjøfolks lønns- og 

arbeidsvilkår under bekvemmelighetsflagg 

i innenriksfart, sier forbundsleder 

Erik Bratvold (bildet). 

Rammevilkår. Vår utfordring 

lokalt er å få rammevilkår som 

gjør at vi kan utvikle rederiene 

videre. Derfor er det så viktig 

for oss å få bruke norske 

sjøfolk med norsk kompetanse, 

sier adm. direktør Johan 

Rokstad (bildet) i Østensjø 

Rederi AS. 

12 

28 

Nettolønnsordning. 

Fiskeriminister Svein 

Ludvigsen (bildet) 

avfeier fiskebåtredernes 

krav om en nettolønnsordning. 

37 

2 Loggen 2/04

leder 

Torpedering av sikkerhet i fiskerinæringen 

Med den usikkerheten som utdanningsminister 

Kristin Clemet lager ved oppsigelsen av 

leieavtalen for MS Kongsnes, opplæringsskipet 

til Sikkerhetsopplæringen for Fiskere (SOFF), er 

hun i ferd med å undergrave sikkerhetsarbeidet 

for fiskerinæringen generelt. 

Bruken av et fartøy i sikkerhetsopplæringen er 

en liten genistrek, som tjener to formål. For 

det første får en stor mengde fiskere et spesialtilpasset 

tilbud hjem i nærmiljøet sitt, med de besparelser 

dette gir i reisekostnader og tidsbruk. 

For det andre vil aldri et landfast gulv og en smul 

indre havn utenfor kunne erstatte realismen som 

treningen på et dekk i sjøgang gir. 

Utdanningsdepartementet ha sagt opp 

avtalen med skolefartøyet MS Kongsnes fra 

2005, til tross for føringene i statsbudsjettet. Der 

signaliserer Stortinget at de ønsker å finne midler 

til videre drift gjennom revidert nasjonalbudsjett 

til våren, og i statsbudsjettene fremover for kommende 

år. 

kort & godt 

SVÆRT MANGE ønsker jobb i Sjøfartsdirektoratet. 

Ultimo februar har mer enn 

200 personer meldt sin interesse for en 

jobb i det "nye" direktoratet i Haugesund 

ved å registrere seg i direktoratets kompetansebase. 

- Den store interessen allerede 

nå er meget spennende, og kan gi oss 

muligheter for god rekruttering både på 

kort og lang sikt, sier sjøfartsdirektør Rune 

Teisrud i en pressemelding. - Det er svært 

nyttig for rekrutteringsarbeidet vårt at alle 

som ønsker å arbeide i direktoratet i Haugesund, 

registrerer seg i kompetansebasen, 

understreker sjøfartsdirektøren. 

HMS-PRIS TIL EIDESVIK. Statoils sikkerhetsutvalg 

for logistikk (SUL) har gitt årets 

HMS-pris (Helse, Miljø, Sikkerhet) til Eidesvik 

AS for rederiets utvikling av det gassdrevne 

forsyningsskipet MS Viking Energy. 

Statoil sier i en pressemelding at "rederiet 

har utvist kreativitet og nytenkning med å 

utvikle verdens første gassdrevne forsyningsskip." 

NEDGANG I NORSK FISKERI. Norske 

fiskefartøyer leverte fisk og skalldyr til en 

verdi av nærmere ni milliarder kroner i 

2003. Dette er ifølge foreløpige tall over 

to milliarder kroner mindre enn året før, 

melder Fiskeridirektoratet. Verdien på de 

pelagiske landingene var i 2003 rundt 1,4 

milliarder kroner lavere enn i 2002. I 

tillegg ble det levert torskefisk for rundt 

900 millioner kroner mindre. Verdien på 

bunnfisk og flatfisk som ble levert steg 

noe, cirka 32 millioner, men det innebærer 

lite sammenlignet med nedgangen i de 

store fiskeriene. Tallet på leverte tonn kongekrabbe 

ble nærmast doblet, til 823 

tonn til en verdi av 58 millioner. I tillegg til 

fisk og skalldyr, ble det levert tang og tare 

for til sammen 28 millioner kroner. 

Verdien på levert tang og tare viser en 

jevn nedgang fra 2000. Utenlandske fartøyer 

leverte fangst verdt noe over 1,7 milliarder 

kroner i 2003. Dette er en nedgang 

på nesten 1,4 milliarder sammenlignet 

med året før. 

TRANSITT AV FISK FRA EU-FARTØY. I 

forbindelse med at Norge skal tillate transitt 

av fisk fra EU-fartøyer, sender Fiskeridepartementet 

ut en høring om unntak 

som må gjøres fra transittforbudet i råfiskforskriften, 

samt en egen forskrift om 

regler som vil gjelde for transitten, melder 

departementet. Fiskeridirektoratet skal 

gjennomføre ressurskontroll og Mattilsynet 

skal gjennomføre kvalitetskontroll av 

fangsten. Det vil være et vilkår for transitt 

at fangsten ikke innfortolles til Norge, 

men utføres i samsvar med tollmessige 

prosedyrer. Begrunnelsen for at Norge tillater 

dette, er EØS-utvidelsesavtalen som 

trer i kraft når EU utvides til 25 medlemsstater 

1. mai 2004. Slik transitt er i dag 

forbudt, jf. bestemmelser gitt i medhold 

av råfiskloven. Gjeldende rett innebærer 

at både norske og utenlandske fartøyer 

som lander fangst i Norge, må omsette 

fangsten gjennom et salgslag før fangsten 

kan utføres. En eventuell transitt kan bare 

skje etter dispensasjon fra det relevante 

salgslag. Kontrollen som skal gjennomføres 

må skje på anlegg godkjent for mottak 

Åopprettholde dagens ordning koster om lag 

16 millioner kroner årlig. Det er en lav pris 

å betale for å bedre sikkerheten i et av landets 

farligste yrker. Statistikken viser med all tydelighet 

at sikkerhetsopplæringen virker. 

Antall dødsulykker har gått markant ned etter at 

sikkerhetsopplæringen startet. 

Vi vet ikke om det er ideologiske grunner til 

denne nedbyggingen av det gode offentlige 

tilbudet om sikkerhetsopplæring. Men det er et 

faktum at det vil øke profittmuligheten til private 

sikkerhetssentre rundt om i landet, som tilbyr 

kurs for skipsfarten, men som dessverre er 

mindre tilpasset fiskeflåtens behov. 

På nytt må fiskerne sette sin lit til at Stortinget 

rydder opp kaoset. Med en regjering som på 

område etter område nekter å etterkomme Stortinget, 

er det ikke rart det blir stortingsregjerering. 

RIGMUND STORØY 

av fisk. Fiskeridirektoratet skal godkjenne 

anlegg for transittformål, og disse må 

ligge innenfor en avstand på ca. en times 

reise fra nærmere identifiserte steder. 

Identifiserte steder vil være der hvor både 

Fiskeridirektoratet og Mattilsynet er representert 

med kontrollpersonell. Følgende 

20 steder er identifisert: Egersund, Haugesund, 

Bergen, Florø, Måløy, Fosnavåg, 

Ålesund, Kristiansund, Trondheim, Sandnessjøen, 

Bodø, Leknes, Sortland, Finnsnes, 

Tromsø, Skjervøy, Hammerfest, Honningsvåg, 

Båtsfjord og Vardø. Det kan 

være aktuelt å gjøre justeringer i antall 

steder avhengig av hva som fremkommer 

i høringsuttalelsene. Det er vår målsetning 

at det ikke skal legges unødige hindringer 

for anlegg som ønsker å bli godkjent. Det 

er grunn til å presisere at det ikke er 

stedene i seg selv, men enkeltanlegg beliggende 

i nærheten av disse som vil være 

gjenstand for godkjenning. For de anlegg 

som skal godkjennes vil det også bli stilt 

vilkår om at de har, eller søker om status 

som tollager. Dermed kan fangsten tas inn 

på lager uten at tollprosedyrer må iverksettes. 

EU-fartøy som ønsker å transittere 

fangsten vil måtte betale landingsavgift 

på samme måte som ved ordinære landinger. 

Hvilken godtgjørelse som skal 

betales til anlegget som tar i mot fangsten, 

er det opp til partene selv å bli enige 

om. Samtidig kan det ikke utelukkes at 

bildet vil endre seg når valgmulighetene 

foreligger. I 2003 landet EU-fartøy 

172.000 tonn fisk i Norge til en verdi av 

625 millioner kroner. 

Loggen 2/04 3

Tariffrevisjon 2004 

Forhandlingene mellom Norsk 

Sjømannsforbund og Rederienes 

Landsforening (RLF) om revisjon 

av tariffavtalene for forbundsmedlemmene 

i innenriksfarten 

starter mandag 19. april. 

Det er avsatt tre dager til forhandlingene. 

Kravene foran årets hovedoppgjør for 

innenriksfarten ble drøftet på en tariffkonferanse 

1.-3. mars på Scandic 

Bergen Airport Hotel, der 19 tillitsvalgte 

fra de forskjellige rederier og 

flåtegrupper deltok. Fra Sjømannsforbundet 

sentralt stilte 1. nestleder 

Rigmund Storøy som ledet konferansen, 

og forbundssekretær Harald 

Særsten. 

På møtedeltakernes bord i Bergen 

lå en rekke innspill fra båter og rederier, 

samt hovedlinjene for årets tarif- 

Tarifforh 

for innenriksfarten starter 

Deltakere på tariffkonferansen i Bergen - fra venstre Leif Hagen, Fosen Trafikklag, Finn Inge Aasli, TFDS, Bjørnar Pedersen, 

Torghatten Trafikkselskap, Kurt Arne Anfinsen, TFDS, Harald Særsten, forbundssekretær, Kåre Sæle, Østensjø Rederi, 

Kåre Havnen, FSF, Leiv Sunnarvik, FSF, og Roy Arne Rimestad, HSD. 

foppgjør som ble vedtatt av LOs 

representantskap tirsdag 24. februar 

(gjengitt annet sted i bladet). 

Samtlige overenskomster 

Tariffrevisjonen omfatter samtlige 

overenskomster i innenriks sjøfart. 

Innenriksflåten består av hurtigruteskip, 

laste- og tankskip, bilferger, passasjerferger, 

hurtigbåter, slepebåter og 

redningsskøyter. Ifølge RLF, en arbeidsgiverorganisasjon 

som holder 

hus i Oslo, sysselsetter medlemsrede- 

riene totalt 5500 sjøfolk og opererer 

rundt 400 skip i fart langs norskekysten 

og i fjordene. 

Gjeldende overenskomster løper ut 

31. mars. 

Hovedoppgjøret 2002 for innenriksfarten 

gikk som kjent til mekling, og 

meklingsresultatet ble ved uravstemning 

blant medlemmene om bord 

vedtatt med et klart ja-flertall 

(68% ja, 32% nei). 

4 Loggen 2/04

andlingene 

mandag 19. april 

F.v. Terje Hals, MRF, Paul Jan Pedersen, OVDS, Martin Pedersen, FFR, Arne Samuelsen, Stavangerske, Oddvar Hagen, NBDS, 

Gunnar Knudsen, Bastø Fosen, Aksel Øksnes, Buksér og Berging, Emil Mathisen, Helgelandske, Thor Johan Pedersen, MRF, og 

Rigmund Storøy, 1. nestleder. Ikke til stede da bildene ble tatt: Egil Johansen, OVDS, og Roy Nilsen, Namsos Trafikkselskap. 

Lønnstillegg og tjenestepensjon 

Etter tariffkonferansen i Bergen, sier 

Rigmund Storøy til medlemsbladet at 

lønnstillegg, innføring av tjenestepensjon 

og innføring av tariffavgift er 

blant de generelle krav som vil bli 

fremsatt overfor motparten. 

Det kan eventuelt også bli aktuelt å 

fremsette tariffkrav vedrørende endringer 

i lov om arbeidstid. I tillegg 

kommer en del spesifikke krav. 

For øvrig vil tariffkravene bli finpusset 

under marsjen videre, frem til 

de formelt overleveres motparten. 

"Gratispassasjerer" 

Kravet om innføring av tariffavgift er 

tuftet på forbundets handlingsprogram 

for 2003-2006, der punkt 14 har 

følgende ordlyd: 

"NSF har som målsetting å innføre 

tariffavgift for alle som er dekket av 

våre tariffavtaler. De som nyter godt 

av fordeler fremforhandlet for og 

betalt av medlemmene, skal også 

måtte være med og betale for dette." 

Problemet med "gratispassasjerer" var 

gjenstand for bred debatt på Sjømannsforbundets 

landsmøte 2002 

i Tromsø. Der påpekte Jarl Steinar 

Odinsen, leder i Region Sør-Øst, bl.a. 

at "vi betaler 4000-5000 i kontingent 

i året, og det er et lønnstillegg for de 

som ikke betaler kontingent." 

Og Roy Arne Rimestad fulgte opp 

i landsmøtedebatten: "Uorganiserte? 

Jeg kaller dem snyltere." 

Loggen 2/04 5

I en enstemmig innstilling peker Stortingets 

samferdselskomite på at en 

god transportstandard på strekningen 

mellom Bergen og Kirkenes er av stor 

betydning for bosetting og verdiskapning 

langs kysten. Spesielt er et godt 

rutetilbud viktig for den økonomiske 

utviklingen i de tre nordligste fylkene. 

Nåværende rutestruktur gir en tilfredsstillende 

transportstandard, både 

for person- og godstransport. Det er 

derfor ønskelig at rutestrukturen opprettholdes 

på dagens nivå. 

Komiteen peker videre på at det er 

vanskelig å tallfeste den samfunnsøkonomiske 

betydningen av dagens 

hurtigrutetilbud. I tillegg til dens 

viktige funksjon som transportør av 

personer og gods, er Hurtigruten en 

unik turistattraksjon som fører mennesker 

fra hele verden til Norge. Dette 

gir positive ringvirkninger i hele 

landet. For flere lokalsamfunn er hurtigrutetilbudet 

viktig for opprettholdelse 

av havner en nødvendig transportstandard. 

Hurtigrutetilbudet har 

også betydning for å holde oppe et 

norsk maritim miljø og norske arbeidsplasser 

i sektoren. Komiteen 

mener det er positivt at det i meldingen 

også er lagt vekt på viktige samfunnsmessige 

hensyn som bosetting, 

verdiskaping og reiseliv, i tillegg til 

transportstandard. En slik bredere 

vektlegging av samfunnsmessige 

hensyn er i tråd med det flere høringsinstanser 

pekte på i forbindelse med 

TØI-rapport 609/2002 - utredning av 

transportstandarden for kysten 

Bergen-Kirkenes (TØI står for Transportøkonomisk 

institutt). 

Hurtigruten dagens vinner 

SVs Geir-Ketil Hansen var en av dem 

som i stortingsdebatten tirsdag 24. 

februar utropte Hurtigruten og Kyst- 

Norge til dagens vinner. 

- Det står et bredt flertall i samferdselskomiteen 

bak beslutningen om 

at Hurtigruten også i fremtiden skal 

seile etter dagens seilingsmønster, med 

34 anløp fra Bergen til Kirkenes. Det 

er det som er Hurtigruten, kystens 

Uendret seilingsmønster for 

HURTIG 

Bendiks H. Arnesen: - Jeg kan ikke fatte at Høyre med 

sin tilstedeværelse langs kysten kan ta til orde for et 

dårligere alternativ for Hurtigruten. 

riksvei nr. 1, som representerer en 

viktig del av kystens historie mellom 

Bergen og Kirkenes. Det er denne 

reisen som er blitt Norges mest kjente 

reiselivsprodukt ute i verden - en suksesshistorie 

uten sidestykke. Regjeringens 

forslag om å lyse ut et sekundært 

anbud dersom prisen skulle overstige 

dagens budsjettnivå, er det som 

har skapt mest debatt i denne saken, 

og det er dette forslaget som har skapt 

sterkest reaksjoner langs kysten. Regjeringen 

foreslår fire ukentlige seilinger 

istedenfor syv, som det er i dag, 

og delt rute - Bergen-Tromsø og 

Tromsø-Kirkenes. Det er ikke Hurtigruten, 

det er Hurtigrutens avviklingsalternativ. 

Fellesanbud fra OVDS og TFDS 

Geir-Ketil Hansen viste videre til at 

rederiene OVDS og TFDS har 

meddelt at de vil legge inn et fellesanbud. 

- Det er ingen selvfølge at svært 

mange andre rederier i Europa vil 

levere inn anbud på Hurtigruten. De 

som vil tjene penger på norskekysten, 

er her allerede med sin cruisetrafikk. 

Derfor ser jeg ikke bort fra at åpne 

forhandlinger ville ha vært den beste 

løsningen i dette tilfellet. Det bør 

utredes grundigere i forbindelse med 

neste avtaleperiode. Regjeringen har 

lidd nederlag i denne saken. Saken har 

vært så dårlig politisk forankret og 

forberedt at regjeringsfraksjonen i 

samferdselskomiteen har sprukket i 

saken. Høyre står alene - muligens 

sammen med Venstre - i sitt forsvar av 

regjeringen. Det er Hurtigruten og 

Kyst-Norge som er vinnerne i dag, sa 

Geir-Ketil Hansen. 

Mer teori enn faglig vurdering 

Bendiks H. Arnesen (Arbeiderpartiet, 

Troms) viste til at det er mange rundt 

om i landet som har ventet på dagens 

avklaring når det gjelder Hurtigruten. 

- Det er grunn til å minne om at 

hurtigruten betjener alt fra storbyer, 

småbyer og bygdebyer til meget små 

kystsamfunn med et marginalt sam- 

Hurtigruteskipet MS Finnmarken, 

OVDS. 

ferdselstilbud. Mange kystsamfunn 

har få andre transportalternativer. 

Disse kan også være usikre for framtiden. 

Jeg føler at det har vært en usikkerhet 

rundt Hurtigrutens fremtid 

som vårt kystsamfunn burde ha vært 

spart for, og som ikke akkurat har 

bidratt til større grad av trygghet for 

bosetting og næringsliv. Som kjent har 

mange kystsamfunn mer enn nok av 

utfordringer å ta fatt i, om det ikke 

skal skapes usikkerhet om noe så sentralt 

som Hurtigruten. I regjeringens 

alternativ 2 snakkes det om å dele 

Hurtigrutens seilingsmønster i to, 

Bergen-Tromsø og Tromsø-Kirkenes, 

og det snakkes om å styrke tilbudet 

nord for Tromsø med hurtigbåt og flyruter. 

Dette minner meg mer om 

teorier enn om en faglig vurdering av 

hva som tjener kystsamfunnene, og 

hva som er praktisk og økonomisk 

gjennomførbart. Hva slags besparelser 

ligger det i et slikt alternativ? 

Kan noen svare på det? Jeg undres på 

hvem som har vurdert og gitt råd om 

bruk av hurtigbåt mellom Tromsø og 

Kirkenes som et alternativ til hurtigruten 

vinterstid. Er dette gjort av 

6 Loggen 2/04

RUTEN 

folk som kjenner værforholdene på 

denne kyststrekningen, og som vet 

hva slags behov for transport man har 

i området? Eller er det bare et pengespørsmål? 

Jeg undrer meg også over 

at regjeringen det ene året foreslår 

kutt i kortbanenettet, mens man det 

andre året skal styrke flytilbudet etter 

først å ha forringet hurtigrutens seilingsmønster. 

Dette henger lite 

sammen, og viser bare at det er behov 

for en mer helhetlig behandling av situasjonen 

og rammebetingelsene for 

våre kystsamfunn, slik Arbeiderpartiet 

tidligere har tatt til orde for. 

Hurtigruten er unik 

Jeg kan ikke fatte at Høyre med sin 

tilstedeværelse langs kysten kan ta til 

orde for et dårligere alternativ for 

Hurtigruten, fortsatte Bendiks H. 

Arnesen. - Heller ikke jeg ønsker at de 

statlige utgiftene skal bli for høye, 

men jeg kan ikke tenke meg å skape 

en slik grad av usikkerhet for våre 

kystsamfunn av frykt for at det skal 

gå noen flere kroner ut av statskassen. 

Tilbudet må jo også ha en god standard 

både rutemessig og kvalitetsmessig 

og være forutsigbart. Dette dreier 

seg om framtidig bosetting langs 

kysten, og det burde også partiet 

Høyre forstå. Jeg synes det er bra at 

Kristelig Folkeparti og saksordfører 

Jan Sahl har brutt med regjeringspartneren 

Høyre i denne viktige saken 

for Kyst-Norge. Jeg er også tilfreds 

med at Fremskrittspartiet har inntatt 

en annen holdning nå og har innsett 

Hurtigrutens betydning. Slik har det 

ikke alltid vært. Hurtigruten er unik 

på mange måter. Den er et fantastisk 

framkomstmiddel for mennesker og 

gods til våre kystsamfunn, og den har 

en fantastisk tiltrekningskraft på turister 

som vil komme til Norge. Hurtigruten 

har samtidig den egenskapen 

at den sterkt bidrar til å holde bosettingen 

oppe langs kysten, og gjør 

dermed disse områdene attraktive 

som reisemål for våre turister. Jeg 

håper nå at det kan skapes ro 

omkring Hurtigrutens fremtid, slik at 

befolkningen i de berørte områdene 

av kysten kan få bruke sine ressurser 

på å løse andre store utfordringer som 

er skapt i disse områdene, sa Bendiks 

H. Arnesen. 

Med komiteen som skipsdesigner 

Fremskrittspartiets Kenneth Svendsen 

tok et kjapt historisk tilbakeblikk, 

og fortalte at hurtigruten i sin tid 

faktisk ble "designet" på samferdsels- 

Hurtigruten skal ut på anbud. 

Men seilingsmønsteret blir 

uendret for den 111 år gamle 

institusjonen, med 34 anløp fra 

Bergen til Kirkenes. Stortinget 

behandlet saken tirsdag 24. 

februar, og avviste da Bondevikregjeringens 

forslag om å amputere 

seilingsmønsteret, og 

derved rasere Hurtigruten slik 

den tradisjonelt har fremstått. 

komiteens bord. 

- Da VDS, Vesteraalens Dampskibsselskab, 

satte i gang hurtigruteskipet 

Vesteraalen i 1893, var det etter 

en anbudsprosses bestemt av Stortinget. 

Siden den gang har Hurtigruten 

flere ganger vært behandlet i Stortinget, 

men da dessverre basert på avtaler, 

noe som har gitt mange rare utslag og 

store kostnader både for Hurtigruten 

og skattebetalerne. Det er litt artig å 

se på historien og Stortingets deltakelse 

i forbindelse med vedtak om 

hvordan hurtigruten skulle være i 

fremtiden. Den 22. september 1978 

ble stortingsmelding nr. 19, Om Hurtigruten 

Bergen-Kirkenes, lagt frem. 

Denne meldingen endte opp med en 

omfattende diskusjon om skipstype. 

Det endte faktisk opp med at skipstypen 

ble "designet" på komiteens bord. 

Byggested, finansieringsløsning og til 

og med motorfabrikat ble i realiteten 

bestemt i samferdselskomiteen. Etter 

en lang debatt fikk hurtigruteselskapene 

gjennomslag for at det ikke 

skulle være Wickmann-motorer i 

båtene, som komiteen ønsket, men en 

Bergen diesel som selskapene ønsket. 

Resultatet ble Narvik, Midnatsol og 

Vesteraalen, som kom i 1982/83. De 

ble vesentlig dyrere enn forutsatt og 

måtte senere bygges om. Det er et 

godt bevis på at all kompetanse ikke 

er til stede i Stortinget, selv om 

enkelte liker å tro det. I april 1990 

kom stortingsmelding nr. 39, Om 

transportstandarden langs kysten fra 

Bergen til Kirkenes. Meldingen 

foreslo i realiteten at Hurtigruten 

burde avvikles og erstattes med hurtigbåter 

og veier. Stortinget besluttet 

med knappest mulig flertall å gi Hurtigruten 

en omstillingspakke på elleve 

år. I desember 1999 vedtok Stortinget 

en femårsavtale. Det ble også presisert 

at dagens hurtigrute skulle opprettholdes 

ut hele transportplanperioden, 

til og med 2011. Avtaleperioden ble 

senere forkortet til tre år på grunn av 

ESA, sa Kenneth Svendsen. 

Loggen 2/04 7

Modell av kunstneren Laila Kongevolds krigsseilermonument, 

kalt Nordstjernen. 

Den andre verdenskrig er omsider i ferd 

med å ebbe ut - i Bergen. Sluttstriden har 

stått om et monument over 519 bergenske 

sjøfolk som falt under krigen. 

Lørdag 8. mai - på frigjøringsdagen - skal 

monumentet avdukes, 59 år etter at den 

siste torpedo ble avfyrt. 

Ragnvald Hommen, 

primus motor bak krigsseilermonumentet. 

I fint vært er det et yrende folkeliv her, og derfor kan det bli 

temmelig trangt om plassen på Shetlands-Larsens brygge (med 

statuen over krigshelten Leif Larsen lengst ute på bryggen), når 

krigsseilermonumentet avdukes lørdag 8. mai. 

UNNA 

her kommer et 

krigsseilermonument! 

Det kan bli temmelig trangt 

om plassen under avdukingsseremonien. 

I fint vær er det 

et yrende folkeliv på den forholdsvis 

korte og smale Torgutstikkeren, 

der krigsseilerne 

får sitt monument. Torgutstikkeren 

ligger like ved Fisketorget 

innerst i Vågen, og ble 

omdøpt til Shetlands-Larsens 

brygge da den bergenske 

krigshelten Leif Larsen fikk 

sin statue der i 1995. 

I årenes løp har det vært 

mye splid og spetakkel om 

dette bergenske krigsseilermonumentet. 

Om plassering. 

Om finansiering. Og om mye 

annet. 

Men med Ragnvald 

Hommen som primus motor i 

allianse med Sjømannsforbundet 

og andre maritime organisasjoner, 

kom man 

omsider i havn med dette monumentet. 

Hommen er selv 

krigsseiler og mangeårig 

formann i Bergen og omegn 

krigsseilerforening. 

Da det viste seg at Bergen 

kommune ikke hadde penger 

til å finansiere et monument 

over byens mange falne krigsseilere, 

stilte Trond Mohn 

(Framo-konsernet) opp og 

dekket hele regningen. 

Monumentet er reist over 

falne sjøfolk (både i utenriksfart 

og hjemmefart) og marinefolk 

som var bosatt innenfor 

Bergens bygrenser slik de 

var i 1945. 

8 Loggen 2/04

To av Sjømannsforbundets 

kontaktmenn i offshoresektoren, 

Knut Nikolaysen (Skottland) 

og Oskar Ekren (Sotra) har 

vært på skipsbesøk på den 

danske oljebasen i Esbjerg, og 

sendt disse bildene fra norske 

offshore servicefartøyer 

til medlemsblad. 

MS Northern Genesis - Matros Svein 

Bjeland i samtale med Knut fra NSF. 

MS Viking Dynamic - Egil Amland og 

Roy Alvestad, med Knut fra NSF. 

Viking Dynamic - Oskar deler ut 

T-skjorter til matros Egil Amland. 

Rapport fra Esbjerg 

Ocean Commander - På vei til kai i 

Esbjerg. 

MS Northern Genesis - Kokk Jan Erik 

Fosum studerer medlemsbladet. 

Ocean Commander - til kai i Esbjerg. 

Fortøyd i Esbjerg... 

Tilbud for alle medlemmer i 

NORSK 

SJØMANNSFORBUND 

og ansatte på maritimt hus 

samt landansatte i 

Color Line og Fjord Line 

BO GODT PÅ FIRST HOTELS 

Enkeltrom NOK 395,- 

Dobbeltrom NOK 595,- 

Frokostbuffet og gratis pay-tv er 

inkludert i prisen. 

Tilbudet gjelder per døgn for 

ansatte på privat reise, videre 

gjelder prisene ved ledig kapasitet 

og ved bestilling gjort 48 timer før 

ankomst. Hvis man ønsker å gjøre 

bestilling før 48 timer, vil man bli 

tilbudt dobbeltromsprisen. 

www.firsthotels.com 

Loggen 2/04 9

Ved første øyekast kan en forledes til 

å tro det er en eksotisk trekkfugl fra et 

annet kontinent som har strandet i 

Glomma, mellom Fredrikstad og 

Sarpsborg. «Aukuren av Kingstown,» 

lyser det med store bokstaver i akterenden 

på den blå- og hvitmalte 

båten. Over vaier det gule og grønne 

flagget til den karibiske øystaten St. 

Vincent og Grenadinene. 

I virkeligheten er det et skittent 

stykke norsk arbeidsliv som ligger 

fortøyd her: Aukuren er ei ganske 

alminnelig frakteskute som eies og 

kontrolleres av Kåre Gangsø. En 

reder med base på Greåker, en liten 

rotur lenger oppe langs Glomma. 

Fram til i fjor høst gikk skuta i fraktfart 

mellom Svelvik og Oslo, lastet 

med sand. Men i likhet med mange 

andre kystredere har Kåre Gangsø 

tilpasset seg konkurransen i kystfarten 

ved å registrere båtene, og til dels 

selskapene sine, under bekvemmelighetsflagg 

og å hente mannskaper fra 

lavkostland. 

Det var undertegnet ITF-godkjent 

tariffavtale for båten. Mannskapet 

hadde kontrakter som fortalte at de 

skulle ha ei hyre på mellom 19 000 og 

Et skittent 

Sjøfolkene Vladislav Savitski, Eduard Lugovoj og Aladin Gafarov (bildet) kom hjem til familiene 

sine i Estland og Litauen etter å ha sittet fast om bord på den norskeide 

lastebåten MS Aukuren (1397 dødvekttonn, byggeår 1966) i over fire måneder, 

fortøyd til en gammel trebrygge i Glomma. Uten hyre - og i dagevis i strekk uten mat. 

Denne saken føyer seg inn i rekken av lignende tilfeller under bekvemmelige flagg langs 

norskekysten - uten at myndighetene bryr seg. 

20 000 kroner i måneden. 

Så, i oktober i fjor, skjedde uhellet; 

Lasteapparatet om bord brakk og ble 

ødelagt. Siden har båten ligget i 

opplag. Om bord har de tre sjøfolkene 

vært fanget – pengelense og uten å få 

utbetalt hyra de har til gode. 

Fortøyd ved ei gammel trebrygge i 

Glomma har de feiret jul og nyttår. 

Her har de sittet og lengtet hjem - og 

ikke minst; bekymret seg for de økonomiske 

problemene til familiene 

hjemme i Litauen og Estland. Dagene 

har de fått til å gå med å vaske, rydde 

og vedlikeholde båten innvendig. Med 

10 Loggen 2/04

stykke arbeidsliv i norsk kystfart 

BEKVEMMELIGHETS- 

FLAGG: Tilsynelatende 

kommer båten fra Kingstown, 

hovedstaden i den karibiske øystaten 

St. Vincent og 

Grenadinene, men rederen viser 

seg å holde til bare en lite rotur 

videre oppover Glomma. 

deler plukket på ei nærliggende søppelfylling 

har nevenyttige karer også 

greid å sette sammen både TV og videospiller 

som virker. 

Hundretusener 

Da LO-Aktuelt besøkte mannskapet, 

fikk vi se beregninger som viser at de 

har utestående hyre for til sammen 

358 000 kroner. De fortalte også at de 

var blitt truet med at strømtilførselen 

til båten ville bli stengt hvis de sto fast 

på kravene sine. Ifølge sjøfolkene har 

det også gått opp til fire - fem dager 

fra de rapporterte at båten var tom 

for mat til nye forsyninger kom om 

bord. 

Mens vi var om bord ankom ny 

matforsyning. I gjestfrihetens navn 

forlangte karene å få servere kaffe. En 

kopp kaffe ble laget - til gjesten. Sjøl 

nøyde de seg med lukten av nylagd 

kaffe - for å drøye forsyningen. 

Sjelden har en tjuepakning med sigaretter 

gjort større lykke som avskjedsgave. 

Fiktive kontrakter 

Få dager før vi besøkte båten hadde 

både Fredrikstad Blad og NRK 

Østfold konfrontert arbeidsgiveren, 

Kåre Gangsø, med innholdet i de 

underskrevne arbeidskontraktene til 

sjøfolkene. 

- Vi har en fiktiv avtale om at de 

skal ha 20 000 i måneden, men det er 

bare for å tilfredsstille de norske sjømannsorganisasjonene, 

var hans forklaring. 

Han mente journalistene burde 

skjønne at man ikke betaler sjøfolk 

fra Estland og Litauen 20 000 kroner i 

måneden. Ifølge hans egne uttalelser 

opererer han med to sett kontrakter, 

og de tre sjøfolkene har fått den beta- 

Loggen 2/04 11

MAT: Denne 

dagen kom det fersk mat om 

bord. Til tider har det gått fire - fem 

dager fra sjøfolkene rapporterte 

at det var tomt for mat og til ny forsyning 

kom om bord. 

lingen de har krav på etter de reelle 

kontraktene. 

Både Angelica Gjestrum, som er inspektør 

for ITF (den Internasjonale 

Transportarbeiderføderasjonen) i Oslofjorden, 

og ITF-koordinatoren i 

Norge, Nils Kristian Pedersen, rister 

på hodet av snakket om doble 

kontrakter. Begge kjenner Gangsø 

godt fra en serie tidligere konflikter 

om ikke utbetalt hyre, men har aldri 

opplevd at han har operert med 

dobbelt sett med kontrakter. Heller 

ikke i denne konkrete saken har han 

lagt fram noen alternative kontrakter. 

- Vi forholder oss til de kontraktene 

sjøfolkene selv har, sier begge. 

ITF har nå tatt arrest i skipet for å 

sikre hyrekravet. 

Hjem med ITFs hjelp 

At de tre sjøfolkene i forrige uke 

endelig kunne reise hjem skyldes et 

initiativ fra ITFs Nils Kristian Pedersen. 

- Det hadde ingen hensikt å holde 

dem om bord lengre. De har allerede 

hatt plager nok, og hyrekravet er nå 

sikret gjennom arrest i båten. Derfor 

fikk jeg Gangsø med på en avtale om 

at han forskutterer 10 000 kroner til 

hver, pluss fri hjemreise, forteller Pedersen. 

Nå gjenstår bare det rettslige etterspillet 

for å få utbetalt resten av hyra 

de tre sjøfolkene har til gode. Den 

veien kan fortsatt være lang. To av 

Kåre Gangsøs selskaper er konkurs 

og under behandling i skifteretten. I 

verste fall må båten tvangsselges. Det 

er en prosess Nils Kristian Pedersen 

anslår vil ta åtte-ti måneder. 

Av Einar Fjellvik og 

Nicolaas Kippenbroeck (foto) 

Erik Bratvold, Sjømannsforbundet: 

Regjeringen undergraver 

kontrollmulighetene 

Sjømannsforbundets leder, 

Erik Bratvold, mener kommunalminister 

Erna Solberg 

må ta sin del av skylda for 

at problemer som de 

Aukuren-mannskapet opplevde, 

dukker opp igjen og 

igjen. 

Tradisjonelt var innenriks fraktfart, 

som Aukuren drev, en rent 

norsk virksomhet. Norske 

redere, norskregistrerte båter og 

norsk mannskap. 

Da utenlandske rederier 

begynte å interessere seg for dette 

markedet for en del år siden, 

hardnet konkurransen kraftig til. 

Rederne begynte å flagge ut 

båtene og bytte ut de norske 

mannskapene med sjøfolk fra 

lavkostland. I dag skal opp mot 

200 båter i kytstrafikk i Norge 

være flagget ut og seiler under 

ulike bekvemmelighetsflagg. 

Bratvold mener kontrollen 

med arbeidsforholdene om bord 

på disse båtene kunne vært langt 

bedre hvis myndighetene hadde 

vært villige til å følge sitt eget 

lovverk. 

Arbeidstillatelse 

- Det skulle vært søkt om arbeidstillatelse 

for disse folkene. 

Det ville gitt en langt mer effektiv 

kontroll enn slik det er i dag. 

Nå er det bare de tilfellene vi 

oppdager, og der mannskapene 

er villige til å ta belastningen 

med å stå fram, det er ryddet 

opp i, sier han. 

Bratvold viser til et brev fra 

Utlendingsdirektoratet til Sjøfartsdirektoratet. 

I brevet, som er 

datert 6. september 2001, konkluderer 

UDIs juridiske avdeling 

med at «det er (…) krav om arbeidstillatelse 

for utenlandsk 

mannskap på skip som driver 

virksomhet i Norge ved at de går 

i norsk innenriks fart.» 

Vil ha unntak 

Denne forståelsen av utlendingsloven 

har imidlertid aldri vært 

fulgt opp i praksis. I et brev til 

Sjømannsforbundets region Vest 

i desember 2002 varsler kommunalminister 

Erna Solberg at regjeringen 

tvert imot vil foreslå å 

gjøre unntak fra kravet om arbeidstillatelse 

for utenlandske 

sjøfolk på utenlandske skip i 

norsk kysttrafikk. 

«Dette vil være i tråd med 

hvordan utlendingsloven faktisk 

har vært praktisert i en årrekke,» 

fastslår statsråden 

Bra for prisene 

I brevet forsvarer hun regjeringens 

standpunkt med at «en innstramming 

på dette området ville 

gitt dyrere transporttilbud for 

norsk næringsliv.» Hun viser 

også til den miljøpolitiske målsettingen 

om å overføre gods fra 

vei til sjø og til prinsippet om fri 

utveksling av skipsfartstjenester. 

Det siste mener hun ivaretas best 

ved å overlate til flaggstaten å 

avgjøre alle krav om arbeids- og 

oppholdstillatelse. 

- Med sånne holdninger fra 

myndighetenes side er det dessverre 

all grunn til å regne med at 

vi vil oppleve nye Aukuren-saker. 

De legger jo bevisst forholdene 

til rette for å sikre lave transportpriser 

ved hjelp av sosial 

dumping, sukker en oppgitt Erik 

Bratvold. 

DUMPING: Regjeringen prioriterer 

lave transportpriser framfor effektiv 

kontroll med sjøfolkenes lønnsog 

arbeidsvilkår, mener Erik Bratvold, 

leder i Sjømannsforbundet. 

Arkivfoto: Sissel M. Rasmussen 

12 Loggen 2/04

Fergemannskapene 

i skuddlinjen igjen 

Bondevik-regjeringen vil åpenbart tyne mannskapene i innenriks 

fergefart ytterligere. Det fremgår av stortingsmeldingen om 

Nasjonal transportplan (NTP) 2006-2015 som ble lagt frem fredag 

12. mars. Der knyttes fergerederienes effektiviseringsgevinster 

opp mot bemanningen om bord. 

Ifølge transportplanen vil Samferdselsdepartementet 

tilpasse det langsiktige 

mål for standarden for fergetilbudet 

i riksveinettet til de økonomiske 

rammene og dagens etterspørsel. 

Standarden vil så langt som mulig 

innarbeides innenfor de årlige 

rammene som bevilges til kjøp av fergetjenester: 

• Omfanget vil bl.a. avhenge av fergeselskapenes 

effektiviseringsgevinster 

som er nært knyttet opp til bemanningen 

på fergene. Samferdselsdepartementet 

legger videre til grunn at 

standarden skal innarbeides i de riksveifergesamband 

som skal konkurranseutsettes. 

Samferdselsdepartementet legger til 

grunn en samlet ramme for statlige tilskudd 

til riksveifergedriften på 11550 

mill. kr i planperioden 2006-2015, 

herav 4620 mill. kr i perioden 2006- 

2009. Dette er en økning på 1,4 pst 

sett i forhold til gjennomsnitt av bevilgningene 

i 2002-2004. 

Samferdselsdepartementet stiller 

seg positiv til at det tas i bruk særskilte 

miljøkrav ved utlysning av anbud i 

fergesektoren. I enkelte tilfeller kan 

det være aktuelt å stille krav om bruk 

av nye fartøy. Her vil det kunne stilles 

krav om at fartøyet skal drives på det 

mest miljøvennlige drivstoffet som er 

kommersielt tilgjengelig. Per i dag er 

dette naturgass for riksfergene, men 

også ny dieselteknologi vil kunne gi 

betydelige utslippsreduksjoner i 

forhold til den eksisterende fergeflåten, 

særlig på deler av kysten hvor det 

ikke vil bli utbygd infrastruktur for 

naturgass. 

Økt bruk av konkurranse 

Bondevik-regjeringen legger opp til at 

det settes inn en rekke nye eller nesten 

nye ferger i forbindelse med økt bruk 

av konkurranse ved tildeling av løyver 

for drift av riksveifergeruter: 

• Effektiviseringen i riksveifergedriften 

skal videreføres i planperioden. 

Hittil har dette skjedd bl.a. gjennom 

konkurranseutsetting ved forsøk 

med bruk av anbud i 1996-2001 på 

syv samband. Erfaringene med disse 

har vært positive, og driftskostna- 

dene er blitt redusert. I tillegg har 

det vist seg at en beskjeden økning 

av utgiftene har gitt rom for en betydelig 

fornyelse av fergeflåten, og en 

vesentlig økning i tilbudet til trafikantene. 

Kapitalkostnadene vil bli 

store de første årene som følge av 

nye fergeinvesteringer. Det er usikkert 

om den ytterligere reduksjonen 

i driftskostnadene, bl.a. som følge av 

ytterligere anbudsutsetting, kan 

oppveie økte kapitalkostnader. Departementet 

mener at de gode erfaringene 

fra de samband som allerede 

er konkurranseutsatt, tilsier at en vesentlig 

del av riksveifergedriften bør 

konkurranseutsettes i de nærmeste 

årene. Den nye yrkestransportloven, 

som ble iverksatt 1. januar 2003, 

åpner for generell bruk av anbud i 

riksveifergedriften. Tempoet i anbudsutsettingen 

må vurderes i lys av 

de erfaringer en etter hvert får. 

Miljøkriterier utredes 

Samferdselsdepartementet vil utrede 

miljøkriterier som kan legges til grunn 

for evaluering av tilbud i en anbudsrunde. 

Miljøkriterier vil kunne benyttes 

sammen med andre typer kriterier 

og være et alternativ til bruk av generell 

e utslipps- eller teknologikrav ved 

utlysning. Valg av teknologi for å nå 

miljømål blir da i større grad opp til 

tilbyderne. På sikt er bruk av hydrogen 

og nullutslippsteknologi en interessant 

mulighet for å redusert utslipp fra 

sjøtransporten. Miljøoppgraderinger 

av eksisterende fartøy kan gi en betydelig 

reduksjon av NOx-utslipp. Beregninger 

foretatt av Veidirektoratet 

viser at ombygging av eksisterende 

motorer til en gjennomsnittskostnad 

på 3,5 mill. kr per ferge kan redusere 

NOx-utslipp til et nivå som er 20-40 

pst lavere enn IMO-kravet - altså 

kravet fra FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon. 

Spesielle utfordringer 

Konkurransemessige forhold gjør at 

det er spesielle utfordringer knyttet til 

å utvikle virkemidler overfor sjøfarten. 

Skipsfarten møter konkurranse 

både fra utenlandske aktører i norsk 

innenriksfart og andre transportformer, 

særlig godstransport på vei. 

Dette er forhold som vil bli tillagt vekt 

ved vurdering av virkemidler overfor 

innenriks sjøfart. Følgende virkemidler 

kan være aktuelle for å redusere 

NOx-utslipp fra innenriks sjøfart: 

• Statlige tilskuddsordninger til f. eks 

motortekniske tiltak 

• Handel med utslippskvoter for 

enkelte kategorier skip og fiskefartøy 

• Strengere krav til utslipp fra skip i 

innenriks trafikk (også utenlandske) 

• Miljødifferensiering av avgifter og 

gebyrer 

Fiskeridepartementet og Kystverket 

har startet et arbeid der det vil bli 

foretatt en vurdering av miljøavgifter 

og miljødifferensierte gebyrer/avgifter 

rettet mot sjøtransporten. Et viktig 

element i denne sammenheng er at 

maritim infrastruktur og maritime tjenester 

i stor grad er brukerfinansiert. 

Regjeringen vil komme tilbake med 

forslag til virkemidler som kan bidra 

til gjennomføring av miljøtiltak i fergesektoren 

og den øvrige kystfarten 

for å innfri Gøteborg-protokollens 

forpliktelser mest mulig kostnadseffektivt, 

slik Stortinget også har bedt 

om. 

Økonomiske rammer 

I transportplanen vises det til at stortingsmelding 

nr. 34 (1992-93) om 

Norsk vei- og veitrafikkplan, definerte 

langsiktige mål for standarden for fergetilbudet 

i riksveinettet: 

• Det er nødvendig å justere denne 

standarden noe for å tilpasse den til 

de økonomiske rammer for Nasjonal 

transportplan 2006-2015 og til 

dagens etterspørsel. Samferdselsdepartementet 

vil legge mer vekt på 

trafikkmengder og en differensiering 

av tilbudet mellom stamveisamband 

og øvrige fergesamband. Næringstransportenes 

og de arbeidsreisendes 

behov for hyppige og forutsigbare 

avganger vil bli prioritert høyere. 

Den nye standarden gir flere avganger 

og lengre åpningstider på 

sterkt trafikkerte stamveisamband. 

Standarder på øvrige samband må 

vurderes nærmere. Formålet med tilskudd 

til riksveifergedriften er å tilfredsstille 

samfunnets transport- og 

fremkommelighetsbehov på riksveinettet. 

Driften av fergene må derfor 

primært sees i forhold til veinettet 

hvor riksveifergesamband fungerer 

som en del av riksveinettet. Staten 

fastsetter driftsstandarder og kjøper 

tjenester fra fergeselskapene for drift 

av riksveifergesambandene. Dagens 

kjøp av fergetjenester blir regulert 

gjennom hovedavtalen, som er en 

rammeavtale, mellom Statens veivesen 

og det enkelte rederi. 

Loggen 2/04 13

Fjord Line-sjefen: 

Nå avgjør norske politikere 

valg av flagg 

DIS er praktisk talt innen rekkevidde på Fjord Line-sjefen Ove Johan 

Solems kontor på Skoltegrunnskaien i Bergen. Like utenfor kontorvinduet 

ligger den DIS-registrerte danske forsyningsbåten MS 

Mærsk Assister fortøyd. På den andre siden Skolten, ved en kai inne 

i Vågen, ligger en taubåt som har skiftet fra norsk til dansk flagg og 

DIS - Dansk Internasjonalt Skipsregister som har hatt nettolønnsordning 

siden dette registeret ble etablert i 1988. DIS, eller et annet 

register og flagg som kan gi nødvendig konkurransekraft, kan også 

bli aktuelt for Fjord Line. - Nå avgjør norske politikere valg av flagg, 

sier Ove Johan Solem til medlemsbladet. 

Administrerende direktør i Fjord Line, Ove Johan Solem. 

Skipsfartsmeldingen som Bondevikregjeringen 

varslet ville komme kort 

før påske (etter at medlemsbladet gikk 

i trykken) og den etterfølgende stortingsbehandlingen, 

vil være helt avgjørende 

for norsk skipsfarts fremtid. 

I realiteten handler det om å berge 

det som er igjen av den. 

Handelsflåten krymper stadig. Skip 

og hele rederier flagger ut eller selges 

til utlendinger. Flåten i NIS (Norsk 

Internasjonalt Skipsregister) viser 

markant nedgang. Samtidig har rederier 

som fortsatt har skip under norsk 

flagg og med nordmenn om bord, 

planene klare for utflagging. Fjord 

Line er et av dem. 

Vedtak om uflagging 

Administrerende direktør Ove Johan 

Solem viser til at selskapets styre allerede 

for flere år siden fattet vedtak om 

utflagging, hvis norske politikere ikke 

sørget for at Norge får en konkurransedyktig 

skipsfartspolitikk, på linje 

med den politikken eksempelvis EU 

har lagt seg på. 

Dette vedtaket ble lagt på is da også 

norske utenriksferger fikk innført nettolønnsordning, 

riktignok av tidsbegrenset 

karakter. Men etter at det på 

ny har oppstått stor usikkerhet 

omkring regjeringens holdning til 

skipsfarten, har styret bestemt at utflaggingsvedtaket 

fortsatt er aktuelt. 

Det skjedde på et styremøte i oktober 

i fjor. Fjord Line-sjefen understreker 

at selskapets informasjonskampanje 

overfor myndighetene hele tiden har 

vært tuftet på tre ord: likeverdighet, 

langsiktighet og forutsigbarhet. 

- Eller for å si det på en annen måte, 

det eneste vi faktisk ber norske politikere 

om er at de gir oss en mulighet til 

å konkurrere på lik linje med utlendingene. 

Stor arbeidsplass 

Fjord Line er en stor arbeidsplass i 

Bergen, med 675 ansatte om bord og i 

land. Selskapet er et cruise- og cargorederi 

og driver tre skip i to internasjonale 

linjer fra Vest-Norge til Danmark 

og Storbritannia. Danmarkslinjen trafikkeres 

av MS Fjord Norway på 

strekningen Bergen-Haugesund-Egersund 

til Hanstholm. Lasteskipet MS 

Lygra går mellom Egersund og Hanstholm. 

Og i Englandslinjen seiler MS 

Jupiter på strekningen Bergen-Haugesund-Stavanger 

til Newcastle. 

- Vi ønsker naturligvis fortsatt å seile 

under norsk flagg med norske sjøfolk 

om bord. En utflagging vil få tragiske 

konsekvenser for mange, med tap av 

arbeidsplasser. Men da skal alle også 

være klar over at det er norske politikere 

som i så fall tvinger oss til å flagge 

ut, sier Ove Johan Solem. 

14 Loggen 2/04

SP YDSPISS 

En 

i kampen for nettolønnsordning 

Tillitsvalgtapparatet i Fjord Line 

har vært en av Sjømannsforbundets 

spydspisser i den politiske 

kampen for å få innført en nettolønnsordning 

for alle norske 

sjøfolk i konkurranseutsatt 

skipsfart, på linje med de ordninger 

som er etablert for 

sjøfolk innen EU. 

Anført av tidligere TVU-leder 

Kjell Berg, som ble valgt til Sjømannsforbundet 

2. nestleder på 

landsmøtet i 2002, og nåværende 

TVU-leder Helga Kollen, 

har de i en årrekke stått på barrikadene 

for å få politisk 

gjennomslag for sjøfolkenes 

krav om rettferdig behandling 

og likeverdige rammevilkår i 

internasjonal skipsfart. 

459 forbundsmedlemmer 

Helga Kollen, som også er leder i NSF 

Region Vest, sier til medlemsbladet at 

det er meget god oppslutning om Sjømannsforbundet 

i Fjord Line, med 

459 medlemmer - eller 99 prosent av 

dem som kommer inn under forbundets 

tariffområder. 

Tillitsvalgtutvalget (TVU) består av 

Helga Kollen (leder), MS Fjord 

Norway, Frode Birkeland (nestleder), 

MS Jupiter, Kari Gjertsen 

(sekretær/kasserer), MS Fjord 

Norway, Kåre Storhaug, MS Fjord 

Norway, og Jostein Johannessen, MS 

Lygra. 

MS Jupiter: 

Frode Birkeland er hovedtillitsvalgt, 

med Kenneth Pedersen som vara hovedtillitsvalgt. 

Andre tillitsvalgte om 

bord: Cato Lyngtu (maskin), Bjørn- 

Ove Bognøy (dekk), Jane Charlotte 

Loland (resepsjon), Paulo Loureiro 

(lugarer), Toril Aarset og Anette Leivstad 

(sosialtillitsvalgte). 

MS Fjord Norway: 

Kåre Storhaug er hovedtillitsvalgt, 

med Anja Skarstein som vara hovedtillitsvalgt. 

Andre tillitsvalgte om 

bord: Helga Kollen (servitører), Kent 

Jensen (forpleining/restaurasjon), 

Kjersti Marceliussen og Torill Skjong 

Olsen (husøkonom), Lars Are Døsrønningen 

og Dan Øfsti (kjøkken), 

Kenneth Gundersen (bar), Thomas 

Kristiansen (taxfree), og Kari Gjertsen 

(sosialtillitsvalgt). 

MS Lygra: 

Jostein Johannessen er hovedtillitsvalgt 

om bord, med Bjarte Dyrkolbotn 

som vara hovedtillitsvalgt. 

Beholdning Andel Navn Statsborger 

10.440.875 50,33 Troms Fylkes Dampskibselskap TFDS NOR 

6.919.644 33,35 Nordvestlandske AS NOR 

1.313.493 6,33 Nordea Liv Norge AS NOR 

204.377 0,99 Thu, Leif Magne NOR 

94.859 0,46 Dahle, Bjørn NOR 

84.744 0,41 Thu Betong AS NOR 

64.781 0,31 Brynjulfsen, Bengt NOR 

46.203 0,22 Fjord Line AS NOR 

42.346 0,20 Jensen, Palle Brudgaard NOR 

37.209 0,18 Meland, Knut J. NOR 

35.906 0,17 Kokstadvn. 48 A eiendom NOR 

35.221 0,17 Storheim, Bjarne NOR 

27.462 0,13 Olsen Sigrunn C/O Svakstrøm AS NOR 

25.156 0,12 Wold, Tove Astrid NOR 

24.887 0,12 Paulsen, Kjell NOR 

18.615 0,09 Meland, Øystein NOR 

17.416 0,08 Vigestad, Astrid Marie Hetland NOR 

15.868 0,07 Mørck, Finn NOR 

13.933 0,06 Mæland, Anny Bodhild NOR 

12.578 0,06 Båttransport AS V/A Hjort NOR 

Helga Frode 

Kollen Birkeland 

Kari Kåre 

Gjertsen Storhaug 

Anja Bjarte 

Skarstein Dyrkollbotn 

Kenneth Cato 

Pedersen Lyngtu 

De 20 største eierne 

i Fjord Line pr. 25.02.04. 

Loggen 2/04 15 

‹

Fra venstre – innredningsreparatørene Kai Lennart 

Jensen, Sandsli, og Ørjan Hjønnevåg, Erdal. 

MS Fjord Norway på Byfjorden i Bergen. 

Fra venstre – kokk Roy-Arne Lundø, Bergen, kokk Ottar Hugo Nilsen, Kleppestø, 

kjøkkensjef Dag Teigland, Bergen, kokk Gilles Baron, 

Laksevåg, kokk John Henry Almås, Skulestadmo, og forpleiningsassistent Ole 

Kruuse, Danmark. 

MS Fjord N 

16 Loggen 2/04

I butikken, fra venstre – cruisevert Nicolay Landmark (som var 

innom butikken et ærend), Steinsland, og butikkmedarbeiderne 

Frank Sande, Laksevåg, Margaretha Nordenbergh, Göteborg, Eli 

Helen Jørgensen, Loddefjord, Christine Sofie Nielsen, Bergen, 

Thomas Kristiansen (tillitsvalgt), Ulset, og Frank Gaard Pedersen, 

Aksdal. 

orway 

Fakta om fartøyet 

MS Fjord Norway er Fjord Lines nye skip i 

Danmarkslinjen. Skipet trafikkerer strekningen 

mellom Bergen, Haugesund, Egersund og Hanstholm 

og ble satt i rute 8. april 2003. Det er en 

ro-ro passasjerferge som er bygget i 1986 ved 

Seebeckwerft i Bremerhaven, og har tidligere gått 

i trafikk i Østersjøen og i Australia. Skipet har en 

bruttotonnasje på 31.356 tonn, og ble kjøpt av 

TT Line i Sydney, Australia julen 2002. Skipet 

hadde da navnet MS Spirit of Tasmania. Personell 

fra Fjord Line reiste til Australia og det tok 

ca en måned å seile skipet til Europa. Det ble 

gjennomført en omfattende renovering ved 

Ørskov Yards i Frederikshavn i februar og mars 

2003. MS Fjord Norway har store fellesområder 

om bord – med syv restauranter, nattklubb, pianobar 

og en taxfree butikk på 500 kvm. Det er 

også en egen lekeavdeling for barn. Skipet har en 

totalbesetning på rundt 220 (ca 110 på hvert 

skift), og en del av dem finner du på disse sider. 

Tekniske fakta: 

Byggeår: 1986 

Tonnasje (GRT): 31.360 

Lengde (LOA): 161 meter 

Bredde: 27,6 meter 

Fart: 19,5 knop 

Passasjersertifikat: 1.487 

Antall lugarer: 468 

Antall køyer: 1.449 

Antall liggestoler: 46 

Konferansekapasitet: 200 

Fellesareal: 5.500 kvm 

Årlig passasjerkapasitet: 538.000 

Lanemeter: 1.410 

Antall personbiler: 450 

I buffeen, fra venstre – forpleiningsassistent Torild Andreassen, 

Ask, forpleiningsassistent Nina Røtne, Bergen, forpleiningsassistent 

Anita Eiken, Espevær, servitør (og tillitsvalgt) Kent Jensen, 

Loddefjord, hovmester Arvid Victor Sundstrøm, Bergen, servitør 

Peter Tranum Tjørnevig, Bergen, servitør Birthe Ejankowski, 

Fyllingsdalen, og forpleiningsassistent Christian Franz Plüschow, 

Bergen. 

Motormann Kåre Storhaug, Kleppestø, 

forbundsveteran med bakgrunn fra tradisjonell 

utenriksfart, er hovedtillitsvalgt for 

Sjømannsforbundets medlemmer på MS 

Fjord Norway. 

På broen, fra venstre – 1. styrmann Jan Oscar Larsen, Bokn, 

skipsfører Arne R. Gran Ernstsen, Sandtorg, sikkerhetsoffiser 

Ulrik Breivik, Olsvik, maskinsjef Egil Eliassen, Askøy, og matros 

Geir Terje Olsen, Bergen. 

I maskinen, fra venstre – 1. maskinist Trond Wold, Askøy, 2. maskinist 

Johnny Ove Austevoll, Hylkje, motormannlærling Sven- 

Alfred Jakobsen, Bergen, maskinreparatør Rune Mostrøm, 

Osterøy, motormann Oddbjørn Jensen, Haugesund, og motormann 

Ove Lillenes, Florø. 

Loggen 2/04 17

Dekksfolk, fra venstre – matros Jan Andre Forland, Steinsland, 

matros Arne O. Skaar, Osterøy, matros Magne Bjorøy, Olsvik, båtsmann 

Paal Lauritz Strand, Fana, innredningsreparatør Helge 

Eggen, Follese, matros Ottar Pedersen, Paradis, matros Jan Steinar 

Vikøren, Hanstholm, og matroslærling Ronnie Helland, Ølen. 

Matroslærlinger, fra 

venstre – Ronny Helland 

fra Ølen er ferdig med 

lærlingtiden i sommer, 

mens Roar Andre 

Skotnes fra Askøy har ett 

år til om bord før han er 

utdannet matros. 

Fra venstre – forpleiningsassistent Ann Marit Remme, Os, forpleiningsassistent Siv-Renate Molvik, Kleppestø, messepike Torunn Heggheim, 

Skudeneshavn, forpleiningsassistent Marja Leena Enriquez Mercado, Bergen, forpleiningsassistent Arianah Suzanne Caspersen, 

Erdal, forpleiningsassistent (og tillitsvalgt) Kjersti Marceliussen, Bergen, og oldfrue Hege Bjånes Sæter, Laksevåg. 

18 Loggen 2/04

Fra venstre – kokklærling Luis Herreros, Bergen, kokk Kenneth Espeli, Geilo, kokk Raymond Halseide, Olsvik, kokk Erling Hagen, Tranby, 

kokk (og tillitsvalgt) Dan Øfsti, Stavanger, kokk Knut Sætersdal, Bergen, kokklærling Daniel Eidem, Tornes – og foran på bildet, kokk 

Marinne Lid, Myking og Annbjørg Gundersen, Arnetveit. 

Down Under-baren, fra venstre – Bob van Dam (Food & Beverage), Skjåk, barkeeper Rebecca Økland, 

Sandnes, barkeeper Richard Hamre, Steinsland, og cruisevertassistent Stian Berg Andersen, Kleppestø. 

Loggen 2/04 19

Sjømannsforbundets topptillitsvalgte i rederiet Fjord Line samlet til konferanse på MS Fjord Norway, fra venstre – Kenneth Pedersen, Fyllingsdalen, 

Bjarte Dyrkolbotn, Matredal, Kåre Storhaug, Kleppestø, Anja Skarstein, Knarrevik, Frode Birkeland, Bergen, Kari Gjertsen, 

Loddefjord, Cato Lyngtu, Olsvik, og Helga Kollen, Os. 

Fra venstre – forpleiningsassistentene Zimnar Muhammed Mirani, Follese, Gitte Oddershede, 

Aase Karin Aarsnes, Åheim, Raimonda Vieira Økland, Bergen, Nina Seim, Bergen, og Ngaire 

Kim Lavik, Bergen. 

20 Loggen 2/04

Under fra venstre – sjefelektriker 

Tom E. Skaar, Bergen, elektrikerlærling 

Glenn A. Nesheim, Askøy, 

og elektriker Asle Hellesnes, 

Bergen. 

Resepsjonen, fra venstre – resepsjonsassistent Siren Kathrine Lid, Loddefjord, hotellsjef 

Helge Møller, Stavanger, lærling Ann-Helen Haraldsen, Ask, og hotellpurser 

Ingvild Opedal, Fana. 

Navigator-nattklubben, fra venstre – barkeeperne Cathrine Hjemdal, Bergen, Ketil 

Andreas Bratseth, Oslo, Bjarte Giil, Laksevåg, og Gyda Dale, Fyllingsdalen. 

Fra venstre – servitørene Gard Storeide, Longyearbyen, Anita Helene Nødtvedt Rongevær, Nesttun, 

Inger-Marie Fimreite Jensen, Os, Kurt Hamre, Bergen, Frode Johannessen, Mjølkeråen, Kjersti Eide, 

Ytre Arna, Synnøve Hovda Gausvik, Kristiansand, og Arve Frammarsvik, Bergen. 

Loggen 2/04 21

Hvorfor handle dyrt? 

Nå kan du handle kvalitetsvarer 

rimelig og lettvint i 

LOfavør Nettbutikk 

butikken bygges stadig ut 

Gaveartikler 

Lyd & Bilde 

Sport & Fritid 

Hus & Hytte 

Sikkerhet 

www.lofavor.no 

Medlemskap i LO 

gir deg medlemsfordeler i form av lavere pris 

på varekjøp og en rekke andre tjenester 

Trygg handel med 

LOfavør MasterCard 

Her har du et lite utvalg 

av det vi kan tilby deg i 

vår nettbutikk.

I innledningen på LOs representantskapsmøte 

sveipte LO-leder Gerd-Liv 

Valla fra viktigheten av å stå vakt om 

tariffavtalene, via fagbevegelsens gratispassasjerer 

- til "mobberen" Kjell 

Magne Bondevik. Hun understreket 

at LOs oppgave i hvert tariffoppgjør 

er å sørge for at tariffavtalene stadig 

forbedres, og forsikret at det skal også 

skje i hovedoppgjøret 2004. Samtidig 

pekte hun på at det er viktig å stå vakt 

om tariffavtalene. 

- Det er verdt å kjempe for avtalene 

våre. De er vårt viktigste redskap i 

kampen for medlemmenes lønns- og 

arbeidsvilkår. Og etter at arbeidslivslovutvalget 

(ALLU) la frem sin innstilling 

sist fredag kan avtalenes betydning 

bare bli enda viktigere. Arbeidsmiljøloven 

har vært vår stolthet i snart 

30 år. Nå vil et flertall i ALLU skru 

klokka tilbake. Nå skal det bli lettere 

å sparke folk, nå skal folk presses til å 

jobbe mer. Nå skal ikke arbeidstiden 

for skift og turnus lenger være lovfestet. 

Dersom lovgiverne skulle følge 

opp disse forslagene vil vi få et råere 

og mer brutalisert arbeidsliv. Flertallets 

forslag går til frontalangrep og vil 

svekke arbeidstakernes sosiale sikkerhetsnett. 

Flertallet vil forskyve maktforholdet 

i arbeidsgivernes favør. Vi 

har hatt et sterkt vern i loven, men vi 

ser at skiftende politiske flertall kan 

forandre enhver lov med et pennestrøk. 

Avtalene derimot - avtalene er 

vår eiendom! Vår oppgave i hvert tariffoppgjør 

er å sørge for at tariffavtalene 

stadig forbedres. Det skal vi nok 

en gang gjøre i årets oppgjør! 

120.000 uten ordinært arbeid 

LO-leder pekte på at LO står for en 

solidarisk lønnspolitikk, og at det 

innebærer styring og utjevning - utjevning 

mellom inntektsgruppene, og utjevning 

mellom offentlig og privat 

sektor. 

- I vårt forslag til uttalelse har vi slått 

fast at sammenligningsgrunnlaget 

mellom offentlig og privat sektor må 

bli bedre. Når vi sammenligner avtaleområdene, 

må vi ta med alle yrkesgruppene. 

Dette er nytt. Dette er nå 

for første gang slått tydelig fast. Den 

økonomiske situasjonen foran dette 

hovedoppgjøret, ute som hjemme, er 

preget av stor usikkerhet. 

Store strukturelle endringer er på 

gang. Kinas inntog i verdensøkonomien 

gjennom sitt medlemskap i WTO 

gir helt nye trekk i verdenshandelen. 

Mange varer faller i pris. Mange bedrifter 

rundt om i verden opplever å 

bli utkonkurrert. Sårbarheten for 

overraskende kriser knyttet til terror 

og nye sykdommer som SARS gir økt 

usikkerhet. Her hjemme opplever vi 

Tariffrevisjonen 

Forbundsvise oppgjør som sikrer en 

generell forbedring av kjøpekraften 

LO legger opp til forbundsvise tariffoppgjør som sikrer en generell 

forbedring av kjøpekraften. På LOs representantskapsmøte i Folkets 

Hus i Oslo tirsdag 24. februar kom LO-leder Gerd-Liv Valla (bildet) 

bl.a. inn på pensjonsforholdene. - Det er ingen tvil om at pensjonssaken 

er krav nummer 1 i årets tariffoppgjør, sa hun. 

det motsetningsfylte som ligger i at vi, 

på en og samme tid, snakker om deflasjon 

og en overopphetet økonomi 

med jappetid. Vi kan håpe på at arbeidsledigheten 

er på vei ned igjen, 

men ingen vet sikkert. Og det er fremdeles 

sterke krefter som ønsker en klar 

desentralisering av lønnsdannelsen. 

En desentralisering som kan gi ny 

ustabilitet. Det viktigste er fremdeles 

den vanskelige situasjonen på arbeidsmarkedet, 

med få nye jobber og altfor 

mange arbeidsledige. I januar var det 

faktisk 120.000 mennesker her i landet 

som enten var arbeidsledige eller på 

tiltak. Vi skal sørge for at ledigheten 

ikke forsvinner ut av medienes 

søkelys, og ut av politikkens hovedfokus! 

Vi skal aldri glemme de ledige! 

Økt kjøpekraft 

LO-lederen understreket at det er 

først og fremst viktig å holde fast ved 

hovedtrekkene i den ansvarlige og 

rettferdige tariffpolitikken vi har ført. 

- Vi må stille lønnskrav som gjør at 

arbeidstakerne får sin del av verdiskapingen, 

men vi må samtidig ikke 

belaste økonomien så det svekker 

grunnlaget for sysselsettingen på 

lenger sikt. 

Prisutviklingen for 2004 anslås av 

TBU til 1 prosent. At anslaget er 

såpass lavt betyr at det er mulig å få til 

økt kjøpekraft uten store nominelle 

lønnstillegg. I tråd med målet om at 

alle arbeidstakere skal ha sin rettmessige 

andel av verdiskapingen, foreslår 

LO-sekretariatet at vi i tariffoppgjøret 

krever en generell forbedring av kjøpekraften 

i 2004. Lønnskostnadsutviklingen 

ute ligger fortsatt i området 3-4 

prosent. Også for kommende tariffperiode 

må LO legge til grunn en lønnsutvikling 

mer på linje med handelspartnerne. 

På denne måten kan vi 

hjelpe konkurrerende næringsliv til å 

holde kostnadene nede, vinne kampen 

om markedsandeler og dermed trygge 

arbeidsplassene. 

Pensjonsforholdene 

Pensjonskommisjonen skal ha honnør 

for en ting, sa LO-lederen - så å si alle 

er nå opptatt av pensjon! 

- Vi har store utfordringer foran oss. 

Vi må bygge et pensjonssystem som 

ivaretar våre grunnleggende verdier 

slik kongressen 2001 formulerte det. 

Dette er en av velferdssamfunnets viktigste 

reformer. LO-kongressen 2001 

vedtok at sikring av folketrygdens alderspensjoner 

er avgjørende både for 

offentlig og privat sektor. Alle pensjonsordninger 

har Folketrygden som 

grunnlag. Sviktende folketrygd vil 

true både de ansattes rettigheter og 

virksomhetenes økonomi. Hovedtrekkene 

i folketrygden er det all grunn til 

å være fornøyd med og stolte av. Men 

i tillegg til utfordringene fra eldrebølgen 

har vi også andre vanskelige 

veivalg. Jeg har deltatt på flere av forbundenes 

tariffkonferanser i forkant 

av dette representantskapet. Det er 

ingen tvil om at pensjonssaken er krav 

nummer 1 i årets tariffoppgjør. Dette 

er viktig for våre medlemmer. Det er 

viktig for en trygg og verdig alderdom. 

Gratispassasjerene 

Det er mange som setter sin lit til oss, 

fortsatte Valle - også utenfor egne 

rekker. 

- Noen tror visst at LO er et slags 

statlig organ, og ikke en medlemsorganisasjon. 

Sannheten er at et økende 

antall gratispassasjerer er en trussel 

mot det organiserte arbeidsliv. Det er 

verken lønnstakerne, arbeidsgiverne 

eller myndighetene tjent med. Mange 

av våre medlemmer har reagert sterkt 

mot gratispassasjerene, som drar god 

nytte av fagbevegelsens arbeid uten å 

bære kostnadene. Vår strategi for å 

komme gratispassasjerene til livs, må 

være å styrke og synliggjøre fordelene 

ved å være LO-organisert, sa LO-leder 

Gerd-Liv Valla på representantskapsmøtet 

i Folkets Hus tirsdag 24. 

februar. 

Loggen 2/04 23

Et råere 

og mer brutalisert arbeidsliv 

I en enstemmig uttalelse tirsdag 24. februar sier LOs representantskap 

at forslag til ny arbeidstidslov kan skape et råere og mer brutalisert 

arbeidsliv.I en enstemmig uttalelse tirsdag 24. februar sier 

LOs representantskap at forslag til ny arbeidstidslov kan skape et 

råere og mer brutalisert arbeidsliv. 

Representantskapets uttalelse om 

forslag til ny arbeidstidslov: 

Arbeidslivslovutvalget har lagt frem 

en omfattende innstilling til ny lov for 

arbeidslivet. Forslaget skal nå på 

høring, og LO skal ha en grundig behandling 

av innstillingen i sine 

organer. LOs første reaksjon er at 

imidlertid at flertallets forslag til ny 

arbeidslivslov er et alvorlig tilbakeskritt 

i arbeidet for et bedre arbeidsliv. 

På avgjørende områder betyr flertallsforslaget 

et svekket vern av arbeidstakerne 

og en alvorlig forskyvning av 

makt til fordel for arbeidsgiverne. LO 

frykter at dette vil føre til et råere og 

mer brutalisert arbeidsliv. Forslagene 

er sterkt provoserende og LO oppfordrer 

regjering og Storting om å legge 

dem vekk. 

Med utvalgets forslag om endringer 

i arbeidstidsbestemmelsene, står vi 

overfor den første lovfestede arbeidstidsforlengelsen 

i Norge i moderne 

tid. Dette er stikk i strid med LOs 

målsetting om kortere arbeidstid. Adgangen 

til å inngå individuelle avtaler 

om arbeidstid utover alminnelig arbeidstid, 

åpner for rovdrift på ar- 

beidstakere. Sammen med opphevelsen 

av begrensningene i arbeidstid 

for skift, turnus og annet belastende 

arbeid, endring i definisjonen av nattarbeid 

og åpningen for søndagsarbeid, 

representerer dette en potensiell 

helsefare for arbeidstakerne. 

LO tar kraftig avstand fra utvalgets 

forslag om økt adgang til midlertidige 

ansettelser, og peker på at det 

tvert imot er behov for innstramminger 

i bruken av midlertidige kontrakter. 

En generell adgang til midlertidige 

ansettelser vil undergrave målsettingen 

om at fast ansettelse skal være det 

normale, og føre til at enda flere arbeidstakere 

vil oppleve utrygghet og 

vilkårlighet i arbeidsforholdet. De arbeidstakere 

fra før står svakest i arbeidsmarkedet 

- unge, ufaglærte, innvandrere 

og funksjonshemmede - vil 

bli særlig hardt rammet av en lovendring 

på dette området. 

Retten til å stå i stilling inntil det 

foreligger rettskraftig dom, er en 

grunnpilar i stillingsvernet. Utvalgets 

flertall foreslår å "snu" dette prinsippet. 

Det vil svekke den enkeltes rettsstilling 

i oppsigelsessaker. 

LO er tilfreds med at forslaget til 

ny arbeidslivslov har satt større fokus 

på det psykososiale arbeidsmiljøet 

gjennom økte krav til organisering av 

arbeidet. Både arbeidsgivere og 

mellomledere skal ha pliktig opplæring 

innen helse, miljø og sikkerhet, 

og loven stadfester at god ledelse er 

avgjørende for et godt arbeidsmiljø. 

Det er videre positivt at lovforslaget 

innebærer økt vern mot vold og trakassering 

av ansatte, og lovfestet vern 

av arbeidstakere som varsler om kritikkverdige 

forhold i virksomheten, 

(whistleblowers). 

LO oppfordrer nå regjeringen og 

Stortinget om å legge vekk de dårlige 

forslagene, og bidra til at den nye arbeidslivsloven 

blir et fremskritt, ikke 

et tilbakeskritt, for et tryggere og mer 

menneskevennlig arbeidsliv, sier LOs 

representantskap i uttalelsen. 

FORBUNDSSKOLEN: Forbundsskolen 

trinn 1 10.-13. februar samlet 18 deltakere 

på Randsvangen kurs- og konferansesenter, 

der Anna Kvithyll og Jarl 

Steinar Odinsen var veiledere og 2. 

nestleder Kjell Berg gjesteforeleser. 

Deltakere (bildet): Helge Angell-Petersen, 

Melsomvik, Dag Kåre Danielsen, 

Kristiansund, Grethe Ellingsen, 

Bergen, Anne Hammer, Sem, Wenche 

Hesthamar, Nesttun, Sigrun Holager 

Prestmo, Trondheim, Terje Indahl, 

Trondheim, Bjørn Iversen, Molde, Åge 

Korsvik, Sandefjord, Elin Lausund, 

Ålesund, Bjørnar Mortensen, Sandnessjøen, 

Ove Ness, Sandnessjøen, Hans 

Kristian Nilsen, Harstad, Mats Pettersen, 

Trondheim, May Lill Saue, Borgheim, 

Einar Tønsberg, Tromsø, Dan 

Øfsti, Randberg, og Anne May Øgren, 

Fevik. 

24 Loggen 2/04

Hovedlinjer for tariffoppgjøret 

LOs representantskap vedtok 

tirsdag 24. februar følgende 

hovedlinjer for tariffoppgjøret 

2004. 

1. Arbeid til alle er jobb nr. 1 

Tariffoppgjøret i år 2004 gjennomføres i 

en situasjon der arbeidsledigheten igjen 

kan avta etter fem år med oppgang. Et 

viktig grunnlag for denne utviklingen var 

utfallet av mellomoppgjøret i 2003. 

Regnet på årsbasis avtok lønnsveksten fra 

nærmere 6 prosent til drøye 4. Vi fikk 

dermed en lønnsvekst mer på linje med 

handelspartnerne. Det la et sterkt press på 

Norges Bank for lavere rente og en normalisering 

av kronekursen. Og det anskueliggjorde 

sentralbankens betydelige feilvurdering 

av pris- og kostnadsutviklingen 

og av selve systemet for lønnsdannelse. 

Den var altfor tidlig ute med å hevde at 

lønnsdannelsen i Norge fra 2002 hadde 

fått en varig endret innretning. Industrien 

og andre internasjonalt konkurranseutsatte 

bedrifter sliter med økt ledighet som 

ettervirkning av valutakurssjokket i 2002. 

Det er privat forbruk som løfter sysselsettingen, 

mens særlig industriens investeringer 

henger etter. Selv om eksporten av 

tradisjonelle varer og industriproduksjonen 

har tatt seg noe opp, må situasjonen 

for den konkurranseutsatte delen av næringslivet 

betegnes som svak. Bærekraften 

i industrien er viktig, både fordi den 

skaper verdier og arbeidsplasser selv og 

gir grunnlag for den nødvendige jobbvekst 

i offentlig og privat tjenesteyting. Ved 

siden av svikten i industrien ser vi en 

økende ubalanse mellom privat og offentlig 

forbruk. Det forventes solid vekst i det 

private forbruket fremover, og bare 

moderat vekst i offentlig forbruk. Når den 

private forbruksveksten blir tre ganger så 

stor som veksten i offentlig sektor, gjør det 

at fellesinnsatsen for utdanning, helse, 

omsorg, kultur og forskning blir skadelidende. 

Vi ser klare tendenser til svikt i sysselsettingen 

og økt ledighet i offentlig 

sektor. 

Denne ubalanserte utviklingen kan fort gi 

nye tilbakeslag. En forbruksdrevet sysselsettingsfremgang 

basert på sterk låneøking 

vekker dystre minner fra 1980-tallet. 

Et oppjaget bolig- og aksjemarked basert 

på lån, kan snu og gi nye runder med 

gjeldskriser og svikt i både bedrifter og 

husholdningers etterspørsel. Fagbevegelsens 

utfordring og mulige bidrag til å 

gjenreise den fulle sysselsetting vil være å 

bidra til stabilitet i lønnsdannelsen. Det 

kan roe ned negative bidrag fra pengepolitikk 

og finansmarkeder og vil gi det sterkeste 

presset for at pengepolitikken i fortsettelsen 

må virke mer konstruktivt. Det 

er et positivt samvirke mellom lønnsdannelse, 

pengepolitikk og andre politikkområder 

som trengs for å gi bærekraft for 

sysselsettingen og samtidig det beste 

grunnlag for å ta ut arbeidstakernes andel 

av verdiskapingen. De siste årene har som 

gjennomsnitt for alle gitt en sterk realinntektsforbedring. 

Denne forbedringen er 

høyere enn det historiske gjennomsnitt. 

Og den nominelle lønnsveksten har vært 

høyere enn hos handelspartnerne. "Overskridelsene" 

har vært mest markert der 

markedskreftene styrer mest. Økt grådighet 

særlig i næringslivets lederskikt har 

gitt smittevirkninger og gjort det vanskeligere 

å realisere det som for den samfunnsmessige 

helhet er kollektiv fornuft. Dette 

har igjen svekket mulighetene for likelønn 

og relativ forbedring av prioriterte 

grupper. Tariffoppgjørenes kjerneoppgave 

er å sikre LO-medlemmenes andel av verdiskapingen 

i form av kjøpekraft og 

sosiale forbedringer og gi dette en god fordelingsprofil. 

Dette må skje på en slik 

måte at en sikrer grunnlaget for å innfri 

fagbevegelsens hovedprioriteringer om 

sosial utvikling, samtidig som en fremmer 

trygghet for arbeid og inntekt. Det innebærer 

at næringer utsatt for internasjonal 

konkurranse må sette rammene for inntektsutviklingen. 

Ved sammenlikninger 

mellom avtaleområdene må alle yrkesgrupper 

tas med. 

* Som retningslinje for kommende Itariffperiode 

legger LO til grunn en lønnsutvikling 

mer på linje med handelspartnerne. 

Skal vi bedre ivareta hensynet til sysselsettingen 

og bærekraftig velferd, bør 

styringen bli bedre og rommet for inntektforbedring 

fordeles mer rettferdig. 

2. Pensjon 

For både offentlig og privat sektor er 

sikring av folketrygdens alderspensjoner 

avgjørende, slik det ble vedtatt av LO-kongressen 

i 2001. Alle pensjonsordninger har 

folketrygden som grunnlag. Sviktende folketrygd 

er en trussel både for de ansattes 

rettigheter og virksomhetenes økonomi. 

Oljefondet må snarest inngå i en fondsordning 

for pensjonene. 

LO er glad for at et flertall i kommisjonen 

avviser Frp og Høyres oppfølging av 

sine partiprogrammer om privatisering av 

folketrygden. Å erstatte hele eller deler av 

tilleggspensjonen i Folketrygden med at 

hver enkelt skal operere i finansmarkedet 

med sine pensjonsrettigheter undergraver 

hele folketrygdens grunnide. Det vil gi 

større usikkerhet for den enkelte, større 

forskjeller på folk og et dyrere og mer ineffektivt 

system som bare finansbransjen er 

en sikker vinner i. Helt nylige erfaringer 

fra andre land der brede kollektive pen- 

sjonssystemer er en mangelvare, viser 

hvordan millioner av arbeidstakere kan 

komme galt ut, med varig tap av pensjonspengene 

som resultat. LO ønsker et bredt 

samarbeid mot en slik utvikling i Norge. 

LO går inn for tjenestepensjoner til alle, 

også de i privat sektor som i dag ikke er 

dekket av slike ordninger. De betydelige 

forskjeller i tjenestepensjonsordninger 

som er mellom ulike grupper og tariffområder 

kan ikke fortsette. Kravene utformes 

med utgangspunkt i den enkelte bransje, 

prinsippene i overenskomstene og konkurransesituasjonen 

mellom offentlig og 

privat tjenesteproduksjon. I den forbindelse 

kan det i flere avtaleområder være 

nødvendig å reise krav om økonomiske avsetninger 

til tjenestepensjon. Det vurderes 

også hvordan en kan tilpasse seg ny lovgivning 

for ytelser utover dagens folketrygd. 

Både eksisterende og nye pensjonsordninger 

må reguleres av tariffavtalene 

og det må tas de nødvendige hensyn til 

alders- og kjønnsnøytralitet ved utformingen 

av premiene. Alle arbeidstakere 

må sikres at pensjonsrettigheter videreføres 

på samme nivå ved omorganisering og 

skifte av arbeidsgiver. LO vil gå i mot 

svekkelse av dagens tjenestepensjoner og 

AFP (Avtalefestet pensjon). 

3. Lønn 

TBU har foreløpig anslått prisstigningen 

til 1 pst. Reallønna opprettholdes da ved 

tilsvarende størrelse på lønnsveksten for 

kalenderåret 2004. Skatteprosentene er i 

hovedsak vedtatt uendret fra 2003. Tall 

for den siste tariffperioden viser at offentlig 

sektor fikk klart høyere lønnsvekst enn 

industrien. Ser vi de siste tre tariffperiodene 

under ett, har lærerne kommet best 

ut. Det har vært en bred aksept for å prioritere 

skolesektoren i perioden bl.a. 

gjennom særlige skolepakker. Det har 

ellers vært stor grad av parallellitet 

mellom sektorene når vi ser alle yrkesgrupper 

samlet. Selv om det ble gitt løft til 

viktige grupper i siste periode, er det fortsatt 

LO-grupper som ikke får rimelig uttelling 

for lang utdanning. Å rette på dette 

krever både endringer i studiefinansieringen 

og en målrettet innsats i tariffpolitikken. 

Bedre utdanningsfinansiering med 

vekt på økt stipendandel vil bedre situasjonen. 

LO går fortsatt inn for en politisk 

styrt, lav og forutsigbar studielånsrente. 

Lavlønnsprofil 

Gjennom spesielle tillegg for lavlønte og 

garantiordninger har fagbevegelsen motvirket 

at lønnsforskjellene har blitt ytterligere 

forsterket slik vi ser i andre land der 

markedskreftene har fått råde i sterkere 

grad. I dette arbeidet møter vi sterke motkrefter 

i form av arbeidsgivermotstand, 

Loggen 2/04 25 

‹

jobbenes varierende markedsmakt og 

lønnsevne. Fortsatt er det mange både i 

offentlig og privat sektor med altfor lav 

lønn. 

Likelønn 

Viktige utfordringer gjenstår når det 

gjelder likelønn. Lønnsutjevningen 

mellom kvinner og menn går svært langsomt, 

om enn i riktig retning. Utviklingen 

av rettferdig lønn hindres av manglende likestilling 

i arbeidsliv og samfunnet ellers. 

Oppsummert må kravene når det gjelder 

lønn være: 

* generell forbedring av kjøpekraften 

* garantiordninger og særskilte tillegg 

til lavlønte 

* likelønnsprofil på lokale og sentralt 

avtalte tillegg 

I de enkelte områdene gjøres prioriteringer 

til fordel for grupper som systematisk 

over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen. 

Det vil fortsatt være aktuelt 

innenfor enkelte avtaleområder å videreutvikle 

EVU gjennom eksisterende støtteordninger 

eller å opprette nye ordninger 

på bransjeplan. 

4. Alle må underlegges kollektiv 

fornuft 

I Kontaktutvalget for inntektsoppgjør og 

økonomisk politikk syntes alle parter å 

være enige om at den samlede lønnskostnadsveksten 

også i 2004 må tilpasses utfordringene 

i konkurranseutsatt næringsliv 

og arbeidet for full sysselsetting. I arbeidet 

for å nå dette målet er det avgjørende 

at alle grupper omfattes. Både regjeringen 

og arbeidsgiversiden i privat og offentlig 

sektor har forpliktet seg til aktivt 

arbeid for en lønnsvekst hos lederne som 

ikke bryter med opplegget for andre. Regjeringen 

har konkludert med og sendt på 

høring regler for at selskapenes høyere 

organer skal føre bedre kontroll med styrenes 

håndtering av lederlønn. For LO er 

det viktig at tiltaket kommer på plass 

snarest. Med den oppgangen vi ser på 

børsen er det fare for nye utskeielser. 

Likeså er det viktig at eierne avstår fra 

store aksjeutbytter. Myndighetene må nå 

sikre en rimelig skattemessig behandling 

som gir økt stabilitet. Et økende antall 

gratispassasjerer er en trussel mot det organiserte 

arbeidsliv og en samlet styring 

av lønnsdannelsen. Det er verken lønnstakerne, 

arbeidsgiverne eller myndighetene 

tjent med. LO vil jobbe for at medlemskap 

lønner seg enda mer. 

5. Arbeidslivsutviklingen 

Arbeidslivsutviklingen danner viktige forutsetninger 

for tariffpolitikken. Svekket 

lovverk og problematiske utviklingstrekk 

aktualiserer nye krav til avtaleverkets 

innhold. Myndighetenes oppfølging av 

den nordiske samarbeidsmodellen er 

viktig for forhandlingsklima og fornuftig 

hensikt med en sosial dialog. LO slutter 

seg til pensjonskommisjonens påpeking av 

at høy sysselsetting og særlig økt yrkesdeltakelse 

fra eldre arbeidstakere er det mest 

effektive middel for sikring av pensjonene 

for framtida. LO er enig i at både hensynet 

til framtidens bærekraft i pensjonssystemet 

og den enkelte arbeidstakers muligheter 

tilsier flere i arbeid etter fylte 62 år. 

Da må arbeidslivet bli bedre; utstøtingen 

mindre. LO krever at regjering og arbeidsgivere 

følger opp intensjonene i avtalen 

om et mer inkluderende arbeidsliv, og på 

en bedre måte legger grunnlaget for et 

framtidig samarbeid mellom myndighetene 

og arbeidslivets parter. I den senere 

tid er markedet gitt større rolle på bekostning 

av brede arbeidstakergruppers bekostning. 

Arbeidsmarkedsetaten er 

svekket, dagpengene redusert og arbeidstakernes 

stilling svekket gjennom lovendring 

og privatiseringspress. Staten som 

arbeidsgiver opptrer stadig mer uryddig i 

forhold til regelverket. Et mer menneskevennlig 

arbeidsliv er et mål for LO, og det 

er en utfordring for arbeidsgivere, myndigheter 

og fagbevegelse i fellesskap å jobbe 

for dette. For enkelte yrkesgrupper bl.a. i 

helse- og sosialsektoren er det behov for 

sterkere veiledningsinnsats for å begrense 

urimelige belastninger. Nye viktige utfordringer 

kommer gjennom EØS-utvidelsen 

og arbeidslivslovutvalgets (ALLU) innstilling. 

Denne innstillingen endrer maktbalansen 

i arbeidsgivernes favør og svekker 

ansattes rettigheter gjennom flere grep: 

* utvidet adgang til midlertidig 

tilsetting 

* svekket stillingsvern 

* redusert beskyttelse mot overtid og 

belastende arbeidstider 

* generell svekkelse av lovbasert vern av 

arbeidstakere 

LO-sekretariatet gis fullmakt til å vurdere 

hva ALLU aktualiserer av krav som kan 

reises ved tariffoppgjøret. Når det gjelder 

innleie, kreves bestemmelser om at dette 

og bortsetting av arbeid skal avtales med 

de tillitsvalgte. Innleie fra vikarbyrår og 

utleieselskaper må kun gjelde for å erstatte 

navngitte personer. Igjen øker uønsket 

deltidsarbeid i omfang, slik det registreres 

av SSBs arbeidskraftundersøkelser. Ved 

utgangen av fjoråret var det 90.000 deltidsansatte 

som søker lengre arbeidstid, en 

øking på 10.000 fra året før. I stedet for 

større, faste stillinger i serviceyrkene avspises 

arbeidstakerne med utstrakt bruk 

av ekstravakter. Det utvalget som er 

nedsatt som ledd i det inntektspolitiske 

samarbeidet i fjor må en finne virkemidler 

som bedre kan møte denne viktige likestillingsutfordringen 

i arbeidslivet. 

6. Krav til den økonomiske 

politikken 

De siste ledighetstallene bekrefter at bedringen 

i arbeidsmarkedet er usikker og at 

det er langt igjen før vi er nede på ledighetsnivået 

fra inngangen til dette århundret. 

Sysselsettingen innen industrien har 

gjennom en lengre periode falt kraftig. 

Det er fortsatt ikke tegn til oppgang i investeringene 

i fastlandsøkonomien og 

lønnsomheten er svak. Det er fortsatt 

uklart i hvilken grad sentralbanken i rentepolitikken 

har begynt å tillegge stabil valutakurs 

vesentlig mer vekt. En klargjøring 

av pengepolitikken for å redusere 

usikkerhet om fremtiden er fortsatt ønskelig. 

LO ser positivt på at Regjeringen nedsetter 

en industrikommisjon som kan 

styrke det konkurranseutsatte næringslivs 

posisjon i den praktiske politikken. Hensynet 

til situasjonen i denne del av næringslivet 

og i offentlig sektor tilsier ikke 

generell etterspørselsøking gjennom skattelettelser. 

Tvert i mot strider det mot 

ønsket om en klarere forankring av oljefondet 

og sikring av fremtidige pensjoner. 

Vi trenger nysatsinger som kan bidra til et 

løft for norsk industri. Det virker nå 

særlig uheldig at mulighetene og det sterke 

lokale engasjementet bl.a. i Grenland ikke 

utnyttes for å ta naturgassen i bruk. Det 

vil gi økt verdiskapning, sysselsetting og 

næringsaktivitet, samtidig som vi oppfyller 

våre miljøforpliktelser. Det krever at 

staten medvirker aktivt. En økt satsing på 

arbeidsmarkedstiltak bør omfatte en bred 

bruk av tiltaksformer herunder bl.a. utdanningsvikariater 

som det per i dag er 

blitt gitt lite rom for siden det samlede tiltaksnivået 

har vært svært lavt. Dette er 

blitt aktualisert ved at ledigheten nå øker 

sterkt innenfor enkelte kommunale sektorer 

der en tidligere har hatt god erfaring 

med denne typen tiltak. Sett på bakgrunn 

av at fire av fem arbeidsledige ikke har utdanning 

utover videregående skole, vil det 

fortsatt være stort behov for ordinære kvalifiseringstiltak 

som for eksempel AMOkurs. 

Blant unge 20-24 år der ledigheten 

har økt særlig sterkt, har over halvparten 

ikke fullført videregående skole. Særlig 

Aetat må sikres de nødvendige ressurser 

som skal til for at den enkelte får tilfredsstillende 

individuell oppfølging. Det synes 

fortsatt som om denne oppfølgingen ikke 

er god nok. Innstramningen i permitteringsordningen 

og dagpengeordningen 

ellers gir allerede uheldige utslag. 

7. Oppgjørsform 

Forhandlingene gjennomføres forbundsvist 

i privat sektor. For å kunne utnytte 

fagbevegelsens samlede styrke, følges representantskapets 

vedtak for den samlede 

tariffrevisjon opp av LO-sekretariatet 

overfor alle områder der LO er part. 

8. Forhandlingsfullmakt 

Representantskapet gir sekretariatet fullmakt 

til å utforme de endelige kravene, 

herunder justeringsklausul for annet avtaleår. 

Forhandlingsresultatet godkjennes 

gjennom uravstemning i samsvar med 

oppgjørsformen. 

26 Loggen 2/04

Hagen: 

Vår skipsfartspolitikk ligger fast 

Under en partikonferanse på Color 

Lines MS Prinsesse Ragnhild forsikret 

partileder Carl I. Hagen at Fremskrittspartiets 

skipsfartspolitikk ligger 

fast, med nettolønnsordning for 

norske sjøfolk i konkurranseutsatt 

fart som et sentralt krav. Han lovet at 

partiet vil arbeide for at dette også blir 

resultatet etter Stortingets behandling 

av regjeringens skipsfartsmelding. 

Hagen ga for øvrig honnør til Norsk 

Sjømannsforbund for at det som 

eneste fagforbund har støttet Fremskrittspartiet 

økonomisk. 

Tommy Wedel og Svein Ove Lau- 

ritsen i tillitsvalgtutvalget (TVU) for 

Sjømannsforbundets medlemmer i 

Color Line, fulgte med på turen. 

TVU-leder Wedel overrakte blomster 

til partitoppene Carl I. Hagen og Siv 

Jensen som en takk for partiets støtte 

vedrørende arbeidsplassene til norske 

sjøfolk. 

TVU-lederen ba samtidig om at 

Fremskrittspartiet fortsetter kampen 

for sjøfolkene, og gjør sitt til at alle 

norske sjøfolk kommer inn under 

nettlønnsordningen og får rammevilkår 

som er likeverdige med det utenlandske 

konkurrenter har. 

TVU-leder Tommy Wedel flankert av Carl I. Hagen og Siv Jensen som begge fikk 

overrakt blomster som takk for Fremskrittspartiets støtte til norske sjøfolk. 

Tips for selvangivelsen 2003 

Selvangivelsen 2003 skal innleveres 

innen utgangen av april måned, og 

denne fristen gjelder også for sjøfolk. 

Sjøfolk som ikke er hjemme, kan på 

individuelt grunnlag søke om leveringsutsettelse. 

På selvangivelsen er det få endringer 

fra i fjor. Fradragssatsen for "småutgifter" 

er fortsatt 40 kroner per 

døgn om bord. Det gjelder alle sjøfolk 

og ikke-regnskapspliktige lottfiskere. 

Forutsetningen er at arbeidsgiveren 

ikke har dekket avis eller telefon om 

bord. Oppholdet om bord må ha vart 

i minst 48 timer. Skyldes opphold om 

bord om natten på under 48 timer, at 

man er avskåret fra å reise hjem p.g.a. 

manglende kommunikasjoner, har 

man likevel krav på fradraget. På 

lønns- og trekkoppgaven skal arbeids- 

giveren bruke kode 921 for "antall 

døgn om bord hvor arbeidsgiveren 

ikke har dekket en vesentlig del av 

småutgiftene", og kode 922 for "antall 

døgn om bord". Normalt skulle disse 

tall være like. Hvis rederiet ikke har 

oppført ovennevnte tall, kan man 

kreve fradraget, men må da dokumentere 

selv antall dager om bord. 

Fradragssatsen for "merutgifter til 

kost ved opphold borte fra hjemmet" 

er øket til 159 kroner per døgn om 

bord. Det gjelder bare for sjøfolk der 

rederiet ikke holder kosten om bord. 

Men de kostpenger som rederiet 

betaler både for tiden om bord og for 

tiden i land, må trekkes fra ovennevnte 

beløp. Noe avhengig av antall døgn 

om bord og størrelsen av kostpengene 

mottatt, vil det ofte lønne seg bedre 

ÅRSMØTE 

i Region Nord 

torsdag 27. mai 

Årsmøtet i NSF 

Region Nord finner sted 

på Rica Arctic Hotel 

i Kirkenes torsdag 

27. mai, og starter 

klokken 1300 

- som det for øvrig fremgår 

av meldingen annet sted i 

dette nummer av medlemsbladet. 

På grunn av en produksjonssvikt 

i forrige utgave av medlemsbladet, 

ble årsmøtedatoen 

i tittelen feilaktig 

oppgitt til 16. april. 

Men i teksten fremkom den 

korrekte dato - altså torsdag 

27. mai. 

ikke å kreve dette fradrag, men heller 

kreve 40 kroner for hver dag om bord 

i "småutgifter". 

Merutgifter til sjøhyre for helårsfiskere 

er fortsatt 2000 kroner, og for 

sesongfiskere fortsatt 1350 kroner. 

Fradragssatsen for bruk av bil 

mellom hjem og arbeidssted er uforandret 

kr 1,40 per km for de første 

35.000 km, og kr 0,70 for km utover 

dette. 

Sjømannsfradraget/Særfradraget 

for fiskere er uendret 30%, men maksimum 

er endret til 80.000 kroner. 

Selv om rubrikken "... gjelder 

sjømann med inntekt om bord som 

gir rett til sjømannsfradrag" ikke er 

krysset av, kan man i visse tilfelle 

likevel ha rett til fradraget. Dette 

gjelder spesielt når man har vært 

ansatt i flere rederier. Videre kan sykepenger 

og fødselspenger for tidsrom 

man skulle være om bord, telle med. 

Hovedregelen er fortsatt at det kreves 

130 dager om bord, men det finnes 

noen unntak. 

Er det tvil eller uenighet om ligningen, 

kan det lønne seg å ta kontakt 

med forbundet før det klages til ligningskontoret. 

Loggen 2/04 27

Foredrag av fiskeriminister Svein Ludvigsen 

Avfeier fiskebåtredernes krav 

Fiskeriminister Svein Ludvigsen har kontant avvist fiskebåtredernes 

krav om at også havfiskeflåten må omfattes 

av en nettolønnsordning. I et foredrag på representantskapsmøtet 

til Fiskebåtredernes Forbund i 

Bergen, konstaterte fiskeriministeren at det er sentrale 

forskjeller mellom fiskeflåten og handelsflåten. 

Mens skipsfarten opererer i et åpent, globalt marked 

med stor internasjonal konkurranse, opererer den 

norske fiskeflåten i et marked der de har fått eksklusiv 

adgang til å fiske på nasjonale ressurser, og 

således har et beskyttet nærningsgrunnlag. Svein 

Ludvigsens foredrag om økonomiske rammebetingelser 

for den norske fiskeflåten, favnet om en rekke 

andre aktuelle spørsmål. 

Fiskerminister 

Svein Ludvigsen 

Ett av mine hovedmål da 

jeg tiltrådte som fiskeriminister, 

var økt lønnsomhet 

i hele verdikjeden – 

«fra fjord til bord». Økt lønnsomhet 

krever gode rammebetingelser. 

La meg gjenta noe 

jeg sa på Norsk Fiskerinærings 

høstkonferanse i oktober: Et 

velfungerende politisk system 

og oppdaterte rammeverk er 

viktige forutsetninger for god 

kapitaltilgang til næringen. 

Det er derfor helt avgjørende 

at vår forvaltning utformes slik 

at den fremmer næringsutvikling, 

og ikke hemmer den. 

Derfor må offentlige rammebetingelser 

være tilpasset den 

tiden vi lever i og de utfordringer 

som ligger foran oss. 

Dessverre opplever jeg alt for 

mange politikere som ber om 

gårdagens løsninger på morgendagens 

utfordringer. Her 

har næringen, sammen med 

meg, en stor oppgave, nemlig å 

få politikere til å forstå utfordringene 

næringen står 

overfor. Jeg er – og vil gjerne 

understreke dette – en sterk tilhenger 

av at næringen skal få 

det nødvendige handlingsrom 

til å ta sine egne valg, og ta 

ansvar for sin egen utvikling. 

Det er derfor viktig å skille 

butikk og politikk. Men det 

offentlige har virkemidler som 

kan tilpasses og virke sammen 

med de naturgitte rammebetingelsene. 

Slike virkemidler er 

mitt instrument. Det gir 

mening som fiskeriminister – 

på denne måten – å få lov til å 

være med å arbeide for å 

oppnå vårt felles mål om lønnsomhet 

i alle ledd. La oss 

begynne med å se på litt av det 

vi har vært gjennom. 

Fiskeflåtens økonomiske 

situasjon i dag 

Det pelagiske kompleks 

Kvoteavtalene mellom Norge 

og særlig EU og Russland står 

sentralt for å ha en langsiktighet 

i kvoter og i fiskemuligheter. 

Uroen vi nå har knyttet til 

manglende avtale med EU er 

uheldig, men jeg håper dette 

skal være løst i løpet av kort 

tid. Det var imidlertid nødvendig 

å ta en pause for å få på 

plass en bedre byttebalanse enn 

hva EU kunne tilby før jul. 

Uten enighet om fordeling 

viser all erfaring at det er 

umulig å komme frem til 

enighet om forvaltning. Kolmulefisket 

er det klareste eksemplet 

på dette. Men både når 

det gjelder sild og makrell er 

det i internasjonalt farvann 

ingen avtaler i dag, så vi kan 

kun håpe på at tilgjengeligheten 

blir så dårlig at nye land 

ikke klarer å etablere seg med 

fangsthistorie. Det er derfor i 

kyststatenes langsiktige interesse 

å komme frem til omforente 

fordelingsnøkler som kan gi ro 

og en langsiktig forvaltning av 

våre viktige pelagiske bestander. 

Norge har her de siste 

årene ført en meget offensiv 

politikk. Vi har gjenåpnet fordelingsspørsmålet 

på sild, vi 

markerer fortsatt aktivt vår uenighet 

i EUs standpunkt på 

makrell, og vi har ikke veket en 

tomme i kolmuleforhandlingene. 

Dette såkalte «pelagiske 

kompleks» berører samme land 

og samme flåtegruppe. Det er 

derfor naturlig at mange vil se 

disse tre forhandlingene, særlig 

sild og kolmule, i sammenheng. 

Min målsetting er å få på plass 

avtaler som sikrer Norge en 

rettferdig andel av disse bestandene 

samtidig som vi legger 

grunnlaget for langsiktig god 

forvalting. Det vil være 

grunnlaget også for langsiktig 

lønnsomhet for både ringnot 

og kystnot. 

Lønnsomhet 

Når det gjelder lønnsomhet i 

fiskeflåten, har situasjonen de 

to siste årene ikke vært slik vi 

gjerne skulle ønske den var. I 

fjor leverte norske fartøy ca. 2,5 

millioner tonn fisk og skalldyr 

til en verdi av 8,5 milliarder 

kroner. I forhold til 2002 er det 

en nedgang på 9% i fangstmengde 

og en nedgang på 24% i 

verdi. Verdien av landet fangst 

har gått ned for nær sagt alle 

artene, med unntak av kolmule, 

og det skyldes et kraftig økt 

kvantum. Eksporten for både 

villfanget og oppdrettet fisk i 

2003 økte i volum med 1,8 % 

(opp til nesten 2,2 mill tonn) 

men eksportverdien falt med 

8,5 % (til rundt 26,6 mrd kr). 

Foreløpige tall fra Budsjettnemndaslønnsomhetsundersøkelser 

for 2002 viser at samlet 

førstehåndsverdi av torskefisk 

ble redusert med omlag 7 

prosent fra 2001 til 2002, til 

tross for at landet kvantum økte 

med 4 prosent i samme periode. 

Reduksjonen i førstehåndsverdi 

kan først og fremst forklares 

ved reduksjon i førstehåndsprisen 

på torsk, hyse og sei. Selv 

om enkelte grupper gjør det 

bra, er regnskapene for fiskeflåten 

i 2002 ikke veldig oppmuntrende 

lesning, med et fall i omsetningen 

på rundt 10 prosent 

og nesten halverte driftsresultat. 

Resultatene for fiskeflåten i 

2003 ventes å være enda svakere 

enn i 2002. Dette fremmer ikke 

akkurat investeringslysten, og 

de to siste årene har vært 

bunnår for nye kontrakter på 

bygging av fiskefartøy. Men nå 

ser det ut til at - for å bruke et 

noe slitt sitat fra en annen høyrepolitiker: 

- ”Nu går alt så 

meget bedre”. Vi kan se at 

grepene regjeringen har foretatt 

for å bedre økonomien begynner 

å virke: Rentenedsettelsene 

siden slutten av 2002 bidrar til 

vekst i privat forbruk, og en 

svakere krone har bedret lønnsomheten 

til konkurranseutsatt 

28 Loggen 2/04

om en nettolønnsordning 

næringsliv. Utsiktene for et logikk i at fiskeflåten og tendestruktureringsordning- som fiskebåtredere, vil jeg 

oppsving i norsk økonomi skipsfarten skal ha like ramer, og vi har hatt en god utvik- gjerne understreke nødven- 

allerede i 2004 er gode. Dette mebetingelser, selv om de har ling mot fornying og struktudigheten av å innta et indus- 

gjelder også for fiskeflåten, skip som driftsmiddel, og rering i store deler av den trielt perspektiv i politikkut- 

blant annet som følge av noe delvis konkurrerer om den største flåten. Siden jeg tilformingen. Utviklingen av et 

bedre priser og strukturord- samme arbeidskraften. Intertrådte, er det iverksatt rederi- globalt råvaremarked for fisk 

ninger. Vi går inn i 2004 med nasjonalt regelverk legger i kvoteordninger for torske- har stilt oss overfor nye utfor- 

gryende optimisme! 

stor grad til grunn at dette er trålflåten, ringnotflåten og dringer. Samtidig gir fokuset 

separate næringer. EUs ret- for konvensjonelle fartøy over på fisk som internasjonal 

Fiskeflåtens rammebetingningslinjer for statsstøtte er 28 meter. Vi har nå bak oss et handelsvare også i markedet 

elser i forhold til skipsfart spesielt strenge med hensyn til års erfaring med disse ord- for ferdigprodukter, nye mu- 

Regjeringen vil legge frem en driftsstøtte. Det foreligger ningene, og vi vil gjennomføre ligheter for norsk fiskerinæ- 

stortingsmelding om skips- imidlertid begrensende en evaluering nå i 2004. Somring. Vi må innrette oss for å 

fartspolitikken i vår. Formålet unntak. Den eneste sektoren meren 2002 gjennomførte vi møte denne utfordringen, og 

med en egen melding om omfattet av EØS-avtalen hvor også endringer for nordsjøtrå- for å utnytte disse mulighe- 

skipsfart er å kunne gjennom- det er åpnet for driftsstøtte i lerne, og i fjor fikk vi fullført tene – til å opprettholde en 

gå hele bredden av sentrale noe omfang, er skipsfartsnæ- arbeidet med den såkalte robust norsk fiskerinæring. 

spørsmål innen skipsfartsporingen. (jfr. ESAs retningslin- krepsetrålsaken. Jeg nevner Det er dette perspektivet som 

litikk. Viktige temaer som vil jer for statsstøtte til skipsfart også at vi har fått fulgt opp ligger til grunn for de politis- 

bli drøftet i meldingen er (kap. 24)). Herunder sorterer Eierskapsutvalgets forslag til ke grep som er tatt i skjæ- 

hvordan vi kan opprettholde støtteordningene for sjøfolk, nye regler om arv og generaringspunktet industri/flåte. 

og øke kompetanse, kvalitet og de gjelder ikke for fiskeflåsjonsskifte, og om eieren- Jeg har for det første for- 

og verdiskapingen i den ten. Behovet for offentlig dringer i selskap som eier fisskriftsfestet nye leveringsvil- 

norske maritime sektor. På støtte til rederinæringen bekefartøy. Høringen av disse kår for torsketrålerne i fjor 

bakgrunn av dette har det grunnes med den kostnads- forslagene er gjennomført, og høst. Hovedsaken i disse 

oppstått debatt om fiskeflåulempe rederiene har ved vi arbeider nå med å gjøre reglene er å styrke råstofftiltens 

rammebetingelser, og bruk av EU-registre i forhold ferdig lovforslagene til Storførselen til enkelte landan- 

ønske om å inkludere fiskeflå- til registre i bekvemmelighetstinget. Planen er at disse skal legg, og å sikre at råstoffet 

ten i denne meldingen. Støtteflagg. Videre begrunnes støt- legges frem for Stortinget kommer en definert region til 

ordninger for sjøfolk, minetebehovet med konkurransesi- denne vårsesjonen. 

gode dersom det enkelte lanraloljeavgift 

og proviantordtuasjonen overfor rederier og 

danlegg som er direkte begunninger 

blir trukket frem som sjøfolk fra lavkostland. Det er Kystflåten 

stiget i vilkårene, ikke ønsker 

eksempler på ordninger der således sentrale forskjeller Regjeringen har også tatt å kjøpe råstoffet. Det er også 

fiskeflåten føler seg stemoder- mellom fiskeflåten og han- overkapasiteten i kystflåten viktig at reglene avklarer forlig 

behandlet. Mange finner delsflåten, og vi vurderer nå på alvor: Det ble lagt frem holdet mellom fartøyeier og 

at dette fører til mannskaps- hvordan jeg – sammen med egen stortingsmelding om kjøper av råstoffet. Jeg har 

flukt bort fra fiskeflåten og næringsministeren – kan rede- strukturtiltak i mars i fjor også innskjerpet kontrollen 

over til skipsfart, og at lønngjøre for denne problemstil- som Stortinget sluttet seg til. med eierforhold i fiskeflåten 

somheten forskyves i fiskeflålingen i skipsfartsmeldingen. Som følge av dette har vi nå for å sikre at den eiersammentens 

disfavør. Det er for så Jeg vurderer samtidig fått på plass flere nye struksetningen som presenteres for 

vidt naturlig at fiskebåtredere hvordan fiskeflåtens rammeturordninger for kystfartøy- myndighetene er i samsvar 

sammenligner sine rammebevilkår kan belyses særskilt, ene. Ved å dele fiskeflåten inn med de reelle forhold. Dette 

tingelser med annen maritim enten i en egen stortingsmel- i ulike internt mer homogene er viktig både for å ivareta 

virksomhet, først og fremst ding eller i budsjettproposi- flåtegrupper, slik vi nå også prinsippet i deltagerloven om 

med tanke på konkurranse sjonen. Dette betyr altså at har gjort i kystflåten ved innen fiskereid flåte, og ikke 

om å rekruttere de beste jeg ser det som viktig at fiskefføring av «Finnmarksmodel- minst for å ivareta distrikts- 

hodene og flinkeste hendene. låten har best mulige rammelen» så åpner dette for å messige hensyn. Vi må sørge 

Det er imidlertid slik at fiskefbetingelser. Derfor har også utforme strukturvirkemidler for at reglene vi har for å sikre 

låten opererer under et annet regjeringen allerede foretatt tilpasset den enkelte gruppes en reell tilknytning mellom 

regime enn for eksempel han- en rekke nødvendige grep for behov, og vi kan få en balan- fartøyet og det distriktet hvor 

delsflåten. Den norske fiskef- å legge forholdene bedre til sert nedbygging i alle grup- deltageradgangen eller konselåten 

opererer i et marked der rette for dere som skal ha pene. Dette vil bidra til å oppsjonen «hører hjemme», over- 

de har fått eksklusiv adgang deres levebrød på havet. rettholde den differensierte holdes. Som et tredje punkt 

til å fiske på nasjonale ressur- 

flåtestrukturen langs kysten kan jeg nevne at jeg har iverkser, 

og har således et beskyttet Strukturering og andre som også er et mål for struksatt en prøveordning som 

næringsgrunnlag. Skipsfarten reguleringsendringer i turpolitikken overfor fiskeflå- innebærer at industribedrifter 

opererer i et åpent, globalt fiskeflåten 

ten. 

som eier trålere får anledning 

marked med stor internasjo- Havfiskeflåten 

til å benytte lokale kystfartøy 

nal konkurranse. Det er Grupper i havfiskeflåten har i Fiskeindustri og trålere til å fiske trålfartøyets kvoter 

derfor ingen automatisk lang tid hatt tilgang til omfat- Selv om jeg nå taler til dere og ikke nødvendigvis, som til- 

Loggen 2/04 

fi 

29

fellet er i dag, være tvunget til 

å nytte egen tråler. Industribedriften 

er tildelt en slik konsesjon, 

for å sikre råstoff i perioder 

hvor kystflåten ikke har 

fisken tilgjengelig, Da kan for 

eksempel levendefanget torsk 

være en vel så hensiktsmessig 

råstoffbuffer som trålråstoff 

mottatt i noen få, store porsjoner. 

Jeg er bevisst på at 

dette fremstår som nytt, i 

forhold til de reguleringsprinsippene 

vi har vært vant til. 

Jeg er også bevisst på at dette 

kan gjøre det nødvendig å ta 

grep i forhold til strukturordningen 

for torsketrålgruppen, 

og skal komme tilbake til 

dette litt senere. Jeg mener 

imidlertid – siden markedene 

og de internasjonale varestrømmene 

forandrer seg – at 

vi må være villige til å tenke 

nytt, prøve nye grep, for å tilpasse 

vårt forvaltningssystem 

til nye utfordringer. Vi må forandre 

for å bevare! Videre har 

jeg gjort endringer i eierbegrensningene 

i trålflåten. La 

meg i denne sammenheng 

understreke at den industrieide 

torsketrålflåten har en spesiell 

begrunnelse i norsk fiskerinæring. 

Trålerne skulle 

forsyne den landbaserte industrien 

med råstoff. Det ble i 

1999 innført en begrensning 

på 9 kvotefaktorer for en 

enkelt eier eller eiergruppering, 

noe som tilsvarer om lag 

10 prosent av trålflåtens gruppekvote. 

Denne innfallsvinkelen 

– hvem er den bakenforliggende 

eier – er fornuftig ut 

fra et flåteperspektiv. Jeg stilte 

meg imidlertid spørsmål om 

den er like fornuftig ut fra et 

industriperspektiv. Min konklusjon 

ble at flåteperspektivet 

bør suppleres med et industriperspektiv, 

for å sikre 

råstoffgrunnlag og utviklingsmuligheter 

for den enkelte 

bedrift. Regjeringen har 

derfor besluttet å supplere 

den tidligere instruksen med 

et tak på 7 kvotefaktorer per 

landanlegg, for fartøy som er 

tilknyttet landanlegget 

gjennom eierskap og leveringsvilkår. 

Når vilkåret om 

eierskap og leveringsvilkår er 

oppfylt, kommer dette taket 

til anvendelse i stedet for taket 

på 9 kvotefaktorer pr eier. 

Konsekvensene av dette skal 

ikke være at den fiskereide 

flåten blir et B-lag, slik mange 

er bekymret over. Det er mitt 

mål å sørge for at både den industrieide 

og den fiskereide 

flåten kan operere under gode 

betingelser. Mitt synspunkt er 

imidlertid at rammebetingelsene 

– på enkelte områder, 

men langt fra på alle – kan 

være annerledes for industrieide 

fartøy enn for fiskereide. 

Veien fremover 

Som jeg sa innledningsvis; Offentlige 

rammebetingelser må 

være tilpasset den tiden vi 

lever i, og de utfordringer som 

ligger foran oss. Fisk har i 

stadig større grad blitt en 

global råvare, og det gir fiskerinæringen 

her hjemme nye 

utfordringer. Regjeringens 

finans- og pengepolitikk har 

allerede bidratt til å bedre 

rammevilkårene for våre 

internasjonale og konkurranseutsatte 

næringer, herunder 

fiskerinæringen i vid forstand. 

Viktige fiskebestander er i 

god tilstand, eller viser klare 

tegn til forbedring. Som nevnt 

har jeg allerede gjennomført 

tiltak som i et langsiktig perspektiv 

skal legge grunnlag 

for økt lønnsomhet i alle ledd 

av næringen. Mitt arbeid 

bidrar også til at fordelingskampen 

legges bak oss. Utfordringen 

er å flytte fokus til å 

”gjøre hver fisk mer verdifull”, 

fremfor å sloss om fordelingen. 

Fremtiden krever 

samhandling i den marine 

verdikjeden. Får vi til dette, 

tror jeg også det vil vise igjen 

på bunnlinjen. Som representanter 

for fangstleddet kan 

dere like det eller la være, men 

jeg tror at et nøkkelord er industriell 

bearbeiding. Skal vi 

kunne utnytte de mulighetene 

som vi håper vil åpne seg 

under fremtidige handelsregimer, 

så må vi rigge for fremtiden 

i dag. Det betyr at noe av 

fokus må flyttes fra fangstleddet 

til sluttbrukerne, og 

hvordan industrien skal 

kunne forsyne markedet med 

produkter som etterspørres, 

hver dag, hele året. Det er 

faktisk slik at det er forbru- 

kerne som fyller pengeboka 

også til fiskeren og fiskebåtrederen. 

Derfor må vi gripe fatt 

i eksporten av ubearbeidet 

eller lite bearbeidet råstoff. Vi 

ser verdiskapingsmuligheter 

forsvinne, for å havne hos 

konkurrenter utenlands. Skal 

vi nå våre felles og ambisiøse 

mål om økt verdiskaping i 

marin sektor, må markedet 

settes i høysetet. Så enkelt og 

så vanskelig er det. Dette 

fordrer også at politikerne og 

forvaltningen kjenner sitt 

ansvar for å utforme gode offentlige 

rammebetingelser, og 

næringen må ta sitt ansvar for 

å utnytte de mulighetene som 

ligger der, og spille sammen – 

fangstledd, industri og markedsapparat. 

Grønnevet-gruppen 

For å få vurdert slike utfordringer 

og få belyst mulighetsrommet 

for økt verdiskaping i 

hvitfiskindustrien har jeg nå 

nedsatt en arbeidsgruppe ledet 

av Leiv Grønnevet, som bør 

være et kjent navn for denne 

forsamlingen. Denne arbeidsgruppen 

har fått i oppgave å 

foreslå endringer i de offentlige 

rammebetingelsene og 

eventuelle andre tiltak som 

kan gi grunnlag for bedringer 

i fiskeindustriens lønnsomhet, 

konkurransekraft og verdiskaping. 

Særlig skal det legges 

vekt på forslag til tiltak som 

kan 

lsikre bedre råstofftilgang og 

råstoffordeling til industrien 

over året, 

lmedføre forbedret kapasitetsutnyttelse 

i industrien, 

lredusere eksporten av ubearbeidet 

eller lite bearbeidet 

råstoff, 

lstyrke bedriftenes muligheter 

til langsiktig markedsbearbeiding, 

og 

lføre til bedret finansiell 

styrke og fleksibilitet for den 

enkelte bedrift. 

Grønnevet-gruppen skal 

levere sine anbefalinger til 

meg allerede i sommer, slik at 

arbeidet kan benyttes i budsjettprosessen 

for neste år. 

Torsketrål 

Det er vel ikke utenkelig at 

gruppen vil finne det for godt 

å si noe om de reguleringsmessige 

rammebetingelsene 

for torsketrålflåten. Det kan 

derfor være grunn til her å 

påpeke følgende. I forhold til 

ordningene for andre fartøygrupper, 

er det merkverdig at 

enhetskvoteordningen for torsketrålerne 

har fått så liten 

effekt, spesielt når lønnsomheten 

i gruppen ikke har vært 

spesielt god denne perioden. 

Det har derfor tidligere blitt 

signalisert vilje til å se på hva 

som kan gjøres. Vi har arbeidet 

en del med dette internt i 

departementet ut fra tre 

mulige veier å gå: 

1. Departementet kan arbeide 

videre med et forslag om at 

enhetskvoteordningene for 

samtlige havfiskegrupper, 

blir omgjort til ordninger 

som gir en tidsubegrenset 

kvotefordel – strukturkvoteordninger. 

2. Det kan alternativt arbeides 

videre med et forslag 

om en sammenslåingsordning 

bare for torsketrålflåten, 

eventuelt noen grupper 

innenfor torsketrålflåten, 

for eksempel de som leverer 

fersk fisk for bearbeiding 

på land. 

3. Som et tredje alternativ kan 

jeg la ordningene være som 

de er i dag. 

Strengt tatt ser jeg ingen 

grunn til at våre felles mål om 

tilstrekkelig strukturering i 

torsketrålflåten, ikke skal 

kunne oppnås om vi velger 

det tredje alternativet. Jeg ser 

likevel at situasjonen for torsketrålflåten 

er spesiell i 

forhold til øvrige fartøygrupper 

i havfiskeflåten, hvor det 

særlig er de industrieide trålerne 

som står i en spesiell stilling. 

De kvotene som tildeles 

disse, er en underliggende 

garanti for langsiktig råstofftilførsel 

til de bedriftene som 

eier egne fartøy, og de lokalsamfunnene 

fartøy og anlegg 

er knyttet til. På den annen 

side er det neppe ønskelig å 

lage egne strukturordninger 

for industrieide trålere. Dette 

ville i så fall forutsette en 

deling av gruppekvotene 

mellom fiskereide og industrieide 

trålere, for å sikre at 

strukturgevinster tilfaller 

30 Loggen 2/04

iktig gruppe. En slik deling 

ser jeg imidlertid ikke som ønskelig. 

Vi kan ikke fryse eiersituasjonen 

i trålgruppen slik 

den – tilfeldigvis – er i dag. 

Det må være en slik fleksibilitet 

at dersom en industribedrift 

ønsker å selge et trålfartøy, 

så kan det kjøpes av en 

fisker. Og motsatt; dersom en 

industribedrift ser seg tjent 

med å kjøpe et fartøy som i 

dag er fiskereid, så bør det 

fortsatt være mulig – gitt at det 

blir fastsatt tilstrekkelige 

vilkår for å knytte fartøyet til 

bedriften. En omdanning av 

enhetskvoteordningene for 

samtlige havfiskegrupper til en 

strukturkvoteordning, uten 

tidsavgrensning, forutsetter 

etter min vurdering tilslutning 

fra et flertall på Stortinget. 

Dette er en så vidt stor omlegging 

av politikken, at den bør 

behandles der. Her ligger en 

betydelig politisk utfordring 

både for næring og regjering. 

En utvidelse av dagens 

sammenslåingsordning for 

småtrålere til å omfatte hele 

torsketrålflåten, stiller seg 

derimot annerledes. Dersom 

en slik utvidelse 

ler nødvendig for å kunne 

åpne for at industriens trålkvoter 

kan utnyttes gjennom 

samarbeid med lokale kystfartøy, 

og for å gi industrien 

den langsiktige sikkerhet for 

tilførsel av det råstoff man i 

dag henter gjennom egne 

trålkvoter, 

l samtidig som det kan legge 

til rette for den nødvendige 

strukturering i torsketrålflåten 

som helhet, så mener jeg 

at vi bør være åpne for en slik 

løsning. 

Forutsetningen er at de øvrige 

gruppene innenfor havfiskeflåten 

også ser at torsketrålflåten 

her skiller seg ut, og at torsketrålflåtens 

behov for en slik 

ordning først og fremst 

bunner i industrieierskapet i 

denne fartøygruppen. Fra departementets 

side må vi 

avvente de forslag som måtte 

komme fra Grønnevetgruppen. 

Jeg forutsetter imidlertid 

at det går en debatt om 

dette innad i Fiskebåtredernes 

Forbund, og at man inntar et 

avklart og omforent standpunkt 

til spørsmålet om en 

slik ordning kun for torsketrål. 

Når forslagene kommer 

fra arbeidsgruppen, vil vi 

derfor være klar til å gjøre de 

endringer vi anser riktige i 

løpet av 2004. La meg også 

legge til og understreke det jeg 

sa på konferansen Fisk 2003 i 

Tromsø i desember: En eventuell 

endring på dette området 

vil bli gjort gjeldende også for 

de som allerede har gjennomført 

strukturering på det tidspunkt 

endringene gjøres. 

Dette krever kun en eller 

annen form for overgangsordning, 

for eksempel en viss avkorting 

for hvert år man har 

blitt tildelt enhetskvote. Det er 

– følgelig – ingen grunn til å 

vente med å ta beslutninger 

om strukturering. Jeg vil også 

legge til: Når vi nå legger opp 

til denne avklaringen, så vil 

det være siste akt i denne 

saken. Det som nå blir 

bestemt, det står. Når vi da 

❑ 

❑ 

❑ 

har satt strek for debatten om 

hvordan strukturordningen 

skal se ut, vil det også bli satt 

strek for den muligheten som 

har ligget der frem til i dag til å 

skifte et fartøy frem og tilbake 

mellom to konsesjoner. Denne 

åpningen forhindrer permanent 

strukturering, og vil bli 

lukket når strukturdebatten er 

brakt til en ende. 

Revisjon av 

konsesjonsregelverket 

Til slutt vil jeg gjerne nevne et 

annet viktig arbeid som vi nå 

vil starte opp. Vi har i dag et 

konsesjonsregelverk som ikke i 

alle sammenhenger er tilpasset 

en moderne fiskerinæring, og 

som på enkelte punkter gir 

ulike regler for torsketrålere, 

reketrålere og ringnotfartøy 

på områder som man strengt 

tatt kunne regulere likt. Vi vil 

derfor foreta en gjennomgang 

av hele konsesjonsregelverket, 

med det siktemål å få et ensrettet, 

moderne og forenklet 

regelverk, tilpasset dagens fiskeflåte.n 

Kjempetilbud - spar opp til 70% 

Maritimt Magasin 

er et folkelig blad 

for deg som er 

interessert i det 

som skjer langs 

kysten vår. Bladet 

er lettlest og har 

en frisk layout. Du 

får en oversiktlig 

presentasjon av 

alle nybygg fra 

norske verft. Nyheter 

om kontrakter, 

rederi, forskning, 

politikk og 

historiske skip. 

Tips om bøker, 

film og musikk 

med maritim tilknytning. 

Hold deg 

oppdatert på maritim 

sektor med 

Maritimt Magasin. 

Dette sier maskinsjef 

Ragnar Ueland 

om Maritimt Magasin: 

«Må berømme dere for et 

veldig fint blad, faktisk det 

beste jeg har sett i Norge. Jeg 

er strålende fornøyd med bladet, 

har faktisk med meg alle 

ombord på båten.Tar det stadig 

frem for å sjekke om det 

er noe jeg har glemt etc. og 

det store nummer fra sist år 

(Årsrevyen) var bra, oversikten 

etc.» 

Det Maritime Året 2003 Side 159-178 

MARITIMT MARITIMT 

MAGASIN MAGASIN 

Nr. 9 2003 Løssalg kr. 124,- 

Stor 

kontrakt 

til Kleven 

Maritime 

side 9 

180 

sider 

Ragnar Ueland 

maskinsjef 

LPG/C «Berge Clipper» 

Bergesen DY ASA 

Kongebesøk er verd 

mange millioner 

side 12 

Verdens 

største 

cruiseskip 

med bildekk 

side 17 

Fartøy levert fra 

norske verft i 2003 

side 19-155 

Stort ombyggingsoppdrag til Ulstein Side 15 

50% rabatt: Ordinær 

abonnent, ut 2004 - 8 blad: 

Løssalg: kr. 722,- 

- rabatt: kr. 362,- 

Din pris: kr. 360,- 

70% rabatt:Trygdet, student/ 

skoleelev, vernepliktig: 

Løssalg: kr. 722,- 

- rabatt: kr. 506,- 

Din pris: kr. 216,- 

Gled deg til følgende: 

Omtale av alle nybygg 

fra norske verft 

Faste sider om: 

• Jobbmarked 

• Offshore 

• Sjøforsvaret 

• Fiskeindustrien 

• Lystbåter 

• Oppdrett 

• Maritime skoler 

Nyheter om: 

• Produkter 

• Kontrakter 

• Norske rederi 

Kort sagt - Alt som rører 

seg innen maritim bransje! 

Bestill 

innen 10 

dager og 

få denne 

flotte 

radioen 

med 

lommelykt 

GRATIS! 

Til deg som er trygdet, student/skoleelev eller vernepliktig: 

Nå får du 20% ekstra rabatt på Maritimt Magasin! 

Abonnement kan også bestilles på: 

Telefon: 70 20 78 67 E-mail: maritimt@maritimt.com 

Ja takk, jeg ønsker et abonnement på 

Maritimt Magasin ut 2004 og betaler kr. 360. 

Ja takk, jeg ønsker et abonnement med 

rabatt for trygdet/ pensjonist/ student/ 

skoleelev/ vernepliktig på Maritimt Magasin 

ut 2004 og betaler kr. 216. 

Ja takk, jeg har svart innen 10 dager og 

ønsker å få radioen med lommelykt gratis. 

Dette tilbudet gir deg 8 

blad for kr. 360 løssalgspris 

for disse bladene er 

kr. 722 du sparer kr. 362. 

Dette tilbudet gir deg 8 

blad for kr. 216 løssalgspris 

for disse bladene er 

kr. 722 du sparer kr. 506. 

Navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Adresse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Postnr./-sted. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Tlf. . . . . . . . . . . . . . . Underskrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Underskrift av person over 18 år. 

Verdi kr. 169,- 

Straks vi har mottatt din betaling for abonnement vil du få radioen med lommelykt tillsendt i posten. 

Kan sendes 

ufrankert i 

Norge 

Maritimt Magasin 

betaler 

portoen 

LOGGEN 2/04 

SVARSENDING 

Avtalenr. 617 000/405 

MARITIMT 

MAGASIN 

6272 Hildre

Østensjø-matros vant vervepremie 

Matros Knut Sterri i Østensjø Rederi 

A/S i Haugesund – mannen ytterst til 

venstre på bildet – har grunn til å 

smile. Han ble trukket ut som vinner 

som en av de vervede i Sjømannsforbundets 

vervekampanje i 2003 (og 

som videreføres i år) – og fikk en reisesjekk 

på 10.000 kroner. – Jeg har aldri 

før vunnet noe som helst så dette er 

fantastisk, var kommentaren hans idet 

regionsekretær Tore Steine overrakte 

ham sjekken da forbundsmedlemmer i 

Østensjø var samlet til medlemsmøte/årsmøte 

på Rica Maritim Hotel i 

Haugesund 6. og 7. februar. Deltakere 

(bildet): Ivar Bauge, Åkrehamn, MS 

Edda Frigg, Magne Frøkedal, 

Ny alarmtelefon 

Fra 1. april har Sjøfartsdirektoratet 

fått nytt alarmtelefonnummer: 

22454500. Samtidig har direktoratet 

opprettet en døgnkontinuerlig beredskap. 

Formålet med denne beredskapen er ifølge 

Sjøfartsdirektoratet å medvirke til iverksetting 

av tiltak i forbindelse med fare for akutt 

forurensing i norske farvann og ved sjøulykker 

og utilsiktede hendinger om bord i 

norske skip og flyttbare innretninger. 

Sjøfartsdirektoratet gjør oppmerksom på 

at alarmtelefonen, utenom den ordinære arbeidstiden 

(0800-1545 fra 15. september til 

15. mai og 0800-1500 fra 15. mai til 15. september), 

bare skal nyttes til nød- og alarmmeldinger. 

Valevåg, MS Edda Frigg, Alf Gjelsten, 

Haugesund, MS Edda Fram, 

Elise Medhaug, Vedavågen, MS Edda 

Fonn, John-Arne Mostraum, 

Hjelmås, MS Ajax, Knut Rogne, 

Flaktveit, MS Edda Fonn, Knut 

Sterri, Kopervik, MS Edda Frigg, 

Kåre Sæle, Hellesøy, MS Vivax, 

Eivind Sævdal, Åkrehamn, MS Edda 

Freya, Einar Tjøsvoll, Åkrehamn, MS 

Edda Fjord, Bjørn Petter Totland, 

Mosterhamn, MS Edda Fonn, Tove 

Iren Vaka, Ølensvåg, MS Edda Fonn, 

og Hans Oddvar Gudmundsen, Vedavågen, 

MS Ajax. Fra Sjømannsforbundet: 

Hellen Solhaug og Tore 

Steine. 

Årsmøte i 

OSM 

Årsmøte for Norsk Sjømannsforbundsmedlemmer 

i OSM (Orient Ship 

Management A/S) finner 

sted på Hotel Norge i 

Kristiansand mandag 19. 

april. Møtet starter 

klokken 1300. Dagsorden i 

henhold til vedtektene. 

Forslag til årsmøtet må 

være i hende skriftlig hos 

TVU-leder Anne Berit 

Nordhaug innen mandag 

5. april – adresse Jørgen 

Bangs gate 28, 4876 Grimstad. 

Telefon 37259323 – 

92801172. 

Medlemsmøte/ 

årsmøte i DOF 

Medlemsmøte/årsmøte for 

Norsk Sjømannsforbunds 

medlemmer i DOF Management 

AS finner sted på Augustin 

Hotel i Bergen onsdag 

14. og torsdag 15. april. Årsmøtet 

starter klokken 1300 

den 15. Påmelding til regionkontoret 

i Bergen (telefon 

55907380). 

Vel møtt! 

TVU 

DOF Management AS 

Organisasjonskurs 

i 

Kristiansand 

NSF Region Sør-Øst arrangerer 

et organisasjonskurs 

for forbundsmedlemmer på 

Quality Hotel Kristiansand i 

dagene 10.-12. mai. Påmelding 

til regionkontoret i 

Sandefjord innen tirsdag 13. 

april. 

ISM-koden 

EU-kommisjonen har fremsatt 

forslag til forordning 

som vil gjøre ISM-koden 

bindende for visse typer passasjer- 

og lasteskip i innenriks 

fart. Dette er en utvidelse 

av ISM-koden slik den 

er vedtatt av FNs internasjonale 

sjøfartsorganisasjon 

IMO. Forslaget er sendt EUparlamentet 

og EU-rådet til 

behandling og vedtakelse. 

Ifølge Sjøfartsdirektoratet er 

det ikke kjent når disse 

organer vil behandle forslaget. 

Sjøfartsdirektoratet har 

sendt saken på høring til hovedorganisasjonene 

og klasseselskapene 

og vil vurdere 

forslaget nærmere. 

Medlemsmøte i 

Region Sør-Øst 

Kristiansand – medlemsmøte 

for Vest-Agder tirsdag 20. 

april klokken 1200 på Rica 

Hotel Norge, Dronningens 

gate 5, Kristiansand. 

32 Loggen 2/04

Deltakere på møtet i Arendal : Stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund (KrF), Aust-Agder, stortingsrepresentant 

Torbjørn Andersen (Frp), Aust-Agder, stortingsrepresentant Gunnar Halvorsen (Ap), Aust-Agder, fylkesordfører Oddvar 

Skaiaa (Krf), Aust-Agder, fylkesvaraordfører og leder for Agderrådet, Laila Øygarden (Ap), ordfører Torill Rollstad Larsen 

(AP) i Arendal, fylkestingsrepresentant Arne Austenaa (Frp), Aust-Agder, Ove Perry Gjerde (H), gruppeleder i fylkestinget 

i Aust-Agder, fylkessekretær Per Åge Nilsen (Ap), Aust-Agder, Per Svenningsen (Ap), Grimstad kommunestyre, Arvid Johannessen, 

Grimstad Næringsråd, Kittel Dale, lærer på Sjømannsskolen, og Svein Stensett, lærer på Sjømannsskolen. Fra 

Sjømannsforbundet: Jarl Steinar Odinsen og Ole Rivelsrud. 

Krav om EU-vilkår i maritim virksomhet 

Fylkestinget i Aust-Agder har 

vedtatt en enstemmig uttalelse 

med krav om at den maritime 

næring i Norge må få lovfestet 

konkurransevilkår som på alle 

områder er på linje med bestemmelsene 

innen EU. Uttalelsen er 

sendt til Nærings- og handelsdepartementet 

i forbindelse med 

utformingen av den nye skipsfartsmeldingen, 

og gir uttrykk 

for et samlet syn fra fylkespolitikerne 

i Aust-Agder. 

Den enstemmige uttalelsen ble vedtatt 

tirsdag 17. februar, og har denne 

ordlyd: 

I forbindelse med utarbeidelsen av 

den nye skipsfartsmeldingen vil fylkestinget 

i Aust-Agder uttale følgende: 

• Den maritime næringen er svært 

viktig for næringsutvikling og sysselsetting 

i distriktene. Skipsfartsmeldingen 

må sikre næringens framtid 

ved å legge langsiktighet og like konkurransevilkår, 

samt like avskrivningsregler 

og formuebeskatning som 

i EU, til grunn. 

• Nettolønnsordningen må opprettholdes 

for de områder den omfatter i 

dag. I tillegg må den utvides slik at 

den omfatter all konkurranseutsatt 

sjøfart i Nord-europeiske farvann. 

• Næringen må få lovfestet konkurransevilkår 

som på alle områder er på 

linje med bestemmelsene innen EU. 

• Norske lønns- og arbeidsbetingelser 

må bli gjort gjeldende på all frakt 

av gods mellom norske havner (også 

på utenlandsk registrerte skip). 

• Det må sikres at utlendingsloven 

blir overholdt. 

• Nærfart må reguleres slik at den 

også i framtida kan være grunnlag for 

rekrutteringen av norske sjøfolk til 

hele flåten. Det må sikres tilskudd til 

rekrutteringsstillinger og opplæringsplassen. 

• Skipsfartsmeldingen kan på denne 

måten sikre at Norge også for framtida 

blir en sjøfartsnasjon, og at den 

maritime næringen kan videreutvikles. 

Møte med Sjømannsforbundet 

Dette vedtaket ble fattet etter at NSF 

Region Sør-Øst tok initiativ til et møte 

med politikere og representanter for 

den maritime næring i Aust-Agder i 

LOs lokaler i Arendal mandag 2. 

februar. 

Regionleder Jarl Steinar Odinsen 

sier i en kommentar at det neppe kan 

være tvil om at dette møtet dannet 

grunnlaget for fylkestingets vedtak. 

Han mener det viser hvor viktig 

faglig-politisk arbeid er for forbudet 

og for fremtiden for norsk skipsfart. 

På møtet med politikerne sto sjøfolkenes 

rammevilkår og regjeringens 

skipsfartsmelding på dagsorden. Regionlederen 

og regionsekretær Ole Rivelsrud 

orienterte om sjøfolkenes syn 

på saken, og understreket nødvendigheten 

av at nordmenn blir likestilte 

med andre lands sjøfolk - eksempelvis 

svensker og dansker - når det gjelder 

konkurranseforholdene i internasjonal 

skipsfart. Regionlederen sier til 

medlemsbladet at møtet etter hans syn 

var nyttig og meget positivt: De tre tilstedeværende 

stortingsrepresenter så 

alvoret og viktigheten i situasjonen, 

og lovet å jobbe for saken i sine respektive 

stortingsgrupper. Samtidig 

lovet fylkespolitikerne å ta opp saken i 

fylkestinget, og den vil også bli tatt 

opp i bystyrene i Arendal og Grimstad. 

Loggen 2/04 33

Utkastkommisjon etablert etter TV-påstander 

Fiskeriminister Svein Ludvigsen 

drøftet påstandene 

om ulovlig utkast av fisk fra 

norske fiskefartøyer med 

fiskerinæringens aktører 

mandag 23. februar, samtidig 

som regiondirektør 

Arne Luther i Fiskeridirektoratet 

i Troms er utnevnt 

til leder for en utkastkommisjon. 

På møtet med fiskeriministeren 

kom det for 

øvrig frem at utkastproblemet 

i norske fiskerier aldri 

har vært så lite som i dag. 

Norsk Sjømannsforbunds 

1. nestleder Rigmund 

Storøy, som deltok på 

møtet med fiskeriministeren, 

sier til medlemsbladet 

at man nå først og fremst 

må greie ut hva som egentlig 

er i påstandene, bl.a. 

finne ut hva som er ulovlige 

utkast av fisk fra fartøyene, 

og hva som er lovlige 

utkast. 

– Det er jo hele næringens 

omdømme som står på 

spill her, sier han. 

Rigmund Storøy understreker 

for øvrig at han ikke 

har sett det omstridte TVprogrammet 

med grove påstander 

om ulovlig utkast 

av fisk fra norske fiskefartøyer. 

En betydelig del av 

programmet var for øvrig 

basert på islandske forhold. 

Feilaktige påstander 

aksepteres ikke 

Sjømannsforbundet har tidligere 

gjort det tindrende 

klart at man ikke aksepterer 

ulovlige forhold av noe slag 

i havfiskeflåten, men har 

samtidig gjort det like klart 

at man tar skarp avstand 

fra feilaktige påstander som 

rammer forbundsmedlemmene 

om bord. 

På møtet med fiskeriministeren 

deltok også representanter 

for Fiskebåtredernes 

Forbund, Norges Fiskarlag, 

Kystfiskarlaget, Fiskeridirektoratet,Kystvakten 

og Havforskningen. 

Vil bidra til 

å styrke sjøtransporten 

Vi vil bidra til å styrke 

sjøtransporten, hevdet 

statssekretær Janne 

Johnsen i Fiskeridepartementet 

i forbindelse 

med presentasjonen av 

stortingsmeldingen om 

Nasjonal transportplan 

(NTP) 2006-2015 fredag 

12. mars. 

Statssekretær Janne Johnsen 

hevdet at regjeringen prioriterer 

tiltak innen beredskap 

mot akutt forurensning og 

prosjekter som bedrer sikkerheten 

og fremkommeligheten 

for sjøtransporten. 

Det legges til rette for en 

videre utvikling av havnene. 

Dette skal bidra til å styrke 

sjøtransporten, samt bidra 

til næringsutvikling og etablering 

av robuste regioner. 

For å opprettholde kvaliteten 

på eksisterende infrastruktur 

i farledene, vil regjeringen 

bruke mer midler 

på drift og vedlikehold. 

Strategien i nasjonal 

transportplan innebærer en 

fortsatt sterk innsats for sikkerheten 

i transportsystemene. 

Sjøsikkerheten i 

norske farvann har blitt betydelig 

forbedret de siste 

årene, og regjeringen prioriterer 

tiltak som vil øke sikkerheten 

og beredskapen 

ytterligere. Ved etablering 

av en trafikksentral i Vardø, 

vil regjeringen bedre trafikkovervåkingen 

i Nord- 

Norge. Drift og vedlikehold 

av eksisterende maritim 

infrastruktur styrkes for å 

unngå forringelse på dette 

området. 

Mer gods til kjøl 

Regjeringen ønsker å 

dempe veksten i vegtrafikken 

ved å overføre mer av 

godstransporten til kjøl og 

skinner. Det legges derfor 

til rette for en utvikling av 

havnene som styrker sjøtransporten, 

samt bidrar til 

næringsutvikling og etablering 

av robuste regioner. 

Skal sjøtransporten vinne 

fram i konkurransen med 

landtransport, både i 

forhold til pris og kvalitet, 

kreves det at havnene har et 

volum av stykkgods og containere 

som gir grunnlag for 

hyppige og regulære skipsanløp. 

En forutsetning for å 

lykkes med dette er at håndteringen 

av stykkgods og 

containere i hovedsak konsentreres 

til et begrenset 

antall havner. Samtidig er 

langsiktighet og forutsigbarhet 

viktig både for næringslivets 

transport- og logistikkplanlegging 

og for 

statlig infrastrukturutvikling. 

Regjeringen vil derfor 

bygge videre på den eksisterende 

havnestrukturen. 

Strukturen vil imidlertid bli 

justert til to nivå, og bestå 

av nasjonale havner og 

øvrige havner. 

Nasjonale havner 

Følgende 10 nasjonale 

havner inngår i regjeringens 

havnestruktur: 

* Oslo 

* Grenland 

* Kristiansand 

* Stavanger 

(Risavika) 

* Karmsund 

* Bergen 

* Ålesund 

* Trondheim 

* Bodø 

* Tromsø 

Fiskeri- og havbruksnæringen 

er en av Norges viktigste 

eksportnæringer, og 

samtidig av stor betydning 

for lokalsamfunnene langs 

kysten. Regjeringen vil 

derfor videreføre innsatsen 

rettet mot fiskerihavner 

På møtet kom det frem 

at problemet med ulovlig 

utkast av fisk fra norske fiskefartøyer 

er mindre enn 

noensinne, og at det man 

har kommet over er noenlunde 

jevn fordelt på alle 

fiskeflåtegrupper. Trålerne 

skiller seg ikke spesielt ut, 

slik TV-programmet kunne 

gi inntrykk av. 

Den nye utkastkommisjonen 

under Arne Luthers 

ledelse skal gi råd til regjeringen 

om denne saken. 

Fiskerministeren har for 

øvrig varslet at han vi 

foreslå enkelte tiltak i 

vårens reviderte nasjonalbudsjett. 

som et ledd i en strategi for 

økt verdiskaping i sektoren. 

Mer samfunnsøkonomi 

For å fremme en effektiv organisering 

og finansiering 

av transportsektoren, vil regjeringen 

fortsette arbeidet 

med å skille mellom produksjon 

og myndighetsutøvelse, 

samt å tilpasse 

avgifts- og gebyrstrukturen 

i en mer samfunnsøkonomisk 

retning. Som et ledd i 

denne strategien tas det 

sikte på å omdanne Kystverket 

Produksjon til et 

heleid statlig AS per 1. juli 

2004. Videre vil arbeidet 

med gebyrstrukturen for 

sjøtransport fortsette. 

Kystverket står for investeringer, 

drift og vedlikehold 

av infrastruktur og tjenester 

rettet mot sjøtransport. 

I perioden 2006-2015 

vil regjeringen legge til 

grunn en årlig økonomisk 

ramme for Kystverkets virksomhet 

tilsvarende 1 105 

mill. kr pr. år i planperioden 

2006-2015. Av denne 

rammen utgjør statlige 

midler 600 mill. kr, mens 

505 mill. kr er brukerfinansiert, 

ifølge statssekretær 

Janne Johnsen. 

34 Loggen 2/04

ÅRSMØTE 

I REGION MIDT-NORGE 

ONDAG 5. MAI 

NSF Region Midt-Norge avholder årsmøte onsdag 5. mai 

2004, på Torghatten Hotell, Valvn. 11, 

8900 Brønnøysund. 

Årsmøtet starter klokken 1500 og er åpent for alle medlemmer 

av Norsk Sjømannsforbund, men stemmerett har 

kun medlemmer tilhørende Region MidtNorge. 

Dagsorden: 

1. Åpning 

2. Konstituering 

3. Godkjenning av dagsorden 

4. Regionens beretning for året 2003 

5. Regionens regnskap for året 2003 

6. Regionens budsjett for året 2004 

7. Innkomne forslag 

8. Valg 

9. Avslutning 

Innkomne forslag som ønskes behandlet på årsmøtet 

under punkt 7, må være regionkontoret i Bergen i hende 

innen fredag 26. april. 

ÅRSMØTE 

I REGION VEST 

ONSDAG 12. MAI 

Styret 

NSF Region Midt-Norge 

NSF Region Vest avholder årsmøte onsdag 12. mai 2004, 

på Augustin Hotel, C. Sundts gate 22/24, 

5004 Bergen 



kun medlemmer tilhørende Region Vest. 

Dagsorden: 

1. Åpning 







8. Valg 

9. Avslutning 


under punkt 7, må være regionkontoret i Bergen i hende 

innen mandag 26. april. 

Styret 

NSF Region Vest 

ÅRSMØTE 

I REGION SØR-ØST 

FREDAG 16. APRIL 

NSF Region Sør-Øst avholder årsmøte fredag 16. april 

2004, i Maritimt Hus, Rosenkrantz´gate 15-17, 

0160 Oslo. 



kun medlemmer tilhørende Region Sør-Øst. 

Dagsorden: 

1. Åpning 







8. Valg 

9. Avslutning 


under punkt 6, må være regionkontoret i Sandefjord i 

hende innen torsdag 1. april. 

ÅRSMØTE 

I REGION NORD 

TORSDAG 27. MAI 

Styret 

NSF Region Sør-Øst 

NSF Region Nord avholder årsmøte torsdag 27. mai 

2004, på Rica Arctic Hotel, Kongens gate 1, 

9900 Kirkenes 



kun medlemmer tilhørende Region Nord. 

Dagsorden: 

1. Åpning 







8. Valg 

9. Avslutning 


under punkt 7, må være regionkontoret i Tromsø i hende 

innen tirsdag 11. mai. 

Styret 

NSF Region Nord 

Loggen 2/04 35

Bare en nettolønnsordning gir 

LIKE RAMMEVILKÅR 

Vi gjengir her Johan Rokstads 

foredrag i sin helhet: 

Gjennom halvannet århundre, fra 

1850 til 2000, var norsk skipsfart i 

vekst. Det var en vekst gjennom 

storm og stille, oppgang og nedgang, 

men samlet sett styrket Norge sin posisjon 

som ledende skipsfartsnasjon. 

I Haugesund begynte det med sildeeksport 

i nærsjøfart og utviklet seg via 

trampfart på de syv verdenshav til 

linje- og tankfart. Silden var havets 

sølv. I 1965 ble det første funn av olje 

gjort vest i havet, og da skipsfartskrisen 

på 70-tallet knuste mange av de 

gamle rederiene i Haugesund, ble det 

satset nytt innen petroleumsrettet 

skipsfart. Det som 100 år tidligere 

hadde vokst frem med utgangspunkt i 

havets sølv, vokste nå frem med utgangspunkt 

i det svarte gullet. Skipsfarten 

vendte tilbake til hjemlige 

farvann. Nær stuedøren lærte man en 

ny type skipsfart slik også haugesundsrederne 

lærte skipsfart i hjemlige 

farvann da Haugesund vokste frem 

som skipsfartsby. Nå er vi på ny i ferd 

med å satse internasjonalt, sammen 

med en rekke norske rederier som 

alltid har operert flåten sin i fjerne 

farvann, men vi er utrygge på om det 

vil la seg gjøre. Derfor et skipsfartsmeldingen 

viktig for oss. 

Har norsk skipsfart noen gang hatt 

like konkurransevilkår som andre 

ledende skipsfartsnasjoner i verden? 

Det kommer selvsagt an på hva man 

måler. Norge ble en stor skipsfartsnasjon 

i siste halvdel av 1800-tallet fordi 

vi bl.a. hadde rimelig arbeidskraft. 

Norge var et u-land i Europa. Den 

rimelig arbeidskraften bemannet en 

flåte hvor skipene hadde høy 

gjennomsnittsalder. Derfor var også 

forlisprosenten ekstremt høy, og 

mange sjøfolk fikk en våt grav. Dette 

endret seg inn på 1900-tallet, og etter 

den annen verdenskrig vokste Norge 

gradvis frem som et høykostland. I 

dag er de norske arbeidslønningene 

svært høye i internasjonal sammenheng, 

og dette gjør det vanskelig å 

drive med norsk bemanning både 

innenfor skipsfarten og innenfor landbasert 

konkurranseutsatt industri. 

1950- og 60-årene kalles gjerne skipsfartens 

gyldne år. Aldri før eller 

* Det er bare nettolønnsordningen som gir norske rederier og 

sjøfolk like rammevilkår som i EU, slo administrerende direktør 

Johan Rokstad i Østensjø Rederi AS fast i et foredrag på Haugesundkonferansen 

2004. 

* Skal Norge utvikle seg videre som skipsfartsnasjon, må vi ha en 

grunnstamme av norske sjøfolk. Antagelig er vi nå nær minimum av 

kritisk masse, og derfor må skipsfartsmeldingen være helt klar på at 

alle norske sjøfolk i den konkurranseutsatte delen av NOR samt alle 

norske sjøfolk i NIS, skal få like vilkår som i EU. Det vil si en utvidet 

nettolønnsordning sammenlignet med hva som er i dag. 

* Johan Rokstad om næringsnøytralitet: - Regjeringen har tatt ordet 

næringsnøytralitet til sitt bryst. Så lenge det bare er lilleputtstaten 

Norge som forsøker å leve opp til dette ordet, er det fånyttes. Markedet 

der ute er langt fra næringsnøytralt, derfor må regjeringen 

snarest kvitte seg med ordet. Ingen næringer i lille Norge vil overleve 

næringsnøytralitet. 

senere har Norge hatt flere sjøfolk. 

Kanskje var det i disse årene det 

norske arbeidsmarkedet best harmonerte 

med våre utenlandske konkurrenter. 

Norske redere har aldri klaget. En 

årsberetning i Haugesund Rederiforening 

fra mellomkrigstiden kunne 

gjerne vært byttet ut med en fra de 

senere år uten at noen hadde merket 

nevneverdig forskjell. Jeg tør være 

selvironisk på vegne av standen fordi 

jeg vet at det også har stått mange 

store politiske slag omkring skipsfartens 

politiske vilkår i Norge, og jeg vet 

at norske politikere har maktet å ta 

avgjørende grep til fordel for næringen. 

I 1987 fikk vi NIS. Dette berget 

Norge fra en undergang som skipsfartsnasjon 

og muliggjorde en fantastisk 

ny vekst etter et forutgående tiår i 

krampetrekninger. I 1996 fikk vi den 

maritime meldingen som igjen gav 

støtet til ny optimisme og vekst. Så 

står vi her i dag og venter på skipsfartsmeldingen... 

Er lik konkurranse for norske rederier 

mulig? Slik det ser ut i dag: Ikke når 

det gjelder arbeidskraftkostnadene. 

Men kan vi da fortsette å drive fra 

Norge? Norske rederier har i 150 år 

hatt stor evne til å tilpasse seg skiftende 

tider og nye tekniske krav. Med 

unntak av containerskipet, har Norge 

vært toneangivende i utvikling av de 

fleste moderne skipstyper som i dag 

seiler på verdenshavene. 

Det gjelder bl.a.: 

* Linjeskip 

* Spesialskip for forskjellige 

bulklaster 

* Bilskip 

* Tankskip for føring av forskjellige 

kjemikalier - absolutt ledende 

* Offshore skip - absolutt ledende 

* LNG skip (Moss Rosenberg 

design) 

* PNG skip (Knutsen OAS design) 

* Bøyelastere 

* Borerigger (Aker H3) 

* Store og mellomstore tankskip 

* Slepebåter for eskortering av store 

tankskip 

* Brønnbåter for levende fisk 

* Osv. osv. 

Det norske maritime forskningsmiljøet 

har vært stort, og allerede i slutten 

av 1960-årene ble det sagt at skulle vi 

være med i toppen i internasjonal 

skipsfart, så måtte det satses på FOU 

arbeid. Listen ovenfor beskriver noe 

av den utviklingen som siden fant 

sted, og det er en utvikling vi aldri må 

tillate at stanser opp. Når vi har et 

høyt kostnadsnivå, må vi utvikle spesialiteter. 

Vi må utvikle ny skipstyper, 

fremdriftssystemer og utstyrspakker. 

Vi må bli best på å organisere transporttilbudet 

vårt, og vi må bli best på 

helse, miljø og sikkerhet. Alt dette er 

konkurransefortrinn som gjør at vi 

kan ha håp om å henge med internasjonalt. 

Rederiene har selv et klart 

ansvar, men vi håper også at skipsfartsmeldingen 

skal legge klare fø- 

36 Loggen 2/04

Johan Rokstad: - Vår utfordring lokalt er å få rammevilkår som gjør at vi kan 

utvikle rederiene videre. Derfor er det så viktig for oss å få bruke norske sjøfolk 

med norsk kompetanse. Kompetansen og kunnskapen finner vi dessverre ikke i 

datamaskiner, men i levende mennesker. Selv om problemstillingen er litt forskjellig, 

så har vi et felles mål, nemlig å drive skipsfart ut fra Norge. 

ringer for en økt satsing på maritimt 

rettet forskning. 

Står jeg med dette og sier at vi ikke 

trenger norsk bemanning på skipene. 

At de er for dyre, og må erstattes med 

utlendinger? For å holde skip under 

norsk flagg og med norsk mannskap 

er det innført ulike støtteordninger. 

Lasteskip og slepebåter i maritim 

transport som er utsatt for internasjonal 

konkurranse kan etter søknad få 

refundert 9,3% eller 12% av brutto 

lønnsutgifter. Ferger i utenriksfart, 

offshorefartøyer og slepebåter i offshorevirksomhet 

som er registrert i 

NOR har en nettolønnsordning som 

innebærer en reduksjon av lønnskostnadene 

med 35-40%. Det er bare nettolønnsordningen 

som gir norske rederier 

og sjøfolk like rammevilkår 

som i EU. Samlet er det sysselsatt 

omkring 14.000 norske sjøfolk i konkurranseutsatt 

fart, hvorav ca 8.700 er 

inne på dagens refusjonsordning/nettolønnsordning. 

Langt de fleste av 

disse er bosatt i kyst-Norge, og svært 

mange bor i kommuner med få eller 

ingen alternative arbeidsplasser. 

Norske rederier er dermed hjørnesteinsbedrifter 

i mange små og 

mellomstore samfunn langs vår langstrakte 

kyst. 

Haugesundkonferansen 2004 

Skal Norge utvikle seg videre som 

skipsfartsnasjon, må vi ha en grunnstamme 

av norske sjøfolk. Antagelig 

er vi nå nær minimum av kritisk 

masse, og derfor må skipsfartsmeldingen 

være helt klar på at alle norske 

sjøfolk i den konkurranseutsatte delen 

av NOR samt alle norske sjøfolk i 

NIS, skal få like vilkår som i EU. Det 

vil si en utvidet nettolønnsordning 

sammenlignet med hva som er i dag. 

Dersom vi ikke lykkes med dette, 

mister vi "vårt seilende laboratorium". 

Det er ikke mulig i lengden for en bygningsingeniør 

å tegne stadig mer sofistikerte 

hus uten at han får oppleve 

hvordan husbygging og funksjonsmåte 

virker i praksis. Slik blir det også 

med skipsfarten. Sjøfolkene prøver ut 

og sender tilbakemelding hjem. En 

gang går også en og annen i land, 

kanskje flere, for å hjelpe til med å 

utvikle rederiorganisasjonen, eller for 

å delta i utviklingen av skipsdesign og 

tekniske løsninger. 

Flere EU-land har dessuten innført 

nasjonale lettelser i skatter og avgifter 

for å redusere rederienes kostnader 

ved å opererer skip under hjemlandets 

flagg. Det ble åpnet for dette i forbindelse 

med liberalisering av europeisk 

skipsfart i 1986. I "Community guidelines 

on state aid to maritime trans- 

port" heter det bl.a.: 

* "Support measures for the maritime 

sector should aim primarily at reducing 

fiscal and other cost and burdens 

borne by EC shipowners and EC seafarers. 

For this type of aid, a 

maximum reduction of liabilites to 

zero may be permitted, allowing 

Member states to bring employmentrelated 

costs to levels in line with 

world norms which often entail exempitons 

from tax and social security liabilities 

for seafarers". 

Også på beskatningssiden må norske 

rederier og eiere likestilles med sine 

konkurrenter i EU. Skjer ikke dette 

forsvinner rederihovedkontorene fra 

Norge. Forsvinner rederihovedkontorene, 

forsvinner oppdragsgiverne som 

den norske maritime leverandørindustrien 

lever av. Jeg har snakket om 

14.000 norske sjøfolk i konkurranseutsatt 

fart. På land er det om lag 

60.000 mennesker sysselsatte innen 

maritim næringsvirksomhet. 

Østensjø Rederi tror det er mulig å 

være konkurransedyktig og fortsatt 

drive fra Norge med en stor besetning 

norske sjøfolk. Vi bruker stort sett 

norske skipsmeglere for formidling av 

internasjonale jobber og oppdrag. 

Meglernettet er godt utviklet i Norge 

og er en viktig brikke i klyngen. 

Kundene er rederiet i stand til å håndtere, 

og vi har et godt forhold til både 

norske verft og utstyrsleverandører. 

Det nære samspillet føler vi at gir 

ekstra styrke. Samtidig er det slik at vi 

har lært shipping i vårt eget nærområde. 

Østensjø Rederi driver bl.a. med 

taubåter. Vi fikk våre første i 1977. I 

1985 ble ytterligere to båter levert til 

Statoil på Kårstø, og i 1988 4 båter til 

Sture og Mongstad. I tillegg fikk vi 

kontrakten på fortøyningstjenesten 

og oljevernberedskapen ved terminalene. 

Foruten båtene på Kårstø så 

hadde alle oljevernutstyr og Oil Rec 

klasse. Det var noe nytt som skapte 

interesse fra mange oljeselskap. I 1993 

fikk så rederiet en 10 års kontrakt 

med Esso's Fawley Terminal i Southampton. 

Her var det mye lokal prestisje, 

og vi ble av Esso anbefalt å ikke 

gå på åpen gate i Southampton i løpet 

av den første uken etter offentliggjøringen 

av kontrakten! Følelsene var 

veldig sterke lokalt for at noe slikt 

som dette kunne skje i sjøfartsnasjonen 

Great Britain. Kontrakten ble i 

fjor fornyet for en lengre periode. 

Uten positiv innstilling fra både 

Norsk Hydro og Statoil hadde vi 

neppe fått til denne avtalen. 

Rederiet gjorde i 1997 en lignende 

avtale med Whitegate Refinery i Cork 

i Irland. Den kontrakten ble påbegynt ‹ 

Loggen 2/04 37

i desember samme år, og ble også 

fornyet i fjor. Begge kontraktene ble 

oppnådd i sterk internasjonal konkurranse. 

Erfaringen fra Norge og hjemmemarkedet 

la definitivt grunnlaget 

for denne ekspansjonen. Begge eksemplene 

viser at det går an å konkurrere 

i et internasjonalt marked med 

stor konkurranse. For å kunne bevare 

norsk skipsfart på det nivået som det 

har i dag, så er det altså min overbevisning 

at vi trenger norsk grunnkompetanse 

for å klare det. Det betyr at vi 

trenger en stamme av norske sjøfolk 

på fartøyene våre. Hvor stor denne 

grunnstamme må være, og hvilke kategorier, 

får vi forhåpentligvis svar på 

i løpet av kort tid. En studie er satt i 

gang av NR og RLF for å finne ut 

hvor mange sjøfolk vi trenger for å 

opprettholde dagens aktivitetsnivå. 

Regionen som vi nå er i, har hatt en 

sterk utvikling og revitalisering av det 

maritime miljøet. Flåten innmeldt i 

Haugesund Rederiforening har vokst 

fra 52 skip i 1988 til 209 skip i 2003. 

Selv om rederiene til daglig konkurrerer 

så blodet nesten flyter, så er samholdet 

sterkt, og man drar nytte av 

hverandre i mange forskjellige situasjoner. 

Bl.a. kan det nevnes at da det 

ble slutt på nautisk utdanning ved 

høyskolen Stord/Haugesund, så tok 

det rederiene noen år og 32 møter 

med skolen og andre instanser før 

skolen ble tvunget til å ta opp igjen 

studiet. Studiet eksisterer fortsatt, og 

vi har tatt mål av oss til å bli det 

ledende senter i Norge for utdanning 

av både norske og internasjonale 

sjøfolk i tillegg til master grad i maritime 

fag. Flyttingen av Sjøfartsdirektoratet 

ser vi på som et aktivum i 

denne kabalen. Det avholdes jevnlig 

møter mellom teknisk fagskole, HSH 

og rederiene for å diskutere utfordringer 

og ny utvikling. Rederiene på 

Haugalandet og i Sunnhordland sysselsetter 

samlet 3.740 arbeidstakere 

hvorav 2.132 norske sjøfolk og 1.390 

utenlandske. Vi omsetter årlig for om 

lag 5 milliarder kroner. 

Da spør jeg: Hvordan skal vi da 

kunne opprettholde norsk kompetanse 

og kunnskap? Jeg har ingen tro på 

at Norge om 10 år er en stormakt på 

havet hvis vi skal drive uten norsk 

kompetanse. Norsk kompetanse i 

denne sammenheng er norsk maritim 

kompetanse. Når vi vet at det daglig 

rekrutteres norske sjøfolk til Losvesenet, 

Kystverket, skoleverket, havnevesen, 

interesseorganisasjoner, offshore 

etc. etc. etc. så skjønner man fort at 

her er store behov som skal tilfredsstilles. 

Og hva med kystberedskapen 

uten maritim kompetanse? Svaret gir 

Haugesundkonferansen 2004 

Skipsfartsmeldingen må være helt klar på at alle norske sjøfolk i den konkurranseutsatte 

delen av NOR samt alle norske sjøfolk i NIS, skal få like vilkår som i EU, 

sa administrerende direktør Johan Rokstad - her sammen med nærings- og handelsminister 

Ansgar Gabrielsen i debattpanelet etter innleggene. Men på Haugesundkonferansen 

2004 17.-18. februar på Rica Maritim Hotel var nærings- og 

handelsministeren lite konkret når det gjelder skipsfartsmeldingen fra Bondevik-regjeringen. 

seg egentlig selv. Til slutt det viktigste, 

nemlig rederikontorene. Her er det 

tvingende nødvendig med norsk kompetanse 

med erfaring fra skipene. Utdanningskapasiteten 

og innholdet i 

fagplanene ved både de tekniske fagskolene 

og høyskolene må stadig være 

under lupen og åpen for endringer. 

For meg kan det se ut som at kapasiteten 

allerede er på et minimumsnivå. 

Den egentlige forskjellen mellom de 

etablerte 3. og 4. generasjonsrederiene, 

og rederiene i spesielt vår region, 

er at vi nesten uten unntak er i 1. og 

noen så vidt inn i 2. generasjon. 3. og 

4. generasjon er opptatt av personbeskatning 

i form av arveavgift og formuesbeskatning. 

Vår utfordring lokalt er 

å få rammevilkår som gjør at vi kan 

utvikle rederiene videre. Derfor er det 

så viktig for oss å få bruke norske 

sjøfolk med norsk kompetanse. Kompetansen 

og kunnskapen finner vi 

dessverre ikke i datamaskiner, men i 

levende mennesker. Selv om problemstillingen 

er litt forskjellig, så har vi et 

felles mål, nemlig å drive skipsfart ut 

fra Norge. 

Til slutt så må det sies litt om våre politikere. 

Hvis de kan gi oss rammevil- 

kår på linje med det man har i EU, så 

kan jeg love at Norge skal få valuta 

tilbake i form av arbeidsplasser, nyskapning, 

nyutvikling, og ikke minst 

valuta til landet. Regjeringen har tatt 

ordet næringsnøytralitet til sitt bryst. 

Så lenge det bare er lilleputtstaten 

Norge som forsøker å leve opp til 

dette ordet, er det fånyttes. Markedet 

der ute er langt fra næringsnøytralt, 

derfor må regjeringen snarest kvitte 

seg med ordet. Ingen næringer i lille 

Norge vil overleve næringsnøytralitet. 

Næringsministeren har lovet en skipsfartsmelding 

før påske i år. Hele næringen 

og de som naturlig tilhører den 

maritime klyngen i Norge ser med 

spenning mot det som skal komme fra 

ministeren en gang i april. Håpet er jo 

selvfølgelig at vi nå får en melding 

som virkelig staker ut kursen fremover, 

og som gir rederiene lyst, og ikke 

minst evne til å satse videre. 

Av Johan Rokstad 

Administrerende direktør 

Østensjø Rederi AS 

38 Loggen 2/04

Regjeringen vil ha 

felleshavarikommisjon 

Norsk Sjømannsforbund er glad for at regjeringen endelig støtter 

forbundets mangeårige standpunkt om en felles havarikommisjon 

for tog, større bilulykker, luft og sjø. 

Regjeringen har bestemt at den vil etablere 

en felles havarikommisjon for alle 

transportformer. I løpet av våren 

kommer det forslag om bl.a. nødvendige 

endringer i sjøloven. I tillegg til luftfart 

og jernbane vil kommisjonen få 

ansvaret for granskning av større veitrafikk- 

og sjøulykker. 

- En fast, felles havarikommisjon vil 

styrke kompetansen på området, samtidig 

som det sikrer at man til enhver 

tid har en operativ kommisjon som på 

kort varsel kan tre inn når det er nødvendig, 

sier statsminister Kjell Magne 

NIS-utvalg etablert 

På en konferanse for forbundsmedlemmer 

i NIS-flåten om bord på MS 

Prinsesse Ragnhild 24.-26. februar ble 

det vedtatt å etablere et utvalg bestående 

av representanter fra de tre rederiene 

Seatrans (representant Norvald 

Ulvatn), Utkilen (representant Johannes 

Nesheim), og Odfjell ASA (representanter 

Vidar Grønås og Sten Arild 

Pedersen). Utvalget skal utveksle erfaringer, 

og hjelpe hovedkontoret 

under tarifforhandlinger etc. 

Samtidig ble det avholdt et konstitueringsmøte 

for opprettelse av et tillitsvalgtutvalg 

(TVU) for Sjømannsfor- 

1. mai i Haugesund 

1. mai-markeringen i Haugesund starter 

med frokost på Rica Saga Hotell klokken 

1000. Deretter følger vi programmet til 

LO i Haugesund og omland. Det er viktig 

at vi som sjøfolk stiller opp. Vi må fortsette 

kampen for arbeidsplasser til sjøs for 

norske sjøfolk. Det er vår fremtid det 

gjelder. Møt frem og vel møtt! 

Styret 


Region Vest 

Bondevik i en pressemelding 25. 

februar. 

Norsk Sjømannsforbund er enig, og 

er glade for at regjeringen endelig har 

gått inn på dette forslaget. Det tradisjonelle 

sjøforklaringsinstituttet er konsentrert 

om skyldspørsmål og erstatningsansvar, 

ikke faktiske ulykkesårsaker, 

eller hva som kan gjøres for å 

unngå nye ulykker. Regjeringen opplyser 

at den tar sikte på å oversende et 

lovforslag til Stortinget om en felles havarikommisjon 

i vårsesjonen. Forslaget 

ser ut til å få klart flertall i Stortinget. 

bundets medlemmer i rederiet Odfjell 

ASA. Som leder ble valgt Vidar 

Grønås, med Sten Arild Pedersen som 

nestleder. 

På programmet ellers sto bl.a. tariffspørsmål, 

med en grundig gjennomgang 

av den nordiske NIS-avtalen, 

ved Geir Hagerupsen fra hovedkontoret. 

Han fikk en rekke innspill med 

sikte på å forbedre denne avtalen. 

Deltakere på konferansen: Vidar 

Grønås og Sten Arild Pedersen fra 

Odfjell ASA, Johannes Nesheim og 

Arne Gangdal fra Utkilen, og 

Norvald Ulvatn fra Seatrans. Fra hovedkontoret 

Geir Hagerupsen, og fra 

Region Vest Tore Steine. 

Fire av deltakerne på 

konferansen, fra 

venstre Norvald 

Utvatn, Vidar Grønås, 

Johannes Nesheim og 

Arne Gangdal. 

1. mai i Bergen 

Markeringen av 1. mai starter med frokost 

på regionkontoret i Bergen, Østre Murallmenning 

2b, klokken 0900. Det er viktig 

at vi som sjøfolk stiller opp. 

Vi må fortsette kampen for arbeidsplasser 

til sjøs for norske sjøfolk. 

Det er vår fremtid det gjelder. 

Møt frem og vel møtt! 

Styret 


Region Vest 

VERVE- 

KAMPANJEN 

Vervekampanjen ruller videre, og 

her er siste nytt fra den kant: 

* Innsendte verveblanketter 18 

* Vervede som har betalt 17 

* Ververe 25 

* Ververe med gyldig vervede 6 

* Flest vervede fra 1 verver 5 

* Flest vervede som har betalt fra 

1 verver 2 

* De som har flest vervede som 

har betalt er Thor Johan Pedersen 

og Gunnar Teige. 

Arrest i russisk skip 

Med arresten i MS Sevsk er første arrest i 

et rent russiskflagget fartøy (ikke dobbeltflagget) 

i norsk havn et faktum. 

Etter den såkalte Elizaveta-saken (tidligere 

omtalt i Loggen) ble det gitt rettslig 

kjennelse som satte Brusselkonvensjonen 

av 10. mai 1952, den såkalte Arrestkonvensjonen, 

over den norsk-russiske (tidligere 

norsk-sovjetiske) skipsfartsavtalen, 

har det blitt mulig å ta arrest i russiske 

fartøy for krav om utestående hyre. 

MS Elizaveta er et såkalt dobbeltflagget 

fartøy, det vil si at det både har russisk 

flagg og var registrert i et annet land. MS 

Sevsk var rent russisk fartøy. 

Mannskapets krav er på USD 15.344,- 

AVDUKING 

av krigsminnesmerke 

i Bergen 8. mai 

Invitasjon til avdukingshøytidelighet. 

Bergen kommune og de maritime organisasjoner 

i Bergen inviterer nære slektninger 

og etterkommere etter 514 sjøfolk fra 

Bergen by som omkom under 2. verdenskrig 

1939-1945 til å delta på avdukingshøytidelighet 

på Shetlands Larsens Brygge 

klokken 1200, og påfølgende tilstelning 

i Håkonshallen lørdag 8. mai. 

Minnesmerket gjelder dem som omkom 

i tjeneste i utenriksflåten, kystflåten og 

marinen og som var hjemmehørende 

innenfor bygrensene for Bergen by i krigsårene. 

For å få tildelt adgangstegn bes nære 

slektninger og pårørende etter de 

omkomne henvende seg til arrangørene 

innen 15. april 2004. 

Skriv til: Minnesmerke for krigsseilere 

Postboks 539 Sentrum, 5806 Bergen 

Loggen 2/04 39

Ingen rederier - ingen jobber 

Hvorfor gjør fagforbund 

som Norsk Sjømannsforbund, 

Norsk Sjøoffisersforbund 

og Fellesforbundet 

felles sak med rederiene og 

deres eiere i å kreve reduksjoner 

i formuesskatten og 

en omlegging av rederiskatteordning, 

slik at denne blir 

i tråd med reglene ellers i 

Europa? 

Gjennom Maritimt 

Forum har vi inngått et 

bredt kompromiss med arbeidsgiversiden, 

og 

fremmer felles krav til den 

skipsfartsmeldingen regjeringen 

skal legge frem før 

påske. Dette gjør vi fordi vi 

som arbeidstagerorganisasjoner 

er løpende opptatt av 

å styrke våre medlemmers 

interesser og å bedre fordelingen 

og velferdsutviklingen 

i det norske samfunn. 

Kompromisset er inngått 

for at det fortsatt skal være 

grunnlag for å drive rederivirksomhet 

fra Norge og ha 

en skipsbyggingsindustri. 

Norge har ikke bare lange 

og stolte maritime tradisjoner. 

Norge er fortsatt en 

maritim stormakt, og kontrollerer 

verdens tredje 

største handelsflåte en virksomhet 

som danner grunnlaget 

for 75.000 arbeidsplasser 

innenfor maritime næringer 

i Norge. Eksporten 

av skipsfartstjenester er for 

eksempel langt over dobbelt 

så stor som all norsk 

eksport av fisk. 

Sjøfolkene og verftsarbeiderne 

har vært avgjørende 

for å bygge opp dette næringsmiljøet, 

som har en 

helt unik internasjonal posisjon, 

og som gir stor ver- 

TVU i Olympic Shipping 

Etter årsmøtevalg på regionkontoret 

i Ålesund torsdag 4. 

mars har tillitsvalgtutvalget 

(TVU) for Sjømannsforbundets 

medlemmer i Olympic 

Shipping AS følgende bemanning: 

Kjell Husebø (leder), 

Kinsarvik, Ingvald Lund 

(nestleder), Melandsjø, Knut 

Sæterbø (sekretær), Valderøy, 

og Arve Sætre, Vartdal. Varamedlemmer: 

Bjørn R. Kvalsund, 

Nerlandsøy, og Johan 

Moltu, Bølandet. 

diskaping og mange og varierte 

arbeidsplasser. Det 

blir ikke arbeidsplasser for 

norske sjøfolk dersom det 

ikke finnes norske rederier 

og redere. Heller ikke andre 

arbeidstagergrupper i andre 

maritime virksomheter går 

noen lystelig tid i møte 

dersom rederiene forsvinner. 

Det er uheldig at mens vi i 

Norge på praktisk talt alle 

områder tilpasser oss 

Europa, er skattesystemet 

utformet slik at det bidrar 

til et massivt salg av rederivirksomhet 

til utlandet og 

som effektivt forhindrer at 

nye shippingengasjementer 

legges hit. Mens det er 

bonanza- tilstander i flere 

shippingmarkeder på grunn 

av oppgangen i Kina, er nykontraheringen 

og aktivite- 

ten i Norge rekordlav. Dette 

er først og fremst et resultat 

av myndighetenes politikk. 

En politikk som også sjøfolkene, 

verftsarbeiderne og 

andre i maritim virksomhet 

taper på. 

Vårt krav er derfor at i 

tillegg til nettolønnsordningen, 

må den varslede 

skipsfartsmeldingen også 

innebære endinger i skatteog 

avgiftssystemet som gjør 

at rederier blir på norske 

hender og kan drive fra 

Norge. 

Erik Bratvold, leder i 


Tore Gjestrum, 

assisterende direktør i 

Norsk Sjøoffisersforbund 

Kjell Bjørndalen, leder i 

Fellesforbundet 

(Innlegg i Dagens Næringsliv 

040304) 

Forbundsveteraner hedret. 

Syv forbundsmedlemmer 

ble hedret med gullmerke 

for over 25 års medlemskap 

eller LO-nål for over 40 års 

medlemskap – samt diplomer 

– under en festlig tilstelning 

på Rica Saga Hotel i 

Haugesund onsdag 11. 

februar. På bildet er de syv 

flankert av regionleder 

Helga Kollen og regionsekretær 

Tore Steine: Hans 

Løndahl, Vikeså, LO-nål, 

Bjarne Fiskå, Tau, LO-nål, 

Erling Taranger, Torangsvåg, 

gullmerke, Leif Georg Langelandsvik, 

Skjold, gullmerke, 

Bernt Emberland, Sveio, 

gullmerke, Arnt-Håkon 

Solberg, Stavanger, gullmerke, 

og Thor Arne Johnsen 

Bjerga, Skudeneshavn, gullmerke. 

«Åpen dag» i Måløy 

Det blir «åpen dag» på LO-senteret i Måløy 

tirsdag 20. april for innenriks og fiske, fra 

klokken 1100 til 1530. Klokken 1300 får vi 

besøk av representant fra bank/forsikring, og 

klokken 1400 representant for Måløy videregående 

som skal informere om fagbrev for matros 

og motormann. 

40 Loggen 2/04

Nedbygging av 

norsk skipsfart 

Norsk skipsfartsnæring er inne i 

en meget alvorlig svekkelse, sier 

lederen av klassevirksomheten i 

Det Norske Veritas (DNV), Tor 

Svensen. Vår oppfordring til regjeringen 

og Stortinget er klar: 

Vis at det fortsatt er vilje til å 

satse på skipsfart i Norge! Uten 

et klart og positivt signal ved 

behandlingen av skipsfartsmeldingen, 

vil vi miste verdifull 

kompetanse i hele landet, og bli 

en annenrangs sjøfartsnasjon, 

sier Tor Svensen i en pressemelding, 

datert 10. mars. 

TVU i 

Fylkesbaatane 

Tillitsvalgtutvalget (TVU) for 

Sjømannsforbundets medlemmer 

i Fylkesbaatane i Sogn og 

Fjordane (FSF) har nå denne 

bemanning: Kåre Havnen 

(leder), Vangsnes, MS Sunnfjord, 

Leiv Sunnarvik (nestleder), 

Florø, MS Førdefjord, 

Rune Målsnes (sekretær), Vik i 

Skogn, MS Stryn, Ronny Fuglevand 

(kasserer), Hauglandshella, 

MS Fjordprins. Leiv Morten 

Nordgulen (styremedlem), Eivindvik, 

MS Gloppen, og Tore 

Støyva (styremedlem), Byrkjelo, 

MS Selje. Varamedlemmer: 

Kåre Henjum, Vik i Sogn, Svein 

Olav Nese, Gaupne, Sissel Iren 

Mundal, Kleppestø, Geir Asle 

Vindheim, Bønes, Svein Otto 

Hovden, Florø, og Paul 

Midtbø, Rugsund. Hovedverneombud: 

John Chr. Hop, Mathopen. 

TVU-leder Kåre Havnen, FSF 

- Fiskernes sikkerhetsopplæring 

nedprioriteres 

Styret i NSF Region Nord 

ser med stor bekymring 

på regjeringens nedprioritering 

av sikkerhetsopplæringen 

for fiskere i den 

nordligste landsdelen. 

I en uttalelse viser regionstyret 

til at Utdanningsdepartementet 

ha sagt opp avtalen 

med skolefartøyet MS Kongsnes 

fra 2005, og redusert bevilgningene 

til et minimum 

for inneværende år. Kuttene 

beløper seg totalt til nærmere 

10 millioner kroner, penger 

som ville finansiert sikkerhetsopplæring 

for rundt 2.000 

LO i Hordaland og Sogn og 

Fjordane har gjennom bank 

og forsikringskomiteen med 

Sparebanken Vest i lang tid 

arbeidet for gode banktilbud 

til medlemmene. Viktige momenter 

i dette arbeidet har 

vært å få lave gebyrer på regningsbetaling 

og at medlemmene 

kan ta ut sin lønn uten 

å bli belastet med gebyrer. sier 

Vigdis Ravnøy i LO Hordaland. 

Hun er godt tilfreds 

med at 

• Sparebanken Vest nå viser 

i praksis at den ønsker å være 

en aktiv medspiller for de fagorganiserte 

i Hordaland og 

Sogn og Fjordane. Fra 1. 

februar tilbys LO-organiserte 

i de nevnte fylker en rekke nye 

fordeler ved å benytte 

LOfavør brukskonto. 

• Gebyrfrihet på minibankene 

til Sparebanken Vest 

hele døgnet. 

• Gebyrfrihet på telebanktransaksjoner. 

• Gebyrfrihet på transaksjoner. 

Forsikringsordninger 

Gjennom LO favør konseptet 

har LO medlemmer i mange 

år hatt svært gode forsikringsordninger 

som er godt 

innarbeidet og kjent. Med det 

nye og forbedrede banktilbudet 

på LO favør brukskonto 

som Sparebanken Vest lanserer 

1. februar 2004 ligger alt 

til rette for at banktilbudet 

fiskere i Nord-Norge. 

Styret i NSF Region Nord 

mener det er urovekkende at 

Utdanningsdepartementet 

velger å si opp avtalen med 

MS Kongsnes før revidert nasjonalbudsjett, 

og poengterer: 

• Å opprettholde dagens 

ordning koster 16 millioner 

kroner årlig. Dette er etter 


Region Nords oppfatning en 

lav pris å betale for å bedre 

sikkerheten i et av landets farligste 

yrker. 

• Statistikken viser med all 

tydelighet at sikkerhetsopplæringen 

virker. Antall døds- 

kan bli like godt benyttet som 

forsikringstilbudet sier 

Ravnøy videre. Hun understreker 

viktigheten av at de 

fagorganiserte slutter opp 

banktilbudet og ikke støtter 

opp om banker som tar høye 

gebyrer og har en arrogant 

holdning til lønnsmottakeres 

ønske om reduserte gebyrutgifter. 

- Ingen grunn til 

bekymring 

Gode LOfavør-bank-betingelser 

er nå en ting, sier Arne 

Bakke i Sparebanken Vest – 

vel så viktig er det at vi gir LO 

og deres medlemmer den 

oppmerksomhet de fortjener. 

Som et ledd i dette har 

banken «LOfavør-sertifisert» 

alle sine 60 kontorer etter et 

ulykker har gått markant ned 

etter at sikkerhetsopplæringen 

startet. 

• Skoleskipet Kongsnes har 

etter Norsk Sjømannsforbund 

Region Nord sin oppfatning 

vært en suksess. 

Skipet har gitt mulighet til å 

gi fiskere i distriktet opplæring 

på hjemstedet, og bidratt 

til at flere har gjennomført 

opplæringen. 

• Norsk Sjømannsforbund 

Region Nord krever ordningen 

videreført og styrket med 

tanke på videreutdanning av 

resten av innenriksflåten. 

Fordeler for LO-organiserte i Sparebanken Vest 

Veteranopphold 2004 

opplæringsprogram utviklet i 

av bank og forsikringskomiteen 

mellom Sparebanken Vest 

og LO i Hordaland og Sogn 

og Fjordane. Det betyr at 

kompetansen burde være på 

plass til å betjene LO medlemmer 

på en god måte i 

tiden som kommer avslutter 

Bakke. 

• En del av våre medlemmer 

og tillitsvalgte var i 2003 

litt usikre på hvordan Sparebanken 

Vest ville håndtere 

LO når de gikk ut av 1-alliansen. 

Det er ingen grunn til bekymring 

på det feltet avslutter 

Ravnøy som kan opplyse at 

en også samarbeider tett med 

Sparebanken Vest i pensjonsspørsmål. 

Årets veteranopphold finner sted på Dombås Norlandia 

Dovrefjell Hotell på Dombås i tiden 15.-22. juli. 

Søkere må ha fylt 65 år og ha minst 30 års sammenhengende 

medlemskap. 

Oppholdet er gratis, og forbundet dekker også reiseutgifter 

for medlemmer og eventuell ektefelle/samboer. (Medlemmer 

som tidligere har deltatt og andre medlemmer kan 

delta for egen regning til rimelige priser). 

Husk å oppgi telefonnummer og eventuell ledsagers 

navn. 

Søknadsfrist er lørdag 1. mai. 

Søknad sendes til: Norsk Sjømannsforbund 

Postboks 2000 Vika 

0125 OSLO. 

Telefon 22 82 58 00 – Telefaks 22 33 66 18. 

Loggen 2/04 41

kunngjøringer 


INNMELDING 

Navn:.............................................................................................................. 

Fødselsnummer (11 siffer): ........................................................................... 

Adresse: ......................................................................................................... 

Telefonnummer: ........................................................................................... 

E-postadresse: ............................................................................................... 

Fartøyets navn:.............................................................................................. 

Rederiets navn:.............................................................................................. 

Kryss av hvis du er lærling q eller elev q 

Tidligere fagorganisert – hvor og når (ved overføring må det sendes 

med bekreftelse fra det aktuelle forbund): 

....................................................................................................................... 

Jeg forplikter meg til å følge forbundsvedtektene lojalt og respektere 

alle vedtak fattet av forbundets styrende organer. 

Sted og dato:................................................................................................. 

Underskrift .................................................................................................... 

Leveres forbundets tillitsvalgte om bord eller sendes til 

Norsk Sjømannsforbund, 

Grev Wedels plass 7 N-0151 OSLO. 

Bekreftelse til arbeidsgiver om kontingenttrekk 

Leveres forbundets tillitsvalgte om bord eller sendes direkte til arbeidsgiver. 

Navn: .............................................................................................................. 

Jeg bekrefter at jeg melder meg inn i Norsk Sjømannsforbund og ber 

om kontingenttrekk fra og med første lønnsutbetaling. 

Sted og dato: ................................................................................................. 

Signatur: ........................................................................................................ 

Arbeidsgiver sender kontingenten og opplysninger om innbetaling til 

Sjømennenes Fellessentral, Postboks 232 Sentrum, 0103 OSLO. 

Bankgiro 6027.05.13312. Spørsmål fra arbeidsgiveren til Fellessentralen, 

tlf 22 82 58 13. 

Regler for 

juridisk assistanse 

Juridisk assistanse til medlemmene 

har gjennom hele forbundets 

historie vært et viktig punkt 

i Norsk Sjømannsforbunds vedtekter. 

lVedtektenes formålsparagraf 

- § 2 - slår fast i punkt 3 at forbundet 

har til formål «å yte 

medlemmer veiledning og rettshjelp 

i saker som er en følge av 

deres tjenesteforhold». 

lI henhold til vedtektene, § 11, 

punkt 9 avgjør forbundsstyret 

når rettshjelp skal ytes etter formålsparagrafens 

punkt 3. 

lVed tvistesaker i tjenesteforhold 

skal medlemmene først henvende 

seg til tillitsvalgt/tillitsvalgtutvalg 

der dette finnes for 

å søke tvisten løst gjennom 

dette. 

lDersom løsning ikke oppnås 

gjennom tillitsvalgt-organet i rederiet, 

oversendes saken til forbundet. 

lDer tillitsvalgt/tillitsvalgtutvalg 

ikke finnes kan medlemmene 

henvende seg direkte til regionseller 

forbundskontorene. 

lDersom tvisten ikke kan løses 

uten saksanlegg, er det forbundsstyret 

som avgjør om sak 

skal anlegges og om forbundet 

skal påta seg de økonomiske utgiftene 

i den forbindelse. 

lForbundsstyret har avtale med 

flere advokater som fører saker 

på forbundets vegne. 

lAdvokatbistand ytes kun etter 

vedtak i forbundsstyret og 

gjennom advokat godkjent av 

Norsk Sjømannsforbund. 

lJuridisk bistand ytes kun til medlemmer 

som har sitt medlemskap 

i orden og for saker som er 

oppstått etter at medlemskapet 

er inngått. 

lVedtektenes § 19, punkt 9, fastslår 

at medlemmer som skylder 

mer enn 6 måneders kontingent 

ikke kan kreve hjelp eller støtte 

fra forbundet, og at slikt medlemskap 

strykes ved første revisjon 

av medlemsregisteret. 

KONTROLLÉR AT 

MEDLEMSKAPET ER I ORDEN! 

42 Loggen 2/04 

!

Dekning av utgifter til skolering 

Medlemmer av Norsk Sjømannsforbund 

får dekket utgifter til skolering 

og tillitsvalgtopplæring i forbundets 

egen regi samt tillitsvalgtskolering 

i fagbevegelsen 

gjennom AOF. Alle kurssøknader til 

Forbundsskolen og til AOFs sentrale 

kurs skal godkjennes av hovedkontoret 

etter fullmakt fra opplysningskomiteen. 

Det forutsettes at søkerens 

medlemsskap er i orden. 

Norsk Sjømannsforbund kan 

dekke medlemmets utgifter til brevkurs 

og brevringer om bord, samt 

yte kursstipend etter søknad på gjeldende 

skjema etter følgende regler: 

1. Norsk Sjømannsforbund 

dekker ikke kurs eller utdanning 

som er å betrakte som yrkesutdanning 

og høgere utdanning. Medlem- 

met må da søke Statens Lånekasse 

for Utdanning eller LOs utdanningsfond. 

(Obs! Bare innenriksoverenskomstområdene 

er berettiget til å 

søke LOs utdanningsfond på grunn 

av at bare denne gruppen betalte 

inn til det tidligere lavtlønnsfondet 

som nå er omgjort til LOs utdanningsfond.) 

Forbundet dekker 

heller ikke utgifter til hobbykurs. 

2. Kursstipend (utover AOFs 

stipendordninger). Stipend ytes bare 

til kurs av lengre varighet (mer enn 

10 dager/80 timer) med kr 1.000,- pr. 

uke for inntil syv uker. Stipend ytes 

bare til kurs arrangert av Arbeidernes 

Opplysningsforbund, AOF (sentralt 

eller lokalforeninger). Deltaking 

på FA-skolen berettiger til 

stipend etter søknad. Rapport fra 

kurset det søkes støtte for, leveres 

sammen med stipendsøknaden. 

Beløpet oversendes bankkonto. 

3. Brevkurs. Forbundet dekker 

medlemmets utgifter til følgende 

brevkurs: Språk (inntil tre trinn) og 

organisasjonskunnskap. Søknader 

om andre typer brevkurs må behandles 

særskilt i opplysningskomiteen. 

Se for øvrig punkt 1. 

4. Brevring om bord. Ringen må 

bestå av minst tre medlemmer. 

Ringer kan etableres for språkkurs 

(inntil tre trinn), organisasjonskunnskap 

og aktuelle samfunnsdebatter 

arrangert av LO. Materiellet bestilles 

av hovedkontoret og tilsendes medlemmet/medlemmene. 

Som fagorganisert gir du 3 kroner i året til Norsk Folkehjelp. 

Strekk deg litt lenger – bli privat giver også! 

Noen kroner ekstra gjør deg verken fattigere eller rikere. 

Men for dem vi hjelper kan det være forskjellen på liv og død. 

Som LO-organisert er du kollektivt medlem i Norsk Folkehjelp. 

For hvert av de rundt 800 000 LO-medlemmene mottar vi 

ca. 3 kroner i året. Kunne du tenke deg å gi 3 kroner dagen? 

Bli privat giver, så kan vi gjøre en enda større innsats for dem 

som trenger det mest. 

Gjør noe. Gi noe. 

Kontakt oss i dag og bli en fast folkehjelper! 

Telefon: 22 03 77 00 

E-post: norsk.folkehjelp@npaid.org 

«Vi tror på mennesker, ikke mirakler» 

www.folkehjelp.no 

Loggen 2/04 43

Det var 

tider, 

det! 

Astrid Bakke - fra venstre 

dekksgutt Otto Løften 

og lettmatros Tormod 

Kristensen. 

Astrid Bakke - fra venstre motormann 

Sigvard Johnsen og motormann Emil 

Grøden. 

Braemar - fra venstre overstuert 

Martin Johansen, tjener Willy Skaug 

og overtjener Frøid Findahl. 

Bildene er fra MS Tamerlane (1954), MS Astrid Bakke (1955), 

MS Braemar (1964), MS Agdenes (1966), MT Astrid (1969) 

og MS White Laddy (1972). 

Astrid Bakke - fra venstre matros Bernt Pedersen, lettmatros Asbjørn Vaage, 

matros Lars Haga, matros Otto Larsen og matros Svein Lindø. 

Astrid Bakke - fra venstre 2. kokk Sverre Paulsen, byssegutt Jostein Ferkingstad 

og 1. kokk Sigvart Vitrande. 

44 Loggen 2/04

Agdenes - lettmatros Oddvar Vasslag. 

Astrid 

- dekkspike 

Olaug Braa i sving 

under fortøyning. 

Astrid - maskinpike Bjørg Lillian Kareliussen 

og reparatør Ingebrigt Wettavik. 

Tamerlane - motormennene Per Solbakken (til venstre) og Per Østrem. White Lady - matros Per Egil Sindbrei fra Ål. 

Loggen 2/04 45

dødsfall 

Ella Weum, født 210712, døde 091203. 

Hun var medlem av Sjømannsforbundet fra 010350. 

Leif Terje Sigbjørnsen, født 040545, døde 121203. 

Han var medlem av Sjømannsforbundet fra 010574. 

Georg W. Martinsen, født 040712, døde 211203. 


Kåre Rød, født 080419, døde 011203. 


Aderito Montez dos Santos, født 060660, døde 161203. 


Harald Leikangerør, født 060912, døde 291203. 


Kåre Sjursen, født 150926, døde 291203. 


Helge Emil Kristiansen, født 210245, døde 301203. 


Bjørn Østby Johannessen, født 240621, døde 151203. 


Leif Bertel Johansen, født 270646, døde 031203. 


Jarle Nygård, født 280160, døde 041203. 


Peter Myhre, født 020622, døde 011203. 


Olaf Søyland, født 030710, døde 191203. 


Olaf Ingvald Andersen, født 170843, døde 011203. 


Bernt Pettersen, født 210455, døde 221203. 


Rolf Røed, født 230117, døde 271203. 


Eivi Arnhild Pedersen, født 060256, døde 130204. 


Elsa Marie Sandmo, født 030144, døde 010104. 


Peder Dimmen, født 040714, døde 180204. 


Karl Karlsen, født 100221, døde 010104. 


Willy Kleven, født 120344, døde 180104. 


Arne T. Svellingen, født 130446, døde 170104. 


gullmerke 

Norsk Sjømannsforbunds hederstegn for 

25 års medlemskap eller mer, er tildelt: 

Åge Audenby, født 120556 

Jan Steinar Vikøren, 100451 

Thor Nordby, 030952 

Michael Maughan, født 080349 

Alan David Powell, 120650 

Hans Ingvald Bekkevold, født 170650 

Juana Minino Garcia, født 100749 

James Claffey, født 200347 

Germade Jose Felix Brun, født 030443 

Finn Hyldgaard Andersen, født 070344 

Tor Brage Strand, født 090943 

Torstein Mortensen, født 120242 

Sven Åke Myhre, født 031244 

Sveinung Hatlen, født 250138 

Clive Charles Crowe, født 200734 

Jens Kristian Eide, født 170832 

Hans Finn Jørgensen, født 201032 

Yardi Athelstan, født 150126 

Walther Rygh, født 291023 

Poul Lykke, født 140738 

Rolf Ch. Johansen, født 210325 

Balbas Marcos Delgado, født 090153 

Kim Knoblauch, født 261056 

Aktivitetsplan NSF 

Diverse fastsatte møter, konferanser og kurs for Norsk 

Sjømannsforbund, med forbehold om enkelte endringer. 

April 

27 Forbundsstyremøte, Leangkollen 

28-29 Landsstyremøte, Leangkollen 

Mai 

04-07 Forbundsskolen trinn 2, Hurdalsjøen 

Juni 

07-10 Forbundsskolen veiledersamling, Leangkollen 

17 Forbundsstyremøte, Tromsø 

September 

07-10 Forbundsskolen trinn 1, Randsvangen 

Juridisk telefonservice hver fredag 

Hver fredag mellom kl. 09.00 og kl. 10.00 kan Norsk 

Sjømannsforbunds medlemmer kostnadsfritt ta telefonen 

og be om juridisk bistand i saker av privat karakter. 

lMedlemmer som benytter seg av forbundets servicetilbud 

må oppgi fullt navn og fødselsnummer. Før de 

tar telefonen, må de ha tenkt igjennom hva de vil 

spørre om og ha eventuelle sakspapirer for hånden. 

lForbundet påtar seg ikke ansvar eller kostnader ved 

videre forfølgelse av saker som tas opp. Det må bæres 

av medlemmet selv. 

Ordningen gjelder ikke saker knyttet til tjenesteforhold. 

Slike saker behandles fortsatt etter vanlige 

regler, som er gjengitt annet sted i Medlemsbladet. 

lOrdningen med juridisk telefonservice for forbundets 

medlemmer er basert på en avtale med Advokatene i 

Lykkeberg. 

lAdvokatene står til disposisjon hver fredag fra 

kl. 0900 til kl. 1000 på telefon 69 36 73 00. 

FORBUNDSSKOLEN 

Fastsatt kursprogram for år 2004 

Trinn 2, 04.- 07. mai, Hurdalsjøen Hotell. 

Påmeldingsfrist 13. april. 

Veiledere: Tove Andreassen og Ole Rivelsrud. 

Veiledersamling 07.-10. juni, Leangkollen. 

Trinn 1, 07.-10. september, Randsvangen Hotell. 

Påmeldingsfrist 17. august. 

Veiledere Roy Arne Rimestad og Marianne Magnussen. 

Påmelding med navn, adresse og fartsområde (innenriks, 

utenriks eller fiske) sendes til 


Grev Wedels plass 7 

N-0151 OSLO 

Administrasjonssekretær Torill Evensen ved Sjømannsforbundets 

hovedkontor (telefon 22825800) kan gi 

nærmere opplysninger om Forbundsskolen. 

46 Loggen 2/04

Norsk Sjømannsforbund - Maritimt Hus 

Postboks 2000 Vika N-0125 OSLO • Besøksadresse: Rosenkrantzgate 15-17 N-0160 OSLO 

Telefon: 22 82 58 00 • Telefaks: 22 33 66 18 • Bankgiro 9001-06-16300. 

Internett: www.sjomannsunion.no • E-post: firmapost@sjomannsunion.no 

Kontortid: 0750-1540, Fredag kl. 1500 (16/9-14/5) - 0800-1500 (15/5-15/9) 

Telefonnummer hjem mobil 

Forbundsleder Erik Bratvold 67 07 91 41 90 79 54 97 

1. nestleder Rigmund Storøy 55 93 57 63 90 57 49 14 

2. nestleder Kjell Berg 32 13 28 60 91 53 65 38 

Telefonnummer dir. innvalg mobil 

Forbundssekr. Harald Særsten 22 82 58 04 90 74 72 65 

Forbundssekr. Jacqueline Smith 22 82 58 00 97 18 97 19 

Adm.sjef Svenn Ola Prestmarken 22 82 58 10 95 08 07 20 

Info.ansvarlig Morten Øen 22 82 58 06 92 40 75 91 

Saksbehandler Arvid Dale 22 82 58 11 91 38 42 77 

Saksbehandler Geir Hagerupsen 22 82 58 05 90 01 64 24 

Saksbehandler Svenn-Tore Falch 22 82 58 21 92 43 78 88 

Saksbehandler Hellen Solhaug 22 82 58 22 97 15 04 94 

Saksbehandler Johnny Hansen 22 82 58 08 91 18 55 77 

Saksbehandler Line Heimstad 22 82 58 40 41 45 96 10 

Saksbehandler Kurt-Inge Angell 22 82 58 33 90 82 69 26 

Saksbehandler Bjørg Borger 22 82 58 16 91 74 19 11 

ITF-assistent Erling C. Ween 22 82 58 25 90 50 60 84 

Forbundsstyret - seilende: 

Tormod Storås, Stavanger - 51 56 46 71 

Anita Furuvik, Hundhamaren - 73 98 19 99 

Knut Nikolaysen, Skottland - +44-1674-675274 

Paul Jan Pedersen, Rognan - 75 69 12 11 

Kaare Mathisen, Larvik - 33 11 40 96 

Arne Ringstad, Tjørvåg - 70 08 36 06 

Landsstyremedlemmer (i tillegg til forbundsstyret): 

Marlén Hauge, Sandnessjøen - 75 04 72 82 

Jørn Halsen, Sandnessjøen - 75 04 17 06 

Anne Berit Nordhaug, Grimstad - 37 25 93 23 

Arnt Petter Baade, Myre - 76 13 43 47 

Harry Danielsen, Borgen - 66 79 08 54 

Ragnar Ugland, Haugesund - 52 72 73 13 

Rolf Erik Riksfjord, Molde - 71 24 44 58 

Ole Kvadsheim, Essex, England - +44-1-255422673 

Regionledere: 

Oddmund Helgesen,Tromsø (Nord) - 77 61 39 11 

Roy Nilsen, Seierstad (Midt-Norge) - 74 27 55 72 

Helga Kollen, Bergen (Vest) - 95 94 26 09 

Jarl S. Odinsen, His (Sør-Øst) - 90 61 96 88 

Kontrollkomiteen: 

Odd Rønning (leder), Vanvikan - 74 85 61 59 

Gunhild Lie, Haugesund - 52 72 94 80 

Oddvar Hagen, Nesoddtangen - 66 91 12 65 

Regionkontorer: 

BERGEN: Region Vest - Sjømennenes Hus, Østre Muralm. 

1b, 5012 Bergen. 

Kontortid 1000-1500. Telefon 55 90 73 80. Faks 55 90 73 81. 

Tore Steine privat 56 14 33 76 - 90 72 57 53. 

TROMSØ: Region Nord - Søndre Tollbugate 3A, PB 144, 

9252 Tromsø. Telefon 77 61 37 50 - 77 61 37 51. 

Faks 77 61 37 55. Postgiro 0803-3015500. 

Einar Tønsberg, privat 99 29 53 73. 

SANDEFJORD: Region Sør-Øst - Jernbanealléen 13, 

3210 Sandefjord. Telefon 33 46 33 49. Faks 33 47 31 39. 

Ole Rivelsrud privat 33 48 22 33 - 90 55 92 45. 

ÅLESUND: Region Midt-Norge - Tollbugate 8, 

6002 Ålesund. Telefon 70 12 13 85. Faks 70 12 87 67. 

Fredd Nilsen privat 70 27 52 94 - 90 57 84 94. 

Forbundskontor: 

MIAMI: Norwegian Seafarers' Union, 1001 North America 

Way, Room 101, Miami, Fla. 33132 USA. 

Telefon +1-305-371-3120. Faks +1-305-371-2211. 

Johan Øyen privat +1-305-365-1080 

- +1-305-491-5469 (mobil) 

Nina Espeli Allen +1-305-318-8107 (mobil). 

E-post: nsumiami@nsu.org 

Norsk Sjømannsforbunds kontakter: 

Stavanger: Kristen Haveland, Sundelia 20, 

4048 Hafrsfjord. Telefon/telefaks 51 59 31 80. 

Mobil 91 31 88 28. Kontordager mellom klokken 1000 

og 1300 første og tredje tirsdag hver måned, i Folkets 

Hus, Ny Olavskleiv 16 III, 4008 Stavanger. 

Haugesund: Kirkegt. 166, 5525 Haugesund. 

Tel. 55 90 73 80 (Regionkontoret). 

Kontordager mellom klokken 1100 og 1300 - 

onsdag 5. mai, onsdag 2. juni. 

Sotra: Oskar Ekren, Kallestadvik, 5382 Skogsvåg. 

Tel. 56 33 60 82. Faks: 56 32 11 66. Mobil 95 70 75 74. 

Kristiansund: Georg Rokstad, Storskarven 1, 

6514 Kristiansund. Tel. 71 67 47 76. Faks 71 67 58 98. 

Mobil 91 62 79 73. 

Myre: Arnt Petter Baade, postboks 36, 8439 Myre. 

Telefon 76 13 43 47. Mobil 90 77 39 78. 

Skottland: Knut Nikolaysen, 22 Burnside Place, Ferryden, 

Montrose DD10 9RB, Skottland. Tel. +44-1674-675274. 

Faks +44-1674-673582. Mobil +44-0802-237175. 

Yokohama, Japan: Terje Grimsrud, Kashiwaba Mansion 

7B, Kashiwaba 95-7, Naka-ku, Yokohama 231-0866. 

Telefon/telefaks +81-45-681-3415. 

Mobil +81-9091-47-5971. 

E-post: terjejap@crux.ocn.ne.jp 

Regionenes kontakter: 

Namsos: Roy Nilsen, 7815 Seierstad. 

Tel. 74 27 55 72 - 91 30 65 80. 

Brønnøysund: Bjørnar Pedersen, 8930 Bindalseidet. 

Tel. 75 03 14 23. 

Sandnessjøen: Jørn Halsen, Oskar Bråtensgt. 3, 

8800 Sandnessjøen. Tel. 75 04 17 06. 

Bodø: Paul Jan Pedersen, Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø. 

Tel. 75 54 96 50. Privat 75 69 12 11 - 95 02 85 40. 

Faks 75 69 19 39. 

Hammerfest: Velferdsklubben/Norsk Sjømannsforbund, 

Storgt. 37, 9600 Hammerfest. Boks 194, 9601 Hammerfest. 

Tel. 78 41 15 80. Faks 78 41 15 80. 

Ole Holmen privat 78 41 70 04. Mobil 91 58 75 32. 

Leangkollen: 

Quality Hotel Leangkollen, Bleikeråsen 215, 1387 Asker. 

Tel. 66 76 70 00. Faks 66 76 70 77. 

Loggen 2/04 47

01-48 Loggen 2/04 24.05.2004 11:58 Side 48 

B-BLAD 

Returadresse: Norsk Sjømannsforbund, 

Postboks 2000 Vika, N-0125 Oslo 

i frontlinjen for norske sjøfolk 

● Stiftet 25. september 1910. I 1933 sluttet Norsk Matros og Fyrbøterunion og Norsk Stuert og 

Kokkforbund lag. Da fikk forbundet sitt nåværende navn. I 1934 ble havfiskere og fangstfolk 

organisert i forbundet. Senere på 30-tallet kom radiooffiserer og elektrikere 

med. 

● Organiserer sjøfolk, havfiskere og fangstfolk. 

● Har tariffavtaler for dekk-, maskin- og catering-ansatte i innenriks og 

utenriks fart. Dessuten for radiooffiserer, elektrikere, stuerter/forpleiningssjefer 

- og for havfiskeflåten. 

● Tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO), Nordisk Transportarbeiderføderasjon 

(NTF), Europeisk Transportarbeiderføderasjon (ETF) og 

Internasjonal Transportarbeiderføderasjon (ITF). 

● Samarbeider med LO-forbundene, andre norske sjømannsorganisasjoner og 

fagforbund verden over, i saker av felles interesse. 

SOM MEDLEM AV FORBUNDET HAR DU: 

orden på lønns- og arbeidsvilkårene 

rett til juridisk bistand i faglige tvister 

rett til stønad under arbeidskonflikter 

kollektiv hjemforsikring og gruppelivsforsikring 

i SpareBank 1 Gruppen 

avtalefestet effekt-erstatning 

avtalefestet ulykkes- og dødsforsikring 

rett til å delta i en omfattende kursvirksomhet

MS Fjord Norway s. 16 - TVU-INFO

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?