5. Andre rengjøringsmidler - Reduce

4. Organiske løsemidler
Organiske løsemidler er som alle andre organiske stoffer bygget av kullstoffkjeder.
De brukes som et middel til oppløse, når det som skal oppløses ikke kan oppløses av
vann, smuss eller flekker som er bygget opp av upolare stoffer som f.eks. voks, fett-
eller plaststoffer. De fleste organiske løsemidler fordamper lett, dvs. at vi lett risikerer
å bli utsatt for kontakt med dem uten at vi merker det, når vi arbeider med dem. De
flyktige dampene taes opp via luftveiene av lungene, men også gjennom huden, uten
egentlig fysisk kontakt med midlene i væskeform.
Symptomene ved påvirkning av organiske løsemidler er de samme som ved inntak
av alkohol. Alkohol - eller etanol - er også et organisk løsemiddel som vi i husholdningen
kjenner som rødsprit. Lengre tids påvirkning av midlene gir bl.a. kronisk hodepine
og hukommelsestap - også kalt malersyndrom fordi denne lidelsen ofte rammer
malere. I dag er mange malinger vannbaserte, men det brukes likevel fremdeles
malinger og lakk som er basert på organiske løsemidler.
Grunnen til at organiske løsemidler kan taes opp gjennom huden er at de løser opp
det fettlaget som ellers beskytter kroppen vår mot ytre påvirkninger. Når stoffene er
tatt opp i kroppen via hud og lunger og dermed er over i blodet, kan de bl.a. påvirke
nervecellene som dermed gir de tidligere omtalte lidelsene. Ved jevnlig kontakt med
organiske løsemidler vil huden dessuten bli tørr og sprukken, slik at det oppstår en
risiko for eksem.
Fordi de organiske løsemidlene er flyktige finnes det grenseverdier for f.eks. hvor
mange mg (milligram) stoff det maksimalt kan være i én m 3 luft i det lokalet hvor arbeidet
med stoffet foregår. En annen enhet som brukes for en slik grenseverdi er
ppm. Forkortelsen står for parts per million, dvs. antal ml (milliliter) stoff det maksimalt
kan være pr. million ml luft (1 m 3 ).
Som eksempel kan vi nevne grenseverdien for aceton. Aceton brukes i husholdningen
som neglelakkfjerner (oppløser lakk som er upolar - dvs. den kan ikke oppløses i
vann).Grenseverdien er 250 ppm, som betyr at det må søles 3,5 liter i et 14 m 3 stort
værelse før grenseverdien er nådd. Risikoen for å bli forgiftet etter et besøk på et bad
der neglelakkfjerner har blitt brukt er altså ikke særlig stor.
Dessuten har aceton den «gode» egenskap at den har en meget karakteristisk lukt
slik at man blir advart om stoffets tilstedeværelse. Andre løsemidler har ikke denne
tydelige indikatoren, og hvis de samtidig også har en lavere grenseverdi enn aceton,
kan man bli utsatt for påvirkning uten at man legger merke til det.
For eksempel har løsemiddelet kloroform (triklormetan) en grenseverdi på 2 ppm.
Den har en søtlig, men ikke på langt nær så kraftig lukt som aceton (og ble tidligere
benyttet som bedøvelsesmiddel!!).
www.reduce.no 9