Eksamensoppgaver Samfunnsøkonomi II vår 2004 - Udir.no

Læringssenteret 

Eksamensoppgaver V04/ 

Eksamensoppgåver V04 

Samfunnsøkonomi II 

Fagkoder: AA6041 (elever/elevar) 

AA6042 (privatister/privatistar)

LÆRINGSSENTERET 

Samfunnsøkonomi II 

AA6041 

Elevar/Elever 

4. juni 2004 

Vidaregåande/ videregående kurs II 

Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag 

Oppgåva ligg føre på begge målformer, først nynorsk, deretter bokmål. 

Oppgaven foreligger på begge målformer, først nynorsk, deretter bokmål. 

. 

Side 1 av 12 

F 

Ø 

R 

E 

B 

U 

I 

N 

G 

 

F 

O 

R 

B 

E 

R 

E 

D 

E 

L 

S 

E

Førebuingstid: 1 dag 

Tema for eksamen: 

Vedlegg: 

Diverse 

internettadresser: 

Tilrådd bruk av 

førebuingstida: 

Tips til oppgåveløysinga 

Nynorsk 

Valuta 

Utanriksøkonomi 

Sysselsetjing 

Eksamen vil bestå av ei oppgåve som tek utgangspunkt 

i dei oppgitte tema og vedlegga til førebuingsdelen. 

1. Artikkel frå Dagens Næringsliv 21. oktober 2003 

2. Utdrag frå Dagens Næringsliv 21. oktober 2003 

3. Artikkel frå Dagsavisen 18. september 2003 

4. Utdrag frå arbeidskraftundersøkinga 2. kvartal 2003 frå 

Statistisk sentralbyrå 

http://www.norges-bank.no 

http:/www.lo.no 

http://www.ssb.no 

http://aftenposten.no/nyheter/okonomi/ 

http://www.odin.dep.no/fin 

Les igjennom det utdelte materiellet, og bruk dei 

oppgitte internettadressene. 

Diskuter tema med andre elevar. 

Avgrens og systematiser notata som du skal ha med til 

eksamen; hugs å gi opp kjelder. 

Ta med utdelt materiell og notat frå førebuingstida til 

eksamen. 

Forklar dei sentrale omgrepa du bruker. 

Presiser kva føresetnader du legg til grunn. 

Gjer greie for dei teoriane du bruker, og gi ei grundig 

forklaring på økonomiske samanhengar. 

Knyt teorien til den økonomiske røyndommen og 

til dei problemstillingane oppgåva tek opp. 

Bruk diagram der det er naturleg. Kommenter 

diagramma. 

Bruk gjerne hjelpemiddel. Gi opp kjelder. 

Vurder/analyser dei tema oppgåva tek opp. 

Reproduksjon 

Bruk 

Vurdering/Analyse 

Den delen av oppgåvesettet som ber deg analysere eller vurdere ei problemstilling, 

vil det bli lagt stor vekt på. 

Side 2 av 12

Forberedelsestid: 

1 dag 

Bokmål 

Tema for eksamen: Valuta 

Utenriksøkonomi 

Sysselsetting 

Eksamen vil bestå av en oppgave som tar utgangspunkt i 

de oppgitte temaene og vedleggene til 

forberedelsesdelen. 

Antall vedlegg: 1. Artikkel fra Dagens Næringsliv 21. oktober 2003 

2. Utdrag fra Dagens Næringsliv 21. oktober 2003 

3. Artikkel fra Dagsavisen 18. september 2003 

4. Utdrag fra arbeidskraftundersøkelsen 2. kvartal 2003 

fra Statistisk sentralbyrå 

Diverse 

internettadresser: 

Anbefalt bruk av 

forberedelsestiden: 

Tips til oppgaveløsningen 

http://www.norges-bank.no 

http:/www.lo.no 

http://www.ssb.no 

http://aftenposten.no/nyheter/okonomi/ 

http://www.odin.dep.no/fin 

Les igjennom det utdelte materiellet, og bruk de oppgitte 

internettadressene. 

Diskuter temaene med andre elever. 

Begrens og systematiser notatene som du skal ha med til 

eksamen; husk å oppgi kilder. 

Ta med utdelt materiell og notater fra forberedelsestiden 

til eksamen. 

Forklar de sentrale begrepene du bruker. 

Presiser hvilke forutsetninger du legger til grunn. 

Gjør greie for de teoriene du bruker, og gi en grundig 

forklaring på økonomiske sammenhenger. 

Knytt teorien til den økonomiske virkeligheten og 

til de problemstillingene oppgaven tar opp. 

Bruk diagrammer der det er naturlig. Kommenter 

diagrammene. 

Bruk gjerne hjelpemidler. Oppgi kilder. 

Vurder/analyser de temaene oppgaven tar opp. 

Reproduksjon 

Anvendelse 


Den delen av oppgavesettet som ber deg analysere eller vurdere en problemstilling, 

vil bli tillagt stor vekt. 

Side 3 av 12

Side 4 av 12

Svakeste kronekurs siden august 

Av TDN Finans 

AA6041-V04 VEDLEGG 1 

Norske kroner har svekket seg mot både euro og dollar det seneste døgnet. Kronen har ikke vært svakere 

mot euro siden slutten av august i år. 

"Trenden fra den seneste tiden fortsatte. Flere faktorer kan legges til grunn ved forklaring av utviklingen, men 

vi anser viktigste årsak til å være langsiktige effekter av rentenedsettelsene tidligere i år. Det gjorde kronen 

mindre attraktiv," heter det i en rapport fra Gjensidige Nor Equities tirsdag. 

Kronefall 

Tirsdag morgen noteres kronen til 8,31 mot euro, mens tilsvarende nivå mandag morgen var 8,26. Mot dollar 

ligger kronen nå på 7,14, mens den for ett døgn siden lå på 7,09. 

Dollaren er lite endret mot euro det seneste døgnet. I et intervju med The Times mandag uttalte USAs 

finansminister John Snow at amerikanske renter kom til å stige, og det bidro til bevegelser i dollaren. Senere 

kom dementier fra Bush-administrasjonen om at Snow hadde snakket om langsiktige renter og at han ikke 

hadde til hensikt å legge press på Federal Reserve. Effekten på dollaren ble dermed kortvarig. 

Fra Dagens Næringsliv 

Publisert: 21.10.2003 - 08:45 Oppdatert: 21.10.2003 - 08:45 

Side 5 av 12

Side 6 av 12

VALUTAKURSER FRA 2O/10 OG 21/10 - 03 


antall valuta fork NOK 21.10 NOK 20.10 USD EUR 

1 Euro EUR 8,2885 8,2990 1,1650 1,0000 

1 U.S. Dollar USD 7,1180 7,1126 1,0000 0,8561 

100 Svenske kroner SEK 91,4325 91,1675 7,7275 9,0260 

100 Danske kroner DKK 111,5650 111,3400 15,7231 13,4611 

100 Islandske kroner ISK 9,3126 1,3083 1,1201 

1 Britiske pund GBP 11,9103 11,9053 1,6730 1,4389 

100 Sveitsiske franc CHF 533,6900 534,1925 75,2443 64,4195 

1 Estlandske krooner EEK 0,5315 0,0747 0,0639 

100 Tsjekkiske koruner CZK 26,1416 3,6726 3,1442 

100 Ungarske forinter HUF 3,2424 0,4555 0,3900 

1 Kypriotiske pund CYP 14,2498 2,0019 1,7139 

100 Russiske rubler RUR 23,7190 3,3323 2,8529 

1 Kanadiske dollar CAD 5,4047 0,7593 0,6501 

100 Japanske yen JPY 6,4906 6,4520 0,9136 0,7822 

1 Singapore dollar SGD 4,0898 0,5746 0,4919 

1 Thailandske baht THB 0,1796 0,0252 0,0216 

1 Hong Kong dollar HKD 0,9188 0,1291 0,1105 

1 Kinesiske yuan CNY 0,8566 0,1203 0,1030 

100 Indiske rupi INR 15,6960 2,2051 1,8879 

1 Australske dollar AUD 4,9392 0,6939 0,5947 

1 New Zealand dollar NZD 4,2464 0,5966 0,5107 

1 Sør-Afrikanske rand ZAR 0,9856 0,1385 0,1185 

Side 7 av 12

Side 8 av 12

Fra Dagsavisen 18.09.03 

GEIR ARNE BORE 

Gjedrem: Normal arbeidsledighet 


18. 09. 2003: Sentralbanksjef Svein Gjedrem mener arbeidsledigheten er «normal» i 

forhold til slik Norge er i dag. Han returnerer kritikken fra LO med at store lønnskrav har 

vært drivkraften i den økte ledigheten. 

Sentralbanksjefen mener at dagens nivå på 102.000 arbeidsledige er hva Norge kan forvente å ha ut fra dagens 

forutsetninger. Mens politikerne sier at lavere ledighet er jobb nummer én, så sier Svein Gjedrem klart at dette 

ledighetsnivå er hva Norge kan regne med å ha med dagens lønnsnivå og næringsstruktur. 

BREV TIL FOSS 

Gjedrem og Norges Bank skriver i et brev til Finansdepartementet at produksjonsnivået i økonomien har vært for høy i 

forhold til det «som er forenlig med stabil inflasjon over tid». Gjedrem sa i går at dette gapet nå er borte, og at det nå er 

på et naturlig nivå i forhold til hva næringslivet og det offentlige har av forutsetninger. 

- Vi ser dette også ved at nivået på ledigheten er på linje eller litt under snittet for 90-tallet, sier Gjedrem til Dagsavisen. 

«FARLIG KONKLUSJON» 

Norges Bank mener produksjonsnivået, og dermed sysselsettingen, har vært unaturlig høy siden midten av 90-tallet. Da 

lå ledigheten også på samme nivå som nå, og ifølge Gjedrem kom da også det siste hovedlønnsoppgjøret med en 

normal lønnsvekst. 

- Vi har nå en mer normal kapasitetsutnyttelse i økonomien, sa sentralbanksjefen på gårsdagens pressekonferanse. 

Men han advarer mot å tro at det ikke er mulig å gjøre noe med dagens ledighetsnivå. 

- Det er en farlig konklusjon. Nivået blir påvirket av økonomiske stemninger, lønnsforhold og strukturelle endringer. Det 

er ikke gitt fra «oven», sier han. 

Norges Bank forventer også at ledigheten nå ikke øker mer, og reduseres noe i 2005. 

SKYLDER PÅ LØNNEN 

LO og flere politikere har gitt Norges Bank skylden for den økende ledigheten gjennom sine siste renteøkninger i fjor og 

for at de bare er opptatt av å holde prisstigningen lav på 2,5 prosent. 

Konfrontert med den sterke kritikken svarte i går Gjedrem med å peke på de kraftige lønnsøkningene, som LO har 

bidratt til, som den viktigste drivkraften i den økte ledigheten. 

- Min generelle vurdering er at drivkraften i ledigheten er lønnsutviklingen fra slutten av 90-tallet, sier han. 

Han viser spesielt til den «forhandlingsdrevne lønnsutviklingen» som LO har vært sentral i, og peker på at siden 1998 

har lønnene økt langt mer enn i vår naboland og i forhold til effektiviteten i økonomien. 

- Den typen lønnssjokk gir ufravikelig de virkningene vi har sett, både i privat og offentlig sektor, sier Gjedrem. 

Selv om lønnsveksten nå er redusert, så skriver banken til Finansdepartementet at lønnsveksten de siste årene har gitt 

norsk næringsliv en ekstra bør i forhold til å kunne konkurrere internasjonalt i årene som kommer. 

Gjedrem forsvarer fjorårets siste renteøkning, som han har fått massiv kritikk for, med at det kunne gått langt verre på 

sikt hvis ikke Norges Bank hadde sagt skikkelig ifra etter fjorårets gullkantede lønnsoppgjør. 

- Vår vurdering er fremdeles at risikoen for at sysselsettingen ville blitt enda lavere hvis utviklingen fra 1998 hadde 

fortsatt lengre, sier han. 

Side 9 av 12

Side 10 av 12

Fra Statistisk Sentralbyrå 

Arbeidskraftundersøkelsen, 2. kvartal 2003 

Antall sysselsatte ned med 28 000 


Arbeidsledigheten var i 2. kvartal 2003 på 4,7 prosent, mot 4,0 prosent i samme kvartal året før. Samtidig har 

antallet sysselsatte gått ned med 28 000, viser nye tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). 

Sesongjusterte tall: Fortsatt svekkelse på arbeidsmarkedet 

Sysselsettingen falt med 12 000 personer fra tremånedersperioden januar-mars 2003 til april-juni 2003, ifølge 

sesongjusterte tall fra AKU. Ledighetstallene viste i samme periode en økning på 10 000. Dette er utenfor 

feilmarginen som følge av utvalgsusikkerheten i AKU når det gjelder ledigheten, og i tråd med den mer 

langsiktige trenden med økt ledighet som AKU har vist siden høsten 1999. 

Når AKU-tallene sesongjusteres får vi bedre mulighet til å se den helt aktuelle utviklingen på arbeidsmarkedet i 

stedet for å sammenligne med samme kvartal året før. Sesongjusterte tall presenteres i en egen artikkel. 

Arbeidsledigheten økte 

Ifølge AKU var det i gjennomsnitt 111 000 arbeidsledige i 2. kvartal 2003, en økning på 16 000 fra samme 

kvartal i fjor. De arbeidsledige utgjorde dermed 4,7 prosent av arbeidsstyrken, mot 4,0 prosent ett år tidligere. 

Ikke siden 1996 har arbeidsledigheten vært høyere i 2. kvartal. Ledigheten var 5,0 prosent for menn, og 4,2 

prosent for kvinner. Økningen fra samme kvartal i fjor gjaldt i hovedsak menn i den mest yrkesaktive alderen 

(25-54 år). Det meste av veksten i arbeidsledigheten gjaldt personer med ønske om en heltidsjobb. 

Side 11 av 12

Tallet på sysselsatte personer økte kraftig frem til og med 1999, deretter avtok veksten betydelig. Gjennom hele 

2002 falt sysselsettingen. Fra tremånedersperioden mars-mai til juni-august 2003 falt antall sysselsatte kun med 

1 000 personer, ifølge sesongjusterte AKU-tall. Endringen er også innenfor feilmarginen til disse 

endringstallene i AKU. 

Lavere yrkesaktivitet 

Yrkesaktiviteten gikk ned for både menn og kvinner fra 2. kvartal 2002 til 2. kvartal 2003. Omtrent 69 prosent 

av kvinnene i alderen 16-74 år var med i arbeidsstyrken, sammenlignet med 77 prosent av mennene. Ikke siden 

1997 har den totale yrkesaktiviteten vært lavere i 2. kvartal. 

Side 12 av 12


E 

K 

S 

A 

M Samfunnsøkonomi II 

E 

N AA6041 

Elevar/ Elever 

7. juni 2004 

Videregående kurs II 


Oppgåva ligg føre i begge målformer, først nynorsk deretter bokmål./ 

Oppgaven foreligger på begge målformer, først nynorsk deretter bokmål.

Eksamenstid: 

Vedlegg: 

Hjelpemiddel: 

5 timar 

Ingen 


Sjå rundskriv LS-48-2003. 

Vurderingskriterium: I vurderinga vil det bli lagt vekt på følgjande: 

KUNNSKAPSNIVÅ 

Faktakunnskap 

Forståing 

Bruk 

Faktakunnskap 

Forståing 

Bruk 

Analyse 

Vurdering 

OPPG. 

1a 

1b 

1c 

Side 2 av 5 

SENSOR SER ETTER OM DU KAN 

− gjere greie for ulike måtar å fastsetje 

valutakursen på. Gjere greie for korleis 

kursen på den norske krona blir fastsett. 

Bruke og kommentere diagram 

− gjere greie for klassisk arbeidsløyse 

− bruke og kommentere diagram 

− vurdere ut frå dagens situasjon korleis ein 

svekt kronekurs verkar inn på norsk 

sysselsetjing og utanriksøkonomi

OPPGÅVE 

Kursen på den norske krona har variert ein del dei siste åra. 

a) Gjer greie for ulike måtar å fastsetje valutakursar på, og korleis kursen på den 

norske krona blir fastsett. 

Arbeidsløysa har stige i løpet av 2003, og det er ulike årsaker til denne stigninga. Ei 

av årsakene kan vere klassisk arbeidsløyse. 

b) Gjer greie for klassisk arbeidsløyse. 

Kursen på den norske krona har betydning for den norske utanriksøkonomien og 

sysselsetjinga. 

c) Ta utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon, og vurder korleis ei 

svekking av den norske krona vil kunne verke inn på norsk utanriksøkonomi 

og sysselsetjing 

Side 3 av 5

Eksamenstid: 5 timer 

Vedlegg: 

Hjelpemidler: 

Vurderingskriterier: 


Faktakunnskap 

Forståelse 

Anvendelse 

Faktakunnskap 

Forståelse 

Anvendelse 

Analyse 

Vurdering 

Ingen 

Bokmål 

Se rundskriv LS-48-2003. 

I vurderingen vil det bli lagt vekt på følgende: 

OPPG. 

1a 

1b 

1c 

SENSOR SER ETTER OM DU KAN 

− gjøre greie for ulike måter å 

fastsette valutakursen på. Gjøre 

greie for hvordan kursen på den 

norske kronen blir fastsatt. Bruke og 

kommentere diagrammer 

− gjøre greie for klassisk 

arbeidsledighet 

− bruke og kommentere diagrammer 

− vurdere ut fra dagens situasjon 

hvordan en svekket kronekurs virker 

inn på norsk sysselsetting og 

utenriksøkonomi 

Side 4 av 5

OPPGAVE 

Kursen på den norske kronen har variert en del de siste årene. 

a) Gjør greie for ulike måter å fastsette valutakurser på, og hvordan kursen på 

den norske kronen blir fastsatt. 

Arbeidsledigheten har steget i løpet av 2003, og det er ulike årsaker til denne 

stigningen. En av årsakene kan være klassisk arbeidsledighet. 

b) Gjør greie for klassisk arbeidsledighet. 

Kursen på den norske kronen har betydning for den norske utenriksøkonomien og 

sysselsettingen. 

c) Ta utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon, og vurder hvordan en 

svekkelse av den norske kronen vil kunne virke inn på norsk utenriksøkonomi 

og sysselsetting. 

Side 5 av 5


E 

K 

S 

A 

M Samfunnsøkonomi II 

E 

N AA6042 

Privatistar/ Privatister 

13. mai 2004 

Videregående kurs II 


Oppgåva ligg føre i begge målformer, først nynorsk deretter bokmål./ 

Oppgaven foreligger på begge målformer, først nynorsk deretter bokmål.

Eksamenstid: 

Vedlegg: 

Hjelpemiddel: 

5 timar 


1 Artikkel frå Aftenposten 21.08.03 

2 Utdrag frå artikkel i Klassekampen 15.10.03 

Sjå rundskriv LS-47-2003. 

Tema for eksamen: Marknadstilpassing 

Konkurranseevne 

Utanriksøkonomi 

Sysselsetjing 

Tips til 

oppgåveløysinga: 

Reproduksjon 

Bruk 


• Forklar dei sentrale omgrepa du bruker. 

• Presiser kva for føresetnader du legg inn. 

• Gjer greie for dei teoriane du bruker, og gi ei 

grundig 

forklaring på økonomiske samanhengar. 

• Knyt teorien til den økonomiske røyndommen og 

til dei problemstillingane oppgåva tek opp. 

• Bruk diagram der det er naturleg. Kommenter 

diagramma. 

• Bruk gjerne hjelpemiddel. Gi opp kjelder. 

• Vurder/analyser dei tema oppgåva tek opp. 

Side 2 av 11

Vurderingskriterium: I vurderinga vil det bli lagt vekt på 


Faktakunnskap 

Forståing 

Bruk 

Faktakunnskap 

Forståing 

Bruk 

Forståing 

Bruk 

Bruk 

Vurdering 

OPPG. VURDERINGSKATEGORIAR 

1a 

2a 

1b 

2b 

Kan gjere greie for og leggje inn 

føresetnader om marknaden for 

ved. Bruker diagram til å 

bestemme pris og mengd. 

Kommenterer diagram 

Kan gjere greie for ulike faktorar 

som påverkar konkurranseevna. 

Bruker og kommenterer eventuelle 

diagram 

Kan gjere greie for korleis eit 

kraftig fall i prisen på straum vil 

påverke marknaden for ved. 

Bruker og kommenterer diagram 

Kan ut frå dagens økonomiske 

situasjon vurdere korleis ein sterk 

lønnsauke verkar inn på 

sysselsetjinga og 

utanriksøkonomien 

Side 3 av 11

OPPGÅVE 1 

Som det går fram av artikkelen i vedlegg 1, har salet av ved auka kraftig det siste 

året. 

a) Gjer greie for korleis prisen og omsett mengd blir bestemt for vara ved. 

Prisen på straum har vore mykje i sentrum av oppmerksemda i Noreg dei to siste 

åra. Gå ut frå at prisen på straum fell kraftig. 

b) Gjer greie for korleis ein kraftig reduksjon i prisen på straum vil påverke 

marknaden for ved. 

OPPGÅVE 2 

Konkurranseevna er viktig for norske bedrifter som er utsette for konkurranse frå 

utlandet. 

a) Gjer greie for ulike faktorar som påverkar konkurranseevna til norske bedrifter. 

Mange økonomar har åtvara mot å gi store lønnstillegg i lønnsoppgjeret våren 2004. 

b) Ta utgangspunkt i den økonomiske situasjonen i Noreg i dag, og vurder korleis 

store lønnstillegg våren 2004 vil kunne verke inn på sysselsetjinga og 

utanriksøkonomien. 

Side 4 av 11

Eksamenstid: 5 timer 

Vedlegg: 

Hjelpemidler: 

Bokmål 

1 Artikkel fra Aftenposten 21.08.03 

2 Utdrag fra artikkel i Klassekampen 15.10.03 

Se rundskriv LS-47-2003. 

Tema for eksamen: Markedstilpasning 

Konkurranseevne 

Utenriksøkonomi 

Sysselsetting 

Tips til 

oppgaveløsningen: 

Reproduksjon 

Anvendelse 


• Forklar de sentrale begrepene du bruker. 

• Presiser hvilke forutsetninger du legger inn. 

• Gjør greie for de teoriene du bruker, og gi en 

grundig 

forklaring på økonomiske sammenhenger. 

• Knytt teorien til den økonomiske virkeligheten og 

til de problemstillingene oppgaven tar opp. 

• Bruk diagrammer der det er naturlig. Kommenter 

diagrammene. 

• Bruk gjerne hjelpemidler. Oppgi kilder. 

• Vurder/analyser de temaene oppgaven tar opp. 

Side 5 av 11

Vurderingskriterier: I vurderingen vil det bli lagt vekt på 


Faktakunnskap 

Forståelse 

Anvendelse 

Faktakunnskap 

Forståelse 

Anvendelse 

Forståelse 

Anvendelse 

Anvendelse 

Vurdering 

OPPG. VURDERINGSKATEGORIER 

1a 

2a 

1b 

2b 

Kan gjøre greie for og legge inn 

forutsetninger om markedet for 

ved. Bruker diagram til å 

bestemme pris og mengde. 

Kommenterer diagram 

Kan gjøre greie for ulike faktorer 

som påvirker konkurranseevnen. 

Bruker og kommenterer eventuelle 

diagram 

Kan gjøre greie for hvordan et 

kraftig fall i prisen på strøm vil 

påvirke markedet for ved. Bruker 

og kommenterer diagram 

Kan ut fra dagens økonomiske 

situasjon vurdere hvordan en sterk 

lønnsøkning virker inn på 

sysselsettingen og 

utenriksøkonomien 

Side 6 av 11

OPPGAVE 1 

Som det går fram av artikkelen i vedlegg 1, har salget av ved økt kraftig det siste året. 

a) Gjør greie for hvordan prisen og omsatt mengde blir bestemt for varen ved. 

Prisen på strøm har vært mye i sentrum av oppmerksomheten i Norge de to siste årene. Gå 

ut fra at prisen på strøm faller kraftig. 

b) Gjør greie for hvordan en kraftig reduksjon i prisen på strøm vil påvirke markedet for ved. 

OPPGAVE 2 

Konkurranseevnen er viktig for norske bedrifter som er utsatt for konkurranse fra utlandet. 

a) Gjør greie for ulike faktorer som påvirker norske bedrifters konkurranseevne. 

Mange økonomer har advart mot å gi store lønnstillegg i lønnsoppgjøret våren 2004. 

b) Ta utgangspunkt i den økonomiske situasjonen i Norge i dag, og vurder hvordan store 

lønnstillegg våren 2004 vil kunne virke inn på sysselsettingen og utenriksøkonomien. 

Side 7 av 11

Side 8 av 11

AA6042-B&N-V04 Vedlegg 1 

Denne artikkelen er hentet fra www.aftenposten.no 

Adressen til artikkelen er http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/oslo/article.jhtml?articleID=608128 

Oppdatert: 21.08.2003, kl 11:47 

Vedfeber herjer i Oslo 

Aldri har folk kjøpt så mye ved så tidlig. På Plantasjen i Skedsmo er sommerblomstene 

kastet ut og et gigantisk vedberg stablet inn. Forhandlerne regner med 

rekordomsetning. 

TRINE DAHL - trine.dahl@aftenposten.no 

Klondyke. Trailere med ved fra Baltikum og Sverige går i skytteltrafikk, og byens vedhandlere sjauer 

bjerkeved så svetten siler og ryggene verker. Siste års høye strømpriser gir rene klondyke-stemning i 

vedbransjen. Forhandlerne tar høyde for rekordomsetning, og kundene tar ingen sjanse. 

- Det er helt vilt. Har aldri solgt ved i juli før, men i år har folk bestilt både 50 og 100 sekker og stablet i 

garasjen, sier vedhandler Stig Eyde ved Follo Jord. Han har nettopp levert 100 sekker til en villaeier 

på Bøler. I mellomtiden er det tikket inn 2-3 bestillinger på omtrent samme volum. 

- Jeg har aldri opplevd maken. De fleste som bestiller, er godt voksne mennesker som vil gardere seg 

uansett hva slags strømpriser vi får. For det kan jo ikke være for å spare penger. Strømprisene skal 

være utrolig høye før det lønner seg å fyre med ved, sier en fornøyd vedhandler. 

Han er ikke alene om å merke kjøret. Oslo Vedhandel på Alnabru selger alt det de makter. 

- Jeg kunne ha solgt mye mer, men her klarer vi ikke å levere mer uten å ødelegge ryggene våre, sier 

en sliten Per Otto Hem. Han håndterer ca 80000 sekker i året, og har gått i kompaniskap med en av 

de store leverandørene i Estland. 

Hagesenter-kjeden Plantasjen er også storkunde i Baltikum, og har sikret seg all den veden 

leverandørene klarer å frakte til Norge. Kjedesjef Jan Eken sier til Aftenposten at de regner med å 

doble omsetningen av ved på landsbasis. Kundene forsyner seg godt av berget med 40-liters sekker 

som er stablet i de store hallene på Hellerudsletta. 

- Vi solgte godt med ved allerede i juli, og det har vi aldri gjort før, sier Eken. 

Smart Club har også merket etterspørselen, men har ikke hatt plass til å selge ennå. I løpet av neste 

uke vil de første sekkene være på plass. 

På tampen av fyringssesongen sist vinter dukket det opp useriøse aktører som solgte rå ved fra 

Russland via rubrikkannonser og mobiltelefoner. 

- Pass på at sekkene har en liten påsydd merkelapp der det står at sekkene er UV-stabilisert, og sjekk 

størrelsen på sekken. I fjor ble 55 liters sekker solgt som 60 liters og med påklistrede UV-merker, sier 

en vedhandler. 

Også endel bønder har hugget store mengder ved, og mye av det blir solgt svart. 

ÅRETS PRISER 

• Plantasjen: 40 liter bjerkeved kr. 39,50 

• Smart Club: 40 liter bjerkeved kr. 29-39 (avhengig av kampanjer) 

• Oslo Vedhandel: 60 liter bjerkeved kr. 60 (hentepris). Kvantumsrabatt ved større partier. 

• 60 liter tilkjørt, kr. 70. Kvantumsrabatt ved større partier. 

• 1000 liter på pall kr. 750 (hentepris), 850 kr. tilkjørt. 

• Follo Jord: 60 liter bjerkeved, tilkjørt, kr. 70. Kvantumsrabatt på større partier. 

Side 9 av 11

Side 10 av 11

AA6042-B&N-V04 Vedlegg 2 

Frykter lønnsopprør 

Det er trist å høre klagene fra «de som bygger landet» under Fellesforbundets landsmøte. 

Av Torgny Hasås onsdag 15. oktober, 2003 

Lønnsstrukturen i Norge er under press. Akademikerne har forlatt systemet med 

kollektive avtaler i offentlige sektor. Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon 

argumenterer for at utdanning skal lønne seg, noe som kan øke gapet mellom de best 

betalte og de dårligst betalte. 

Nå advarer økonomiprofessor Steinar Strøm ved Universitetet i Oslo mot det han 

tror kan bli resultatene av et opprør fra den norske middelklassen: 

– Hvis middelklassen øker sine inntekter, kan det gå riktig galt. 

I går innledet økonomiprofessoren for landsmøtet i Fellesforbundet med et forsvar for en norske 

lønnsstruktur preget av liten forskjell mellom topp og bunn 

Skjermet sektor 

Ved tariffoppgjøret i 2002 var kommunesektoren lønnsvinner; de ansatte i denne sektoren fikk større 

tillegg enn ansatte i konkurranseutsatt industri. 

Steinar Strøm legger til grunn at brorparten av middelklassen arbeider i skjermet sektor, det vil si sektorer 

som ikke er utsatt for konkurranse fra utlandet eller er eksportbedrifter. 

– Hvis en får sterke lønnskrav i denne sektoren vil en få en lønnsdrevet inflasjon. Svaret fra Norges Bank 

vil da være å sette opp renta for å hindre etterspørselen. Dette vil drive opp kronekursen og svekke 

konkurranseutsatt industri. Med andre ord er det den konkurranseutsatte industrien som må betale 

regningen for større lønnsforskjeller, sier Strøm. 

– Hvordan mener du Norges Bank skal håndtere denne situasjonen? 

– Jeg mener Norges Bank bør opptre mindre agressivt, mer passivt til inflasjonen, enn det de gjør i dag. I 

bankens instruks, som Stortinget har vedtatt, står det at det også skal tas hensyn til produksjonen. I dag tar 

banken for mye hensyn til inflasjonsmålet, mener Strøm. 

Norges Bank 

Mens ansatte i konkurranseutsatt sektor frykter arbeidsledighet hvis de ansatte får for store lønnstillegg, er 

det det motsatte i de skjermete sektorene, mener Strøm. 

– Jo bedre jobbsikkerheten deres er, og jo mindre gjeld og renteutgifter de har, desto mer kan de være 

interessert i det motsatte. De kan kreve høyere lønn fordi de vet at Norges Bank vil sikre lav inflasjon, sier 

Strøm. 

Han mener de fagorganiserte i skjermet sektor må vise solidaritet med de ansatte i konkurranseutsatt 

industri. 

– Norge har store verdier «på bok». Vil ikke det gjøre denne industrien overflødig? 

– Folk flest har en sterk overdrevet forventning til hvor mye penger den norske oljeformuen utgjør er fordi 

man blander sammen inntekter og formue. I framtida kan vi vente at inntektene fra petroluemsforndet vil 

utgjøre fem prosent av den samlete inntekten til landet. Det betyr at vi trenger 95 prosent av inntektene fra 

konkurranseutsatt industri for å betale importen vår, sier Strøm. 

Side 11 av 11

Eksamensoppgaver Samfunnsøkonomi II vår 2004 - Udir.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?