Gender Loops eksempelsamling - Udir.no

kapitteL 10
involver både guttene og jentene
Ideer og aktiviteter blir altfor ofte planlagt for barn og ikke
med dem. En kjønnssensitiv praksis bør i stedet starte med
barnas synspunkter. En av de beste måtene å tilnærme seg
dette temaet på er derfor å sette i gang en samtale med de
jentene og guttene det gjelder. Her kan du finne inspirasjon
i kapittel 4.
• Gjennomfør intervjuer med jentene og guttene.
• Utvikle aktiviteter sammen med jentene og guttene.
• Bli en forsker som kan utforske kjønnsfeltet sammen
med jentene og guttene.
involver foreldrene helt fra begynnelsen
Hvis du bare kunngjør at du setter i gang et likestillingsprosjekt
i barnehagen din risikerer du å forvirre foreldrene
og gjøre dem urolige. Involver foreldrene, eller deres representanter,
helt fra begynnelsen, spesielt hvis foreldrene i din
barnehage har bakgrunn i ulike kulturer og levemåter.
• Ikke begynne med å forklare eller definere likestilling
eller ”Gender Mainstreaming” i en samlingsstund for
barnegruppen. Erfaring har vist at det er mer fruktbart å
ta opp spørsmålet, ”Hvordan kan vi forberede gutter og
jenter til en verden med endrede krav?” sammen med
foreldrene på foreldremøter.
forsøk å involvere flere menn på arbeidsplassen
• Forsøk å få flere menn til å ta praksisperioder i barnehagen
og diskuter med dem deres rolle som mann i
barnehagen.
• Involver fedre aktivt i hverdagsaktivitetene i barnehagen,
ikke bare når det skal gjøres tungt hagearbeid, men
også når foreldrene trekkes med i andre av barnehagens
aktiviteter. Engasjer, for eksempel, fedre til å lese høyt
for barna eller til å ta del i lekeaktiviteter for far og barn.
I kapittel 7 kan du finne et annet eksempel på hvordan
involvere fedre i barnehagen.
• Vær aktiv og fortell gutter og menn om de karrieremulighetene
som finnes i barnehagefeltet.
44
Ditt arbeid som leder
Manglende likestilling og kjønnssensitivitet handler ikke så
mye om manglende vilje, som om dårlig tid, svak organisering
og mangel på ressurser.
• Støtt dine kolleger ved å sette av egne tidspunkter for
deltakende observasjon, dokumentasjon og erfaringsutveksling.
• Senk tersklene for dokumentasjon for eksempel ved å
sette opp en tavle til beskjeder, der personalet kan henge
opp spørsmål, eller iakttakelser. Eller for eksempel ved
å legge til rette for at pedagoger og pedagogiske medarbeidere
kan føre personlige forskningsdagbøker som
vist i kapittel 2.
• Skaff spesialisert litteratur i passe antall og sørg for at
dette også blir lest.
• Organiser tidspunkt for utveksling og refleksjon for
teamet.
• Ta vare på resultatene fra arbeidet, presenter suksesser
til omverdenen, inkorporer det som er bra i egen tenkning
og på overordnet nivå i virksomheten.
• Bidra til dine kollegers yrkesmessige utvikling ved å
planlegge individuelt tilpassede kurs. Kurs må ikke bare
velges ut fra personlig interesse hos kollegene, men
valget er også et lederansvar.
ikke sikt for høyt, men ikke gi opp heller
En likestilt og kjønnssensitiv praksis kan ikke settes ut i livet
etter en forutbestemt mal eller et fast program. Det krever
tid og vilje til å sette spørsmål ved eget pedagogisk arbeid
igjen og igjen. Endring begynner i det små, og er ofte ikke
synlig i begynnelsen. Det er derfor utveksling og refleksjon
er så viktige for dette temaet.
Likestilling og kjønnssensitiv praksis er en oppdagelsesreise
både inn i egen livshistorie og inn i et ukjent land hvor
kjønnene må sameksistere på en ny måte. Vi kan faktisk være
som Columbus når vi utforsker dette nye landet og oppdage
noe som er helt motsatt av det vi forventet!
kom i gang – overrask deg selv!