Gender Loops eksempelsamling - Udir.no

kapitteL 8
Jobb med organisasjonen
I de foregående kapitlene har vi argumentert for nytten av
å sette i gang kjønnssensitivt arbeid i barnehager, og vi har
beskrevet eksempler og metoder for praktisk arbeid med
kjønnssensitivitet i barnehager. I dette kapitlet gir vi innspill
på hvordan man kan jobbe med likestilling og kjønns-
sensitivitet i barnehagen på organisasjonsnivå. For at
arbeidet med likestilling og kjønnssensitivitet ikke skal
bli enkeltvise ”stunts,” men virkning over tid, er det viktig
at det også jobbes på organisasjonsnivå. Planlegging,
organisasjonsanalyse og omgivelsenes bilde av barnehagen
som virksomhet, er nøkkelområder vi vil ta tak i.
hva betyr likestilling på organisasjonsnivå?
Både EU, Norge og nasjonale europeiske regjeringer arbeider
for at likestilling skal gjenspeiles på alle samfunnsområder
og i alle organisasjoner, enten det er barnehager eller
forsikringsselskap. EU definerer ”gender mainstreaming”
som følger:
”Systematisk integrering av de respektive situasjoner,
prioriteringer og behov for kvinner og menn i alle policyer
og med tanke på å fremme likestilling mellom kvinner
og menn og mobilisering av alle generelle policyer og
tiltak med det spesifikke formål å oppnå likestilling ved
aktivt og åpent ta i betraktning, på planleggingsstadiet,
den virkning de måtte ha på de respektive situasjoner
for kvinner og menn under implementering, overvåkning
og evaluering. (Commission Communication COM 21.2.
1996)”
integrering av likestilling i barnehagen
”gender mainstreaming”
For en virksomhet som barnehagen betyr dette at likestilling
og kjønnssensitivitet bør gjelde barn, ansatte, administrativ
ledelse, samhandling med foreldre, sentral administrasjon
og politisk nivå, arkitektur, leker mv. Dette betyr at man må
undersøke likestillingssituasjonen på alle nivåer, vurdere
hensiktsmessige tiltak og gjennomføre utvalgte tiltak. Dette
er ambisjonen som ligger i begrepet ”gender mainstreaming”
- integrering av likestillings- og kjønnsperspektivet. I prosjektet
Gender Loops diskuterte vi hva barnehagene bør ta
i betraktning i dette arbeidet. Vi kom fram til seks dimensjoner:
• Kjønnsidentiteter: å utvide kjønnsidentitet for barn,
pedagoger, pedagogiske medarbeidere og foreldre.
• Ressurser: forbedre fordelingen av ressurser (for
eksempel administrative stillinger, penger, tid, oppmerksomhet)
blant barn, pedagoger, pedagogisk medarbeidere
og foreldre.
• Kjønnskompetanse, kunnskap og følsomhet: å øke
kompetansen, kunnskapen og følsomheten om kjønnsforhold
og likestilling blant barn, pedagoger, pedagogisk
medarbeidere og foreldre.
• Menn og maskuliniteter: å øke andelen menn som
arbeider i barnehager.
• Seksuelt mangfold: å åpne opp for de menneskelige og
sosiale konsekvenser av seksuelt mangfold.
• Interseksjonalitet: å ta konsekvensene av de mange egenskapene
ved maktforhold og identitetsdannelse. Kjønn,
kjønnsseksualitet, etniske forhold, klasse, kroppsfunksjoner
og religion utgjør egentlig en helhet hele og er
ikke separate elementer.
For norske barnehager slår ”Lov om barnehager” (2006) og
”Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver” (Kunnskapsdepartementet
2006) tilsvarende fast at: ”likestilling
mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk.
barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et
likestilt samfunn. barnehagen skal bygge sin virksomhet
på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn.” (s. 10,
Barnehagens verdigrunnlag) Beskrivelsen av likestilling i
Rammeplanen ligger tett opp til det som menes med ”gender
mainstreaming”. Rammeplanen tar også opp hva likestilling
innebærer i forhold til noen sentrale tema. (Disse avsnittene
er gjengitt i kapittel 1)
likestilling bør inngå i barnehagens årsplan
Det er helt vesentlig at likestilling og kjønnssensitivitet slik
det er beskrevet i Gender Loops seks dimensjoner eller i
Rammeplanen forankres i barnehagen og barnehagens årsplan.
Årsplanene er barnehagens overordnede dokument og
skal reflektere virksomheten. Arbeidet med likestilling skal
ikke være opp til den enkelte leder, pedagog, pedagogisk
medarbeider eller tilfeldigheter.
Samtidig er det viktig å trekke alle inn i diskusjoner om
hvorfor og hvordan barnehagen skal konkretisere arbeidet
likestilling og kjønnssensitivitet. I kapitlene foran gis mange
eksepler på hvordan en slik konkretisering kan gjøres i praksis.
Å arbeide planmessig med likestilling er nyttig av flere
årsaker. Å lage en plan hjelper til å konkretisere hva du ønsker
å oppnå med arbeidet. Med en plan kan man vurdere om
gjennomføringen har vært en suksess sammenliknet med
målsetningene. Samtidig er ikke kjønn og likestilling temaer
det er mulig å behandle isolert i en plan for så å være ferdig
med det: ”I februar skal vi fokusere på likestilling og leker”.
Situasjonen kan på en måte være grei og rimelig i dag, men
ikke nødvendigvis om man ser det på en annen måte og slett
ikke nødvendigvis i morgen.
33