Gender Loops eksempelsamling - Udir.no
Gender Loops eksempelsamling - Udir.no
Gender Loops eksempelsamling - Udir.no
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
kapitteL 3<br />
Eksempel<br />
3.3 maja oG hennes interesse i byGGekroken<br />
Spørreskjemaet for å vurdere barns kjønnsspesifikke<br />
handlingsmønstre og interaksjon hadde den konsekvensen at<br />
enkelte pedagoger og pedagogiske medarbeidere som deltok<br />
i <strong>Gender</strong> <strong>Loops</strong>-prosjektet ønsket å bekrefte sine antagelser<br />
ved å observere interaksjoner mellom jenter og gutter. I ett<br />
tilfelle hadde den deltakende observasjonen som resultat at<br />
de utviklet et kjønnssensitivt prosjekt.<br />
Etter å ha fylt ut spørreskjemaet for å vurdere kjønnsspesifikke<br />
handlingsmønstre og interaksjon kom pedagogen<br />
Marianne til den konklusjonen at bare de eldre guttene bruker<br />
byggekroken og at jentene ikke er interessert i å bygge.<br />
Etter å ha fylt ut spørreskjemaet kjente Marianne at<br />
spørsmålet om bare eldre gutter bruker byggekroken likevel<br />
var <strong>no</strong>e hun tenkte på. Hun bestemte seg for å observere nøye<br />
byggekroken over en periode på to uker. To ganger om dagen<br />
observerte hun byggekroken i ti minutter og gjorde <strong>no</strong>tater om<br />
hvilke barn som brukte kroken og til hva. Under en av observasjonssekvensene<br />
observerte hun hvordan Maja på tre år så<br />
på flere femårige gutter som bygde et fly av legoklosser. Etter<br />
en kort stund satte Maja seg ned sammen med guttene<br />
og begynte å ta legoklosser fra esken og sette dem sammen.<br />
I det en av guttene ser Maja, sier han skarpt: ”Gå vekk, jenter<br />
får ikke lov til å leke i byggekroken”. Dermed slipper Maja<br />
legoklossene og går vekk fra byggekroken.<br />
Denne observasjonen ga Marianne anledning til å bekrefte<br />
sin antagelse og til å lage et mer nøyaktig bilde av barna og<br />
deres behov. Observasjonen førte også til et byggeprosjekt.<br />
Etter at hun hadde fortalt sine kolleger om sitasjonen hun<br />
hadde observert i byggekroken, bestemte Marianne og teamet<br />
hennes seg for å planlegge byggeaktivitet der jenter og gutter<br />
kan bygge ”flygende gjenstander” atskilt fra hverandre med<br />
18<br />
instruksjon av pedagogene og de pedagogiske medarbeiderne.<br />
Dette eksemplet med Maja og interessen hennes i byggekroken<br />
viser at pedagogene og de pedagogiske medarbeiderne<br />
gjentatte ganger overser individuelle barn med interesser som<br />
ikke er kjønnstypiske i en stresset hverdag og heller putter<br />
dem i sine respektive kjønnsgrupper. Deres oppfatning gjør<br />
at de plasserer Maja hos jentene som ikke er interessert i å<br />
bygge. Eksemplet viser også at barn utvikler sine ideer om<br />
jenter og gutter, og dermed av og til ikke vil akseptere avvikende<br />
handlinger fra jenter eller gutter. I dette tilfellet ”forviste”<br />
de eldre guttene Maja fra byggekroken. Pedagoger og pedagogiske<br />
medarbeidere kan ofte bare spore barns individuelle<br />
interesser og eksklusjonsmekanismer gjen<strong>no</strong>m detaljert<br />
deltakende observasjon.<br />
3.4 videoanaLyseverktøy for anaLyse av eGen<br />
pedaGoGisk praksis<br />
En barnehage i prosjektet tok opp på video situasjoner der<br />
pedagog eller pedagogisk medarbeider er sammen med barn.<br />
Etterpå analyserte teamet videosekvensene med et spørreskjema<br />
for kjønnsanalyse. En mer detaljert beskrivelse av det<br />
<strong>no</strong>rske videoanalyseprosjektet og spørreskjemaet for kjønnsanalyse<br />
finner du på vår hjemmeside.<br />
eksempel på beskrivelse av kjønnsspesifikk videoanalyse<br />
I videoanalysen fokuserte de på situasjoner der pedagog/<br />
pedagogisk medarbeider samhandlet med barn. På analysemøtene<br />
reflekterte teamet over kjønnstypiske mønstre og<br />
mulige alternative pedagogiske praksiser.<br />
Videokameraet ble plassert nærmest som et overvåkningskamera.<br />
Det ble brukt vidvinkel for å få med hele rommet, og<br />
ekstern mikrofon for å få tydelig lyd som kunne analyseres.<br />
Kameraet ble satt i gang før situasjonen begynte for å få med<br />
begynnelsen. Kamera ble stoppet når situasjonen var ferdig,<br />
eller 10 til 20 minutter etter start. Etterpå ble en videosekvens<br />
analysert etter følgende fremgangsmåte:<br />
første analysesteg: Pedagogisk mål og kontekst<br />
Som et første steg beskrev teamet de pedagogiske mål de<br />
hadde da deres pedagogiske praksis ble filmet og konteksten<br />
for den pedagogiske situasjonen. Spørsmål som ble stilt:<br />
• Hvilke mål hadde du som pedagog/pedagogisk<br />
medarbeider i barnehagen i denne situasjonen?<br />
• Hva gjorde du og barn før de fem minuttene vi nå skal se?<br />
andre analysesteg: hovedperson og generell ramme<br />
Som steg to beskriver teamet handlingene til pedagogen/den<br />
pedagogiske medarbeideren. Denne personen blir betraktet<br />
som hovedpersonen i filmsekvensen. Teamet følger hovedpersonens<br />
alle bevegelser, replikker, gester og blikk fra
Change language