Det civile veterinæsvesen 1934 - SSB

More documents

Recommendations

Info

92 20. Trikiner. 21. Miescherske sekker og sarcosporidier, når muskelmassen er gjennemsatt med parasitter, eller kjøttet er vannaktig infiltrert eller misfarvet. 22. Urinlukt, stank eller fremtredende usmak av kjøttet. 23. Sterk avmagring efter en eller annen sykdom. 24. Fremskreden bedervethet på grunn av dekomposisjon ved skimmel eller forråtnelsestilstand, grov tilsmussing eller kunstig opblåsni ng av kjøttet. 25. Slakt fra alle selvdøde dyr eller fra dyr, som er slaktet i dødsøieblikket eller som ikke er fullbårne samt slakt, som frembyr tegn på alvorlig almenlidelse. § 12. Med første klasses stempel blir slaktet å stemple: 1. Når ingen sanitære mangler kan påvises. 2. Når en forefunnen mangel er av den art, at den ved bortskjæring på kontrollstasjonen ganske kan fjernes, således at det resterende slakt ikke i noen henseende frembyr sundhetsf are. <strong>Det</strong>te kan gjøres a. ved lokale parasitter (leverikter, bendelorm, enkeltvise degenererte tinter, echinokokker, kvæse, rundorm, Miescherske sekker o. 1.), b. ved skarpt begrensede og enkeltvise svulster, c. ved tuberkulose, når sykdommen sitter i en enkelt itel eller i et enkelt organ, er av begrenset karakter og slaktet viser, at dyret har welt i god ernæringstilstand, d. ved lokal og ringe utbredt aktinomykose og botryomykose med god avkapsling av prosessen, e. ved lokale lidelser efter støt, slag, fall, benbrudd o. 1., hvor dyrets almentilstand ikke har vært angrepet, f. ved enkeltvise knuter av knuterosen og ved mindre rødsykevegetasjoner på hjerteklappene uten tegn på almenlidelse, g. ved lokale mangler eller misdannelser av enkelte organer eller legemsdeler uten tegn på almenlidelse og ved små og ubetydelige forurensninger, som kan fjernes. § 13. Med 2nen klasses stempel blir slaktet å stemple: a. ved tegn på lungesyke hos svin, når sykdomsprosessen er avløpet, og ingen almeninfeksjon forefinnes, b. ved katarrfeber og hæmoglobinuri hos kveg i begynnelsesstadiet, c. ved tuberkulose, når der finnes lokale lidelser i flere itler eller flere organer men lidelsens karakter er begrenset og de tuberkuløse prosesser er av eldre natur samt dyret ikke frembyr tegn på avmagring eller almenlidelse,
93 d. ved mer utbredt eller dårlig avkapslet aktinomykose eller botryomykose, når de syke partier kan bortskjæres, e. ved rødsyke hos svinet, når der ikke foreligger tegn på febertilstand eller avmagring, 1. ved svinesyke og svinepest, hvor sykdommen er i begynnelsesstadiet og hvor ingen tegn på almenlidelse foreligger, g. ved tinter, når der ved nøiaktig undersøkelse ikke er funnet mer enn 6 degenererte eller 1 klar tinte hos oksen og disse er fjernet. Anm. Lever, milt, nyre, mave, tarmer og fett av tintet kveg stemples med iste klasse, hvis de ved omhyggelig uadersøkelse finnes fri for tinter og forøvrig ikke frembyr sanitære mangler. h. ved overfladisk bedervelse eller forurensning, som kan fjernes ved vaskning eller bortskjæring. Anvisning til utførelse av den ved kgl. plakat av 44e august 1911 bestemte kontroll av opdelt kjøtt. Utferdiget av Veterinærdirektøren 6 oktober 1911. 1. Idet henvises til rundskrivelse fra Landbruksdepartementet av 2 oktober 1911 om kontrollokale og om attestenes og protokollenes form bør dyrlægen ved kontrollens utførelse anvende den nedenfor angivne fremgangsmåte. 2. Når det av de medfølgende papirer fremgår, at sendingen består av en ensartet vare, skjer kontrollen ved at der av fustasjen uttas noen stykker dels fra overflaten dels fra fustasjens dypere lag. Disse stykker undersøkes på lukt, farve, konsistens samt vedhengende organ- . deler (serøse hinner, itler). Viser der sig svulst av itlene, skjæres inn i disse. Hvis der i itlene finnes tegn på tuberkulose, beslaglegges kjøttstykket og der uttas flere stykker av fustasjen til undersøkelse. Finnes flere stykker tuberkuløst befengte, blir hele fustasjen å beslaglegge eller tilbakevise. Er kjøttet vandig, blekt, slapt, besatt med små bloduttredelser, underkastes det en mikroskopisk undersøkelse, idet der undersøkes, om kjøttet inneholder bakterier. I tilfelle proves kjøttet ved kokning. Der skjæres da ut fra stykkets indre en tynn, håndflatestor skive, som kokes i rent vann i en kasserolle i 10 minutter. Anm. Ferskt kjøtt er rødlig, har en for vedkommende dyreart særegen lukt, er bløtt å føle på, har en ujevn, stripet, riflet snittflate og blir ved kokning grått, hvitlig eller brunlig samt viser kun spor av koksaltinnhold. Salt kjøtt har tapt, lukten av friskt kjøtt også i de innerste lag av kjøttstykket, er fast å føle på, har glatt snittflate og beholder ved kokning sin rødlige farve også når det er blitt koldt igjen; det inneholder meget mer koksalt enn ferskt kjøtt. 7
Page 2 and 3:
Norges Offisielle Statistikk,, rekk
Page 4 and 5:
For Arene 1889-1898 se Norgei Offis
Page 6 and 7:
II. kjøttkontrollen i 1934. (L'ins
Page 8 and 9:
Tabell I. Enkelte sykdommers foreko
Page 10 and 11:
4 2. Ondartet katarrfeber. Ondartet
Page 12 and 13:
6 rende tall for 1933 var 2 024 og
Page 14 and 15:
Fylke oct 8 Oversikt vedrørende be
Page 16 and 17:
10 Innkomne rapporter fra offentlig
Page 18 and 19:
12 såfremt husdyreierne i tide hen
Page 20 and 21:
14 efter forutgående nervøse symp
Page 22 and 23:
16 Dalene, som har det dårligste o
Page 24 and 25:
18 til hestefeir, da havren jo var
Page 26 and 27:
20 og usunde, blasse kjøttfarve; m
Page 28 and 29:
22 Distriktsdyrlæge Joh. Krohn, Mo
Page 30 and 31:
Myoglobinuri. 24 Distriktsdyrlæge
Page 32 and 33:
26 sjon i Ryfylkedistriktet. Fodasy
Page 34 and 35:
28 Distriktsdyrlægen i Ost-Finnmar
Page 36 and 37:
Hvalkjøttforgiftninger 30 med død
Page 38 and 39:
32 i særdeleshet med en eldre mege
Page 41 and 42:
Tabeller.
Page 43 and 44:
37 dyrene i Norge i 1934, ordnet ar
Page 45 and 46:
1934. Gjet (Espece caprine) g 450 1
Page 47 and 48: Vest- Roga- Horda- Agder land land
Page 49 and 50: Vest- Agder 4 99 357 4 252 2 71 7 3
Page 51 and 52: Vest- Agder 2 214 9 3 332 28 71 142
Page 53 and 54: - Vest- Agder RogalandHordaland Sog
Page 55 and 56: Vest- Agder 7:1 , 1 2 14 3 46 1 327
Page 57 and 58: Vest- Agder Rooland ' aHordaland Be
Page 59 and 60: Vest- Agder F.= •o o 7:5 Sogn og
Page 61 and 62: Vest- Roga- Agder land rcs 3 55 Sog
Page 63 and 64: Vest- Agder P---' 7t ---. 1 a) +4 c
Page 65 and 66: 59 Utførsel og innforsel av levend
Page 67 and 68: 0 Kjøttkontrollen 1934.
Page 69 and 70: 63 Som eksportkontrollveterineerer
Page 71 and 72: Tabell A. Antall av slakt som i 193
Page 73 and 74: Tabell C. 67 Antall av slakt som i
Page 75 and 76: kontrollveterinærene utenfor kontr
Page 77 and 78: kontrollert ferskt slaktekjott. de
Page 79 and 80: Tab ell G. Tonnekjott-kontrollen 19
Page 81 and 82: 75 Efter beslutning av kommunestyre
Page 83 and 84: 77 De pr. 1 august 1936 gieldende R
Page 85 and 86: 79 ph grunn av sykdom (nødslaktede
Page 87 and 88: 81 i sort farve og run d f or m, hv
Page 89 and 90: 83 menter og forøvrig være innret
Page 91 and 92: 85 og vedkommende kontrollveterinæ
Page 93 and 94: 87 Anvisning til undersøkelse og s
Page 95 and 96: 89 løftes op; er der svulster elle
Page 97: 91 nøie overalt. Hos nødslaktede,
Page 101 and 102: 95 Lov av 14 juli 1894 om foranstal
Page 103 and 104: 97 hindre dens utbredelse. 1) Priva
Page 105 and 106: 99 e) under særlige omstendigheter
Page 107 and 108: 101 fling drepes pa grunn av kvegpe
Page 109 and 110: 103 1) Hertil kommer de sykdommer s
Page 111 and 112: 105 For undersøkelse av dyr bestem
Page 113 and 114: 107 Dyrlæge, der er ansatt i et fy
Page 115 and 116: 109 2) Se straffelovens ikrafttrede
Page 117 and 118: 111 hvilket ogsii, gjelder, om lapp
Page 119 and 120: 113 a. Ai innføre varen mot å bre
Page 121 and 122: Norges Stati k, rekke IX. (Statisti
show all

Det civile veterinæsvesen 1934 - SSB

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?