Det civile veterinæsvesen 1934 - SSB

91
nøie overalt. Hos nødslaktede, febersyke dyr er muskulaturen ved snitt
i almindelighet mørk, rødsort og glinsende, fettaktig å føle på og av
ubehagelig lukt, dette undersøkes i tilfelle nærmere ved kokning under
lokk av et utskåret stykke.
B. Om kjettets stempling og beslagleggelse.
§11. Som utjenlig til menneskeføde og derfor i sin
helhet å beslaglegge blir slaktet, når der hos dette finnes tegn på,
at dyret har vært befengt med:
1. Miltbrand, raslesyke, ondartet ødem eller bråsott.
2. Hæmorrhagisk septikæmi.
3. Hundegalskap.
4. Snive.
5. Kvegpest.
6. Blodforgiftning (septikæmi eller pywmi) på grunn av brandige eller
urene sår, betendelse av purulent eller septikæmisk natur i jur, bør,
ledd, seneskjeder, klov eller hov, navle, lunger, bryst- og bukhinne
eller tarm.
7. Generell tuberkulose, miliærtuberkulose, eller sterk lokaltuberkulose
med avmagring.
8. Rødsyke hos svinet, når dyret er slaktet i febertilstand så at muskelkjøttet
og fettvevet viser betydelige forandringer fra det normale
og skrotten er slapp å føle på.
9. Svinepest og svinesyke, når dyret er slaktet i febertilstand eller der
er sterk avmagring.
10. Stivkrampe.
11. Ondartet katarrfeber i feberstadiet eller ved sterk avmagring
og ondartet lungesyke hos kveget. Blodpis hos kveg i sterkere grad.
12. Munn- og klovsyke.
13. Fårekopper i feberstadiet.
14. Alle andre alvorlige sykdommer såsom hestens lungesyke, hæmoglobinuri
hos hest, brandfeber, kverke i feberstadiet eller ved metastaser,
dysenteri og kalvediaré, kalvedifterit.
15. Gulsott, når slaktet er gult efter å ha hengt i minst 24 timer eller er
sterkt avmagret.
16. Hefigradig vattersott.
17. Svulster i musklene, benvevet eller itlene, når affeksjonen ikke er
strengt lokal så alt sykelig vev kan fjernes.
18. Tinter hos svin, får og gjet (cysticercus cellulosee).
19. Tinter (cysticercus inermis) i storm antall enn 6 degenererte eller
1 klar hos oksen.