Det civile veterinæsvesen 1934 - SSB

3
I 1934 har sundhetstilstanden blandt husdyrene artet sig omtrent
på samme måte som det foregående år og må derfor sies h
være god for så vidt som ingen av de farlige farsotter som munnog
klovsyke, kvegpest, snive og hundegalskap har forekommet. På
den annen side er det innmeldt henimot de samme antall tilfeller
av de her i landet i en årrekke forekommende smittsomme sykdommer
som miltbrand, raslesyke, bråsott, rødsyke, smittsom anæmi
m. v. — Det har som i tidligere år forekommet forholdsvis hyppig
at sykdommer som miltbrand, kokopper og ringorm er smittet over
fra dyr til mennesker, mens smitteoverførsel den omvendte vei —
fra mennesker til dyr — efter hvad vetennærene har anført herom
meget sjelden finner sted og i år kun har fcrekommet i et tilfelle
(ringorm).
B. Om de enkelte sykdommer.
1. Miltbrand.
Som det vil sees av tabell I er antallet av innmeldte tilfeller
gått ytterligere ned i 1934. Hvad årsaken er til denne stadige avtagen
i antallet av tilfeller av denne farlige sykdom er det meget
vanskelig å ha noen berettiget mening om, muligens skyldes denne
foreteelse at smittestoffets karakter har vært kjent i Artier og de
utarbeidede regler for å hindre smittespredning nu er så godt kjent
og vært så lenge praktisert av dyreeierne, at det kun sjeldent blir
syndet derimot.
Distriktsdyrlæge T. L. Lcegreid, Kristiansund N., meddeler:
Ph ein gard i Bremsnes var det eit tilfelle av miltbrand. Det var ei 5
mndr. gamal kvige. Eg var der den 20 april og brende upp kadaveret og gav
dei fyresegnene som skal til i slike 'hove. Kviga hadde vorte naudslakta eit
par dagar i fyrevegen.
Den 21 april i 10-tida vart eg ringd upp i telefonen og det vart då fortalt
at ei av dei andre kuene var klene med same symptomer som den fyrre.
I 12-tida tok eg telefonen og spurde korleis det stod til. Det vart upplyst at
den var verre og ikkje betre. Den stod og skalv, var slinger og hadde vanskeleg
for å stå ph, bakbeina, med di den vilde koda over. Serum fanst ikkje her
i byen. Eg sa difor at dei fekk prøva h fa den ut og bera kaldvatn på den.
Dertil skulde dei gjeva 50 gr. kreolin i mjølk. Eg var der kl. 8 um kvelden
og eigaren sa då at no sag kua ut til å vera bra. Han hadde bore vatn på
den i ca. 2 timar. Den hadde enno dei symptomer som ovanfor nemnt. Temp.
40,1 og puls 70. Kl. 23 var kua frisk å sjå til med normal puls og temp. Blod
vart teke og undersøkt mikroskopisk, men korkje Veterinærinstituttet eller eg
sjølv kunde finne miltbrandsbakteriar, som ogso skal vera vanskeleg å påvisa
so lenge dyret er i live, sjølv um det er ein miltbrandspatient.