Det civile veterinæsvesen 1934 - SSB

More documents

Recommendations

Info

Bi Lov om kommunale slaktehus, kjøttkontroll m. v. av 27 juni 1892 med tilleggslover av 27 juli 1895, 6 august 1897, 25 juli 1910 og 14 juli 1914.1 ) § 1. I kommuner, for hvilke der er innrettet slaktehus, hvis beliggenhet og plan er godkjent av Kongen, kan kommunestyret med Kongens samtykke påby, at all slakting av nærmere bestemte arter av husdyr, hvis kjøtt skal benyttes til menneskeføde, skal foregå i det kommunale slaktehus. På samme måte kan fastsettes, at all handel med nærmere bestemte arter av levende husdyr innen en kommune skal foregå under kontroll på dertil bestemt tory eller plass. § 2. I enhver kjøpstads- eller ladestedskommune med over 4 000 innbyggere skal alt innen kommunen slaktet eller til samme innført ferskt slaktekjøtt av hest, kveg, svin, får, gjet og ren, der skal benyttes som menneskeføde, undersøkes av kommunal kjøttkontrollør, der skal være dyrlæge. Kongen kan dog, efterat formannskapet i innførselskommunen er gitt anledning til å uttale sig, bestemme, at kjøtt, som innføres fra en kommune til en annen kommune, hvori kommunal kjøttkontroll er oprettet fritas for fornyet undersøkelse og stempling i innførselskommunen, når kjøttet stammer fra dyr, som er slaktet i et av vedkommende departement godkjent slaktehus, hvor kontroll utføres av dyrlæge, ansatt av departementet, og i henhold til nærmere av departementet utferdigede regler for kontrollens håndhevelse samt for kjøttets transport og dets efterbesiktigelse. Efter andragende fra kommunestyret kan det av Kongen bestemmes, at kjøtt av dyr, der slaktes innen deler av kommunen, som ikke er bymessig bebygget, og hvor kontrollens gjennemførelse på grunn av deres aystand fra kontrollstasjonen vil falle uforholdsmessig besværlig, kan fritas for undersøkelse av kommunal kjøttkontroll, når kjøttet ifølge erklæring, avgitt av den, for hvem det slaktes, alene skal benyttes av denne og hans husstand. 1) Jfr , også lov av 19 mai 1933 om tilsyn med næringsmidler samt de administrative forskrifter utferdiget i medhold av loven ved de kongelige resolusjoner av 3 mai, 14. juni og 1 august 1935.
75 Efter beslutning av kommunestyret og med Kongens samtykke kan sådan kontroll påbys også for kjøpstads- eller ladestedskommuner med ikke over 4 000 innbyggere. <strong>Det</strong> samme gjelder landkommuner, dog således, at i sådan kommune kun det kjøtt, der utbys til salg innen kommunen, kan forlanges kontrollert. <strong>Det</strong> fra utlandet innførte ferske eller saltede kjøtt, som innføres i fjerdedels kropper eller mindre deler — såkalt tønnekjott samt pølser og annet findelt kjøtt — skal likeledes underkastes kontroll av en dertil av departementet godkjent kommunal kontrollør. Kongen kan bestemme, at innførsel fra utlandet av kjøtt eller kjøtt av visse arter av dyr kun tillates til visse bestemte kj opstæder eller ladesteder. For grensetrafikken med slaktekjøtt kan dog Kongen fastsette undtagelsesbestemmelser. Kongen kan derhos bestemme, at innførsel fra utlandet av benfritt tonnekjøtt — ferskt eller saltet — samt pølser og annet findelt kjøtt helt forbys. § 3. Kjøtt, som av kommunal kontrollør finnes tjenlig til menneskefode, skal stemples eller merkes. Finnes det utjenlig dertil, skal det ufortøvet beslaglegges og ikke tilbakeleveres vedkommende, forinnen det er gjort uskadelig for den menneskelige sundhet eller ubrukbart som næringsmiddel. I de kommuner, hvor kontroll i henhold til denne lov er innført, må ustemplet slaktekjøtt eller umerket opdelt kjøtt, som er undergitt kontroll, ikke falbys, torvføres eller forhandles. Hvis beslaglagt kjøtt, som ikke tilbakefordres, av vedkommende kommune blir utnyttet til teknisk bruk istedenfor å tilintetgjøres, har eieren krav på en forholdsmessig godtgjørelse. Den kommunale kjøttkontrollørs avgjørelse kan innankes for stedets sundhetskommisjon, hvis ordfører i tilfelle ufortøvet skal gis fornoden underretning. § 4. Når slaktetvang innføres efter § 1, plikter vedkommende kommune å gi erstatning for den verdiforringelse, som de for slaktebedrift innen kommunen lovlig opførte bygninger og innretninger måtte lide ved ikke lengere å kunne benyttes efter sitt øiemed, forsåvidt bedriften lovlig der har vært drevet og ved slaktetvangens innførelse ennu drives. Erstatningen fastsettes i tilfelle ved lovlig skjønn, optatt for kommunens regning. Overskjønn må forlanges innen 4 uker; omkostningene derved utres efter de almindelige regler. Erstatningskrav må i tilfelle være fremsatt innen tre måneder efter slaktetvangens innforelse.
Page 2 and 3:
Norges Offisielle Statistikk,, rekk
Page 4 and 5:
For Arene 1889-1898 se Norgei Offis
Page 6 and 7:
II. kjøttkontrollen i 1934. (L'ins
Page 8 and 9:
Tabell I. Enkelte sykdommers foreko
Page 10 and 11:
4 2. Ondartet katarrfeber. Ondartet
Page 12 and 13:
6 rende tall for 1933 var 2 024 og
Page 14 and 15:
Fylke oct 8 Oversikt vedrørende be
Page 16 and 17:
10 Innkomne rapporter fra offentlig
Page 18 and 19:
12 såfremt husdyreierne i tide hen
Page 20 and 21:
14 efter forutgående nervøse symp
Page 22 and 23:
16 Dalene, som har det dårligste o
Page 24 and 25:
18 til hestefeir, da havren jo var
Page 26 and 27:
20 og usunde, blasse kjøttfarve; m
Page 28 and 29:
22 Distriktsdyrlæge Joh. Krohn, Mo
Page 30 and 31: Myoglobinuri. 24 Distriktsdyrlæge
Page 32 and 33: 26 sjon i Ryfylkedistriktet. Fodasy
Page 34 and 35: 28 Distriktsdyrlægen i Ost-Finnmar
Page 36 and 37: Hvalkjøttforgiftninger 30 med død
Page 38 and 39: 32 i særdeleshet med en eldre mege
Page 41 and 42: Tabeller.
Page 43 and 44: 37 dyrene i Norge i 1934, ordnet ar
Page 45 and 46: 1934. Gjet (Espece caprine) g 450 1
Page 47 and 48: Vest- Roga- Horda- Agder land land
Page 49 and 50: Vest- Agder 4 99 357 4 252 2 71 7 3
Page 51 and 52: Vest- Agder 2 214 9 3 332 28 71 142
Page 53 and 54: - Vest- Agder RogalandHordaland Sog
Page 55 and 56: Vest- Agder 7:1 , 1 2 14 3 46 1 327
Page 57 and 58: Vest- Agder Rooland ' aHordaland Be
Page 59 and 60: Vest- Agder F.= •o o 7:5 Sogn og
Page 61 and 62: Vest- Roga- Agder land rcs 3 55 Sog
Page 63 and 64: Vest- Agder P---' 7t ---. 1 a) +4 c
Page 65 and 66: 59 Utførsel og innforsel av levend
Page 67 and 68: 0 Kjøttkontrollen 1934.
Page 69 and 70: 63 Som eksportkontrollveterineerer
Page 71 and 72: Tabell A. Antall av slakt som i 193
Page 73 and 74: Tabell C. 67 Antall av slakt som i
Page 75 and 76: kontrollveterinærene utenfor kontr
Page 77 and 78: kontrollert ferskt slaktekjott. de
Page 79: Tab ell G. Tonnekjott-kontrollen 19
Page 83 and 84: 77 De pr. 1 august 1936 gieldende R
Page 85 and 86: 79 ph grunn av sykdom (nødslaktede
Page 87 and 88: 81 i sort farve og run d f or m, hv
Page 89 and 90: 83 menter og forøvrig være innret
Page 91 and 92: 85 og vedkommende kontrollveterinæ
Page 93 and 94: 87 Anvisning til undersøkelse og s
Page 95 and 96: 89 løftes op; er der svulster elle
Page 97 and 98: 91 nøie overalt. Hos nødslaktede,
Page 99 and 100: 93 d. ved mer utbredt eller dårlig
Page 101 and 102: 95 Lov av 14 juli 1894 om foranstal
Page 103 and 104: 97 hindre dens utbredelse. 1) Priva
Page 105 and 106: 99 e) under særlige omstendigheter
Page 107 and 108: 101 fling drepes pa grunn av kvegpe
Page 109 and 110: 103 1) Hertil kommer de sykdommer s
Page 111 and 112: 105 For undersøkelse av dyr bestem
Page 113 and 114: 107 Dyrlæge, der er ansatt i et fy
Page 115 and 116: 109 2) Se straffelovens ikrafttrede
Page 117 and 118: 111 hvilket ogsii, gjelder, om lapp
Page 119 and 120: 113 a. Ai innføre varen mot å bre
Page 121 and 122: Norges Stati k, rekke IX. (Statisti
show all

Det civile veterinæsvesen 1934 - SSB

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?