Det civile veterinæsvesen 1934 - SSB

More documents

Recommendations

Info

Tabell I. Enkelte sykdommers forekomst i de forskjellige fylker i 1934. (Relevé des diverses maladies par départements). Fylke. (Département) Oslo Akershus Østfold . Buskerud Vestfold Hedmark Opland Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag . . . . Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt (total) 1933 1932 1931 1930 1929 1928 1927 1926 ....... • • . • 1925 1924 1923 1922 1921 1920 1919 1918 1917 1916 745. • •••■ F-1 11 9 4 2 7 6 3 1 1 47 54 92 100 138 60 98 77 76 98 192 111 62 62 53 82 75 62 104 2 2 3 13 2 27 154 29 152 42 65 29 45 27 111 32 79 29 60 30 78 25 53 19 53 22 48 29 59 31 53 27 104 25 77 31 73 25 63 40 106 45 97 CI) p= 0 CI) e+-4 ;-■ 11 7 38 2 60 65 15 6 2 97 7 9 21 22 19 3 26 16 35 37 20 5 1 377 415 406 397 353 288 375 400 300 277 321 438 465 511 522 513 472 537 489 2 2 3 100 109 6 3 23 3 275 7 135 5 158 29 27 22 80 47 23 459 155 532 83 1196 147 260 106 1) Angrepne eller mistenkte. 2) Fra 1916 til og med 1925 også innbefattet svinesyke. 1809 60 1247 70 1200 27 426 7 1504 12 1653 34 579 1 207 3 39 1 312 1 178 1 10 175 374 4 459 13 642 5 116 34 1 5 5 10969 245 10663 206 9819 264 9348 475 12640 760 10901, 1211 8631 1603 9307 1910 12482 1631 11025 1430 11348 2162 10248 1220 9699 1388 11885 2031 12201 4075 10034 431 9734 5069 8955 4430 5074 1955 3 3 9 8 4 15 26 62 34 29 39 75 73 74 57
3 I 1934 har sundhetstilstanden blandt husdyrene artet sig omtrent på samme måte som det foregående år og må derfor sies h være god for så vidt som ingen av de farlige farsotter som munnog klovsyke, kvegpest, snive og hundegalskap har forekommet. På den annen side er det innmeldt henimot de samme antall tilfeller av de her i landet i en årrekke forekommende smittsomme sykdommer som miltbrand, raslesyke, bråsott, rødsyke, smittsom anæmi m. v. — Det har som i tidligere år forekommet forholdsvis hyppig at sykdommer som miltbrand, kokopper og ringorm er smittet over fra dyr til mennesker, mens smitteoverførsel den omvendte vei — fra mennesker til dyr — efter hvad vetennærene har anført herom meget sjelden finner sted og i år kun har fcrekommet i et tilfelle (ringorm). B. Om de enkelte sykdommer. 1. Miltbrand. Som det vil sees av tabell I er antallet av innmeldte tilfeller gått ytterligere ned i 1934. Hvad årsaken er til denne stadige avtagen i antallet av tilfeller av denne farlige sykdom er det meget vanskelig å ha noen berettiget mening om, muligens skyldes denne foreteelse at smittestoffets karakter har vært kjent i Artier og de utarbeidede regler for å hindre smittespredning nu er så godt kjent og vært så lenge praktisert av dyreeierne, at det kun sjeldent blir syndet derimot. Distriktsdyrlæge T. L. Lcegreid, Kristiansund N., meddeler: Ph ein gard i Bremsnes var det eit tilfelle av miltbrand. Det var ei 5 mndr. gamal kvige. Eg var der den 20 april og brende upp kadaveret og gav dei fyresegnene som skal til i slike 'hove. Kviga hadde vorte naudslakta eit par dagar i fyrevegen. Den 21 april i 10-tida vart eg ringd upp i telefonen og det vart då fortalt at ei av dei andre kuene var klene med same symptomer som den fyrre. I 12-tida tok eg telefonen og spurde korleis det stod til. Det vart upplyst at den var verre og ikkje betre. Den stod og skalv, var slinger og hadde vanskeleg for å stå ph, bakbeina, med di den vilde koda over. Serum fanst ikkje her i byen. Eg sa difor at dei fekk prøva h fa den ut og bera kaldvatn på den. Dertil skulde dei gjeva 50 gr. kreolin i mjølk. Eg var der kl. 8 um kvelden og eigaren sa då at no sag kua ut til å vera bra. Han hadde bore vatn på den i ca. 2 timar. Den hadde enno dei symptomer som ovanfor nemnt. Temp. 40,1 og puls 70. Kl. 23 var kua frisk å sjå til med normal puls og temp. Blod vart teke og undersøkt mikroskopisk, men korkje Veterinærinstituttet eller eg sjølv kunde finne miltbrandsbakteriar, som ogso skal vera vanskeleg å påvisa so lenge dyret er i live, sjølv um det er ein miltbrandspatient.
Page 2 and 3: Norges Offisielle Statistikk,, rekk
Page 4 and 5: For Arene 1889-1898 se Norgei Offis
Page 6 and 7: II. kjøttkontrollen i 1934. (L'ins
Page 10 and 11: 4 2. Ondartet katarrfeber. Ondartet
Page 12 and 13: 6 rende tall for 1933 var 2 024 og
Page 14 and 15: Fylke oct 8 Oversikt vedrørende be
Page 16 and 17: 10 Innkomne rapporter fra offentlig
Page 18 and 19: 12 såfremt husdyreierne i tide hen
Page 20 and 21: 14 efter forutgående nervøse symp
Page 22 and 23: 16 Dalene, som har det dårligste o
Page 24 and 25: 18 til hestefeir, da havren jo var
Page 26 and 27: 20 og usunde, blasse kjøttfarve; m
Page 28 and 29: 22 Distriktsdyrlæge Joh. Krohn, Mo
Page 30 and 31: Myoglobinuri. 24 Distriktsdyrlæge
Page 32 and 33: 26 sjon i Ryfylkedistriktet. Fodasy
Page 34 and 35: 28 Distriktsdyrlægen i Ost-Finnmar
Page 36 and 37: Hvalkjøttforgiftninger 30 med død
Page 38 and 39: 32 i særdeleshet med en eldre mege
Page 41 and 42: Tabeller.
Page 43 and 44: 37 dyrene i Norge i 1934, ordnet ar
Page 45 and 46: 1934. Gjet (Espece caprine) g 450 1
Page 47 and 48: Vest- Roga- Horda- Agder land land
Page 49 and 50: Vest- Agder 4 99 357 4 252 2 71 7 3
Page 51 and 52: Vest- Agder 2 214 9 3 332 28 71 142
Page 53 and 54: - Vest- Agder RogalandHordaland Sog
Page 55 and 56: Vest- Agder 7:1 , 1 2 14 3 46 1 327
Page 57 and 58: Vest- Agder Rooland ' aHordaland Be
Page 59 and 60:
Vest- Agder F.= •o o 7:5 Sogn og
Page 61 and 62:
Vest- Roga- Agder land rcs 3 55 Sog
Page 63 and 64:
Vest- Agder P---' 7t ---. 1 a) +4 c
Page 65 and 66:
59 Utførsel og innforsel av levend
Page 67 and 68:
0 Kjøttkontrollen 1934.
Page 69 and 70:
63 Som eksportkontrollveterineerer
Page 71 and 72:
Tabell A. Antall av slakt som i 193
Page 73 and 74:
Tabell C. 67 Antall av slakt som i
Page 75 and 76:
kontrollveterinærene utenfor kontr
Page 77 and 78:
kontrollert ferskt slaktekjott. de
Page 79 and 80:
Tab ell G. Tonnekjott-kontrollen 19
Page 81 and 82:
75 Efter beslutning av kommunestyre
Page 83 and 84:
77 De pr. 1 august 1936 gieldende R
Page 85 and 86:
79 ph grunn av sykdom (nødslaktede
Page 87 and 88:
81 i sort farve og run d f or m, hv
Page 89 and 90:
83 menter og forøvrig være innret
Page 91 and 92:
85 og vedkommende kontrollveterinæ
Page 93 and 94:
87 Anvisning til undersøkelse og s
Page 95 and 96:
89 løftes op; er der svulster elle
Page 97 and 98:
91 nøie overalt. Hos nødslaktede,
Page 99 and 100:
93 d. ved mer utbredt eller dårlig
Page 101 and 102:
95 Lov av 14 juli 1894 om foranstal
Page 103 and 104:
97 hindre dens utbredelse. 1) Priva
Page 105 and 106:
99 e) under særlige omstendigheter
Page 107 and 108:
101 fling drepes pa grunn av kvegpe
Page 109 and 110:
103 1) Hertil kommer de sykdommer s
Page 111 and 112:
105 For undersøkelse av dyr bestem
Page 113 and 114:
107 Dyrlæge, der er ansatt i et fy
Page 115 and 116:
109 2) Se straffelovens ikrafttrede
Page 117 and 118:
111 hvilket ogsii, gjelder, om lapp
Page 119 and 120:
113 a. Ai innføre varen mot å bre
Page 121 and 122:
Norges Stati k, rekke IX. (Statisti
show all

Det civile veterinæsvesen 1934 - SSB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?