Det civile veterinæsvesen 1934 - SSB

33
Distriktsdyrlæge R. Solheim, Skodje, meddeler følgende:
Kvaksalveriet er det — nu på det nærmeste — slutt med, men overtroen
kan ennu sitte igjen. Jeg blev iår tilkalt til en ku med dobbelsidig koksit.
Anamnesen i telefonen lød på at en dårlig nabo hadde «kasta et vondt auge
på kua». Det var et ordentlig kjempeløft å overbevise eieren om årsaken og
sykdommens natur. Vi inngikk til slutt et kompromis, dersom kua kom sig
skulde eieren innrømme at jeg hadde rett. Den kom sig heldigvis, så han slapp
å gjøre sig til narr ved en anmeldelse til politiet.
Her er også et par gamle resepter og behandlinger jeg er kommet over i
det siste:
1. Indigestion hos ku: En almindelig snegl legges inni et emne (deig) og gis
patienten. Når denne snegl har krøpet igjennem dyret, er alt i orden.
2. Kua tar ikke kalv: En dott hareull i et emne, dagen derpå løper kua og
resultatet er sikker.
(Disse to behandlingsmetoder er praktisert i min tid, men den gamle
kone som utførte dem er nu død, det var min nærmeste nabo).
3. Tilbakeholdt efterbyrd: (kan bare praktiseres om sommeren). En levende
huggorm blir lagt i en panne og stekes inntil den sprekker. Skjæres op i
passende stykker og gis kua (et stykke to til tre ganger daglig) i løpet av
en dag eller to går efterbyrden. Dette har jeg fra en ung nordmøring som
selv har gått til vedkommende kloke kone efter medisin.
4. Kolikk hos hest: En bankdirektør meddelte mig, at da han i sine yngre
dager skysset den gamle sorenskriver, fikk hesten et voldsomt anfall av
kolikk. Sorenskriveren tok da ved fremkomsten sin langpipe, stoppet den,
tente den og førte mundstykket inn i endetarmen på hesten. Da pipen
var utrøkt avgikk vinden i store mengder. Fortelleren av denne historie
har selv provet metoden på en sau med trommesyke og med godt resultat,
oplyste han.