Det civile veterinæsvesen 1934 - SSB

32
i særdeleshet med en eldre meget benyttet tang som den i dette tilfelle brukt.
Dommen lød på 5 års sikring og erstatning for de skadelidte efter skjønn.
Saken blev av siktedes forsvarer påanket, men høiesteretts kjæremålsutvalg
ayslo enstemmig dette.
Distriktsdyrlæge E. Enger, Søndre Valdres, meddeler følgende:
Blev av lensmannen (efter anmeldelse av naboene) anmodet om å besiktige
et geitefjøs «da det nok ikke stod riktig til der». Av 15 geiter fantes 9 levende
og 6 døde, alle bunnet. De døde geiter var helt kadaverøst omdannet i den
sterke sommervarme. En gris var så mager at alle ribbenene og begge hofteknoker
syntes på lang aystand. Grisen stod i en binge med gjødsel opunder
buken. Besetningens eier var en 70 år gammel — umyndiggjort — kone.
Distriktsdyrlægen i Tromsøysund, H. Groholt, anfører:
Som vanlig om våren har her vært en del sulteforing, men ingen dyr var
så avkreftede, at de måtte slaktes, hvilket tyder på adskillig bedring. En del
efterforskningsreiser for politiet har det vært, og 3 dyreeiere er blitt anmeldt
for sulteforing og vanrøkt av sine dyr. Et fjøs bestod således bare av tynne
bordvegger med åpninger mellem bordene, slik at det under snestorm kom adskillig
sne inn. En del av veggen mot fôrgulvet manglet helt. Dyrenes hårlag
var til gjengjeld flere tommer langt. Hos en hest var hårlaget omtrent 4 —
fire — tommer langt slik at den nærmest lignet en moskusokse.
Kvaksalveri.
Veterinær Inge Thune, Vormsund, omtaler i sin innberetning et
tilfelle hvor en ku under fødselshjelp holdt på å bli revet ihjel av en
kvaksalver, idet denne satte slynge på fosterets forben og bakben og
lot fire mann trekke med det resultat at så vel kuas skjede som
børvegg blev revet istykker så dyret måtte slaktes.
Distriktsdyrlæge H. Ruud, Rom's, skriver følgende om kvaksalveriet
i sitt distrikt:
Avstandene innen distriktet er så store at det med de nuværende priser
på husdyr blir for dyrt for folk å få hjelp på stedet, selv om man er aldri
så rimelig med betalingen. Kvaksalveriet florerer derfor i stor stil, og meget
ofte har man anledning til å iaktta følgene av denne virksomhet. Lokalavisene
beretter ofte at «en dyrlægekyndig mann» har utrettet de merkeligste
ting, og stillet de forunderligste diagnoser.
Distriktsdyrlege H. Groholt, Tromso, uttaler sig i lignende retning:
Store deler av distriktet ligger så langt borte at det vil bli for kostbart
å hente dyrlæge, selv om man bare slapp med kun å betale reiseomkostningene .
I det siste år har vi fått en ny kvaksalver i Tromso, som både helbreder dyr
og mennesker. Hans metode består i å «lese» over de forskjellige lidelser; og
efter hvad han selv beretter er det bare ord fra bibelen. Man må sikkert regne
med at slike folk alltid vil få en del søkning av overtroiske mennesker, spesielt
fordi de selv får lov til A, bestemme «honoraret» for behandlingen.