Det civile veterinæsvesen 1934 - SSB

31
Distriktsdyrlege A. von Schack, Nes i Hallingdal, har innberettet
nedenstående egenartede dyrplagerisak:
Som off entlig opnevnt sakkyndig har jeg fungert 3 ganger i
årets lop, derav siste gang i oktober i en meget vidløftig og interessant sak.
Det dreiet sig om en gårdbruker, der i mange år på forskjellig måte har plaget
og chikanert sine 3 naboer på alle mulige utspekulerte måter, som det vil føre
for vidt å komme inn på her Jeg skal kun anføre dette siste tilfelle som fikk
begeret til å flyte over. Gårdbrukeren hadde nemlig klippet over med en gammel
hovtang 7 å 800 ståltrådstubber, som han hadde kastet ned i hoiet i en låve,
som disse 3 nevnte naboer hadde sammen på en stor øi i elven, som også førstnevnte
måtte over for å komme til sin utslått.
En dag i januar ifjor blev jeg budsendt av 2 av de skadelidte for
å tilse et par kuer, som ikke vilde ete og hadde vært dårlig en tid. Ved
undersøkelsen viste begge samme symptomer: Litt feber, hurtig utsettende
puls. Resp. litt anstrengt. Engstelig, lidende uttrykk i øinene — ingen etelyst
— ingen drøvtygging — ingen vombevegelser — ryggen krummet, spente
av og til med benene, krøket sig av og til sammen i bakparten. Ømhet og
sterk smerteytring ved trykk på sternum på hoire side, ømhet ved perkusj
on av hjertet, sterk hjertebank og likesom en skvulpende lyd ved auscultasjon
på venstre side av brystkassen. Di agno s e: «Traumatisk pericarditis».
Begge kuer slaktedes med det samme. Diagnosen bekreftedes ved
seksjonen. Der fantes i den ene 3 stykker — cå. 4" lange — ståltrådstubber,
skarpt ayskårne med tang, i en abscess på grensen mellem nettmaven, mellemgulvet
og hjertesekken, samt 7 av samme slags i vommen. I ku nr. 2 fantes
på samme steder henholdsvis 4 og 5 ståltrådstubber. Eierne — som først påstod
at det umulig kunde være skarpt i foret, da de var svært forsiktig og ristet
foret op før det blev gitt kuene og dessuten blev det kun gitt hjemmefór —
var aldeles rådville og kunde ikke forstå, hvor ståltrådstubbene skrev sig fra.
Men da ku nr. 3 blev slaktet ca. 8 dager efter, og man fant det samme i den,
begynte de å fatte mistanke til naboen. Ved å undersøke høiet fant de stadig
ikke noe. Jeg rådet dem til å ta en stor magnet med sig på låven, og da,
blev der fisket op i hundrevis av ståltrådstubber. Naboen meldtes til lensmannen
og der blev avholdt flere forhør med negativt resultat. Det endte dog
med at hele mannens synderegister blev tatt op og han blev sendt til asyl for
å mentalundersøkes. Dette resulterte i, at han blev erklært for ikke sinnssyk,
men dårlig begavet, med åndsevner som en 10 års gutt. Saken blev så stillet i
bero Ltross de 3 skadelidtes protester. Men så blev i løpet av juli måned ku
nr. 4, 5 og 6 slaktet. Seksjon: Samme fund og billede som siste gang. Alle 15
kuer var da behandlet, men de 5 av dyrene fikk under svære hosteanfall
kastet op masser av ståltrådstumper, som blev funnet i båsene av eierne; kuene
kom sig. De resterende 4 var syke og behandledes for «Traumatisk Indigesj on»
og kom sig likeledes.
Efter en tids forløp tok nu politiet affære og beslagla siktedes ståltrådtang.
Denne og alle ståltrådstumpene blev levert statsmikrologen og statskjemikeren
som under rettsforhandlingene konkluderte med at den siktedes tang
hadde vært benyttet til å klippe over alle ståltrådstumpene med — både de i
høiet og de som var funnet i dyrene. Det blev av disse sakkyndige forklart at
enhv er bruddflate av en tang — som et fingeravtrykk — er helt individuelt