Det civile veterinæsvesen 1934 - SSB

Hvalkjøttforgiftninger
30
med dødsfall i revegårdene innberettes fra de forskjelligste deler av
landet. Det hevdes av veterinærer at kjøttet er vanskelig å lagre.
Distriktsdyrlæge 0. Taralrud, Løken, Valdres, anfører:
De på sykelisten opførte forgiftningstilfeller hos rev med 30 dødsfall er
uten tvil hvalkjøttforgiftning. Noen annen årsak kunde ikke i noe tilfelle påvises.
De inntraff nu som før alle på den varme årstid og det er all grunn til
å were ytterst forsiktig med hvalkjøttet i varmen. Prøveforing med stikkprøver
fra forskjellige steder av partiet blir alltid anbefalt som en god sikkerhetsforanstaltning.
Reveeierne har så lett for blindt å stole på sine ishus, men de
hjelper ikke hvis kjøttet på forhånd er det minste bedervet. Til behandling er
anvendt innsprøitning i maven av carbo animale omrystet i melk og er ikke brekningene
altfor slemme mener jeg at enkelte dyr er blitt reddet av det.
Distriktsdyrlæge H. M. Fug, Nordre Nordmøre, meddeler at
reveopdretterne i hans distrikt nu for det meste — i sommertiden —
har sluttet med hvalkjøtt og gått over til å bruke tørret storsild
isteden.
Distriktsdyrlægen på Frosta, S. Lundby, har iakttatt følgende
ved et forgiftningstilfelle hos høns:
En mann som hadde kjørt hjem en del «maurtuer» til strøelse, lot hønsene
forsyne sig av døde og levende maur. Om morgenen lå samtlige høns — i alt
23 — døde.
Dyrplageri.
Distriktsdyrlæge K. A. Blystad, Nannestad, innberetter følgende:
En mann presterte iår for annen gang i løpet av 3:år å undlate rett-tidig
å tilkalle dyrkegehjelp, idet han lot en ku med traumatisk peritonitis stå syk
i 8 dager. Først da dyret en morgen lå død i båsen, tilkalte han dyrlæge for å
få kjøttet solgt til revemat, hvilket dog ikke lot sig gjøre, da det viste sig
utjenlig hertil. Året forut lot samme mann en ku stå kalvesyk med en voldsom
børvridning i 4 dager og først tilkalte mig da dyret var døende så nødslaktning
måtte finne sted øieblikkelig.
En hoppe som om høsten hadde revet sig op på piggtråd, blandt annet i
fødselsveien, så den stod og verket hele vinteren, inntil den om våren blev leid
ut på jordet, hvor den blev skutt og nedgravet — alt uten at dyret hadde
vært undersøkt eller behandlet av dyrlæge.
Skjønt mange behandler sine dyr omhyggelig og søker hjelp for dem i rette
tid, fristes man til å spørre, hvad kan der gjøres av humanitære grunner for A,
motarbeide slik slendrianmessig behandling av husdyrene i et fruktbart jordbruksdistrikt
med fremskredet husdyrbruk, gode aysetningsforhold og kommunikasj
on.er ?