Det civile veterinæsvesen 1934 - SSB

More documents

Recommendations

Info

28 Distriktsdyrlægen i Ost-Finnmark, G. J. Ruud, Vadsø, meddeler følgende om samme lidelse: Sviva, equisetumfor giftning hos hester, er optrådt med en del tilfeller, hvorav 3 er kommet til behandling. Denne sykdom er lett å helbrede når man bare får den til behandling i tide, og meget vesentlig er det da snarest mulig å skaffe dyrene et annet høj. Der må i slike tilfeller skaffes høj sydfra (arondheimshøi»), da som regel alt høi på vedkommende gård er blandet med én eller flere arter Equisetum, og da giftplanten er så utbredt heroppe, er det vanskelig å finne høj som er helt fri for dette ugress. Sykdommens kroniske form optrer ofte så snikende at mindre hestevante folk ikke blir klar over at der er noe i veien før efter lengere tids forløp. Den kroniske equisetumforgiftning ytrer sig ved avmagring og slapphet, først senere bryter sykdommen ut i typisk form med de kjente nervøse symptomer. Her oppe hvor de forskjellige equisetumarter forekommer næsten overalt, ligger det nær å anta at sykdommens kroniske og mildere former i stor utstrekning nedsetter dyrenes sundhet og trivsel uten å gjøre dem tydelig syke, idet sykdommens intensitet avhenger av hvor store mengder av ugresset dyrene har optatt samt av deres spesielle disposisjon for sykdommen. I litteraturen anfører enkelte at kuer er mer utsatt for denne forgiftning enn hester, fordi héstene bedre sorterer ut ugresset når de spiser. Her nord synes imidlertid kuene å være mindre utsatt for sykdommen enn hestene. Veterinærene nevner ofte i sine årsberetninger at de har konstatert forskjellige slags planteforgiftninger. Distriktsdyrlæge F. V. Holmboe, Stavanger, skriver således: På en gård i HA,land optrådte lan d øi a f o rgif tning under symptomer ev melkefeber. Kua blev dårlig efter kalvningen og lå komatøs hen, den blev av dyrlæge injisert for melkefeber og blev litt bedre. Den døde imidlertid. Ved obduksjonen fantes ødem i brystinngangen og typiske forandringer i lever og tarmkrøs. Forholdet med hensyn til landøia på garden lå slik an, at tilfellet må tydes som en landøiaforgiftning. Bøndene har meget vanskelig for å feste noen lit til at det er riktig med hensyn til landoiaforgiftning, den alvorligste forgiftning i Håland blev av naboer opfattet som en diagnostisk forvillelse av veterinærer de tror ikke noe på det, mener sykdommen var en slags smittesyke — og lar landoiaen vokse videre 'ph sine marker. Offentlige foranstaltninger er meget påkrevet for å få dette ukrutt utryddet. Landoiaforgiftning har i tidens løp utvilsomt medført adskillige dødsfall, som er blitt feiltydet. B arlin df o rgif tnin g. En litt stor kalv døde av barlindforgiftning på en gård i byens utkant. Eieren var i dette tilfelle klar over diagnosen, idet jeg ved en leilighet hadde forklart ham at treet var giftig og at det helst burde hugges. <strong>Det</strong>te var det ikke blitt noe av, men han hadde isteden bundet kalven i nærheten av treet. Da så kalven døde plutselig var diagnosen nær forhånden, den var også riktig, idet der ved obduksjonen fantes rikelig med barlindnåler i vommen. Om enuggforgiftning» fremholder distriktsdyrlæge J. Larsen, Lier, følgende:
29 I januar måned <strong>1934</strong> hadde jeg 4 tilfeller av
Page 2 and 3: Norges Offisielle Statistikk,, rekk
Page 4 and 5: For Arene 1889-1898 se Norgei Offis
Page 6 and 7: II. kjøttkontrollen i 1934. (L'ins
Page 8 and 9: Tabell I. Enkelte sykdommers foreko
Page 10 and 11: 4 2. Ondartet katarrfeber. Ondartet
Page 12 and 13: 6 rende tall for 1933 var 2 024 og
Page 14 and 15: Fylke oct 8 Oversikt vedrørende be
Page 16 and 17: 10 Innkomne rapporter fra offentlig
Page 18 and 19: 12 såfremt husdyreierne i tide hen
Page 20 and 21: 14 efter forutgående nervøse symp
Page 22 and 23: 16 Dalene, som har det dårligste o
Page 24 and 25: 18 til hestefeir, da havren jo var
Page 26 and 27: 20 og usunde, blasse kjøttfarve; m
Page 28 and 29: 22 Distriktsdyrlæge Joh. Krohn, Mo
Page 30 and 31: Myoglobinuri. 24 Distriktsdyrlæge
Page 32 and 33: 26 sjon i Ryfylkedistriktet. Fodasy
Page 36 and 37: Hvalkjøttforgiftninger 30 med død
Page 38 and 39: 32 i særdeleshet med en eldre mege
Page 41 and 42: Tabeller.
Page 43 and 44: 37 dyrene i Norge i 1934, ordnet ar
Page 45 and 46: 1934. Gjet (Espece caprine) g 450 1
Page 47 and 48: Vest- Roga- Horda- Agder land land
Page 49 and 50: Vest- Agder 4 99 357 4 252 2 71 7 3
Page 51 and 52: Vest- Agder 2 214 9 3 332 28 71 142
Page 53 and 54: - Vest- Agder RogalandHordaland Sog
Page 55 and 56: Vest- Agder 7:1 , 1 2 14 3 46 1 327
Page 57 and 58: Vest- Agder Rooland ' aHordaland Be
Page 59 and 60: Vest- Agder F.= •o o 7:5 Sogn og
Page 61 and 62: Vest- Roga- Agder land rcs 3 55 Sog
Page 63 and 64: Vest- Agder P---' 7t ---. 1 a) +4 c
Page 65 and 66: 59 Utførsel og innforsel av levend
Page 67 and 68: 0 Kjøttkontrollen 1934.
Page 69 and 70: 63 Som eksportkontrollveterineerer
Page 71 and 72: Tabell A. Antall av slakt som i 193
Page 73 and 74: Tabell C. 67 Antall av slakt som i
Page 75 and 76: kontrollveterinærene utenfor kontr
Page 77 and 78: kontrollert ferskt slaktekjott. de
Page 79 and 80: Tab ell G. Tonnekjott-kontrollen 19
Page 81 and 82: 75 Efter beslutning av kommunestyre
Page 83 and 84: 77 De pr. 1 august 1936 gieldende R
Page 85 and 86:
79 ph grunn av sykdom (nødslaktede
Page 87 and 88:
81 i sort farve og run d f or m, hv
Page 89 and 90:
83 menter og forøvrig være innret
Page 91 and 92:
85 og vedkommende kontrollveterinæ
Page 93 and 94:
87 Anvisning til undersøkelse og s
Page 95 and 96:
89 løftes op; er der svulster elle
Page 97 and 98:
91 nøie overalt. Hos nødslaktede,
Page 99 and 100:
93 d. ved mer utbredt eller dårlig
Page 101 and 102:
95 Lov av 14 juli 1894 om foranstal
Page 103 and 104:
97 hindre dens utbredelse. 1) Priva
Page 105 and 106:
99 e) under særlige omstendigheter
Page 107 and 108:
101 fling drepes pa grunn av kvegpe
Page 109 and 110:
103 1) Hertil kommer de sykdommer s
Page 111 and 112:
105 For undersøkelse av dyr bestem
Page 113 and 114:
107 Dyrlæge, der er ansatt i et fy
Page 115 and 116:
109 2) Se straffelovens ikrafttrede
Page 117 and 118:
111 hvilket ogsii, gjelder, om lapp
Page 119 and 120:
113 a. Ai innføre varen mot å bre
Page 121 and 122:
Norges Stati k, rekke IX. (Statisti
show all

Det civile veterinæsvesen 1934 - SSB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?