Det civile veterinæsvesen 1934 - SSB

26
sjon i Ryfylkedistriktet. Fodasyken på lammene melder sig efter at dyrene er
kommet på beite og blitt infisert med ixodes som frembringer på lammene
bylder i huden så det er meget rimelig at de på denne måte utsettes for en
almeninfeksj on.
I flere strøk av Ryfylke er denne ixodesinfeksjon av lammene en alvorlig
faktor for alt sauehold.
Lammedødelighet.
Herom skriver distriktsdyrlægen i Vesterålen, K. A. N. Rutlin:
Lammedødelighet optrer på flere gårder. Prof. Hoth's polyvalente serum
virker godt profylaktisk. På en gård hvor de i mange år har lidd av sykdommen
har de nu undgått den i 3 år ved å sprøite profylaktisk. Kommende vår
skal vi ikke sprøite for å se om sykdommen er utryddet.
Den samme distriktsdyrlæge har påtruffet fire sauer som var
krepert under tetanuslignende symptomer efter ha å vært
kastrert av en kvaksalver.
Pelsdyrsykdommer.
Par at yf us ser ut til å være en temmelig almindelig revesykdom.
Distriktsdyrlæge F. V. Holmboe, Stavanger, meddeler således
om denne sykdom:
P ar a t yphus på r ev optrådte på eftersommeren med flere tilfeller. De
første tilfeller inntraff på en revegård i Klepp, hvor jeg sammen med distriktsdyrlæge
Gundersen besiktiget forholdene, senere inntraff spredte tilfeller andre
steder. Noen av de angrepne rever døde ganske plutselig, andre var syke optil
8 dager og minnet da om en hund med hvalpesyke, idet der var flodd i øinene,
på flere av de syke dyr kunde iakttas ikterus, der var en gulgrønn farve i hud
og slimhinder. Ved obduksjon fantes noen milttumor. Sykdommen inntraff
efter en varmeperiode, og det ligger nær å anta at det skyldes anvendelse av
råttent fór, kjøttet i revegårdene blir i slik varme lett ganske råttent. Syken
kunde ikke settes i forbindelse med noe bestemt fôrstoff eller anvendelse av -
nødslakt. Diagnosen blev ved Veterinærinstituttet satt til paratyphus, infeksjon
med B. enteritidis Gartneri. -- Der blev anvendt dansk paracoliserum
kurativt og profylaktisk, idet 186 rever sprøitedes. Da det satte inn med
kjøligere vær hørte dødsfallene op. Dødsfall av lignende sykdom har også i
tidligere år optrådt i revegårdene herborte, men diagnosen har tidligere ikke
vært stillet og sykdommen utvilsomt på forskjellig vis miskjent eller gått under
betegnelse av «fôrforgiftning».
Distriktsdyrlæge 0. Haga, Haugesund, anfører:
Paratyfus optrådte hos ca. 3 mdr. gamle sølvrevhvalper i en større revegård.
Efter obduksjon av 2 hvalper antok jeg det var en foringsforgiftning.
Man hadde bl. a. fóret med finhakket avfallskjøtt samt av og til brukt kjøtt av
nødslaktede spedkalver. Der fantes gastroenteritis og miltsvulst. Da sykdommen
fortsatte, sendte jeg en død hvalp inn til Veterinærinstituttet, hvor paratyfusbakterier
i mengde påvistes. Ingen parasitter. Instituttet sendte straks dansk paracoli-