Det civile veterinæsvesen 1934 - SSB

23
dose, og reiseutgifter kommer til da midlet appliseres subkusant. Det blir derfor
som oftest spørsmål om resept på «inntak*, hvortil andre midler egner
sig bedre.
Distriktsdyrlæge, dr. T. Svenneby, Grue i Solør, meddeler:
I det år som gikk er kanskje sterilitetsbehandlingen det mest karakteristiske.
Mange fjøs har i de siste år lidt under ulempene av ikke å få kuene
drektige. I enkelte fjøs har praktisk talt ikke en ku konsipert uten behandling.
I «prolan» ser det ut til at vi har fått et nokså bra middel til å fremkalle
brunst hos kuene. Hos rev er resultatet noe mer varierende. Dog har
visstnok de fleste dyrlæger her benyttet altfor store doser, hvorved lutinering
i eggstokkene er opnådd, istedenfor eggmodning. Når man vet, at hormonmengden
tiltar voldsomt efter konsepsjonen, skulde dette forhold være lett å forstå.
Jeg brukte i min egen revegård 5 å 10 enheter, og opnådde 4 brunstige tisper
av 6. Disse ungtisper blev behandlet så sent, at brunst ikke kunde være ventendes,
idet hovedparten av ungtispene forlengst hadde parret, og det var hvad.
man kaller «stille i revegården». Meget dårligere var resultatet i andre revegårder,
hvor eierne forlangte 60 til 125 enheter. Tisper som har weft brunstige,
nytter det ikke å behandle med «prolan». Hvete spiremel eller «tritopan»,
hvetekimolje, der er så rik på «E» vitamin, anbefales. For kuer anbefaler jeg
eierne å lage hvetespirer selv. Det er både billig og godt.
Sarkomatose.
Distriktsdyrlæge E. Clausen, Mosjøen, forteller i sin årsberetning
om sarkomatose hos en hest og skriver i den anledning følgende:
En unghoppe fikk en hevelse innvendig på venstre kinn, som vokste hurtig,
kom bort i tennene og blødde så å si ved den minste berøring. Den
vokste snart ned til munnviken og derefter utover kinnets utside og op i nesen.
Ingen behandling hjalp og dyret blev avlivet efter ca. et par måneders forløp.
Svulsten var av et fleskeaktig og lysegulaktig utseende. Ved undersøkelse viste
det sig å være rundcellesarkom.
Operativ behandling ved traumatisk ind.igesjon.
Distriktsdyrlæge F. V. Holmboe, Stavanger, meddeler:
I et tilfelle hadde kua stått med god appetitt dagen før men blev plutselig
syk efter morgenforingen. Den stod ved mit tilsynt om eftermiddagen med
strakt hals, lidende ansiktsuttrykk, stønnet, hyppig puls, lett temperaturforhøielse,
ikke tympanit eller påviselig ømhet.
Jeg gikk til operasjon ved flankesnitt efter Götze. På grunn av. at jeg
var uforberedt på operasjon måtte denne gjøres under litt improviserte forhold.
Kua «sløredes» med 15 gram kloralhydrat intravenøst, men dette medførte at
operasjonen delvis måtte gjøres på liggende ku. I nettmaven fantes en perforerende
tretoms spiker foruten betydningsløse smådeler.
Kuas almenbefinnende var umiddelbart efter operasjonen meget bedre og
helingen forløp glatt.