Det civile veterinæsvesen 1934 - SSB

More documents

Recommendations

Info

20 og usunde, blasse kjøttfarve; men det som jeg særlig festet mig ved var de påfallende svære degenerasjoner i lever og nyrer, som var sprø og lysegule. Seksjonsfunnet var ens hos alle disse 3 dyr. Det er jo ingen tvil om den gunstige innflytelse av luftinsufflasjon ved denne sykdom; men forbausende er det at denne behandling kan ha denne raske virkning, hvis de patologisk-anatomiske forandringer er så store som i disse tilfeller. Det kan ikke være tvil om diagnosens viktighet, da denne i hvert enkelt tilfelle blev bekreftet av dyrlæge. Distriktsdyrlæge K. Verpe, Drangedal, skriver følgende angående den samme sykdom: Under fordøielsessykdommer er også medtatt kronisk melkefeber. Ved et par sværere tilfeller av mave-tarmsykdom hos ku, med sterkt forstyrret almenbefinnende. P. 110-120, fylte vener, normal temperatur, sterkt slimet og illeluktende gjødning, har jeg forsøkt innhelling — gjennem mavesonde — av 50 1. lunkent vann hvori 3-400 gram glaubersalt. Dette gav en god utrenskning og dyrene kom sig, mens et annet tilfelle av samme art som blev behandlet på vanlig måte, endte dødelig. Distriktsdyrlæge R. Bugge Ncess, Oslo, har bl. a. innberettet nedenstående : Ac et onuri hos kuer har vært temmelig hyppig. Om dette er en virkelig tiltagen av sykdommen eller det højere tall beror på en mere eksakt diagnose (Legals prove) skal være usagt. Som terapi ved denne sykdom bruker jeg nu praktisk talt kun glucose intravenøst og med meget godt resultat. Jernbanefeber eller transporttetani som jeg har tillatt mig å kalle den somnolente tilstand som adskillige kuer kommer i efter lengere reiser og som før krevet så mange ofre, ser ut til å kunne helbredes i de fleste tilfeller ved hjelp av klorkalsium og glukose intravenøst. Forutsetningen er at de kommer hurtig under behandling. Fødselshjelp. Veterinær J. K. N. liljorud, Rakkestad, har påtruffet et tilfelle av vattersott hos en ufødt kalv og skriver i den anledning bl. a.: Ved undersøkelsen pr. vaginam syntes kalven — som var levende — å være av normal og ikke på noen måte abnorm stor; det var imidlertid umulig A, ekstrahere kalven, som ved :nærmere undersøkelse viste sig å være meget utspilet i abdomen; jeg la da et snitt i kalvens abdomen, hvorved meget vann avgikk fra denne; men det var fremdeles umulig å ekstrahere kalven, og jeg blev under stort besvær nødt til å fjerne hele tarminnholdet i bukhulen; kalyens tarmer viste sig da å være kjempemessig utvidet; tynntarmen hadde større lumen enn de tilsvarende hos en voksen ku, likesom tarmene var vmskefylte. Nu lot kalven sig lett ekstrahere. Kuaj var slapp noen dager, men kom sig godt efterhånden. Distriktsdyrlæge H. Ruud, Roros, har innhøstet følgende erfaringer: Et godt vel-stimulerende middel :er uundværlig ved fødselshjelp hos pelsdyr. Fra 1929 og utover brukte jeg alltid alypophysin stark, som viste sig meget effektivt, men det taper tilsynelatende i virkning ved lengere opbevaring
21 hvilket er meget uheldig i praksis, hvor det gjelder å komme til med tangen og få avviklet forløsningen snarest mulig m. h. p. levende fostre. De siste 2 år har jeg derfor gått over til Witual-A. L.» som også virker bra og har den fordel at det er et norsk preparat som kan erholdes i mest mulig frisk tilstand til enhver tid. Ved hjelp av ett av disse midler og fødselstang er forløsningen alltid blitt avviklet på forholdsvis rimelig tid, undtatt 2 tilfeller med forvoksning av cervix, hvor keisersnittet måtte foretas. Dyrene greide operasjonen utmerket. Distriktsdyrlæge K. Hauge, Rosendal, meddeler: Et illustrerende eksempel på en subletal faktor har jeg sett hos en foreningsokse i distriktet. Ved bedekning av sine egne døtre gav den i løpet av kort tid 4 misfostre, kalver med forkrøblet halshvirvelsøile, slik at hodet satt mellem begge skulderblad (av Wriedt og Mohr kalt «elgkalver»). Der måtte foretas embryotomi. Dens sønn og datter blev parret, dette resulterte likeledes i en kalv med forkrøblet hvirvelsøile, men denne gang av lendehvirvlene, slik at bakkroppen dannet rett vinkel med forkroppen. Foreningsoksen og dens mannlige avkom blev utelukket fra avlen. Veterinær K. Haakenstad, Hønefoss, har påtruffet et tilfelle av eklampsia puerper atis hos en ku og skriver herom slik: Et ekstraordinært tilfelle av en melkefeberlignende sykdom. Kua blev liggende 24 timer efter kalvningen. Fremstrakt hode, engstelig blikk, bankende hjerteslag, temp. 37,5. Blev behandlet med 15 gr. klorkalsium opløst i 1,5 1. vann intravenøst, så ut som den bedredes noe. Blev 3 timer senere behandlet med luftinnpumpning og diexoton». Kua blev imidlertid mer og mer urolig og fikk krampetrekninger i halsen. Blev slaktet ca. 40 timer efter kalvningen. Efter slaktningen kunde intet påvises som årsak til sykdommen. Kjøttet meget pent, intet å påvise i ryggen, kjertlene dog svulne og sukkulente. Sterilitetsbehandling. Det ser ut som sterilitet og impotens er blitt et problem innen husdyrbruket som veterinærene i øket grad må ta sig ay. Distriktsdyrlæge H. 0. Lund-Larsen, Dombås, beretter bl. a. herom: S t erilit et spr oblemet i storfeavlen blir for hver tid mer aktuelt i distriktet. Vintersteriliteten d. v. s. at dyrene angivelig på grunn av vitaminog mineralmangel ikke blir brunstige før de kommer ut på beite om våren, er det minket noe på de siste år. Derimot fåes stadig større antall dyr til be handling hvor disse har vært brunstige gang efter gang uten resultat. Albrechtsens behandling samt ovariebehandling har gitt en gj ennemsnittsdrektighetsprocent på ca. 60. I endel tilfeller er forsøkt ensidig ovariotomi hvor kun det ene ovarium har vært sterkt patologisk forandret. Resultatene opmuntrer til videre forsøk. Ovariotomien, som er utført under epiduralanestesi med R. Møllers ovariotom, er meget enkel, og som det synes temmelig farefri. — Endel revetisper er forsøksvis behandlet med brunsthormonet (Trolan», men resultatene. har ikke vært tilfredsstillende.
Page 2 and 3: Norges Offisielle Statistikk,, rekk
Page 4 and 5: For Arene 1889-1898 se Norgei Offis
Page 6 and 7: II. kjøttkontrollen i 1934. (L'ins
Page 8 and 9: Tabell I. Enkelte sykdommers foreko
Page 10 and 11: 4 2. Ondartet katarrfeber. Ondartet
Page 12 and 13: 6 rende tall for 1933 var 2 024 og
Page 14 and 15: Fylke oct 8 Oversikt vedrørende be
Page 16 and 17: 10 Innkomne rapporter fra offentlig
Page 18 and 19: 12 såfremt husdyreierne i tide hen
Page 20 and 21: 14 efter forutgående nervøse symp
Page 22 and 23: 16 Dalene, som har det dårligste o
Page 24 and 25: 18 til hestefeir, da havren jo var
Page 28 and 29: 22 Distriktsdyrlæge Joh. Krohn, Mo
Page 30 and 31: Myoglobinuri. 24 Distriktsdyrlæge
Page 32 and 33: 26 sjon i Ryfylkedistriktet. Fodasy
Page 34 and 35: 28 Distriktsdyrlægen i Ost-Finnmar
Page 36 and 37: Hvalkjøttforgiftninger 30 med død
Page 38 and 39: 32 i særdeleshet med en eldre mege
Page 41 and 42: Tabeller.
Page 43 and 44: 37 dyrene i Norge i 1934, ordnet ar
Page 45 and 46: 1934. Gjet (Espece caprine) g 450 1
Page 47 and 48: Vest- Roga- Horda- Agder land land
Page 49 and 50: Vest- Agder 4 99 357 4 252 2 71 7 3
Page 51 and 52: Vest- Agder 2 214 9 3 332 28 71 142
Page 53 and 54: - Vest- Agder RogalandHordaland Sog
Page 55 and 56: Vest- Agder 7:1 , 1 2 14 3 46 1 327
Page 57 and 58: Vest- Agder Rooland ' aHordaland Be
Page 59 and 60: Vest- Agder F.= •o o 7:5 Sogn og
Page 61 and 62: Vest- Roga- Agder land rcs 3 55 Sog
Page 63 and 64: Vest- Agder P---' 7t ---. 1 a) +4 c
Page 65 and 66: 59 Utførsel og innforsel av levend
Page 67 and 68: 0 Kjøttkontrollen 1934.
Page 69 and 70: 63 Som eksportkontrollveterineerer
Page 71 and 72: Tabell A. Antall av slakt som i 193
Page 73 and 74: Tabell C. 67 Antall av slakt som i
Page 75 and 76: kontrollveterinærene utenfor kontr
Page 77 and 78:
kontrollert ferskt slaktekjott. de
Page 79 and 80:
Tab ell G. Tonnekjott-kontrollen 19
Page 81 and 82:
75 Efter beslutning av kommunestyre
Page 83 and 84:
77 De pr. 1 august 1936 gieldende R
Page 85 and 86:
79 ph grunn av sykdom (nødslaktede
Page 87 and 88:
81 i sort farve og run d f or m, hv
Page 89 and 90:
83 menter og forøvrig være innret
Page 91 and 92:
85 og vedkommende kontrollveterinæ
Page 93 and 94:
87 Anvisning til undersøkelse og s
Page 95 and 96:
89 løftes op; er der svulster elle
Page 97 and 98:
91 nøie overalt. Hos nødslaktede,
Page 99 and 100:
93 d. ved mer utbredt eller dårlig
Page 101 and 102:
95 Lov av 14 juli 1894 om foranstal
Page 103 and 104:
97 hindre dens utbredelse. 1) Priva
Page 105 and 106:
99 e) under særlige omstendigheter
Page 107 and 108:
101 fling drepes pa grunn av kvegpe
Page 109 and 110:
103 1) Hertil kommer de sykdommer s
Page 111 and 112:
105 For undersøkelse av dyr bestem
Page 113 and 114:
107 Dyrlæge, der er ansatt i et fy
Page 115 and 116:
109 2) Se straffelovens ikrafttrede
Page 117 and 118:
111 hvilket ogsii, gjelder, om lapp
Page 119 and 120:
113 a. Ai innføre varen mot å bre
Page 121 and 122:
Norges Stati k, rekke IX. (Statisti
show all

Det civile veterinæsvesen 1934 - SSB

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?