Det civile veterinæsvesen 1934 - SSB

17
at det efter vinteren og våren 1934 satte inn med forskjellige fordøielseslidelser
blandt storfeet. Distriktsdyrlæge S. Lundby, Frosta,
anfører således følgende:
Sommeren 1933 var for Trøndelags vedkommende meget tørr og varm.
Det blev minimale avlinger av stråfór, med påfølgende sterk nedslakting av
besetningene. Denne nedslakting gikk særlig ut over gamle kuer og ungdyr.
Til tross for denne reduksjon i antall dyr på fjøset, er der en betydelig
økning i sykdomstilfeller i 1934, særlig av fordøielsessykdommer hos kveget.
Det minimale stråfórforbruk må vel for en vesentlig del ta skylden herfor.
Hvor der var mangel på «vomfyll# blev til dels brukt sagflis sammen med
meldrikke.
Alt gammelt og dårlig fór som lå igjen fra tidligere år blev også brukt op
og dette bevirket mange indigesjonstilfeller.
Kvast-tilfeller var det også avgjort flere av enn foregående år. Dette skal
man dog ikke bli fortenkt over, når man så alt gammelt rusk som blev sopt
sammen og gitt dyrene.
Den fungerende distriktsdyrlæge på Dovre og Lesja, J. Jutulstad,
meddeler:
De fleste fordøielsessykdommer optrådte hos kveg. Utover høsten forekom
bl. a. en hel del trommesyke og vomoverfylning, i flere tilfeller var vomstikk
og vomsnitt nødvendig. På grunn av det dårlige fórår i 1933 bruktes en hel
del nødfór, særlig renlav. Mange steder utgjorde denne storparten av fyllefóret
utover våren. På disse steder forekom en hel del tilfeller av kronisk trommesyke,
løpekatarr og enterit. Ofte hadde lidelsen også stor likhet med traumatisk
indigesjon. Bedring inntrådte som regel i løpet av få dager når dyrene sattes
på passende diett.
Distriktsdyrlæge T. Seljord, Eidskog, meddeler:
I en besetning optrådte en ondartet hærnorrhagisk diaré. Sykdommen begynte
med ophørt etelyst, slapphet og med hoi feber — optil 41,5, samt en illeluktende
diaré, som efter et døgn gikk over til å bli sterk blodig. Fire kuer
blev omtrent samtidig angrepet og alle strøk med i løpet av 1 til 5 dager.
Årsaken blev ikke bragt på det rene, kuene hadde dog fått en del muggent
mel, hvori blev påvist skimmelsvamp.
Distriktsdyrlæge 0. Grondahl, Alvdal, har iakttatt følgende:
Der optrådte ut på vårparten flere tilfeller av en hestesykdom som jeg
ikke tidligere har sett i distriktet. Sykdommen viste sig ved noe feber, nedsatt
eller helt ophevet matlyst og utpreget stivhet. Sykdommen ,minnet ved
første blikk om forfangenhet, eller reumatisme. Muskulaturen fantes øm og
stiv. Bevegelsen var svært stivbent både foran og bak og man så i et par tilfeller
at halsmuskulaturen var så stiv at hesten ikke kunne gresse. Den gjorde
hederlige forsøk på å nå bakken med mulen, men nappet hodet til sig med et
smerterykk før den kom helt ned. Lidelsen varte fra 1-2 dager optil en uke og
skyldtes ganske sikkert en overforing med havre. Sist på våren blev det nok
litet med høj i en del besetninger. Istedenfor å kjøpe høj blev det kjøpt havre