Det civile veterinæsvesen 1934 - SSB

16
Dalene, som har det dårligste ord i så henseende. Jeg har sett dyr som har
hatt optil et hundre værreknuter på ryggen. Det nedsetter dyrenes trivsel og
melkeevne i høj grad. Ja, der er dyr som er blitt slaktet, fordi vedkommende
eier ikke har forstått hvorav utriveligheten kom. Nogen værrer utvikler sig mest
opunder skinnet, andre vesentligst inne i muskulaturen. I siste tilfelle forløper
det mer skjult og man opdager intet før dyret er slaktet og avhudet. Ryggen
har da ofte ikke mer enn den halve kjøttverdi. Tiden fra midten av mars til
utgangen av april er verst for kjøttets vedkommende og for hudens vedkommende
strekker sesongen sig i ca. 3 mdr. fra slutningen av mars til St. Hans.
Hvis der er mer enn 3 veerrer på skinnet reduserer skinnhandlerne prisen med.
10 %, og i sesongen kan antallet av værrebefengte huder utgjøre 50 % og derover.
Herav vil det forståes at også denne snylter volder et betydelig økonomisk
tap bare i dette distrikt.
Det siste år forsøkte jeg det av distriktsdyrlæge Holmboe anbefalte preparat
mot denne hudsnylter, et vannig uttrekk av Derrisrot. Derrissen fikk jeg
utlevert gratis til forsøk fra Statens Veterinær-klinikk i Oslo. Til forsøket
valgte jeg 3 aysidesliggende skolekretser, beliggende i hvert sitt herred. Der var
i alt 31 besetninger med tilsammen ca. 200 dyr. Jeg arrangerte mig med en
«vasker» i hver skolekrets. Vaskemidlet blev tilberedt og vaskningen (eller
rettere sagt påstrykningen) blev utført alt efter bruksanvisningen. Virkningen
var overraskende, ja helt imponerende. — En ku var sterkt befengt, -- jeg har
aldri sett noe lignende. Den blev vasket i begynnelsen av mai, og ca. 14 dager
efterpå, den 22 mai da jeg så den igjen, var knutene svunnet inn til et minimum.
Allerede efter første gangs vask oplyste eieren var «bollene ferdige», og når han
så forsøkte på å klemme dem ut var larvene ganske visne. Da bremsefluen
ikke overvintrer som sådan, og dertil i sin flukt har forholdsvis liten «aksj onsradius»
er der nu ved hjelp av dette nye middel mulighet for å innskrenke
også denne landeplage, når man blott kunde bli enige derom; men her kreves
oplysning og agitasjon, en opgave som landbruksselskap et med underavdelinger
bør ta sig ay.
Den samme distiktsdyrlmge forteller dessuten om at han i begynnelsen
av september fra flere kanter av distriktet fikk meddelelse
om at sauene var befengt med «fluemakk» som utvirket
at en del dyr endog kreperte.
Distriktsdyrlægen i Indre Ryfylke, 0. Westerheim, oplyser i sin
innberetning om at det i hans distrikt også har funnet sted angrep av
spyfluelarver på lam i og omkring endetarmsåpningen med den følge
at anus blir tilstoppet og der danner sig store ulsererende sår på bakparten.
Disse spyflueangrep forekommer kun i bortliggende heibeiter
og i liene.
Fordøielseslidelser.
Fordøielseslidelser hos storfe avhenger sterkt av årsveksten på de
forskjellige steder. Efter de innkomne årsberetninger å dømme var
det i 1933 i Trøndelag et dårlig hoiår hvilket igjen hadde til følge