Det civile veterinæsvesen 1934 - SSB

More documents

Recommendations

Info

14 efter forutgående nervøse symptomer. Også blandt kattene har der omkring på gårdene vært en del tilfeller av en lignende sykdom, de fleste kom sig men en del døde. På 3 gårder i distriktet Gol har det de siste par år vært umulig få kattene til å leve op, de dør efter en 14 dagers tid efter fødselen, selv om de blir innsprøitet i forveien. Paratuberkulose er konstatert av distriktsdyrlæge H. 0. Lund-Larsen, Dombås, i to besetninger på tilsammen 38 storfe. Dyrene som reagerte for en paratuberkulinprøve bar ingen kliniske symptomer på sykdommen bortsett fra at noen var i dårlig kondisjon. Føllsyke har i de senere år inntatt en bredere plass i veterinærenes årsberetfinger. Veterinær K. Sandved, Verdal, skriver i den anledning følgende: Føllet kunde ikke støtte på benene, og der var både subcutane og subfacielle flegmoner og abscesser på alle 4 ben, over det ene øje og på krysset. Fra en abscess i den ene hasebøining uttømtes ca. 1 liter puss gjennem en åpning ca. 10 cm. lang og 6 cm. bred. Betendelsen var vanskelig å stanse, og der kom stadig nye opbrudd. Tilslutt forsøktes med inngivelse av arsenikk, og efter få dager inntrådt en merkbar bedring. Sårhulene lukket sig jevnt og sikkert, og der kom intet nytt opbrudd. Efter ca. 3 uker var det omtalte sår i haseboiningen helt grodd, og føllet var i utmerket vigør. Parasitter. Distriktsdyrlæge K. A. Blystad, Nannestad, meddeler: Den 24 november blev jeg av en gårdbruker i Holter kalt til en 8 år gammel, borket, ikke drektig hoppe som i ca. 8 dager hadde hatt nedstemt etelyst med sturenhet og med litt sjanglende gang. Temp. var 39,7 p. 56 med litt bleke slimhinder men normal avføring. Tennene blev eftersett og endel skarpe tannspisser fjernet likesom der blev foreskrevet forskj. digestivmidler. Den 27 november var tilstanden forverret med temperatur 40-40,6 med løs avføring (uten merkbart øket peristaltik) men uten tydelig abnormitet ved rektalundersøkelsen, dessuten et langstrakt, smerteløst ødem under buken fra forben til henimot juret. <strong>Det</strong> forordnedes tarmdesinfiserende og stoppende medisin samt innsendtes blod og urinprøve til Veterinærinstituttet, dog uten noe sikkert resultat. Den 1 desember oplystes at dyret enkelte ganger hadde vært bedre med normal avføring, men atter forverret med litt diaré o g . tiltatt ødem under buken. Den 4 desember hadde dyret fått sterk diaré og ophørte fullstendig å ete. Temp. 39,4-39,1. Den 7 desember var tilstanden atter forverret med dårlig puls og øket hjertedempning hvorfor jeg nu anmodet om at klinikkbestyrer Slagsvold måtte få tilse dyret hvilket fan b sted den følgende dag i fellesskap med mig. Den 11 desember døde hesten om morgenen og blev av mig obdusert med følgende seksjonsbillede:
15 Tallrike blødninger under peritoneum, i milten (derimot ikke i leveren) samt i nyreregionens fettlag og lungene. I forreste krøspulsåre uttok jeg 3 strongylider og innsendte dem i et glass sammen med en del organer til hr, Slagsvold, der bekreftet diagnosen: Utbredt strongylose omkring i organene. Distriktsdyrlæge K. A. N. Rutlin, Vesterålen, skriver angående parasittære sykdommer følgende: Bendelormer hos hund er forholdsvis sjeldne, bendelormcyster hos kveg ikke påvist, derimot av og til hos sau. I en større revegård med ca. 160 dyr hvorav ca. 20-24 blårev, har blåreven i en rekke år vært plaget med bendelorm, mens bare en og annen sølvrev er blitt angrepen. Ingen dyr døde av sykdommen og den synes ikke å genere dem særlig. I samme forbindelse vil jeg nevne at der hos blårevene i denne gård optrådte en mystisk hudlidelse. <strong>Det</strong> var særlig hos hvalpene utover sommeren. Sykdommen begynte nærmest som en alopecia areata, men mange av dem var tilslutt helt fri for hår. Huden hadde et tørt utseende og var skjellbelagt, enkelte steder ru med tydelige merker på at reven hadde klødd sig. Jeg kunde ingen hudparasitter påvise, i et til Veterinærinstituttet innsendt skinn påvistes enkelte hårsekkmidder. Klinisk lignet sykdommen også acarus. Revene hadde et rakitisk utseende. De blev behandlet med Perubalsam og svovellinimenter, men lidelsene trosset imidlertid enhver behandling. I løpet av 4 til 5 år er ca. 25 blårev slått ihjel og kastet på møddingen grunnet denne sykdom. Jeg har tenkt at kanskje kunde bendelormene også være årsak til denne sykdom, men eieren forteller at sykdommen bare har angrepet dyr av samme aystamning og han mener det er en arvelig hudlidelse. Siste år skulde så denne stammen være utryddet, men ikke destomindre var der et typisk tilfelle også siste sommer. Leverikter hos sau ikke påvist, jeg har i år kontrollert 650 sauer. Strongylider og spolorm hos gris forekommer hyppig. Hos en gris som var slaktet til jul var jeg tilkalt. Grisen, (7 mnd. gammel, slaktevekt 65 kg.) hadde vært utrivelig og den siste uken syk med flere kolikkanfall. Grisens tarmer var så proppende fulle av 25-30 cm. lange spolorm at tarmene formelig føltes som en kabel med masser av kjerner i. Grisen var innkjøpt fra Trondheim. Distriktsdyrlægen i Ost-Finnmark, G. J. Ruud, Vadsø, meddeler: Bendelorm, Taenia serrata, er påvist hos solvrev. Denne orms tinte finnes som bekjent hos hare og kanin, men det hevdes bestemt at disse rever ikke er foret hverken med hare- eller kaninkjøtt. Derimot har de hovedsakelig fått reinkjøtt, og det er således ikke utelukket at også rein kan være mellemvert for denne orm. Cystisereus tenuicollis er flere ganger ved obduksjon påvist hos sau. Distriktsdyrlæge J. Kjos-Hanssen, Egersund, anbefaler å sette smalen på sprinkelgulv — som reven på netting — både av hensyn til ullen og av hensyn til de parasittære sykdommer. Angående «værrer» eller bremselarver i huden hos storfe skriver distriktsdyrlægen følgende: Denne hudsnylter er som bekjent meget utbredt i Rogaland. Ifølge skinnhandlerne skal det være det mest befengte strøk i landet og da spesielt her i
Page 2 and 3: Norges Offisielle Statistikk,, rekk
Page 4 and 5: For Arene 1889-1898 se Norgei Offis
Page 6 and 7: II. kjøttkontrollen i 1934. (L'ins
Page 8 and 9: Tabell I. Enkelte sykdommers foreko
Page 10 and 11: 4 2. Ondartet katarrfeber. Ondartet
Page 12 and 13: 6 rende tall for 1933 var 2 024 og
Page 14 and 15: Fylke oct 8 Oversikt vedrørende be
Page 16 and 17: 10 Innkomne rapporter fra offentlig
Page 18 and 19: 12 såfremt husdyreierne i tide hen
Page 22 and 23: 16 Dalene, som har det dårligste o
Page 24 and 25: 18 til hestefeir, da havren jo var
Page 26 and 27: 20 og usunde, blasse kjøttfarve; m
Page 28 and 29: 22 Distriktsdyrlæge Joh. Krohn, Mo
Page 30 and 31: Myoglobinuri. 24 Distriktsdyrlæge
Page 32 and 33: 26 sjon i Ryfylkedistriktet. Fodasy
Page 34 and 35: 28 Distriktsdyrlægen i Ost-Finnmar
Page 36 and 37: Hvalkjøttforgiftninger 30 med død
Page 38 and 39: 32 i særdeleshet med en eldre mege
Page 41 and 42: Tabeller.
Page 43 and 44: 37 dyrene i Norge i 1934, ordnet ar
Page 45 and 46: 1934. Gjet (Espece caprine) g 450 1
Page 47 and 48: Vest- Roga- Horda- Agder land land
Page 49 and 50: Vest- Agder 4 99 357 4 252 2 71 7 3
Page 51 and 52: Vest- Agder 2 214 9 3 332 28 71 142
Page 53 and 54: - Vest- Agder RogalandHordaland Sog
Page 55 and 56: Vest- Agder 7:1 , 1 2 14 3 46 1 327
Page 57 and 58: Vest- Agder Rooland ' aHordaland Be
Page 59 and 60: Vest- Agder F.= •o o 7:5 Sogn og
Page 61 and 62: Vest- Roga- Agder land rcs 3 55 Sog
Page 63 and 64: Vest- Agder P---' 7t ---. 1 a) +4 c
Page 65 and 66: 59 Utførsel og innforsel av levend
Page 67 and 68: 0 Kjøttkontrollen 1934.
Page 69 and 70: 63 Som eksportkontrollveterineerer
Page 71 and 72:
Tabell A. Antall av slakt som i 193
Page 73 and 74:
Tabell C. 67 Antall av slakt som i
Page 75 and 76:
kontrollveterinærene utenfor kontr
Page 77 and 78:
kontrollert ferskt slaktekjott. de
Page 79 and 80:
Tab ell G. Tonnekjott-kontrollen 19
Page 81 and 82:
75 Efter beslutning av kommunestyre
Page 83 and 84:
77 De pr. 1 august 1936 gieldende R
Page 85 and 86:
79 ph grunn av sykdom (nødslaktede
Page 87 and 88:
81 i sort farve og run d f or m, hv
Page 89 and 90:
83 menter og forøvrig være innret
Page 91 and 92:
85 og vedkommende kontrollveterinæ
Page 93 and 94:
87 Anvisning til undersøkelse og s
Page 95 and 96:
89 løftes op; er der svulster elle
Page 97 and 98:
91 nøie overalt. Hos nødslaktede,
Page 99 and 100:
93 d. ved mer utbredt eller dårlig
Page 101 and 102:
95 Lov av 14 juli 1894 om foranstal
Page 103 and 104:
97 hindre dens utbredelse. 1) Priva
Page 105 and 106:
99 e) under særlige omstendigheter
Page 107 and 108:
101 fling drepes pa grunn av kvegpe
Page 109 and 110:
103 1) Hertil kommer de sykdommer s
Page 111 and 112:
105 For undersøkelse av dyr bestem
Page 113 and 114:
107 Dyrlæge, der er ansatt i et fy
Page 115 and 116:
109 2) Se straffelovens ikrafttrede
Page 117 and 118:
111 hvilket ogsii, gjelder, om lapp
Page 119 and 120:
113 a. Ai innføre varen mot å bre
Page 121 and 122:
Norges Stati k, rekke IX. (Statisti
show all

Det civile veterinæsvesen 1934 - SSB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?