Det civile veterinæsvesen 1934 - SSB

More documents

Recommendations

Info

6 rende tall for 1933 var 2 024 og 149. Som det vil sees av tabell I (hvor antallet av svinesyke inntil 1925 er opført sammen med svinepest) ligger antallet av påtrufne tilfeller for 10 år tilbake meget lavere; man kan derav slutte at svinesyken efter hvert er blitt et temmelig alvorlig problem for svineholdet. Distriktsdyrlæge J. Larsen, Lier, meddeler: I en større svinebesetning døde et par ca. 3 mndr. gl. griser med tegn på svinesyke. Da sykdommens tilstedeværelse var bekreftet av Veterinærinstituttet, blev der innledet serumbehandling, og denne hadde en særdeles heldig virkning, idet der av en besetning på ca. 300 griser, kun (lede 7, iberegnet de, der døde før serumbehandlingen blev innledet. Besetningen bestod av griser i alle aldre fra 8 uker gamle og opover, fordelt i flere binger i 2 etasjer. I samtlige binger, særlig blandt de yngste, hostet de aller fleste, og en flerhet hadde dårlig matlyst; men efter 2 serumbehandlinger vendte matlysten tilbake, og det så ut til, at sykdommen ikke virket hemmende på trivligheten, idet vekten tiltok, som om der intet skulde vært iveien. Efter hvert som slaktevekten blev den forønskede, blev grisene slaktet, og ved årsskiftet var der kun tilbake av den oprinnelige besetning. Denne, der holdes vedlike ved innkjøp av smågriser, vesentlig fra Oslo handelsfjøs, vil ikke bli fornyet, før det er gjort rent bord, og en grundig desinfeksjon foretatt. Stadsdyrlæge Aug. Hanson, Drammen, anfører: Smittsom svinelungebetendelse — septicaemia suum — har forekommet epidemisk i en stor svinebesetning i nærheten av Drammen. Av besetningens 450 svin var praktisk talt alle dyr mer eller mindre angrepet av sykdommen. Der blev iverksatt serumbehandling av alle angrepne dyr med 25 gr. serum til hvert dyr; men denne dosis viste en liten tilfredsstillende virkning. Efter konferanse med prof. Holth, Veterinærinstituttet, fikk man, til dels gratis, utlevert et blandingsserum og gikk med dette op til en dosis h. 50 gr. pr. dyr. Med denne store dosis lykkedes det ikke alene å redde dyrene fra undergang, men også å få de til å vokse og trives, således at de blev slakteferdige på omtrent normal tid. Altså et meget tilfredsstillende resultat for eieren. 6. Rødsyke og knuterosen. Det ser ut som om behandlingen mot denne sykdom — iallfall foreløbig — er ferdig utforsket. Det i meget stor utstrekning benyttede norske serum gir uten tvil meget gunstige resultater og foranlediger ingen særbemerkninger fra veterinærenes side. Det opgis å være kommet 10 969 svin under behandling i 1934, derav er 163 drept og døde. 7. Smittsom anæmi hos hesten. Smittsom anæmi hos hesten har kun optrådt med 3 tilfeller Hedmark fylke. Distriktsdyrlæge 0. Skjerven, Trysil, har skrevet følgende desangående:
7 Smittsom anæmi har optrådt i to tilfeller, et i Osen og et i Engerdal. Det siste tilfelle er bemerkelsesverdig, da det ikke har optrådt sm. anæmi i Engerdal siden januar 1930. Undersøkelse har ikke kunnet konstatere noen direkte forbindelse med anmmihester i andre strøk. Den angrepne hest var imidlertid gammel og har sannsynligvis gått med sykdommen i flere år. Hesten har fortrinsvis hatt sitt sommerbeite i høifjellet og kan derfor tenkes å ha undgått å smitte andre hester. Begge de angrepne hester blev avlivet på forskriftsmessig mate og erstattet av det offentlige. 8. Tuberkulose. Man har i 1934 mottatt innberetninger om tuberkulinundersøkelser av storfe som tabellen viser. Samlet antall besetninger og dyr som er provet med tuberkulin i 1934. Fylke 1 Antall besetninger Hvorav på I alt offentlig bekostn. Antall dyr Hvorav på I alt offentlig bekostn. 302 Østfold 21 3605 421 Akershus 450 16 8419 444 Hedmark 28 13 894 431 Opland 56 22 764 507 Buskerud 69 12 633 222 Vest fold 41 21 1176 379 Telemark 7 - 25 - Aust-Agder 3 - 3 - Vest-Agder 8 1 16 9 Rogaland 78 4 462 51 Hordaland 18 3 38 22 Sogn og Fjordane 18 5 78 45 More og Romsdal 6 2 35 10 Sørr-Trondelag 41 9 329 99 Nord-Trøndelag 29 2 108 44 Nordland Troms Finnmark 16 69 1 6 8 - 79 348 1 24 53 Tilsammen 1240 145 17013 2761 Det er i 1934 undersøkt 596 besetninger mer enn i 1933. Antallet av undersøkte dyr er i 1934 10 007 mer enn i foregående år (en stigning ph 142,83 %). Som tidligere er tub.undersøkelse ph off. bekostning bare innvilget i de tilfeller hvor det ved off. kjøttkontroll eller på annen måte er påvist tuberkulose i slakt eller når det har foreligget oplysninger som har gitt berettiget grunn til å anta at en besetning har vært utsatt for særlig smittepåkjenning. Dessuten er undersøkelser på offentlig
Page 2 and 3: Norges Offisielle Statistikk,, rekk
Page 4 and 5: For Arene 1889-1898 se Norgei Offis
Page 6 and 7: II. kjøttkontrollen i 1934. (L'ins
Page 8 and 9: Tabell I. Enkelte sykdommers foreko
Page 10 and 11: 4 2. Ondartet katarrfeber. Ondartet
Page 14 and 15: Fylke oct 8 Oversikt vedrørende be
Page 16 and 17: 10 Innkomne rapporter fra offentlig
Page 18 and 19: 12 såfremt husdyreierne i tide hen
Page 20 and 21: 14 efter forutgående nervøse symp
Page 22 and 23: 16 Dalene, som har det dårligste o
Page 24 and 25: 18 til hestefeir, da havren jo var
Page 26 and 27: 20 og usunde, blasse kjøttfarve; m
Page 28 and 29: 22 Distriktsdyrlæge Joh. Krohn, Mo
Page 30 and 31: Myoglobinuri. 24 Distriktsdyrlæge
Page 32 and 33: 26 sjon i Ryfylkedistriktet. Fodasy
Page 34 and 35: 28 Distriktsdyrlægen i Ost-Finnmar
Page 36 and 37: Hvalkjøttforgiftninger 30 med død
Page 38 and 39: 32 i særdeleshet med en eldre mege
Page 41 and 42: Tabeller.
Page 43 and 44: 37 dyrene i Norge i 1934, ordnet ar
Page 45 and 46: 1934. Gjet (Espece caprine) g 450 1
Page 47 and 48: Vest- Roga- Horda- Agder land land
Page 49 and 50: Vest- Agder 4 99 357 4 252 2 71 7 3
Page 51 and 52: Vest- Agder 2 214 9 3 332 28 71 142
Page 53 and 54: - Vest- Agder RogalandHordaland Sog
Page 55 and 56: Vest- Agder 7:1 , 1 2 14 3 46 1 327
Page 57 and 58: Vest- Agder Rooland ' aHordaland Be
Page 59 and 60: Vest- Agder F.= •o o 7:5 Sogn og
Page 61 and 62: Vest- Roga- Agder land rcs 3 55 Sog
Page 63 and 64:
Vest- Agder P---' 7t ---. 1 a) +4 c
Page 65 and 66:
59 Utførsel og innforsel av levend
Page 67 and 68:
0 Kjøttkontrollen 1934.
Page 69 and 70:
63 Som eksportkontrollveterineerer
Page 71 and 72:
Tabell A. Antall av slakt som i 193
Page 73 and 74:
Tabell C. 67 Antall av slakt som i
Page 75 and 76:
kontrollveterinærene utenfor kontr
Page 77 and 78:
kontrollert ferskt slaktekjott. de
Page 79 and 80:
Tab ell G. Tonnekjott-kontrollen 19
Page 81 and 82:
75 Efter beslutning av kommunestyre
Page 83 and 84:
77 De pr. 1 august 1936 gieldende R
Page 85 and 86:
79 ph grunn av sykdom (nødslaktede
Page 87 and 88:
81 i sort farve og run d f or m, hv
Page 89 and 90:
83 menter og forøvrig være innret
Page 91 and 92:
85 og vedkommende kontrollveterinæ
Page 93 and 94:
87 Anvisning til undersøkelse og s
Page 95 and 96:
89 løftes op; er der svulster elle
Page 97 and 98:
91 nøie overalt. Hos nødslaktede,
Page 99 and 100:
93 d. ved mer utbredt eller dårlig
Page 101 and 102:
95 Lov av 14 juli 1894 om foranstal
Page 103 and 104:
97 hindre dens utbredelse. 1) Priva
Page 105 and 106:
99 e) under særlige omstendigheter
Page 107 and 108:
101 fling drepes pa grunn av kvegpe
Page 109 and 110:
103 1) Hertil kommer de sykdommer s
Page 111 and 112:
105 For undersøkelse av dyr bestem
Page 113 and 114:
107 Dyrlæge, der er ansatt i et fy
Page 115 and 116:
109 2) Se straffelovens ikrafttrede
Page 117 and 118:
111 hvilket ogsii, gjelder, om lapp
Page 119 and 120:
113 a. Ai innføre varen mot å bre
Page 121 and 122:
Norges Stati k, rekke IX. (Statisti
show all

Det civile veterinæsvesen 1934 - SSB

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?