Det civile veterinæsvesen 1934 - SSB

More documents

Recommendations

Info

4 2. Ondartet katarrfeber. Ondartet katarrfeber er en sykdom — eller rettere sagt et sykdomskompleks — som årvis omtales i veterinærenes beretninger. Meningene om denne i og for sig lite utforskede sykdom er hoist forskjellig blandt de praktiserende veterinærer. Distriktsdyrlæge 0. Taralrud i Nordre Valdres dyrlægedistrikt skriver således: Nu som før er ondartet katarifeber stasjonær og forekommer fortrinsvis der hvor jorden er i dårlig kultur, vassjuk og myrlendt, og hvor de hygieniske forhold i fjøset er dårlige. De fleste tifeller optrer på eftervinteren og våren. Dette tyder på at det er en eller annen mangel ved foret som er årsaken iallfall disponerende. Erfaringen viser også at når jordsmonnet blir grundig drenert og nye fjøs opført forsvinner lidelsen og kommer ikke tilbake. Næsten aldri synes man a, se smitte fra dyr til dyr, selv om en frisk ku ved siden av står og slikker i sig flod fra den sykes mule og øjne. Hender det en sjelden gang at det kan se ut som smitte, må man huske på at kuene i samme beset - ning er undergitt de samme mangler ved foret. Sett fra en praktiserende dyrlæges standpunkt er det vanskelig å tro pa infeksjon som primær årsak. Det eneste som tyder på det er den høie feber, men her som så ofte ellers ved våre husdyrsykdommer, kan det godt være en kombinasjon av flere årsaksfaktorer. Det ligger iallfall nær å anta, at infeksjon av en eller annen bakterie eller virus lett vil skje, når organismen på forhånd er nedstemt av en mangellidelse. Den ondartede diaré som alltid folger lidelsen kan vel også tyde i den retning. Sykdommen lar sig ikke kurere og noen nytte av desinfeksjon og avsondring har man heller ikke, men jeg -tror man kan nå langt ved forebyggende foranstaltninger i form av drenering og kultivering av jorden på de utsatte steder og så nye fjøs hvor disse er råtne, kolde og morke. Angående behandlingen mot denne sykdom fremholder distriktsdyrlæge I. Flonces, Rissa, følgende: En ku blev tilslutt slaktet efter at den i løpet av 3 mndr. fikk sykdommen for tredje gang. Som omtalt i tidligere beretninger er som kurativt middel vesentlig anvendt ereta alba, og det antas at dette middel har noen betydning, i hvert fall er den dødelige utgang ikke så regelmessig som tidligere. Dette kan selvfølgelig også ha sin grunn i at lidelsen kan ha antatt en mildere karakter. At nevnte middel muligens influerer på forløpet forutsetter at man har med (imangelsykdoms å gjøre. Distriktsdyrlæge A. Lohren, Sunndalsøra, meddeler: Av ondartet katarrfeber har jeg påtruffet 7 tilfeller alle er drept eller døde. Jeg vet også at det har vært flere tilfeller av denne sykdom i det forlopne år; men folk som kjenner sykdommen fra før henter sjelden dyrlæge til de tilfeller lenger. Det ser ut som denne sykdom blir hyppigere igjen, og pa 2 av de gårdene jeg så den i 1934 var det 2 tilfeller efter hverandre på hver gård. Hvorfor jeg blev hentet var nærmest av den grunn, at tilfellene var av atypisk art. På en av gårdene døde først en kvige av ondartet katarrfeber.
5 Sykdomsbilledet var typisk. Straks efter fikk 2 ungdyr på samme gård -- en okse og en kvige — utslett ph kroppen. Det var væskende blærer, senere blev de tørre med skorpedannelse. Utslettet, var særlig utbredt omkring kj ønnsorganene og på tyndtbehårede steder; men det fantes ellers over hele kroppen. Dyrene blev såre og led adskillig under sykdommen. Efter en 2-3 uker fikk plutselig oksen -- som hadde vært mest angrepet — de vanlige katarrfebersymptomer og måtte slaktes. På den annen gård var det også et atypisk sykdomsbillede som senere endte med katarrfeber. Distriktsdyrlæge F. V. Holmboe, Stavanger, omtaler et tilfelle av katarrfeber, hvor vedkommende ku blev injisert med Ichtargan intravenøst og sendt levende til Statens Veterinærklinikk i Oslo, men døde underveis. På klinikken blev blod fra det døde dyr podet på en frisk ku og man lot forsøkskua endog spise tarmer av den døde ku uten at det fremkom noen reaksjon. 3. Raslesyke. Miltbrandsemfysem eller raslesyke har i de siste 20 år — rent praktisk talt spillet en forholdsvis underordnet rolle for husdyrbruket, idet den kun optrer med ca. 30 tilfeller pr. år. (Se forøvrig tabell I). Distriktsdyrlæge F. V. Holmboe, Stavanger, mener at sykdommen kan overføres ved ixodes og skriver i den anledning: På Finnøy iakttokes i år også to tilfeller av miltbrandsemfysem som Apenbart synes overført med ixodesstikk, de hæmorrhagiske infiltrasjoner var sterkt -uttalt under den ixodesstukne hud. Ved å gjennemgå de i tidligere år iakttagne tilfeller av miltbrandsemfysem i min protokoll finner jeg også at der er god sammenheng mellem utbredelsen av denne syke og ixodes. Til bekjempelse av ixodes anser jeg det for det enkleste og mest gjen.nemforlige middel å smøre dyrene med tran eller brukt bilolje. 4. Bråsott. Bråsott har inntruffet med 154 tilfeller; derav opgis 152 drepte og døde. Sykdommen har forekommet i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag samt Troms fylker. et ser ut som om antall tilfeller av denne sykdom atter er stigende o2; man må helt tilbake til 1912 for å finne et så stort antall som for 1934's vedkommende. 5. Svinepest og svinesyke. Svinepest har ikke forekommet her i landet siden 1930 da den optrådte i Telemark fylke med 100 tilfeller. — «Svinesyke» eller smittsom pneumoni hos smågriser har derimot i 1934 forekommet med 3 015 tilfeller hvorav 163 opgis som drepte og døde; de tilsva-
Page 2 and 3: Norges Offisielle Statistikk,, rekk
Page 4 and 5: For Arene 1889-1898 se Norgei Offis
Page 6 and 7: II. kjøttkontrollen i 1934. (L'ins
Page 8 and 9: Tabell I. Enkelte sykdommers foreko
Page 12 and 13: 6 rende tall for 1933 var 2 024 og
Page 14 and 15: Fylke oct 8 Oversikt vedrørende be
Page 16 and 17: 10 Innkomne rapporter fra offentlig
Page 18 and 19: 12 såfremt husdyreierne i tide hen
Page 20 and 21: 14 efter forutgående nervøse symp
Page 22 and 23: 16 Dalene, som har det dårligste o
Page 24 and 25: 18 til hestefeir, da havren jo var
Page 26 and 27: 20 og usunde, blasse kjøttfarve; m
Page 28 and 29: 22 Distriktsdyrlæge Joh. Krohn, Mo
Page 30 and 31: Myoglobinuri. 24 Distriktsdyrlæge
Page 32 and 33: 26 sjon i Ryfylkedistriktet. Fodasy
Page 34 and 35: 28 Distriktsdyrlægen i Ost-Finnmar
Page 36 and 37: Hvalkjøttforgiftninger 30 med død
Page 38 and 39: 32 i særdeleshet med en eldre mege
Page 41 and 42: Tabeller.
Page 43 and 44: 37 dyrene i Norge i 1934, ordnet ar
Page 45 and 46: 1934. Gjet (Espece caprine) g 450 1
Page 47 and 48: Vest- Roga- Horda- Agder land land
Page 49 and 50: Vest- Agder 4 99 357 4 252 2 71 7 3
Page 51 and 52: Vest- Agder 2 214 9 3 332 28 71 142
Page 53 and 54: - Vest- Agder RogalandHordaland Sog
Page 55 and 56: Vest- Agder 7:1 , 1 2 14 3 46 1 327
Page 57 and 58: Vest- Agder Rooland ' aHordaland Be
Page 59 and 60: Vest- Agder F.= •o o 7:5 Sogn og
Page 61 and 62:
Vest- Roga- Agder land rcs 3 55 Sog
Page 63 and 64:
Vest- Agder P---' 7t ---. 1 a) +4 c
Page 65 and 66:
59 Utførsel og innforsel av levend
Page 67 and 68:
0 Kjøttkontrollen 1934.
Page 69 and 70:
63 Som eksportkontrollveterineerer
Page 71 and 72:
Tabell A. Antall av slakt som i 193
Page 73 and 74:
Tabell C. 67 Antall av slakt som i
Page 75 and 76:
kontrollveterinærene utenfor kontr
Page 77 and 78:
kontrollert ferskt slaktekjott. de
Page 79 and 80:
Tab ell G. Tonnekjott-kontrollen 19
Page 81 and 82:
75 Efter beslutning av kommunestyre
Page 83 and 84:
77 De pr. 1 august 1936 gieldende R
Page 85 and 86:
79 ph grunn av sykdom (nødslaktede
Page 87 and 88:
81 i sort farve og run d f or m, hv
Page 89 and 90:
83 menter og forøvrig være innret
Page 91 and 92:
85 og vedkommende kontrollveterinæ
Page 93 and 94:
87 Anvisning til undersøkelse og s
Page 95 and 96:
89 løftes op; er der svulster elle
Page 97 and 98:
91 nøie overalt. Hos nødslaktede,
Page 99 and 100:
93 d. ved mer utbredt eller dårlig
Page 101 and 102:
95 Lov av 14 juli 1894 om foranstal
Page 103 and 104:
97 hindre dens utbredelse. 1) Priva
Page 105 and 106:
99 e) under særlige omstendigheter
Page 107 and 108:
101 fling drepes pa grunn av kvegpe
Page 109 and 110:
103 1) Hertil kommer de sykdommer s
Page 111 and 112:
105 For undersøkelse av dyr bestem
Page 113 and 114:
107 Dyrlæge, der er ansatt i et fy
Page 115 and 116:
109 2) Se straffelovens ikrafttrede
Page 117 and 118:
111 hvilket ogsii, gjelder, om lapp
Page 119 and 120:
113 a. Ai innføre varen mot å bre
Page 121 and 122:
Norges Stati k, rekke IX. (Statisti
show all

Det civile veterinæsvesen 1934 - SSB

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?