Det civile veterinæsvesen 1934 - SSB

100
delt av Kongen fordres avgitt mot erstatning, der i mangel av overenskomst
bestemmes ved almindelig takstforretning .4)
I kommuner, hvor sådan innretning eller nedgravningsplass enten
ikke has eller i tilfelle ikke kan benyttes, skal døde dyr og smitteførende
gjenstander efter dyrlægens anordning tilintetgjøres eller nedgraves på
eierens egen grunn eller — hvis dertil ikke er anledning — på annen
grunn, hvor det med minst ulempe for dens eier eller bruker kan foregå.
Er ved foranstaltningen nogen ulempe forårsaket grunnens eier eller
bruker, skal vedkommende kommune yde erstatning, hvis størrelse i
mangel av overenskomst bestemmes ved skjønn avholdt efter de i lov
om veivesenet av 15 september 1851 § 24 fastsatte regler. 5 )
1) Jfr. lov nr. 3 av 27 juni 1892 om kommunale slaktehus, kjøttkontroll m. v.
2) Landbruksdepartementet.
3) Ved kgl. res. av 17 desember 1896 er det pålagt «ladestedene Steinkjer og
Namsos samt herredene Nedre Stjørdalen for Stjørdalhalsens og Værdalen for
Værdalsørens vedk. hver for sig å anskaffe)) en av departementet godkjent
innretning eller nedgravningsplass til bruk ved tilintetgjørelse eller nedgravning
av døde dyr og smitteførende gjenstander.
4) Se lov av 1 juni 1917 nr. 1 kap. 2.
5) Se nu lov av 21 juni 1912 nr. 1 kap. VII. Jfr. lov av 1 juni 1917 nr. 1 kap. 1.
Kapitel 2.
Om nedslakting og erstatning.
§ 10. Ved mistanke om kvegpest, kvegets ondartede lungesyke
eller svinepest kan fylkesmannen påby nedslakting av inntil tre dyr
for ved obduksjon av disse å erholde visshet om sykdommens natur.
De dyr, om hvilke der efter en dyrlæges erklæring må anses for
avgjort, at de er angrepet av en av de nevnte sykdommer, skal efter
fylkesmannens foranstaltning drepes, medmindre vedkommende regjeringsdepartementl)
påbyr det motsatte. 2)
Enhver hest, som efter dyrlæges erklæring er angrepet av snive
eller smittsom anemi, eller som med god grunn mistenkes for å -were
det, skal drepes, såfremt departementet ikke anderledes bestemmer i
hvert enkelt tilfelle.
Dyr angrepet av hundegalskap, skal drepes, hund eller katt, som
er bitt av noget av hundegalskap lidende dyr, skal likeledes drepes.
1) Landbruksdepartementet.
2) Se cirk. 21 september 1904, note 1 til § 3.
§ 11. Eieren er, med de nedenfor nevnte begrensninger, berettiget,
til å erholde erstatning for de dyr, som ved det offentliges foranstalt-