Det civile veterinæsvesen 1934 - SSB

94
3. Fustasjer, som inneholder hestekjøtt, skal alltid åpnes og hvert
enkelt stykke undersøkes.
Ved sendinger av annet kjøtt skal der undersøkes minst 2 fustasjer,
ved sendinger over 10 fustasjer skal der undersøkes minst 20 %.
4. De enkelte av en fustasje uttatte kjøttstykker undersøkes først
på overflaten
a. på tinteblærer eller andre abnorme aysetninger,
b. på farve, konsistens og lukt (i tilfelle ved kokning).
Anm. Der bør sees efter om der er bloduttredelser eller blødninger, gulfarvning,
harsk eller annen abnorm lukt, opbløtning eller ødem i bindevevet, ansamling
av gassblærer, slimbelegg, mugg, spor efter mark o. 1.
C. på beskaffenheten av de tilhørende itler.
5. For tarmers vedkommende undersøkes om farven er abnorm,
om de er bløte, slimete, og illeluktende, om der finnes sykelige forandringer
i dem, særlig sår, blødninger, knuter.
6. For å bringe på det rene om der er anvendt noen tilsetning,
som er forbudt, skal der fra tid til annen uttas prover såvel av laken
som av kjøttet til nærmere kjemisk undersøkelse (kfr. veiledning til
kjemisk undersøkelse).
7. I de tilfelle, hvor en nøiaktig besiktigelse ikke er tilstrekkelig
til å avgjøre, om sendingen er tjenlig til menneskeføde, kan en mikroskopisk
eller bakteriologisk undersøkelse være nødvendig, navnlig er
dette tilfelle ved mistanke om blodforgiftning eller miltbrand.
Til en mikroskopisk undersøkelse brendes på overflaten av kjøttstykket
et parti med en glødende knivspiss eller annet instrument;
på dette sted gjøres med en steril kniv et innsnitt i kjøttet og fra stykkets
indre uttas med en steril preparernál eller pinsett et lite stykke kjøtt,
hvorav noe bearbeides til direkte undersøkelse under mikroskopet med
hensyn til muskeltrådenes utseende og innhold på bakterier. Er der
dertil adgang, kan en kjøttbit anvendes til undersøkelse på levende dyr
(f. eks. foring til mus, marsvin, kaniner eller hunder eller podning til
disse) eller til bakteriologisk dyrkning.
Foreligger der i noe tilfelle tvil om arten av det innførte kjøtt og
denne tvil ikke kan løses ved undersøkelse av de medfølgende benstykker,
kan der foretas en biologisk prøve av kjøttets art.
8. Foreligger der tegn til dekomposisjon (gjæring eller forråtnelse)
bør det ved innsnitt i stykket bringes på det rene, om denne dekomposisjon
kun er til stede på overflaten eller om den også er til stede i dybden.
Av kjøttet kokes et stykke, hvorved i tilfelle dekomposisjonslukt inntrer.
Om de kjemiske prover og undersøkelser på konserveringsmidler
eller farvestoffer henvises til den derom utgivne særlige veiledning.