Det civile veterinæsvesen 1934 - SSB

4
2. Ondartet katarrfeber.
Ondartet katarrfeber er en sykdom — eller rettere sagt et sykdomskompleks
— som årvis omtales i veterinærenes beretninger.
Meningene om denne i og for sig lite utforskede sykdom er hoist
forskjellig blandt de praktiserende veterinærer.
Distriktsdyrlæge 0. Taralrud i Nordre Valdres dyrlægedistrikt
skriver således:
Nu som før er ondartet katarifeber stasjonær og forekommer fortrinsvis
der hvor jorden er i dårlig kultur, vassjuk og myrlendt, og hvor de hygieniske
forhold i fjøset er dårlige. De fleste tifeller optrer på eftervinteren og våren.
Dette tyder på at det er en eller annen mangel ved foret som er årsaken
iallfall disponerende. Erfaringen viser også at når jordsmonnet blir grundig
drenert og nye fjøs opført forsvinner lidelsen og kommer ikke tilbake. Næsten
aldri synes man a, se smitte fra dyr til dyr, selv om en frisk ku ved siden av
står og slikker i sig flod fra den sykes mule og øjne. Hender det en sjelden
gang at det kan se ut som smitte, må man huske på at kuene i samme beset -
ning er undergitt de samme mangler ved foret.
Sett fra en praktiserende dyrlæges standpunkt er det vanskelig å tro pa
infeksjon som primær årsak. Det eneste som tyder på det er den høie feber,
men her som så ofte ellers ved våre husdyrsykdommer, kan det godt være en
kombinasjon av flere årsaksfaktorer. Det ligger iallfall nær å anta, at infeksjon
av en eller annen bakterie eller virus lett vil skje, når organismen på forhånd
er nedstemt av en mangellidelse. Den ondartede diaré som alltid folger
lidelsen kan vel også tyde i den retning.
Sykdommen lar sig ikke kurere og noen nytte av desinfeksjon og avsondring
har man heller ikke, men jeg -tror man kan nå langt ved forebyggende
foranstaltninger i form av drenering og kultivering av jorden på de utsatte
steder og så nye fjøs hvor disse er råtne, kolde og morke.
Angående behandlingen mot denne sykdom fremholder distriktsdyrlæge
I. Flonces, Rissa, følgende:
En ku blev tilslutt slaktet efter at den i løpet av 3 mndr. fikk sykdommen
for tredje gang. Som omtalt i tidligere beretninger er som kurativt middel
vesentlig anvendt ereta alba, og det antas at dette middel har noen betydning,
i hvert fall er den dødelige utgang ikke så regelmessig som tidligere. Dette kan
selvfølgelig også ha sin grunn i at lidelsen kan ha antatt en mildere karakter.
At nevnte middel muligens influerer på forløpet forutsetter at man har med
(imangelsykdoms å gjøre.
Distriktsdyrlæge A. Lohren, Sunndalsøra, meddeler:
Av ondartet katarrfeber har jeg påtruffet 7 tilfeller alle er drept eller
døde. Jeg vet også at det har vært flere tilfeller av denne sykdom i det forlopne
år; men folk som kjenner sykdommen fra før henter sjelden dyrlæge til
de tilfeller lenger. Det ser ut som denne sykdom blir hyppigere igjen, og pa
2 av de gårdene jeg så den i 1934 var det 2 tilfeller efter hverandre på hver
gård. Hvorfor jeg blev hentet var nærmest av den grunn, at tilfellene var av
atypisk art. På en av gårdene døde først en kvige av ondartet katarrfeber.