Kontrollutvalgenes studiebesøk til Brussel Rapport - Nord-Trøndelag ...

Kontrollutvalgenes studiebesøk til 

• Trøndelags Europakontor 

• Norges Delegasjon til EU 

• European Anti – Fraud Office (OLAF) 

• Den Europeiske Revisjonsretten 

• EFTA Surveillance Authority (ESA) 

• KS Brüsselkontor 

Sør-Trøndelag fylkeskommune 

Nord-Trøndelag fylkeskommune 

Kontrollutvalgene 

__________________________________________________________________________

Studiebesøk til Brüssel og Luxembourg 9. – 11. mars 2009 Side 2 

___________________________________________________________________________ 

STUDIEBESØK TIL 

BRÜSSEL OG LUXEMBOURG 9. – 11. MARS 2009 

Kontrollutvalgene i Sør- og Nord-Trøndelag gjennomførte i mars 2009 et studiebesøk i Brüssel 

og Luxembourg der utvalgene særlig ønsket å se nærmere på arbeidet til 

• Trøndelags Europakontor 

• Norges Delegasjon til EU 

• European Anti – Fraud Office (OLAF) 

• Den Europeiske Revisjonsretten 

• EFTA Surveillance Authority (ESA) 

• KS Brüsselkontor 

Formålet med turen var å bli kjent med virksomheten til Trøndelags Europakontor, som Sør- og 

Nord-Trøndelag fylkeskommune både var initiativtaker til, og som fylkeskommunene er med på 

å drifte i dag. Videre ønsket utvalget å bli kjent med kontroll- og tilsynsorganene i EU, 

beslutningsprosessene i EU og hvordan EU / EØS påvirker fylkeskommunen og dens arbeid i det 

daglige. 

Fra kontrollutvalget i Sør-Trøndelag møtte: Hanne Dyveke Søttar (leder) 

Eivind Stende (nestleder) 

Kirsten Olava Hofstad 

Hans Bøe 

Ivar Kværnø 

Fra kontrollutvalget i Nord-Trøndelag møtte: Ola Morten Teigen (leder) 

Bjørn Arild Gram (nestleder) 

Nina Bakken Bye 

Tormod Haugan 

Fra kontrollutvalgets sekretariat deltok: Hanne Kongsvik 

Per O. Johansen 

Fra Revisjon Midt-Norge IKS deltok: Tove Tveråmo 

Fra KomSek Trøndelag IKS deltok: Liv Tronstad 

Fra KomRev Trøndelag IKS deltok Tove Melgård 

__________________________________________________________________________ 

Sør-Trøndelag fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune 

Kontrollutvalget


___________________________________________________________________________ 

Besøk ved Trøndelags Europakontor 

Kontrollutvalgene ble tatt i mot av Stein Ivar Mona, daglig leder ved Trøndelags Europakontor 

og trainee Marte L. Hagen. Mona ga innledningsvis en orientering om bakgrunnen for 

opprettelsen av det europeiske fellesskapet og Trøndelags Europakontor. 

Opprettelsen av det Europeiske fellesskapet (EF) 

Belgia 

Mona ga først et kort resymé over staten 

Belgias historie. Området Belgia ble 

lenge assosiert med nederlandene og lå 

under ulike styrer, blant annet spansk 

overherredømme, under Østerrike 

(Habsburg) og Napoleon. Etter 

Napoleons fall i 1815 ble landet 

gjenforent med Nederland, før Belgia 

løsrev seg og ble et eget kongerike i 

1830. Belgia er også kjent som en brutal 

kolonimakt etter at Kongo i 1885 ble 

overdratt til Leopold II som privat 

eiendom. Det privateide Belgisk Kongo 

Stein Ivar Mona, daglig leder Trøndelags Europakontor 

var basert på tortur, slaveri og terror og 

løsrev seg ikke fra belgisk styre før i 

1960. Belgia har i følge Stein Ivar Mona hatt problemer med å ta et oppgjør med sin fortid i 

Kongo, men historien er nå belyst i Afrikamuseet som ligger i Tervuren. Trøndelags 

Europakontor ligger for øvrig i det bygget som guvernøren til Belgisk Kongo brukte som residens 

da han var i Belgia. 

Det europeiske fellesskapet 

Belgia ligger i skillet mellom det germanske og romanske Europa. Til tross for at landet erklærte 

seg nøytralt i begge krigene i Europa på 1900 tallet ble landet med i både den 1. og 2. 

verdenskrig, og i belgisk hukommelse oppfattes disse krigene som en eneste lang 30-årskrig. I 

følge Mona er også dette noe av bakteppet for opprettelsen av EU. For å unngå at Europa igjen 

ble kastet ut i krig ønsket man å regulere markedet som profiterte på opprustning, nemlig stål og 

kull. Den 9. mai 1950 fremsatte den franske utenriksministeren Robert Schuman forslag om å 

sette kull- og stålindustrien i Tyskland og Frankrike under en felles administrasjon med sterke og 

uavhengige styringsorganer med overnasjonal karakter. Med bakgrunn i Schuman sitt forslag ble 

traktaten (Paris-traktaten) for det Europeiske kull- og stålfelleskap undertegnet i 1951 mellom 6 

land (Frankrike, Tyskland, Italia, Luxemburg, Belgia og Nederland). 

__________________________________________________________________________ 


Kontrollutvalget


___________________________________________________________________________ 

Den europeiske unionen 

Etter Paristraktaten av 1951 utviklet Europa seg videre. I 1957 kom Romatraktaten som la 

grunnlaget for et Europeisk økonomisk fellesskap. Mona redegjorde videre for at man så at 

grensehindringer mv. hindret handelen mellom landene. Dette kom særlig på dagorden etter 

oljekrisen i 1973/-74, men først i 1986 kom ”hvitboka” for det indre marked med de 4 friheter 

(varer, tjenester, personer og kapital) og enhetsakten ble vedtatt for fri handel mellom landene. 

1. november 1993 trådte Maastricht-traktaten i kraft, som innebar opprettelsen av Den europeiske 

union. Dette innebærte også opprettelsen av et monetært samarbeid. Euroen ble introdusert 1. 

januar 1999 som elektronisk myntenhet og i januar 2002 erstattet euro’en fullt ut 12 nasjonale 

valutaer. 

EU består etter dette av tre samarbeidsområder, ofte kalt søyler: 

Søyle 1: representerer tre europeiske fellesskap, nemlig Kull- og Stål- Fellesskapet, Det 

europeiske atomenergifellesskap (Euratom) og EF-samarbeidet (omfatter det 

indre marked som tollunionen, landbruk, fiske samarbeid). 

Søyle 2: representerer en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. 

Søyle 3: omfatter justis- og politisamarbeidet 

Veien videre 

Premissene for veien videre i EU er først og fremst nedtegnet i Lisboatraktaten av 13.12.2007. 

Formålet er å etablere et mer rasjonelt EU med mer effektive beslutningsprosesser. 

Politikkområdene blir harmonisert og de tradisjonelle ”søylene” forsvinner. Lisboatraktaten 

innfører endringer for at EU skal kunne fungere med 27 (eller flere) medlemmer, blant annet ved 

at det fastsettes nye regler for hva som utgjør et flertall ved vedtak i EUs ministerråd. I de aller 

fleste saker vil flertallsvedtak kreve støtte fra 55% av medlemslandene, som samtidig må 

representere minst 65% av EUs samlede befolkning. Det europeiske råd, som er forumet for EUlandenes 

stats- og regjeringssjefer, blir også formalisert som en egen institusjon. 

Trøndelags Europakontor 

Stein Ivar Mona redegjorde videre for bakgrunnen for opprettelsen av Trøndelags Europakontor. 

Kontoret ble startet opp i 2001 etter initiativ fra Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner. Pr i 

dag er 11 partnere med i samarbeidet, både fra næringslivet, offentlig forvaltning og forsknings- 

/utdanningsinstitusjoner: 

• Sør-Trøndelag fylkeskommune 

• Nord-Trøndelag fylkeskommune 

• Trondheim kommune 

• Steinkjer kommune 

• Høgskolen i Nord-Trøndelag 

• Høgskolen i Sør-Trøndelag 

• Sparebank1 Midt-Norge 

• Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk 

• Bioforsk Midt-Norge 

• NTNU 

• Sintef 

Møte med Trøndelags Europakontor 

__________________________________________________________________________ 


Kontrollutvalget


___________________________________________________________________________ 

Bakgrunnen for opprettelsen var blant annet Norges medlemsskap i EØS og behovet for en 

representasjon i Brussel. I tillegg hadde fylkeskommunene et interreg-samarbeid med Jämtland, 

der man etter hvert fikk en invitasjon til å samlokalisere et kontor sammen med Jämtland og 

Västernorrland sitt regionkontor i Brüssel. Kontoret ble startet opp som en prøveordning i 2001 

og er senere omgjort til en permanent representasjon. Kontoret har fokus på oppdragsbasert 

arbeid for næringsliv, fylker og kommuner i Trøndelag. I tillegg til kontoret i Brüssel består 

representasjonen av et hjemmeapprarat i Trøndelag for å sikre god koordinering med den 

regionen som skal betjenes. Arbeidsstokken består for tiden av daglig leder og 3 traineer (i 

Brüssel) og koordinator (Trøndelag). Koordinatoren i Trøndelag har vanligvis vært en trainee fra 

Brüssel som har fått videre engasjement. 

Trøndelags Europakontor er akkreditert som regionkontor av Brüssel by og er en av 300 

regionale representasjoner i byen. Ved å være samlokalisert med blant annet Midt-Sveriges 

Europakontor har også Trøndelags Europakontor en nærhet til miljø som jobber på innsiden av 

EU-systemet. 

Arbeidsoppgavene til Trøndelags Europakontor er først å fremst å hente inn informasjon fra det 

som skjer i EU-systemet og å henvise aktører i Trøndelag til samarbeidspartnere i EU 

(partnersøk). Arbeidet kan sammenfattes i følgende: 

”We are in Brüssels to listen and learn, to talk and teach.” 

Europakontoret har fra oppstarten hatt ca 150 oppdrag for trøndersk nærings- og samfunnsliv 

fordelt med ca 70 % for næringsliv og 30 % fra det offentlige. Pr februar 2009 har kontoret tatt i 

mot ca 1.000 personer som har vært i Brüssel på studieopphold. Et typisk oppdrag har følgende 

problemstillinger: 

• Hva er EU’s politikk på mitt område? 

• Hvilke regioner / land er sterke på mitt område? 

• I hvilke fora skal vi søke å finne partnere / info? 

• Finnes det finansieringsmuligheter for utviklingsprosjekter? 

• Hvem kan hjelpe oss videre? 

I tillegg legger kontoret vekt på å 

• Markedsføre Trøndelag i Europa. 

• Markedsføre Europa i Trøndelag. 

• Skape nettverk. 

• Bidra til kompetanseutvikling i EU om norske forhold og i Trøndelag om Europa. 

I følge Stein Ivar Mona får man aldri full oversikt over EU-systemet, men man søker å holde rede 

på dem som har oversikt. En viktig del av jobben er således å sitte i informasjonsstrømmen og å 

pleie nettverk. Europakontoret tar ikke betalt for sine oppdrag, men får tilskudd fra sine eiere. 

Budsjettet i 2009 er på ca. 2,6 millioner kroner. 

__________________________________________________________________________ 


Kontrollutvalget


___________________________________________________________________________ 

Møte med 

Norges delegasjon til EU 

Fra Norges delegasjon til EU møtte 

informasjonsråd Rune Bjåstad. Bjåstad 

er utdannet journalist og har tidligere 

jobbet 11 år i NRK. Bjåstad har jobbet i 

Utenriksdepartementet siden 2001. 

Rune Bjåstad 

Robert Scuman 

Rune Bjåstad ga først en introduksjon ved å redegjøre for bakgrunnen av opprettelsen av EUsamarbeidet. 

Han trakk spesielt frem den tidligere franske utenriksministeren og statsministeren 

Robert Schuman sin rolle i opprettelsen av kull og stålfellesskapet i 1950. Schuman (1886 – 

1963) var født i Luxembourg, men siden foreldrene var fra Lothringen i Tyskland flyttet familien 

til Tyskland der Schuman tok doktorgrad i juss. Han arbeidet som advokat i Metz da han ble 

innrullert som offiser i den tyske hæren under 1. verdenskrig. Etter 1. verdenskrig ble grensene 

endret og Lothringen ble en del av Frankrike, nå Lorraine. Under den 2. verdenskrig ble han 

arrestert av Gestapo i Paris men klarte å rømme til England. Etter krigen kom han tilbake til 

Frankrike og ble fransk statsminister i 1947 – 1948 og senere utenriksminister. Etter å ha sett 

grusomhetene fra to kriger i Europa på nært hold, arbeidet han sterkt for å få hindret en 3. krig i 

Europa. Den 9. mai 1950 holdt Schuman sin berømte tale hvor han inviterte Tyskland til å 

samordne den tyske og franske kull- og stålindustrien, som var starten på det europeiske 

fellesskapet. Den 9. mai anses som starten på EU og feires nå som Europadagen. Schuman var for 

øvrig president i Europaparlamentet i perioden 1958 – 1960. 

EU-delegasjonen 

Bjåstad ga videre en orientering om EU-delegasjonen og dens arbeid. Delegasjonen er Norges 

nest største utenriksstasjon etter ambassaden i USA, og består av 55 medarbeidere, hvorav 35 er 

diplomater. På grunn av de avtalene Norge har inngått med EU, -særlig EØS avtalen, påvirker EU 

store deler av det norske samfunnet. Delegasjonen arbeider med å ivareta Norges interesser i 

forhold til EU. På grunn av at Norge ikke er EU medlem må Norge forsøke å skaffe seg 

informasjon om beslutningsprosessene i EU-systemet og søke å påvirke beslutningene fra 

utsiden. Typiske oppgaver for EU-delegasjonen er å: 

• følge utviklingen i EU-samarbeidet på områder som er viktige for Norge. 

• fremme norske bidrag, synspunkter og innspill overfor EU-institusjonene, EFTA -sekretariatet og 

EFTA-landenes overvåkningsorgan, ESA. 

• bidra til å identifisere og utnytte fullt ut norsk handlingsrom i EØS-avtalen, Schengen-samarbeidet 

og det utenriks- og forsvarspolitiske samarbeidet med EU. 

• bidra til økt kunnskap og kompetanse om EU/EØS-spørsmål i Norge, gjennom åpenhet både 

overfor journalister, de som kommer på besøk til Brussel, og de som besøker nettsidene eller 

kontakter delegasjonen på annen måte. 

__________________________________________________________________________ 


Kontrollutvalget


___________________________________________________________________________ 

Ifølge Bjåstad går mer ca 80 % av norsk eksport til EU-markedet og 70 % av importen kommer 

fra EU. Gjennom EØS-avtalen blir EU-regelverket på de områder EØS-avtalen dekker, også en 

del av norske lover og forskrifter. For å få tilgang til EU’s indre marked gjennom EØS avtalen 

må EØS landene (Norge – Island – Liechtenstein) overføre 10,47 mrd kroner til EU, hvorav 

Norge dekker 10,2 mrd. kroner. Norge får tilbake noe av disse midlene gjennom deltakelse i 

programmer og forskning i regi av EU. Avtalen er nå under revidering og ifølge Bjåstad må 

Norge måtte regne med å øke sitt bidrag. 

Styrkeforholdet mellom EØS landene og EU går stadig i EU’s favør siden EU stadig blir større 

og utgjør nå et marked på vel 500 millioner innbyggere. Handelen med EØS landene betyr i så 

måte lite for EU-landene, men det finnes to viktige unntak, -fisk og energi. Norge forsyner EU 

med 18 % av gassen som forbrukes og andelen er økende. Den andre store leverandøren er 

Russland med 24 %, men usikkerheten knyttet til de russiske leveransene er et problem. Når det 

gjelder fiskeforvaltning og energisektoren blir også Norge tatt med på råd i 

beslutningsprosessene, blant annet ved at Norge er invitert i ekspertkomiteene som utreder 

beslutningsgrunnlagene for kommisjonen. 

Den norske EU-delegasjonen har også 

arrangert studieturer til Norge for å vise frem 

norsk fiskeriforvaltning. Blant annet var EUparlamentets 

fiskerikomité i Trøndelag våren 

2008. 

EU-parlamentets 

fiskerikomite på besøk i strålende vær 

Trøndelag viste seg fra sin vakreste side da EU-delegasjonen 

besøkte fylket vårt forrige uke. Stoppestedene for delegasjonen 

var Orkanger, Hitra og Trondheim. Begivenheten var historisk, 

da Europaparlamentets fiskerikomite aldri tidligere har hatt en 

delegasjon på besøk i Norge. 

STFK\KARLI 06.06.2008 

Lovgivningsprosessen i EU 

Norge har ingen påvirkning på lovgivningsprosessen i EU, men driver uformell påvirkning fra 

utsiden. I tillegg blir Norge på en del politikkområder invitert med i ekspertkomiteene som 

utreder beslutningsunderlagene for kommisjonen. Rune Bjåstad poengterer at de norske 

innspillene må være korte og poengterte. (”What’s in it for me”). I tillegg må de vinkles slik at de 

både må være gode for Norge og EU. 

Mye av premissene for et lovforslag skjer i Europakommisjonen, som også har initiativretten når 

det gjelder lovforslagene. Når et forslag er fremmet går det deretter frem og tilbake mellom Rådet 

og Parlamentet før man blir enig om endelig lovtekst: 

EU-kommisjonen 

De viktigste institusjonene 

Rådet (regjeringene) 

Lovforslag Lov 

Europaparlamentet (785 valgte repr) 

__________________________________________________________________________ 


Kontrollutvalget


___________________________________________________________________________ 

EU-kommisjonen 

EU-kommisjonens viktigste funksjon er at den har initiativretten til lover, som den legger frem 

for Parlamentet og Rådet. Kommisjonen består av 27 medlemmer (en fra hvert land). 

Kommissærene godkjennes av Parlamentet etter forslag fra presidenten og regjeringene. I tillegg 

til utarbeidelsen av lovproposisjoner, skal kommisjonen forvalte EUs politikk, følge opp 

budsjettet og representere EU utad. 

Europaparlamentet 

Parlamentet består av 785 medlemmer og velges ved direkte valg og skal ivareta interessene til 

den enkelte EU-borger. De viktigste oppgavene er å vedta lover og ivareta budsjettmyndigheten i 

samarbeid med Rådet, i tillegg skal Parlamentet ivareta en demokratisk kontrollfunksjon av de 

øvrige EU-institusjonene. 

Europarådet 

Rådet utgjør medlemslandenes stemme og representerer regjeringene. Representasjonen avgjøres 

av type sak og det er vanligvis ministrene / statsrådene for de ulike politikkområdene som møtes. 

Opp til 4 ganger i året møtes regjeringssjefene og eller presidentene (EU-toppmøtet) for å trekke 

opp de politiske hovedretningslinjene fremover. For øvrig skal rådet vedta lover og budsjett i 

samarbeid med Parlamentet, det skal samordne medlemslandenes økonomiske og sosiale politikk, 

inngå avtaler på vegne av EU, utvikle felles utenriks- og sikkerhetspolitikk og koordinere 

samarbeidet mellom de nasjonale domstolene og politiet i straffesaker. 

EU-domstolen 

Domstolen har sitt sete i Luxembourg og består av én dommer fra hvert medlemsland samt 8 

generaladvokater. Domstolen skal tolke EU-lovgivningen, sikre at den anvendes likt i 

medlemslandene, følge opp at EU-landene og institusjonene oppfyller sine forpliktelser og avgjør 

rettstvister mellom medlemsland, institusjoner, virksomheter og borgere. Domstolen settes 

sammen med 3, 5 eller 13 (store avdeling) dommere, alt etter type sak og dens størrelse. 

Andre institusjoner 

I tillegg til de ovenfor nevnte har EU følgende institusjoner 

• Den europeiske revisjonsretten 

• Den europeiske ombudsmannen 

• Den europeiske datatilsynet 

• Den europeiske sentralbanken 

• Den europeiske investeringsbanken 

• Regionkomiteen 

• Den økonomiske og sosiale komité. 

__________________________________________________________________________ 


Kontrollutvalget


___________________________________________________________________________ 

Møte med European 

Anti – Fraud Office (OLAF) 

OLAF ble etablert i 1999, som et 

uavhengig organ, i den hensikt å 

forebygge og bekjempe økonomisk 

kriminalitet, misligheter og korrupsjon 

innen EU’s finansielle systemer. OLAF 

etterforsker flere hundre saker hvert år 

der det er mistanke om underslag eller at midler fra fond viser seg å være misbrukt. 

Møte med Koen Binon – Head of Internal Audit Capability 

Kontrollutvalgene ble innledningsvis tatt i mot av Koen Binon som er leder for 

internrevisjonsavdelingen i OLAF. Han redegjorde for utviklingen og fokuset på intern kontroll i 

EUs organer. Tidligere var det vanlig med en sentral enhet for finansiell kontroll i EUs organer, 

der også internrevisjonen inngikk. Man så etter hvert at denne organiseringen ikke fungerte på en 

god måte og man reformerte ordningen i 2000. 

Binon redegjorde for at intern kontroll ble fokusert i mye sterkere grad etter 2000 basert på 

COSO tankegangen. Man la ned den sentrale enheten for internkontroll og flyttet ansvaret ut i 

den enkelte virksomhet og kommisjonen vedtok 24 ulike standarder for et helhetlig 

internkontrollsystem. Dette omfattet blant annet etikk, overvåking, ledelse mv. 

1. nivåkontroller: egenkontroll og ledelse 

Ledelses og kontrollsystemet i virksomhetene benevnes som 1. nivå kontroller og bakes inn i 

ledelsens styringssystemer. Systemet er lagt opp slik at feil og avvik skal avdekkes på laveste 

nivå gjennom internkontroll i den enktelte virksomhet. Hver generaldirektør har internrevisjonsressurser 

(controller) i sin virksomhet for å følge opp at internkontrollsystemet fungerer, og slik 

at uønskede hendelser unngås evt. avdekkes. 

2. nivå kontroll - Internrevisjon 

Budsjettet til EU, som kommisjonen har ansvaret for, utgjør 

ifølge Binon 126 milliarder Euro og EU systemet sysselsetter ca. 

27.000 medarbeidere. Kommisjonens egen internrevisjonsenhet 

utgjør 60 ansatte. Internrevisjonen er underlagt kommisjonens 

visepresident og rapporterer til kommisjonens revisjonskomité, 

som består av 7 kommissærer og 2 eksterne medlemmer. 

Koen Binon 

__________________________________________________________________________ 


Kontrollutvalget


___________________________________________________________________________ 

3. nivå kontroller – Eksterne kontroller 

Det tredje og ytterste nivåer på tilsynsstrukturen er eksterne kontroller. Dette er i første rekke 

Revisjonsrettens eksterne revisjon av regnskapene samt forvaltningsrevisjon. I tillegg kan 

revisjonsretten utføre særskilte kontroller. Ved mistanke om økonomisk kriminalitet vil også 

OLAF komme inn med undersøkelser og kontroller. OLAF kan både gjennomføre kontroller i 

egenregi, men helst i samarbeid med medlemsstatenes egne etterforskningsorganer. 

De 3 nivåene kan skjematisk fremstilles som følger: 

Internrevisjon 

Revisjonskomitté 

European Anti-Fraud Office (OLAF) 

Etterforskning 

European Court of Auditors 

Revisjonsretten – ekstern revisjon 

OLAF har ca 370 ansatte og arbeidet i virksomheten kan oppsummeres som følger: 

1. Være et uavhengig Europeisk etterforskningsorgan for kommisjonen. 

2. Bekjempe økonomisk kriminalitet (inkludert intern etterforskning) og grenseoverskridende 

kriminalitet. 

3. Konsultasjoner og samarbeid med medlemsstatene. 

4. Partnerskap med nasjonale etterforskere. 

5. Multidisiplinært team av spesialister for å bekjempe økonomisk kriminalitet. 

Oppgavene ligger i følgende områder: 

Internrevisjon på kommisjonsnivå 

Direktør 

Økonomi / controlleravd. 

Regnskapssjef 

Internrevisjon på generaldir. nivå 

AUDITNET 

(Nettverk) 

• Beskytte EUs finansielle interesser. 

• Bekjempe økonomisk kriminalitet, korrupsjon og annen ureglementære aktiviteter. 

• Bekjempe tjensteforsømmelser og embetsmisbruk internt i EUs organer. 

__________________________________________________________________________ 


Kontrollutvalget 

Andre revisjons- og 

kontrollorganer 

Ledelse og 

intern kontroll


___________________________________________________________________________ 

Møte med Kjell Larsson – 

Head of Internal Audit Capability 

Etter Koen Binon sitt foredrag ga Kjell Larsson en innføring i 

arbeidet som OLAF gjør med å avdekke korrupsjon og 

bedragerier. Larsson er direktør for ”Directorate C – 

Operational & Policy Support” ved OLAF. Larsson kommer 

fra Sverige der han blant annet var Riksrevisor frem til 2006. 

Han leder i dag en stab på ca. 130 personer som arbeider med 

etterretning og informasjonsinnsamling. 

Kjell Larsson innledet sitt foredrag med følgende påstand: 

”Jo større den økonomiske forbrytelsen er, 

jo mindre straff får man”. 

Kjell Larsson 

Han viser til at det ofte tar 2 – 3 år å avdekke større saker knyttet til økonomisk kriminalitet, så 

går sakene gjerne 7 – 10 år i rettsapparatet før endelig dom faller. Larsson poengterer at myndighetene 

må kunne stoppe pengestrømmene og ta beslag i en tidligere fase i etterforskningen. 

Bedragerier og korrupsjon er ifølge Larsson et stadig økende problem, og man ser stadig nye 

former og mer sofistikerte måter å gjennomføre slik kriminalitet på. Disse problemene må møtes 

på nye måter, både for å forhindre, oppdage og reagere på denne typen kriminalitet. Kjell Larsson 

spør i denne sammenhengen om revisjonen og revisors arbeidsmåter er rett måte å møte slik 

kriminalitet på. 

OLAFs oppgave 

OLAF skal beskytte den Europeiske Unionens økonomiske interesser mot bedrageri, korrupsjon 

og andre illegale aktiviteter, samt beskytte de Europeiske institusjonenes rykte. Arbeidsområdet 

er hele verden og OLAF har et grunnbudsjett på 75 millioner Euro og ca 370 ansatte. 

Virksomheten er en del av EU-kommisjonen. OLAF etterforsker både internt (i EUinstitusjonene), 

samt koordinerer og bistår andre EU-land og utenforstående land med bedrageri 

og korrupsjonsetterforskning. Etterforskerne fra OLAF kan gå direkte inn i EUs institusjoner og 

hente ut den informasjon som anses nødvendig, typisk er info som ligger i datamaskiner. Ellers 

koordineres virksomheten med relevant myndighet i medlemslandene, men medlemslandene må 

bistå når OLAF ber om det. Larsson ga imidlertid uttrykk for at det varierer hvor samarbeidsvillig 

medlemslandene er for å bistå OLAF eller for å få avsluttet saker med en fellende dom. 

OLAF mottar tips om ureglementære forhold fra en rekke kilder, men tips fra ”whistle – blowers” 

og informanter er en vesentlig infokilde. I tillegg har OLAF en gratis tipstelefon som benyttes 

hyppig. I 2007 ble det åpnet sak i 210 tilfeller hvor det ble gjennomført ytterligere etterforskning. 

Siden 2000 har det falt dom i 154 saker som OLAF har etterforsket. Erfaring viser at de største 

underslagene enten er knyttet til toll eller EUs strukturfond. Typisk er at prosjekter både 

finansieres fra EU og hjemlandet, eller at samme prosjekt finansieres flere ganger 

(dobbelfinansiering). Larsson viste til et graverende eksempel der et sykehusprosjekt hadde fått 

betalt for samme tjeneste 6 ganger. 

__________________________________________________________________________ 


Kontrollutvalget


___________________________________________________________________________ 

Metodikk og arbeidsmetoder 

Kjell Larsson understreker at bedrageri og korrupsjon finnes alle steder hvor det finnes penger. 

Typisk er budsjettenes inntektsside med toll og avgiftsunndragelser, smugling, bistand, 

dobbelfinansiering, små desentraliserte prosjekter, offentlige anskaffelser og store 

infrastrukturprosjekter. Et vanlig eksempel er smugling av sigaretter. 

Et paradoks er at av alle regelbrudd som oppdages, så er 62 % oppdaget av personer utenfor 

”kontrollkjeden”. Ekstern revisjon kun 2 %. Størst andel står informatører i eller utenfor 

organisasjonen for. Et annet problem er at bare 5 % av bruddene oppdages før pengestrømmen 

har gått. En stor utfordring er således å få ulovlig utbetalte penger tilbake. 

Et viktig verktøy for OLAF for å avdekke misligheter er dokumentanalyser. Larsson redegjorde 

for at man bruker store scannere der man leser inn store mengder dokumenter. Når man har fått 

lest inn råmaterialet søker man på ord, setninger eller gramatiske likheter for blant annet å 

avdekke prosjekter som har fått dobbel finansiering mv. Dette er en svært effektiv måte å få 

oversikt over store dokumentmengder, men Kjell Larsson erkjenner samtidig at det er et dilemma 

at man i ordinær revisjon ikke har kapasitet eller ressurser til å arbeide på denne måten. Det er 

likevel viktig å skaffe de verktøy som er mulig, både for å være effektiv, men også for å kunne 

øke potensialet for å avdekket feil og uregelmessigheter. 

Ofte finner man ikke bevisene i regnskapsdokumenter, men på servere og PC’er. Lekkasjer av 

informasjon i anbudsprosesser og overføring av ”belønninger” til utenlandske konti er ifølge 

Larsson ikke uvanlig. For å kunne forfølge mistanker mot enkeltpersoner i slike tilfeller må man 

ha tilgang til å ta beslag i datamaskiner og datafiler. Dette er fullmakter som ordinær revisjon 

ikke sitter med i dag og det er her OLAF, som en etterforsker med større fullmakter, har mulighet 

til å komme inn. 

Larsson poengterer imidlertid at en profesjonell skeptisk holdning må ligge til grunn for enhver 

revisors arbeid, deretter kan man bygge videre med metodikk og relevante verktøy. 

Kjell Larsson og Hanne Dyveke Søttar 

__________________________________________________________________________ 


Kontrollutvalget


___________________________________________________________________________ 

Besøk i The European Court of Auditors 

(Den Europeiske revisjonsretten) 

Den Europeiske Revisjonsretten er EU’s eksterne 

revisor og følger opp bruken av EU-midlene. Dette 

gjelder overfor EU’s egne organer og institusjoner, 

i det enkelte medlemsland og overfor andre 

mottakere av EU-midler, uansett hvor de måtte 

befinne seg. Kontrollutvalget dro til Luxembourg 

den 10. mars og besøkte Den Europeiske 

Revisjonsretten. 

Vi ble mottatt i Revisjonsretten av Torgny Karlsson som orienterte om Revisjonsrettens 

organisering, formål, arbeid og resultater. Karlsson har jobbet ved Den Europeiske 

Revisjonsretten siden 1997 og kom til Luxembourg med den første svenske kontingenten etter at 

Sverige ble EU-medlem. Karlsson kom fra privat revisjon i Sverige og har ved Revisjonsretten 

jobbet med jordbruksstøtte og IT-revisjon, men i dag jobber han med metodikkutvikling og 

samordning av revisjonsrettens totale arbeid. 

Den Europeiske Revisjonsretten 

Den Europeiske Revisjonsretten ble opprettet ved Brüsseltraktaten i 1975 og den startet sitt 

arbeid i 1977 med sete i Luxembourg. Ved Maastrichtraktaten (1993) ble Revisjonsretten 

opphøyet til en selvstendig institusjon innenfor det europeiske fellesskapet (EF), noe som styrket 

dens uavhengighet og autoritet. Etter at Amsterdamtraktaten trådte i kraft 01.05.1999 ble 

virkeområdet utvidet til å omfatte hele den Europeiske Unionens virksomhet og er i dag en av 

EU’s institusjoner på linje med Domstolen, Kommisjonen, Parlamentet og Rådet. 

Revisjonsrettens hjemmelsgrunnlag finnes i Romatraktaten §§ 246 – 248. 

I konstitusjonelle systemer anses revisjonsfunksjonen for å være et av elementene som skal tjene 

som en garanti for at den offentlige forvaltningen er demokratisk, og ifølge Torgny Karlsson blir 

Revisjonsretten omtalt som ”Europas økonomiske samvittighet”. 

Til tross for navnet kan ikke Revisjonsretten dømme selv, men peker på mangler som den 

eventuelt måtte avdekke. Undersøkelsene danner grunnlag for EU-parlamentet for å vurdere om 

EU’s budsjettmidler er benyttet i henhold til forutsetningene og om rapporteringen av bruken av 

midler er riktig. Parlamentet bruker disse granskingene for å vurdere om EU-kommisjonen har 

fulgt opp målene for EU’s politikk slik den er fastsatt, og danner grunnlaget for 

ansvarsprøvingen, -det vil si om kommisjonen anses for å gjort en god jobb på vegne av 

Parlamentet og dermed kan innvilges ansvarsfrihet. Revisjonsretten blir således et verktøy for 

oppfølgingen av beslutninger i Unionen og blir en viktig del av maktfordelingen mellom de ulike 

institusjonene, særlig i tilknytning til Parlamentets oppfølging av Kommisjonen. Etter hvert som 

det overnasjonale Parlamentet ser ut til å styrke sin posisjon i EU og oppgaver flyttes fra 

nasjonalt nivå til EU-nivå, vil også Revisjonsrettens rolle bli stadig viktigere. 

__________________________________________________________________________ 


Kontrollutvalget


___________________________________________________________________________ 

Organisering 

Revisjonsretten har følgende organisering: 

Rev.gr. 1 

Jorbrukspol. 

Forv. av 

naturress. 

Rev.gr. 2 

Strukturpol 

Transport, 

FOU og 

energi 

Kollegiet (27 medlemmer) 

Rev.gr. 3 

Eksterne 

saker 

Utvikl.fond 

Utviklingsarb. 

Rev.gr. 4 

Adm EU 

Bank 

Indre pol. 

Revisjonsretten har delt arbeidet i 4 operative områder som gjenspeiler hver sin gruppe. I tillegg 

har man en egen gruppe for samordning, kommunikasjon, vurderinger, metodikk mv. som er en 

intern støtte og utviklingsgruppe (CEAD) hvor Torgny Karlsson nå jobber. Revisjonsrettens 

øverste administrative leder er generalsekretæren som ansettes på åremål for 6 år av gangen. 

Revisjonsretten ledes av et kollegium på 27 uavhengige medlemmer, med ett medlem fra hvert 

medlemsland. Pr. 01.01.2008 arbeidet det 831 personer i Revisjonsretten, hvorav 484 revisorer, 

162 oversettere og resten støttefunksjoner og administrativt personale. Ifølge Karlsson er antall 

ansatte ved revisjonsretten nå ca. 850 personer. 

Budsjettet til Revisjonsretten vedtas av Europaparlamentet sammen med EU’s øvrige budsjetter 

etter en forutgående høringsrunde i Rådet. I 2008 var budsjettet for Revisjonsretten på 132,8 

millioner Euro. 

Ivar Kværnø og Kirsten O. Hofstad 

CEAD 

Koord. 

Evaluering 

Metodikk 

Utvikling 

Generalsekretariat 

Michel Herve 

Adm 

Oversettelse 

__________________________________________________________________________ 


Kontrollutvalget


___________________________________________________________________________ 

Revisjonsretten oppgaver 

Oppdrag 

Revisjonsrettens oppgaver følger av Traktatens § 

248 som blant annet sier: 

• “The Court of Auditors shall examine the 

accounts of all revenue and expenditure of 

the Community”. 

• “The Court of Auditors shall examine 

Den Europeiske Revisjonsretten 

whether all revenue has been received and all expenditure incurred in a lawful and regular 

manner and whether the financial management has been sound”. 

Revisjonsretten skal ifølge Romatraktaten §§ 246 – 248 være EU’s eksterne revisor og skal 

granske EU’s finanser. Den skal forbedre EU’s økonomiske forvaltning og fungere som en 

uavhengig vokter av felleskapets økonomiske interesser. 

Visjon 

”En uavhengig og dynamisk Revisjonsrett, kjent for sin integritet, upartiskhet, respektert for sin 

profesjonalitet, for kvalitet og effektene av sitt arbeid, og dens støtte for sine interessenter, er 

avgjørende når det gjelder å bedre forvaltningen av EU’s finanser”. 

Strategiske mål 

Revisjonsretten har satt opp 4 strategiske mål for sitt virke fremover: 

• Profesjonalitet 

Revisjonsretten skal anvende anerkjente metoder og ha en definert revisjonsstrategi. Videre skal 

den utvikle metodikken for offentlig revisjon og lage standarder og revisjonskriterier for revisjon av 

bruken av EU’s midler. Revisjonsretten skal samarbeide med revisjonsorgan i EU-landene og 

bidra i utviklingen av gode systemer for intern kontroll. 

• Resultater 

Revisjonsretten skal velge relevante granskingsområder, forbedre rapportenes aktualitet, 

tydelighet, lesbarhet og øke rapportenes gjennomslagskraft. Kvaliteten på 

forvaltningsrevisjonsarbeidet skal økes. 

• Interessenter 

Revisjonsretten skal øke kontakten med revisjonsobjektene, øke forståelsen for revisjonsarbeidet 

og få større aksept for resultatene av granskingene. Videre skal kontakten med EU-parlamentet 

og Rådet utvikles, både i forhold til rollen som budsjettmyndighet og gjennom beslutningen om 

ansvarsfrihet for kommisjonen. Revisjonsretten skal kommunisere på en lettforståelig måte som 

også kan nå EU’s innbyggere. 

• Læring og utvikling 

Resultatene av revisjonen skal brukes til å forsterke og utvikle organisasjonen, metodikken, 

revisjonsprosessen og for å maksimere effektiviteten. Revisjonsretten skal ha en formålstjenlig og 

dynamisk personalpolitikk. 

__________________________________________________________________________ 


Kontrollutvalget


___________________________________________________________________________ 

Arbeidsmål 

Revisjonsretten har ifølge Torgny Karlsson 3 hovedarbeidsområder: 

• Regnskapsrevisjon 

Revisjon av regnskapene og vurdere om de gir et forsvarlig uttrykk for resultatet og 

pengestrømmene gjennom året og den finansielle stillingen ved årets slutt. 

• Etterlevelse av regelverk 

Drives virksomhetene og gjennomføres økonomiske transaksjoner og informasjon i tråd med de 

rettslige rammer og bestemmelser som regulerer dem? 

• Forvaltningsrevisjon 

Drives forvaltningen på en ”sunn” måte? Det vil si brukes så lite ressurser som mulig (sparsom), 

oppnås resultatene med minst mulig bruk av ressurser (effektivitet), og har målene blitt nådd 

(måloppnåelse). 

Revisjonsretten er, og skal, opptre uavhengig og selvstendig i forhold til medlemsstatene og de 

øvrige EU-institusjonene. Den regnes derfor som et eksternt revisjonsorgan i systemet. Den kan 

granske alle EU-institusjoner, nasjonale og regionale organer og enhver som forvalter eller mottar 

penger fra EU, helt til sluttmottaker. Denne muligheten har også Kommisjonen, -forskjellen er at 

Kommisjonen gjør dette for å følge opp egne bevilgninger, mens Revisjonsretten følger opp 

bevilgningene ut fra et rent tilsynsmandat og er fullstendig uavhengig av den øvrige 

forvaltningen. Granskingene gjøres vanligvis i samarbeid med medlemsstatenes egne 

revisjonsorganer, men Revisjonsretten har full tilgang til all informasjon som den måtte be om. 

Revisjonsretten kan også kvalitetssikre arbeid som andre offentlige eller private revisorer (for 

eksempel riksrevisjoner) har gjort på Revisjonsrettens vegne. 

Revisjonsretten skal både gjennomgå Unionens regnskaper og vurdere om bruken av midlene er 

gjort i henhold til vedtatt politikk, retningslinjer og på en formålstjenlig og kostnadseffektiv måte. 

Metodikken for både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon / effektivitetsrevisjon bygger på 

INTOSAI- og IFAC- standarder og har således mye til felles med revisjonsmetodikken som 

bruken innen kommunal revisjon i Norge. 

Rapportering 

Etter et revisjonsbesøk sendes en tilbakemelding på de funn som er gjort ved besøket. Disse 

revisjonsbrevene er unntatt offentlighet når de sendes fra Revisjonsretten. I følge Karlsson 

varierer imidlertid praksis med hensyn til offentlighet av disse dokumentene i mottakerlandene. I 

de nordiske landene blir disse dokumentene offentliggjort ved mottak, mens i andre land forblir 

slike dokumenter unntatt fra offentligheten. 

Når revisjonsarbeidet er ferdigstilt skriver Revisjonsretten høringsutkast til rapport som 

inneholder: 

o Funn og resultater fra undersøkelsene. 

o Vurderinger av måloppnåelsen med undersøkelsene. 

o Forslag til forbedringstiltak. 

__________________________________________________________________________ 


Kontrollutvalget


___________________________________________________________________________ 

Etter at rapportutkastet er godkjent av Revisjonsretten sendes den til høring og gjennomgang hos 

Kommisjonen og eventuelt med andre berørte EU-institusjoner. Disse drøftingene kan ifølge 

Karlsson være nokså utfordrende, særlig hvis rapporten inneholder sterk kritikk. Karlsson 

poengterte i den forbindelse viktigheten av at Revisjonsretten motstår et eventuelt press fra 

Kommisjonen om tone ned kritikken dersom den er berettiget. Etter gjennomgangen utarbeider 

Kommisjonen et tilsvar til rapporten. 

Deretter behandles rapporten av Kollegiet i Revisjonsretten. De 27 medlemmene i Kollegiet 

tilstreber enstemmighet i behandlingen av revisjonsrapportene, siden dissenser gjerne tar brodden 

av kritikken som reises i rapporten. Deretter offentliggjøres rapporten sammen med tilsvaret på 

rapporten fra Kommisjonen på alle EU’s offisielle språk. Etter utvidelsen østover har 

oversettelsesarbeidet blitt nokså omfattende. 

Rapporteringen kan grupperes på følgende måte: 

• Årsrapporten: Offentliggjøres i november etter regnskapsårets utgang og oppsummerer 

revisjonen og forhold som vedrører gjennomføringen av EU’s budsjett og EU’s utviklingsfond for 

hvert år. 

• Årsrapporter pr enhet / organ: Avgis for alle EU’s organer. 

• Særskilte rapporter: Inneholder resultatene av Revisjonsrettens undersøkelser av særlige 

budsjettområder eller forvaltningsspørsmål. Disse undersøkelsene kan både ha karakter av å 

være regnskapsrevisjon og effektivitetsrevisjon. Rapportene avgis løpende gjennom året. 

• Uttalelser: Revisjonsretten avgir uttalelser ved innføring av ny eller endret lovgivning som 

vedrører finansielle forhold. 

Konsekvenser av rapporteringen 

Dersom revisjonsretten avdekker feil eller uregelmessigheter som har et kriminelt tilsnitt eller gir 

grunn til korrupsjonsmistanker, rapporteres dette til OLAF – The European Anti Fraud Office, 

som er opprettet for å håndtere lovbrudd og korrupsjonssaker over landegrensene i EU. Videre 

rapporteres det til ansvarlige nasjonale myndigheter, kommisjonen og den berørte EUinstitusjonen. 

OLAF følger opp saken videre og dersom forholdet har medført tap eller feil bruk 

av EU-penger kan det resultere i krav om tilbakebetaling fra landet som urettmessig har mottatt 

slike midler. Ifølge Karlsson er det imidlertid sjelden det oppstår saker som krever 

vidererapportering til OLAF. 

Revisjonsrettens rapporter for et gitt år danner grunnlaget for Europaparlamentets vurdering av 

om Kommisjonen kan innvilges ansvarsfrihet for sin virksomhet i året. Parlamentet og Rådet gir 

ansvar til Kommisjonen gjennom budsjettvedtaket om bruken av EU-penger i det kommende år. I 

den påfølgende vurderingen av ansvarsfrihet tar Parlamentet stilling til om pengene er brukt på en 

målrettet, sunn og effektiv måte, i tråd med vedtatte lover og retningslinjer og i samsvar med 

EU’s politiske føringer. 

__________________________________________________________________________ 


Kontrollutvalget


___________________________________________________________________________ 

En beslutning om å ikke innvilge ansvarsfrihet er en av de skarpeste reaksjonen EU-parlamentet 

kan gi til Kommisjonen eller noen av de øvrige EU-institusjonene. I prinsippet kan dette føre til 

at Kommisjonen må fratre, og har kun skjedd én gang. Dersom ansvarsfrihet gis, men med 

merknader, må Kommisjonen rapportere tilbake på hvordan man skal rette opp påpekte mangler. 

Revisjonsretten følger opp mangler og tar inn i årsrapporten hvordan institusjonene har fulgt opp 

tidligere års merknader knyttet til vurderingen av ansvarsfrihet. 

Å jobbe i revisjonsretten 

Avslutningsvis ga Torgny Karlsson en beskrivelse av det å 

jobbe i revisjonsretten og å bo i Luxembourg. For å starte i 

Revisjonsretten må man beherske minst 2 EU språk, i tillegg 

bør man helst kunne snakke helst fransk eller tysk for å bo i 

Luxembourg. Videre må man avlegge en skriftlig og muntlig 

prøve. Alle EU-land er representert blant de ansatte i 

Revisjonsretten, men det er mest belgiske og franske revisorer 

som er ansatt. 

Karlsson beskrev Revisjonsretten som et godt arbeidsmiljø, og 

mange av de som starter blir værende i virksomheten. Med 

ansatte fra så mange ulike land, blir det mange kulturer som 

møtes, noe som kan være en utfordring. En del som jobber Torgny Karlsson 

ved Revisjonsretten har mye reisevirksomhet rundt omkring 

ved EU-landene, men dette varierer etter hvilket arbeidsområde man jobber med. 

__________________________________________________________________________ 


Kontrollutvalget


___________________________________________________________________________ 

Den økonomiske utviklingen i EU 

Møte med finansråd Kari Anita Syverud – Norges Delegasjon til EU 

Kari Anita Syverud er spesialutsending i Norges Delegasjon til EU og kommer fra 

Finansdepartementet. Oppgavene ligger først og fremst i å innhente informasjon om utviklingen i 

EU’s politikk, og særlig om ny lovgivning som er på gang om det indre markedet. 

Rammen for den økonomiske situasjonen i EU 

Syverud ga først en orientering om rammebetingelsene og 

historikken for den økonomiske utviklingen i EU. 

Det økonomiske samarbeidet er tuftet på stabilitets- og vekstpakten 

i EU, samt Lisboastrategien. I tilegg har en del av landene gått 

videre gjennom felles valuta og med én felles sentralbank – Den 

europeiske sentralbanken. Den øvrige samordningen skjer i Rådet 

for økonomiske og finansielle saker – ECOFIN. 

Samordning av den økonomiske politikken har etter hvert blitt et 

mer og mer sentralt punkt på EU’s dagsorden, og etableringen av et 

felles marked for varer, tjenester, kapital og personer må sees som 

et ledd i dette. Etableringen av en felles valuta var et ytterligere steg 

på veien mot en felles økonomisk og monetær union (ØMU), som 

trådte i kraft 1. januar 1999. Fra denne dato har deltakerlandene hatt 

Kari Anita Syverud 

en felles valuta og en felles pengepolitikk, som utøves av Den 

europeiske sentralbanken. Euroen som betalingsmiddel med mynter og sedler ble innført fra 

01.01.2002. For å kunne slutte seg til dette samarbeidet må et land oppfylle bestemte krav til 

finanspolitikken, inflasjonsmål etc, også omtalt som Maastricht-kriteriene. I dag har 13 land 

innført euro. Innføringen av den felles valutaen har økt behovet for en nærmere samordning av 

den økonomiske politikken i euroområdet. Dette skjer i den såkalte Eurogruppen, der 

finansministrene i eurosonen uformelt kan diskutere ØMU-relevante temaer. Formelle vedtak blir 

imidlertid kun fattet av ECOFIN (Rådet for finansielle og økonomiske saker). ECOFIN består av 

finansministrene i medlemslandene og møtes en gang i måneden. 

De overordnede retningslinjer for den økonomiske politikken og Stabilitets- og vekstpakten er de 

sentrale elementene i ECOFINs overvåking og samordning av medlemslandenes økonomiske 

politikk. Stabilitets- og vekstpakten skal bidra til å sikre robuste offentlige finanser og en stabil 

økonomisk utvikling også etter at landene har innført euro. Dette skal ifølge Syverud bidra til at 

Euroen får kredibilitet og får en stabil kurs. Land med et budsjettunderskudd på mer enn 3 pst. av 

BNP underlegges en ”underskuddsprosedyre” for å bringe underskuddet ned til et forsvarlig nivå 

igjen. Dersom dette ikke gjøres innen vedtatte frister, kan vedkommende medlemsland bli ilagt 

sanksjoner. Ved revisjonen av pakten i 2005 ble fristene for å rette opp for budsjettunderskudd 

gjort mer fleksible. Landene må forholde seg til de felles målene og rammene for den 

økonomiske politikken, men de kan selv velge hvordan de vil innrette sin politikk for å nå 

målene. 

__________________________________________________________________________ 


Kontrollutvalget


___________________________________________________________________________ 

Kari Anita Syverud understreket at Norge ikke deltar i samordningen av EUs makroøkonomiske 

politikk. Om lag 70 prosent av Norges utenrikshandel skjer med EU-området og Norge er tett 

sammenvevd med de europeiske økonomiene. Norge har således derfor betydelig interesse av at 

det føres en stabilitetsorientert politikk med sikte på høy vekst og sysselsetting. Norske 

myndigheter har regelmessige møter med representanter fra medlemslandene og 

Europakommisjonen om økonomiske og pengepolitiske saker, både på politisk nivå og 

embetsnivå. 

Uroligheter i finansmarkedene 

I likhet med USA ble Europa vitne til store fall i aksjekursene i 2008 / 2009. I følge Syverud kan 

effektene av finanskrisen bli større i Europa enn i USA på grunn av at mange av de amerikanske 

verdipapirene som viste seg å være ”råtne” var kjøpt opp av europeiske banker. I 2009 forventes 

det negativ økonomisk vekst i EU-området. 

Tiltak for å motvirke finanskrisen 

For å sikre sysselsetting og aktivitet har EU landene blitt enige om å fravike kravene i 

stabilitetspakten, blant annet ved å åpne for større underskudd enn 3 % i statsbudsjettene. I 2008 

brøt 6 land underskuddgrensa på 3 % og man forventer at flere land kommer til å gjøre det 

samme i 2009. Også i pengepolitikken er tiltak iverksatt og den Europeiske sentralbanken har satt 

styringsrenta ned med til sammen 2,75 % og er nå nede på 1,5 % (11.03.2009) i Euroområdet. 

På ekstraordinært møte i Eurogruppen den 12.11.2008 ble man enige om en felles erklæring med 

tiltak for å støtte opp om systemviktige funksjoner, det gjaldt finansinstitusjoner og særskilte 

næringer / aktører. Medlemslandene vil bruke 200 mrd Euro (ca. 1,5 % av bruttonasjonalprodukt) 

i slike tiltakspakker. 170 mrd. Euro bevilges over nasjonale budsjetter, mens 30 mrd bevilges 

over EU’s budsjett. Kari Anita Syverud skisserte en utvikling der underskuddene på 

medlemsstatenes budsjetter dobles, og øker til 4,4 % i 2009. Dette medfører press på vekst og 

stabilitetspakten, økning i medlemsstatenes utenlandsgjeld, og i tillegg vil medlemslandene ha 

store latente forpliktelser gjennom diverse garantier. En del land med svakere økonomier har også 

fått problemer med betalingsbalansen og Latvia og Ungarn har nå fått IMF-lån for å klare sine 

forpliktelser. 

Syverud avsluttet sitt innlegg med å si noe om utfordringene fremover, ikke minst med tanke på 

finanskrisen. Blant annet redegjorde hun for behovet for økt tilsyn med finansmarkedene, klarere 

regnskapsregler, ”road maps” for finansiell stabilitet, samt etablering av et marked for kjøp og 

salg av kredittderivater. Slike derivater kjøpes bilateralt i dag uten at de underlegges et marked 

med innsynsmuligheter. 

__________________________________________________________________________ 


Kontrollutvalget


___________________________________________________________________________ 

Møte med ESA - EFTA’s overvåkingsorgan 

EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY (’ESA’) 

EFTA Surveillance Authority (ESA) er EFTA’s 

overvåkingsorgan og skal se til at EØS-avtalens forpliktelser 

følges opp i EFTA-landene. ESA har på mange måter samme 

funksjon som Domstolen har overfor EU-landene. 

Inge Hausken Thygesen er presse- og informasjonsrådgiver hos ESA. Thygesen orienterte om 

EØS avtalen, hva den er, -og ikke er, ESA’s oppgaver, og hvordan ESA utøver sin funksjon. 

EØS-avtalen 

Grunnlaget for ESAs virksomhet ligger i inngåelsen av EØS avtalen. EU krevde at EØS landene 

måtte opprette et organ som overvåket landenes oppfølging av avtalen og som var uavhengig av 

de enkelte lands regjeringer. I EU systemet er det Domstolen som ivaretar denne funksjonen. 

EØS avtalen er i motsetning til en ordinær handelsavtale en dynamisk avtale som tar inn nye 

bestemmelser løpende for å harmonisere regelverk i EU og EØS landene. Dynamikken i avtalen 

fører til at avtalen tar inn i seg nye bestemmelser innenfor politikkområdene, ut over det som lå 

inn i den opprinnelige avtalen. I Norge inkorporeres nye 3 - 400 nye regler hvert år, ca 10 ganger 

i året. Siden 1994 er ca 5.000 nye rettsregler tatt inn i EØS avtalen. En ordinær handelsavtale 

ville ha krevd reforhandling for å kunne regulere nye forhold. Formålet er å eliminere handelshindringer 

for varer og tjenester på en effektiv måte. Avtalen bygger på de fire friheter; varer, 

personer, tjenester og kapital, og setter fokus på økonomisk samarbeid og åpne markeder. 

Avtalen legger særlig vekt på harmonisering av konkurranse- og statsstøtteregler, men også 

samarbeid på en rekke områder (f.eks. miljø, likestilling, arbeidsrett, forskning etc). Formålet er å 

gi norske varer og tjenester innpass og tollfrihet inn i EU’s indre marked. EØS – avtalen 

forutsetter innenfor sine områder et felles regelsett for 30 land som skal tolkes på samme måte. 

Disse reglene tolkes av EU-domstolen, EFTA domstolen, Kommisjonen og ESA. 

Hva EØS – avtalen ikke er 

Noen områder er unntatt, blant annet landbruks- og fiskeripolitikk, tollunion og felles 

handelspolitikk, justis og politisamarbeid (Schengen avtalen). EØS avtalen hjemler heller ikke 

felles utenriks og sikkerhetspolitikk. EØS – avtalen går heller ikke inn i EU’s økonomiske og 

monetære union med blant annet felles valuta og sentralbank. 

__________________________________________________________________________ 


Kontrollutvalget


___________________________________________________________________________ 

EFTA Surveillance Authority (ESA) 

ESA er EFTAs 

overvåkingsorgan 

som er et 

uavhengig og 

frittstående organ 

som skal tolke 

medlemslandenes 

Administrasjons 

avdeling 

Kollegiet 

Per Sanderød (president) – Kurth Jäger – Kristjan A. Stefanssen 

Juridisk og 

eksekutiv avd. 

Avd for det indre 

marked (4 friheter) 

__________________________________________________________________________ 



Konk. og 

statsstøtte avd 

overholdelse av EØS-avtalen. Totalt sett arbeider det ca 60 personer fordelt på 16 nasjonaliteter 

ved ESA og øverste ledelse består av et kollegium på 3 personer. President er Per Sanderød fra 

Norge som kommer fra embedsverket, og har vært departementsråd i flere norske departement. 

Selv om Norge er den store partneren på EØS – siden, -fattes beslutninger ved 

flertallsavgjørelser. Norge har således ingen dominerende innflytelse. 

ESA’s viktigste oppgave er kontrollen med riktig gjennomføring av EØS-regelverket og 

overvåke at avtalens prinsipper blir fulgt. Fokus settes særlig på likebehandling for alle 

virksomheter innenfor EØS-området uansett nasjonalitet, samt likebehandling mellom offentlig 

og privat virksomhet. Videre følger ESA opp at direktiver blir implementert i nasjonal rett og at 

ulovlig statstøtte ikke forekommer. 

Saksgangen 

ESA driver både passiv og aktiv overvåkning. I passiv overvåkning ligger det at man overvåker at 

EU / EØS regelverket implementeres i medlemslandenes rett. Medlemslandene gir melding til 

ESA når nye bestemmelser er tatt inn i medlemslandenes interne nasjonale rett. 

Med aktiv overvåking sjekker ESA at 

regelverket etterleves, dette kan skje etter 

klage eller på eget initiativ. ESA tar opp 

saker på eget initiativ, ofte for å 

harmonisere nasjonale regler med EØS / 

EU regler. Videre har ESA en del 

klagesaker til behandling der en person 

eller virksomhet i et EØS / EU land kan 

klage til ESA dersom man føler seg 

diskriminert av nasjonale retningslinjer. 

ESA har ingen instruksjonsmyndighet, 

men kan klage saker inn for EFTAdomstolen, 

som kan dømme et land til å 

for eksempel endre regelverk eller praksis 

innenfor et område. 

Saksgangen i slike saker kan illustreres på følgende måte: 

Inge H. Thygesen, Ola Morten Teigen og Hanne Dyveke Søttar


___________________________________________________________________________ 

Uformelle 

skritt 

Formell 

prosedyre 

”Traktatsbruddssak” 

Oda art. 31 

Anmodning om informasjon 

Pre-Artikkel 31 brev 

Åpningsbrev 

Grunngitte uttalelser 

Stevning til EFTA - domstolen 

I følges Hausken Thygesen har mange saker i det siste året vært knyttet til manglende 

implementering av regelverk. Særlig har dette vært tilfellet for Island, som har manglet kapasitet 

for å oversette alle regelendringene inn i eget lovverk. 

Dersom de uformelle skrittene ikke følger frem, vil den formelle saksgangen tre inn. Denne 

består av 3 skritt: 

• Åpningsbrev (Letter of formal notice) 

til landets myndigheter med en svarfrist der man ber om forklaring av praksis og regelverk 

innenfor det området som ESA tar opp. I tilsvaret kan landets myndigheter endre praksis eller 

fastholde etablert praksis. Dersom ESA fortsatt mener at praksis er i strid med EØS-avtalens 

bestemmelser gir ESA en 

• Grunngitt uttalelse (Reasoned opinion) 

som er å betrakte som et pålegg om å endre praksis. Dersom pålegget ikke følges opp vil ESA 

foreta 

• Innklaging for EFTA-domstolen (Court Referral) 

som pådømmer og avgjør saken. EFTA domstolen består av 3 dommere, én fra hvert EØS land. 

Fra Norge sitter Henrik Bull. 

Av saker som har vært tatt til behandling av ESA i den siste tiden viste 

Hausken Thygesen til følgende saker: 

• Hjemfallsretten 

• Monopol på spilleautomater 

• Midlertidig bruk av utenlandsregistrert bil i Norge 

• Emballasjeavgift på drikkevarer 

__________________________________________________________________________ 



Uformell 

kontakt


___________________________________________________________________________ 

Konkurranse og statsstøtte 

Inge H. Thygesen tok avslutningsvis opp forholdet til konkurranse og reglene for offentlig støtte. 

Dette er et viktig område for ESA og Thygesen pekte blant annet på: 

• Hindre ulovlig markedssamarbeid 

• Unngå misbruk av dominerende markedsstilling 

• Unngå konkurransevridende statsstøtte til private virksomheter 

Ved brudd på konkurransereglene kan ESA gi bøter. Dersom en stat ønsker å gi statsstøtte til 

privat virksomhet, så skal dette godkjennes av ESA først. Ulovlig gitt stats- / offentlig støtte kan 

kreves tilbakebetalt. Det finnes imidlertid en del viktige unntak fra statsstøttereglene som i første 

rekke er knyttet til distriktspolitikk, miljø, FoU, energiøkonomisering og finanskrisepakker. 

Det er imidlertid en grense Euro 200.000 over en 3-årsperiode som kan regnes som 

bagatellmessig støtte. 

ESA har flere aktuelle saker til vurdering når det gjelder statsstøtte, blant annet: 

• CO2 – Monstad – Kårstø 

• Finanskrise, støttetiltak til banker 

• SAS og Hurtigruten 

• Rekke saker om salg av offentlig eiendom 

• Momsfritak på aviser 

• Kraftkontrakter til industrien 

• Husbanken på Island 

Hans Bø, Tove Tveråmo og Eivind Stende 

__________________________________________________________________________ 


Kontrollutvalget


___________________________________________________________________________ 

Møte med KS Brüsselkontor v/Inger Oddrun Sverkmo 

Kontrollutvalget avsluttet sitt opphold i Brüssel denne 

gangen med et besøk ved KS sitt Brüsselkontor. 

Temaet for møtet var handlingsrommet i EØS for 

norsk kommunesektor og i hvor stor grad EØS-avtalen 

påvirker norske kommuner. Kontrollutvalget ble tatt i 

mot av Inger Oddrun Sverkmo ved KS Brüsselkontor. 

Sverkmo jobber som en av 3 ansatte ved kontoret, og 

har ansvar for informasjonsvirksomheten. 

Sverkmo innledet med å presentere KS sitt 

Brüsselkontor som har eksistert i 15 år, siden EØS 

avtalen trådte i kraft. Hovedoppgaven til KS sitt 

kontor i Brüssel er å formidle aktuell informasjon for 

norske kommuner og fylkeskommuner. Kontoret 

arrangerer seminarer, tar i mot besøk og holder 

foredrag. KS deltar også på møter i regi av KS sine 

paraplyorganisasjoner i Europa CEMR (Council of 

European Municipalities and Regions) og CEEP Inger Oddrun Sverkmo 

(European Centre of Employers and Enterprises 

providing Public services). Videre deltar KS i EFTAs konsultative komite. KS Brüsselkontor har 

også en rekke møter og representasjon med relevante myndigheter og organisasjoner i EU med 

sikte på å fremme Norske kommuners syn i forhold til EU’s politikkutforming. 

KS bruker en god del tid på å pleie nettverk og kontakter med Det kommunale og regionale 

Europa og andre Europeiske organer. Som ikke-medlem kan ikke Norge drive direkte påvirkning 

i besluttende fora, men kan høres gjennom andre og søsterorganisasjoner som har en sterkere 

stilling i EU-systemet. KS benytter særlig CEMR som en arena for å fremme sitt syn og som en 

kanal for å nå beslutningsstrukturene i EU systemet. Her har KS forhandlet seg frem til en plass 

og har dermed muligheten til å nå direkte inn i beslutningsstrukturene i EU. 

Sverkmo viste i den sammenhengen til at Bjørg Tysdal Moe, varaordfører i Stavanger og 

nestleder i KS, den 09.12.2008 ble utnevnt til talsperson i CEMR. CEMR er den største 

organisasjonen for lokale og regionale myndigheter i Europa og har medlemmer fra mer enn 35 

europeiske land. Som talsperson vil Tysdal Moe fronte europeiske kommuner og regioner sine 

interesser overfor europeiske myndigheter. Det vil vanligvis være temaer som forberedes av 

CEMR sine arbeidsgrupper som posisjonspapirer for europeisk kommunesektor. Arbeidet vil 

også innebære å presentere utvikling og resultater av aktiviteten på sitt område overfor den 

politiske styringskomitéen i CEMR. På denne måten har KS og norske kommuner kommet langt 

inn i maktstrukturene når det gjelder å påvirke rammebetingelsene for velferdsproduksjonen i 

norske og europeiske kommuner og regioner fremover. 

__________________________________________________________________________ 


Kontrollutvalget


___________________________________________________________________________ 

En kommune har en viktig rolle i å tilby velferd til innbyggerne i EU og EØS. En kommune er 

innkjøper, arbeidsgiver, samfunnsutvikler, tilsynsmyndighet og tjenesteprodusent. Dette gjør 

kommunene til en svært viktig del av forvaltningen har og har således stor oppmerksomhet også i 

EU-systemet. Dette gir også kommunene muligheter for å delta i mange utviklingsprogrammer 

gjennom EU / EØS, blant annet innenfor 

• Ungdom og utdanning 

• Sosial og forbrukerprogram 

• Næringsliv og regional utvikling 

• Kultur og medier 

I følge Inger Oddrun Sverkmo er 70 % av alle saker som står på sakskartet i norske kommuner 

EU / EØS relevant. I så måte er det viktig å følge opp hva som skjer i EU og søke å påvirke 

beslutningsprosessene, siden mange av beslutningene også slår inn i norsk rett gjennom EØS – 

avtalen. 

__________________________________________________________________________ 


Kontrollutvalget


___________________________________________________________________________ 

Avslutning 

Til tross for at Norge ikke 

er medlem i EU har 

Norge et betydelig 

samarbeid med EU, ikke 

minst igjennom EØS - 

avtalen. Denne 

integrasjonen har stor 

betydning for svært 

mange områder i norske 

kommuner og fylkeskommuner, 

blant annet 

gjennom implementeringen 

av EU-lovgivning i 

Hanne Dyveke Søttar, Marte L. Hagen og Ola Morten Teigen 

norsk lov. Også innenfor 

kontroll, tilsyn og revisjon 

er det sterk påvirkning over landegrensene, ikke minst gjennom utviklingen av revisjonsmetodikk 

og revisjonsstandarder som foregår uavhengig av geografiske skillelinjer. Formålet med 

kontrollutvalgets studietur til Brüssel og Luxembourg var i første rekke å få innblikk i hvordan 

ulike tilsynsorganer er organisert og arbeider, og hvilken funksjon og plass disse organene har i 

forvaltningen. 

Besøkene ved de ulike institusjonene har gitt et godt innblikk i hvordan ulike tilsynsorganer løser 

sine oppgaver. Besøket i Revisjonsretten viser at kontrollorganene i en fylkeskommune både 

metodisk og faglig har mye til felles med det arbeidet som utføres innenfor revisjon i EUsystemet. 

Besøket hos OLAF viste at EU tar saker knyttet til økonomisk kriminalitet og 

korrupsjon på alvor og at man har bygd ut et apparat som i langt større grad enn tidligere kan 

følge opp slike saker på tvers av landegrensene. Samarbeid mellom ulike profesjoner, på tvers av 

forvaltningsnivåer og landegrenser er nødvendig for å unngå at denne typen virksomhet brer om 

seg. Besøkene hos ESA og Den norske EU-delegasjonen ga innblikk i den norske aktiviteten i 

Brüssel og at Norge til tross for statusen som ”ikke-medlem”, har omfattende aktivitet knyttet til 

EU-relaterte spørsmål. Interessant var det å se at Kommunenes Sentralforbund, til tross for en 

beskjeden representasjon i Brüssel, gjennom europeiske søsterorganisasjoner har klart å komme i 

informasjonsstrømmen og å være til stede der politikken utformes. 

Sist men ikke minst var besøket ved Trøndelag Brüsselkontor og møtet med de ansatte ved 

kontoret positivt. De ansatte ved Brüsselkontoret har gjort en betydelig innsats for å legge til rette 

for kontrollutvalgets studiebesøk og kontoret fremstår som en god ambassadør for regionen. 

Kontrollutvalgenes sekretariater anser alt i alt studiebesøket i Brüssel og Luxembourg for å ha 

vært vellykket og at besøket har innfridd målsettingene og forventningene til turen. 

Hanne Kongsvik og Per O. Johansen 

- referent - 

__________________________________________________________________________ 


Kontrollutvalget

Kontrollutvalgenes studiebesøk til Brussel Rapport - Nord-Trøndelag ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?