Sluttrapport Flere gjennom - Nord-Trøndelag fylkeskommune

Flere gjennom
2007 - 2010
Sluttrapport
1

2
Forord
Prosjektet ”Flere gjennom” har de siste tre årene vært Nord-Trøndelag
fylkeskommunes hovedsatsing på gjennomføring og fullføring av
videregående opplæring.
Prosjektet ”Flere gjennom ble første gang presentert på en temadag
i Fylkestinget 8.mars 2007, og prosjektbeskrivelsen var et vedlegg til
Kvalitetsmeldinga sak 07/42 samme år. Prosjektet startet 1.august
2007, og prosjektperioden gikk frem til 31.juli 2010.
Det er en målsetning at innen 2012 skal 90 prosent av ungdomskullet
ha fullført eller fortsatt være i videregående opplæring, fem år etter at
de gikk ut av grunnskolen. I samme periode skal strykprosenten
halveres fra 8 % til 4 %.
Prosjektet har hatt en rekke delprosjekter og tiltak med fokus på
forebygging av frafall og økt gjennomføring i videregående opplæring
knyttet til skole og bedrift.
Prosjektrapporten gir en oppsummering av de tiltak som er prøvd ut,
resultatet av dette og anbefalinger til det videre arbeidet for at enda
flere skal gjennomføre videregående opplæring. I tillegg har Trøndelag
Forskning og Utvikling (TFU) laget en rapport som gir en ekstern
vurdering av prosjektet med egne anbefalinger til det videre arbeidet.
Mange av konklusjonene i rapporten er i samsvar med funn i nylig
publiserte forskningsrapporter fra blant annet Gudmund Hernes og
Eifred Markussen. Det er også et vesentlig poeng at de anbefalinger
som gis, tilpasses den nasjonale satsingen som nå er signalisert
gjennom Ny GIV fra regjeringen.
Steinkjer, september 2010
Anne Marit Mevassvik
Fylkesråd for utdanning

Innhold
Forord 2
Innhold 3
Sammendrag 5
1. Innledning 7
2. Målsetting 8
3. Resultater i Nord-Trøndelag
3.1.1 Elever som slutter i skole 10
3.1.2 Heving av lærekontrakter 14
3.1.3 Statistikk for gjennomføring i videregående opplæring i
Nord-Trøndelag 16
3.1.4 Grad av måloppnåelse – framskriving av tall 19
4. Oppsummering av resultater fra prosjektet 22
5. Hva har prosjektet lykkes med?
5.1 Hva har prosjektet lykkes med? 23
5.2 Generelle resultater 25
5.3 Hva har prosjektet ikke lykkes med? 27
6. Organisering av prosjektet ”Flere gjennom” 28
7. Tiltakene i prosjektet ”Flere gjennom”
7.1 Tiltakene i prosjektet 29
7.1.1 Overgang grunnskole – videregående skole 30
7.1.2 Tiltak i videregående skole 31
7.1.3 Tiltak i overgang skole – bedrift 34
7.1.4 Styrket satsing på lærekandidatordningen og læringsmiljø
i lærebedrifter 36
7.1.5 Flere fylkeskommunale læreplasser 36
3

4
7.2 Prosjekter i regi av avdeling for videregående opplæring
(AVGO) 37
7.2.1 Intensive kurs 37
7.2.2 Spørreundersøkelse Vg3 påbygging til
studiekompetanse (3PÅ) 38
8. Spesielle utfordringer
8.1 Gjennomføring i videregående opplæring påvirkes av
utenforliggende årsaker 39
8.2 Utfordring å finne et entydig årsak -/ virkningsforhold 40
8.3 ”Flere gjennom” – et av mange tiltak 41
9. Konklusjon / Vurdering
9.1 Fra prosjekt til implementering og fortsatt satsing på
videregående opplæring 42
9.2 Tiltak og kritiske virkemidler som har hatt effekt 45
10. Vedlegg 49
11. Litteraturliste 49

Sammendrag
Sluttrapporten fra prosjektet ”Flere gjennom” viser til tiltak på mange
viktige områder som kan øke graden av gjennomføring for elever,
lærlinger og lærekandidater. Rapporten omhandler utfordringer knyttet
til overgangen fra grunnskole til videregående opplæring. Den viser
også til hva som skjer med elevene etter at de er ferdig med Vg2 i
skole.
I løpet av perioden prosjektet ”Flere gjennom” har pågått, har det
vært en positiv holdningsendring og bevisstgjøring om at frafall fra
videregående opplæring fortsatt er en samfunnsmessig utfordring. De
videregående skolene, bedrifter, opplæringskontor og NAV har deltatt i
et meget viktig samarbeid for å forebygge frafall i videregående skole.
Forskning og sentrale myndigheter signaliserer en fortsatt satsing på
gjennomføring i videregående opplæring.
Antallet elever som slutter i skole, går ned. Imidlertid er det en økning
av antall lærlinger som avbryter lærekontrakter. Det ble formidlet langt
flere lærlinger i 2007 og 2008 sammenlignet med tidligere år. Det
medfører at antallet hevede kontrakter kan stige. Samtidig er det i
tillegg mange søkere som ikke får lærekontrakter. Det registreres at
gjennomføring i videregående opplæring for 2004-2009 kohorten jfr tall
presentert av Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser en nedgang
sammenlignet med målinger for 2003-2008 kohorten. Dette er med og
forsterker behovet for en langt større intensitet i arbeidet med økt
gjennomføring i videregående opplæring.
Fylkestinget initierte en satsing på lærekandidatordningen i 2008.
Dette arbeidet har ført til at det er tegnet langt flere opplæringskontrakter
i prosjektperioden, sammenlignet med tidligere år.
Ordningen har også medført positiv oppmerksomhet fra bedrifter og
øvrige samarbeidsparter. Det er viktig at en satsing også på
alternative opplæringsmodeller videreutvikles, slik at flere kan nå mål
om grunnkompetanse.
5

6
Det er hvert år en stor andel elever som har strøket i ett eller flere fag,
eller ut fra andre forhold må avlegge ny eksamen. For disse
målgruppene ble det gitt tilbud om intensive kurs. Målet for deltakerne
var å bestå ny eksamen. Resultater fra de ulike eksamener vitner om
at intensive kurs har en positiv virkning. Intensive kurs som metode er
viktig å videreutvikle for at elever med strykekarakterer kan forbedre
sine muligheter til å fullføre videregående opplæring.
Innsamling av data og kvalitative tall er nødvendig for fremstilling av
statistikk. Det er viktig å utarbeide gode rapporter som til enhver tid
viser situasjonen for gjennomføring og frafall. Sentrale myndigheter vil
forsterke oppfølgingen av arbeidet i fylkeskommunene med mer
presise målsettinger, i form av konkrete måltall. I Nord-Trøndelag har
det skjedd en positiv utvikling på dette området i prosjektet.
Nyere nasjonal forskning og resultater omkring gjennomføring i
videregående opplæring er med og underbygger prosjektets erfaringer
og resultater. Det er også viktig å merke seg at nasjonale myndigheter
øker opptrappingen på tiltak for å nå målet om økt gjennomføring i
videregående opplæring. Det er derfor viktig at også Nord-Trøndelag
fylkeskommune fortsatt er en sentral hovedaktør i dette arbeidet.
Tiltak og virkemidler som har hatt effekt i forhold til økt gjennomføring i
videregående opplæring kan sorteres i følgende hovedområder:
1. Grunnleggende ferdigheter
2. Sikre kvaliteten ved overganger innen utdanningssystemet
3. Styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift
4. Sterkere læringsmiljø og styrket psykisk helse

1. Innledning
Nord-Trøndelag Fylkeskommune deltok i 2004-2006 i det nasjonale
prosjektet ”Satsing mot frafall”. Dette prosjektet var en oppfølging
av regjeringens ”Tiltaksplan mot fattigdom”, og en del av et
internasjonalt fokus på ungdom som gir opp skolegang og utdanning
uten kompetansebevis.
Det er knyttet stor nasjonal og internasjonal forskning til utfordringene
med å redusere frafallet i videregående opplæring. Norsk institutt for
studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) har vært
en sentral aktør innenfor forskning på videregående opplæring. Eifred
Markussen har sammen med flere forskere ved instituttet ledet
forskningen, bla gjennom prosjektet Bortvalg og kompetanse. Den
nasjonale forskningen er også av stor betydning for arbeidet som
gjøres i Nord-Trøndelag. Eifred Markussen stiller spørsmål om
videregående opplæring faktisk er for alle og bidrar til sosial utjevning,
og om ungdom får et tilpasset opplæringstilbud, slik at samfunnets
målsettinger med videregående opplæring for samfunnet og den
enkelte nås. Gudmund Hernes presenterer i sin rapport ”Gull av
gråstein” en rekke forslag til tiltak, som i stor grad er i samsvar med de
tiltak som er prøvd ut i ”Flere gjennom”.
Innsatsen nasjonalt på forebygging av frafall i videregående opplæring
er økende i takt med forskning og regionale og lokale resultater. I
Nord-Trøndelag erfarer vi nå i det siste prosjektåret positive resultater
og stor oppmerksomhet fra politikere, skole, bedrift og næringsliv til
allmennheten. Gjennom medias fokus, suksesshistorier fra skole og
bedrift, og positive resultater fremkommer det et bredt engasjement og
et positivt holdningsskapende arbeid. Ute i den enkelte virksomhet, det
være seg skole eller bedrift, satses det på både generelle og
forebyggende opplegg foruten spesielle tiltak der dette er nødvendig.
7

8
I siste fase av prosjektet ”Flere gjennom” ble det tatt initiativ til å få
en evaluering av både prosjektet og dokumentasjonen underveis i
prosjektet. Trøndelag Forskning og utvikling (TFoU) har gjennomført
en studie av prosjektet, hvor de har gjort en spørreundersøkelse i alle
delprosjektene, intervju med utvalgte delprosjektledere og
dokumentasjonsgjennomgang. Rapporten fra Trøndelag Forskning og
Utvikling skal legges fram i forbindelse med behandlingen av sluttrapporten
i fylkestinget.
2. Målsetting
2.1.1 Hovedmål
Fylkestinget har vedtatt en hovedmålsetting i prosjektet ”Flere
gjennom” hvor antallet elever og lærlinger som gjennomfører og består
videregående opplæring til 90 %. Det er videre en målsetting å halvere
antallet som blir stående med stryk fra 8 % til 4 %. Disse målene skal
videregående opplæring i Nord-Trøndelag nå innen høsten 2012. I
tillegg skal Nord-Trøndelag Fylkeskommune ha 40 løpende
lærekontrakter/opplæringskontrakter i egne virksomheter.
2.1.2 Offisielle tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)
Målsettingen er fastsatt ut fra offisielle tall fra Statistisk Sentralbyrå
(SSB) som offentliggjøres i september hvert år. Denne statistikken
viser gjennomføringsgrad i det enkelte elevkull, og måles 5 år etter at
elevene startet i videregående opplæring. Det vil si at de tallene som
ble offentliggjort i september 2010, gjelder det kullet som startet i videregående
opplæring i 2004. Det har vært en forutsetning at prosjektet
skal forholde seg til den nasjonale måten å måle
gjennomføring av videregående opplæring på. Det har vært en
utfordring at hovedmålsettingen i prosjektet har vært satt i forhold til
offisielle tall fra SSB. Disse tallene måler gjennomføring etter at det
enkelte årskull har startet i videregående opplæring. Grunnen til at
gjennomføring først måles 5 år etter oppstart er naturlig nok at ca 40
% av elevene har en målsetting om fagbrev eller kompetansebevis fra
bedrift. Opplæringen i bedrift tar vanligvis 2-3 år. Nå når prosjektet er
avsluttet, er det nylig publisert tall fra det kullet som startet i 2004.

Mange av disse elevene hadde avsluttet sin skolegang når prosjektet
startet opp høsten 2007. Denne måten å måle gjennomføring på er et
nasjonalt ansvar der de siste signalene er at det her vil bli en endring.
Representanter for fylkeskommunen har flere ganger hatt kontakt med
departementet om saken.
2.1.3 Gjennomføring i videregående opplæring
Med gjennomføring menes at eleven oppnår grunnkompetanse
(tidligere ”kompetanse på lavere nivå”), yrkeskompetanse, fagbrev
eller studiekompetanse. Grunnkompetanse regnes i dag ikke som en
del av gjennomført videregående opplæring, men dette vil bli endret
fra 2012. I tallmaterialet fra SSB kommer elever med planlagt
delkompetanse og lærekandidater som oppnår kompetansebevis i
kategorien ”avbrudd”. Etter henvendelse til Utdanningsdirektoratet er
det nå bekreftet at de to elevgruppene vil regnes under fullført
videregående opplæring ved utarbeiding av statistikk fra 2012. I
Nord-Trøndelag utgjør gruppen lærekandidater fortsatt kun en liten
andel av det totale elevkullet.
Utdanningsdirektoratet har nå i forskrift endret benevningen av
sluttkompetansen fra Kompetanse på lavere nivå til Grunnkompetanse.
9

10
3. Resultater i
Nord-Trøndelag
3.1.1 Elever som slutter i skole
Det er en positiv utvikling i Nord-Trøndelag hvor antallet elever som
slutter i skole, går ned. Utviklingen for elevene i Vg1 er positive hvor
det er 29 færre elever som slutter skoleåret 2009/2010 sammenlignet
med skoleåret 2007/2008, som hadde det høyeste antallet sluttere
blant Vg1elevene i denne perioden. Tallmaterialet er hentet fra Extens,
som er et registreringssystem for elevdata. Hensikten er å gi et bilde
av utviklingen som er bedre oppdatert enn tallmaterialet fra SSB som
publiseres gjennom Skoleporten.
Elever som har sluttet i skole for årene 2007/08, 2008/09 og 2009/10:
Figur 1 Viser utvikling av antall elever som slutter i hele skoleløpet. Kilde: Vigo
Fig 1 viser antall elever som sluttet i skole i prosjektperioden 2007 -
2010. Vi ser allerede nå en betydelig nedgang i antall elever som
slutter i skole. Dette kan bety at tiltak har hatt positiv effekt for elever
som har begynt i videregående opplæring etter 2007.

Figur 2 Viser utvikling av antall elever som sluttet i Vg1. Kilde: Vigo
Figur 2 viser antall elever fra Vg1 som sluttet i skole i perioden 2007-
2010. Også her er det en positiv utvikling.
Figur 3 Viser utvikling av antall elever som sluttet i Vg1 i prosent. Kilde: Vigo
11

12
Antall elever som slutter i skole, fordelt på den enkelte skole
Figur 4 Viser utvikling av antall elever som sluttet fordelt på skole i prosent. Kilde: Vigo
Figur 4 viser antall elever som sluttet i skole, vist i prosent fordelt på
den enkelte skole.
Meråker videregående skole har få antall elever som slutter, og tallet er
stabilt i hele perioden.
Ole Vig videregående skole har noen flere elever som slutter siste
skoleår, sammenlignet med foregående år, men lavere antall enn
skoleåret 07/08.
Leksvik videregående skole har få elever som slutter og en nedgang
det siste året. I skoleåret 07/08 var det ingen elever som sluttet ved
skolen.
Levanger videregående skole har hatt en tydelig nedgang i antall
elever som slutter i hele perioden.

Verdal videregående skole har hatt en betydelig nedgang i antall elever
som slutter i perioden, bortsett fra en liten økning siste skoleår.
Inderøy videregående skole har hatt en svingning i antall elever som
slutter i perioden med noe økning siste skoleår.
Steinkjer videregående skole har fått inkludert antall elever som
slutter fra avd. Egge fom skoleåret 2008/2009. Skolen har en viss
økning i antall elever som slutter skoleåret 2009/2010, men et lavere
tall enn skoleåret 2007/2008.
Mære landbruksskole har en økning i antall elever som slutter i løpet
av prosjektperioden.
Olav Duun videregående skole har hatt en jevn nedgang i antall elever
som slutter ved skolen.
Grong videregående skole har hatt en økning i antall elever som slutter
de to siste årene. Likevel går tallet noe ned siste skoleår.
Ytre Namdal videregående skole har en betydelig økning i antall elever
som slutter det siste året. Tallet var også høyt i skoleåret 2007/2008.
Samlet viser tallene at de skolene som har hatt den mest positive
utviklingen, er Olav Duun, Leksvik og Levanger videregående skoler.
Leksvik videregående skole hadde ingen elever som sluttet i skoleåret
2007/08. Ved Meråker videregående skole er antallet elever som
slutter meget lavt i hele perioden. Verdal videregående skole har også
hatt en positiv utvikling, bortsett fra en liten økning det siste året.
13

14
Vg3 Påbygging til studiekompetanse
Figur 5 Viser utvikling av antall elever som har bestått og gjennomføring i prosent.
Kilde: Vigo
Fremstillingen i figur 5 viser en positiv trend for antall bestått og en liten
økning i gjennomføring for skoleåret 2009/2010. Det er fortsatt en lav
gjennomføringsgrad.
3.1.2 Heving av lærekontrakter
I prosjektet ”Styrket satsing på lærekandidater og læringsmiljøet i
lærebedriftene” er det arbeidet med å forbedre læringsmiljøet for
lærlinger og lærekandidater. Prosjektet hadde også som delmål å redusere
antall hevede kontrakter til under 30 pr. år.
I årene fra 2004 til 2009 har det i Nord-Trøndelag vært en stor økning
i antall lære- og opplæringskontrakter. I årene 2007 og 2008 ble det
henholdsvis inngått 702 kontrakter i 2007 og 705 kontrakter i 2008.

Dette er det høyeste antallet lærekontrakter som er inngått pr år. Det
høye antallet hevinger av kontrakter og kontrakter som avsluttes uten
at fagprøven er bestått, må ses i forhold til inngåtte lærekontrakter.
For 2007-kullet er 128 kontrakter hevet eller avsluttet uten bestått
fagprøve eller kompetanseprøve. Tallet for 2008 er også høyt med 91
hevinger til nå. Her kan det bli flere, i og med at de fleste kontraktene
normalt skal avsluttes med fagprøve eller kompetanseprøve i løpet av
2010. Det er grunn til å anta at tallene også for 2009 vil øke.
Det er gjennomført en dybdeundersøkelse blant lærlinger som hevet
lærekontrakter i 2008. Her ble det blant annet spurt om årsak til heving.
De fleste hevinger ble begrunnet med ”personlige årsaker/sykdom”
eller ”ikke oppgitt /annen årsak”. Rapporten fra undersøkelsen viser at
mange av lærekontraktene er hevet pga at lærlingen opplever mistrivsel,
mangelfull eller dårlig opplæring. Yrkesopplæringsnemnda har
behandlet tiltak for å bedre denne utviklingen.
Figur 6 Viser antall hevinger fordelt på årskull. Kilde: Vigo
15

16
Figur 7 Viser antall hevinger fordelt på årskull i prosent. Kilde: Vigo
Figur 6 viser antall hevinger pr år og figur 7 viser antall hevinger i
prosent av inngåtte lærekontrakter pr år. Det understrekes at tallene for
2008 og 2009 fortsatt vil være i endring. Det er et mål å redusere antall
hevede kontrakter til under 30 pr år.
3.1.3 Statistikk for gjennomføring i videregående opplæring i
Nord-Trøndelag
De siste tallene som ble publisert fra SSB i juli 2010, gjelder for
elevkullet som startet på videregående skole i 2004. Tallene viser at:
• 68 % gjennomførte på normert tid eller ved hjelp av ett år ekstra
• 6 % er fortsatt i videregående opplæring
• 8 % med stryk
• 19 % hadde avbrutt utdanningen

Statistikken viser at her i Nord-Trøndelag var det til sammen 33 % i
2004-kullet som ikke hadde oppnådd studiekompetanse eller
fagbrev etter at de begynte på utdanningen, sammenlignet med 30 % i
2003-kullet, jfr figur 8. Dette er en økning på 3 prosent. Det
kommenteres i kapittelet om målsettingen i prosjektet at den nasjonale
måten å måle gjennomføring på er lite hensiktsmessig i forhold til å
følge utviklingen fra år til år. Sammenlignet med nasjonalt nivå har
Nord-Trøndelag en lavere gjennomføring på normert tid eller ved hjelp
av ett år ekstra, jfr figur 9. Nord-Trøndelag ligger på det nasjonale
snittet når det gjelder gjennomføring på mer enn normert tid, mens vi
har flere som bruker lenger tid. Antallet som ikke har fullført er også
høyere enn det nasjonale nivået.
Kullet som startet opp i 2004 på yrkesfag var ferdig med Vg2 i 2006.
Dette var året før prosjektet ”Flere gjennom” startet. Derfor blir denne
informasjonen lite hensiktsmessig i forhold til å måle eventuelle effekter
av prosjektet. Men tellingen gir viktige signaler i forhold til fortsatt fokus
og satsing på gjennomføring. For mange avbryter opplæringa etter
Vg2.
Økningen i antallet som ikke får læreplass, vil naturlig nok virke inn på
gjennomføringa av videregående opplæring. For høsten 2010 er det
godt over 100 søkere til læreplass som ikke får plass. Samtidig vet vi
gjennom undersøkelser i ”Flere gjennom” at av de som søkte 3.året
påbygging til studiespesialisering (3PÅ) foregående skoleår, er det ca
halvparten som gjennomfører med ståkarakter. Slår en sammen
søkerne som ikke blir formidlet til læreplass og elevene som ikke går ut
med ståkarakterer fra Vg3 påbygging studiespesialisering samt
lærlingene som avslutter et læreforhold, blir dette over 300 elever /
lærlinger pr år. På området ”innsikt i kritiske virkemidler ” er dette
et vesentlig moment. Økt gjennomføring forutsetter at mange av
virkemidlene settes inn på tiltak som styrker opplæringen etter Vg2.
Dette gjelder spesielt tiltak for flere læreplasser, forebygge heving av
lærekontrakter, styrke kvaliteten av 3PÅ og øke antallet elever /
lærekandidater som går ut med grunnkompetanse.
17

18
Figur 8: Gjennomføring i Nord-Trøndelag 2004-2009
Figur 9: Nord-Trøndelag fylke sammenlignet med nasjonalt nivå (2009)

3.1.4 Grad av måloppnåelse - framskriving av tall
Antall elever som slutter i skole går ned i prosjektperioden. Hvordan
denne nedgangen vil virke inn på tallet for gjennomføring i 2012 er
komplisert å framstille. Likevel er det gjort et forsøk nedenfor:
Kurven viser at tallet på elever som slutter i Vg1 har en nedgang på
omkring 2 % i perioden. Det er naturlig å anta at kurven vil flate ut og
ende på omkring 3 %.
Ut fra erfaringstall vet vi også at antall elever som slutter på Vg2 vil
ligge på noe under nivået for Vg1 (2 %). Det vil si at mellom 4 % – 6 %
avbryter opplæringen i løpet av Vg1 og Vg2. Vi vet også at ca dobbelt
så mange avbryter opplæringen etter Vg2 (5 % x 2). Det betyr at klarer
en å opprettholde den positive utviklingen vi har hatt i prosjektperioden
vil vi ende opp med en størrelse mellom 14 % – 16 % på kategorien
”Ikke fullført” i 2012. Tallene fra SSB referert i kapittel 3 viser at denne
kategorien utgjorde 19 % for de elevene som startet opp i 2004.
19

20
I tillegg vet vi at elever med grunnkompetanse i dag av SSB også
registreres i kategorien ”Avbrutt opplæring”. Disse er anslått til å
utgjøre mellom 5 % -7 % på landsbasis. Disse vil fra 2012 registreres
som at de har gjennomført videregående opplæring. Dette betyr at
kategorien ”Ikke fullført” i Nord-Trøndelag anslås til å ligge på mellom
9 % - 11% fra 2012.
Når det gjelder antallet som går ut med strykkarakter er målsettingen
at dette skal halveres i perioden – fra 8 % – 4 %. Undersøkelser gjort
i prosjektet viser at tredje års påbygg til generell studiekompetanse
(3PÅ) er en betydelig størrelse i dette bildet(ca ¼). Her har det skjedd
en bedring på 3 % i 2009/10 sammenliknet med foregående skoleår,
men samtidig økning i forhold til det første året i prosjektet.
Samarbeidet med NIFU STEP for å utvikle ordningen vil ytterligere
gi et grunnlag for forbedring på området.
Det har også vært en positiv utvikling for elever med stryk i forhold til
innføring av ordningen med intensive kurs. Imidlertid er antallet som
har gjennomført denne typen kurs i prosjektperioden så lavt at det ikke
vil bety mye i forhold til den totale strykprosenten. Likevel er det grunn
til å anta at det fram mot 2012 ligger et betydelig potensiale for en
økning av antall deltakere ved blant annet å gjøre ordningen bedre
kjent.
Flere av delprosjektene har fokusert på bedre kartlegging av elever i
forbindelse med overgangen fra grunnskole til videregående
opplæring. Hvordan dette virker inn i forhold til sluttresultatet er det
for tidlig å konkludere på, men det er naturlig å anta at dette vil ha
effekt på bedre tilrettelegging som igjen vil redusere i en nedgang i
antallet elever med strykkarakter.
Når det gjelder antallet strykkarakterer pr. år er dette et tall som ikke er
direkte sammenlignbart med prosenttallet en får i grunnlagstallene fra
SSB. Dette har sammenheng med flere forhold, men det mest sentrale
er at stryk i ett fag ett år ikke nødvendigvis medfører at du står med
stryk 5 år etter påbegynt opplæring.

Det vil være naturlig at det fremover settes årlige måltall for en reduksjon
av strykprosenten og målrettet innsats for å bedre inntaksgrunnlaget
og kvaliteten av 3PÅ.
Konklusjonen i forhold til gjennomføring i 2012 blir ut fra det som er
nevnt over:
Kategorien ”Ikke fullført” anslås til å ligge på mellom 9-11 %.
Kategorien ”elever med strykkarakter” anslås til å ligge på maksimalt 8
%.
Tar vi hensyn til at antall elever med grunnkompetanse fra 2012 regnes
inn i kategorien, men at dette tallet er konstant i perioden utgjør dette
en bedring i gjennomføringen på 3-5 % i forhold til de siste tallene som
er publisert fra SSB.
21

22
4. Oppsummering av
resultater fra prosjektet
4.1.1 Elever som slutter i skole
• I prosjektperioden 2007 - 10 er antallet elever som slutter i
skole redusert fra 220 til 197
• I samme periode er antallet elever i Vg1 redusert fra 126 til 97
4.1.2 Vg3 Påbygning til studiekompetanse
• Det er stor søking til Vg3 påbygging til studiekompetanse.
Resultater viser at det er 50 % som avslutter opplæringen som
følge av at de slutter underveis i skoleåret eller ikke består
eksamen.
4.1.3 Lærlinger som ikke får læreplass
• Det er vel 200 søkere til læreplass som ikke formidles til
lærekontrakter.
4.1.4 Lærlinger som hever kontrakter
• Det ble inngått 702 lærekontrakter i 2007, hvor 128 kontrakter
er hevet eller avsluttet, uten bestått fagprøve eller
kompetanseprøve.
• I 2008 ble det inngått 705 lærekontrakter, hvor det er
registrert 91 hevinger til nå. Her kan det bli flere, i og med at
de fleste kontraktene normalt skal avsluttes med fagprøve
eller kompetanseprøve i løpet av 2010.
• I 2009 ble det inngått 646 lærekontrakter, hvor det er hittil er
registrert 33 hevinger. Det er grunn til å anta at tallene også for
2009 vil øke.
•ca 50 % av hevingene er lærlinger med ungdomsrett, slik at
det er viktig å skille mellom hvem som har ungdomsrett og
voksenrett.
4.1.5 Konklusjoner
• Det er i underkant av 200 elever som slutter i skole hvert år.
• Til sammenligning er det vel 300 søkere som er ferdig med
Vg2 i skole og som ikke fullfører videregående opplæring hvert
år.

Dette har en følgende fordeling:
- 150 elever som ikke fullfører eller består Vg3
Påbygging til studiekompetanse
- 100 søkere som ikke får læreplass
- 50 lærlinger med ungdomsrett som hever
lærekontrakter
5. Hva har prosjektet lykkes
med?
5.1. Faktaresultater:
1. Antall elever som slutter i skole
I prosjektperioden er antall elever som slutter i skole redusert med
omkring 30 elever. Dette er et positivt resultat som det er grunn til anta
har sammenheng med de ulike delprosjekter som er utprøvd. Samtidig
får vi en tilleggseffekt ved at prosjektet innebærer økt oppmerksomhet
på gjennomføring. . Det er også naturlig å påpeke at et visst antall
elever har gode grunner til å avbryte opplæringen.
2. Årlige måltall for gjennomføring
Prosjektet har tydeliggjort behovet for årlige måltall for gjennomføring
både på fylkesnivå, inklusiv antall hevinger av lærekontrakter, og
måltall for den enkelte skole. Dette medfører behov for et mer sikkert
registreringssystem, og systematisk og langsiktig oppfølging i forhold til
dette.
3. Lærekandidatordningen
I løpet av prosjektperioden er antallet opplæringskontrakter for lærekandidater
økt fra 5 løpende kontrakter til 75 løpende kontrakter. Dette
er en økning på mange hundre prosent. Selv om dette antallet har økt
betydelig, er det fortsatt mange flere elever som
lærekandidatordningen vil være aktuell for.
23

24
4. Intensive kurs
Etter en interpellasjon om sommerskole under fylkestinget i juni 2009,
tok Avdeling for videregående opplæring (AVGO) initiativ til å prøve
ut intensive kurs for søkere til læreplass, som hadde strøket i ett eller
flere fag. I samarbeid med kurssentrene ved to av fylkets videregående
skoler avviklet vi tre kurs våren 2010 i fagene norsk, naturfag og
engelsk. Målet for deltakerne var å bestå ny eksamen. Karakterene
vitner om meget gode resultater for de kandidatene som avla ny
eksamen. Det var til sammen 25 elever som bestod eksamen i
skoleåret 2009/2010 med følgende fordeling:
Fag Antall elever
Naturfag 16
Norsk 4
Engelsk 5
De positive resultatene fra intensive kurs med påfølgende eksamen
videreføres som tiltak høsten 2010.

5.2 Generelle resultater:
1. Holdninger til gjennomføring
Prosjektet ”Flere gjennom” har som mål at flere gjennomfører og består
videregående opplæring. Målsettingen har medført økt oppmerksomhet
på gjennomføring og større bevissthet om hvor viktig det er at flere
unge lykkes i videregående opplæring. Prosjektet har skapt debatt,
og det uttrykkes forventninger om at flere unge fullfører videregående
opplæring. Det har vært en klar holdningsendring fra ”det er naturlig”
at noen elever slutter i videregående skole, til at det i større grad stilles
spørsmål om årsaken til at de slutter.
2. Forbedrede rutiner
I løpet av prosjektperioden har vi jobbet med og utviklet forbedrede
og nye rutiner. Dette gjelder for overgangen mellom grunnskole og
videregående opplæring, formidling av lærlinger og lærekandidater,
heving av lærekontrakter, fraværsregistrering og føring av fravær etc.
Rutinene er i dag bedre, men det gjenstår fortsatt å arbeide med
rutinebeskrivelsene og å gjennomføre tiltak.
3. Bedre fraværsføring og registrering av elever som slutter i skole
I prosjektperioden har det blitt bedre fraværsføring og sikrere registrering
av antall elever som slutter ved skolene. For å kunne gripe inn
tidligere, må det foreligge korrekte tallmaterialer. Det viser seg i dag
fylkeskommunene har ulike måter og registre fravær på, og det er ut
fra dette varslet et nasjonalt initiativ for å få mer sammenlignbare tall.
Dette gjelder for grunnskolen også.
4. Undersøkelser som gir bedre dokumentasjon av det som skjer
etter Vg2
Det er i løpet av prosjektperioden gjennomført flere ulike typer undersøkelser
og delprosjekter som har vært med og gitt oss ulike funn og
resultater, og som medfører ny viten og kompetanse. Eksempler på
undersøkelser er:
- 3 PÅ studiekompetanse
- Psykososiale forhold blant elever i skole
- Behov for arbeidstakere med grunnkompetanse i
Levanger og Verdal
- Årsak til heving av lærekontrakter.
25

26
Hensikten med disse undersøkelsene, var å se på læringsmiljø og hva
som skjer med eleven etter Vg2. Bakgrunnen for undersøkelsen for
3.året påbygging til studiekompetanse er det høye antallet elever som
stryker og/eller slutter underveis på programområdet. Mange av de
som ikke formidles til læreplass, har påbygging til studiekompetanse
som 2.valg, samtidig med at mange elever velger bort lærlingordningen
til fordel for påbygging. NIFU STEP har nå tatt initiativ til en
landsdekkende undersøkelse, hvor Nord-Trøndelag er med av totalt
fem fylker.
En spørreundersøkelse blant de som hevet lærekontrakter i 2008,
viser at årsakene til heving er mange. Samtidig er det viktig å se på
hvorfor så mange velger å heve lærekontrakten når de nærmer seg
en fullføring av opplæringen. Forskning viser at de fleste som slutter i
videregående opplæring, er knyttet til yrkesfaglige programområder,
og at de har under et halvår igjen av opplæringen sin.
5. Utfordringer og ekstra ressurser i skolene
Prosjektet ”Flere gjennom” medførte at skolene fikk anledning til å
beskrive sine utfordringer, iverksette tiltak, erfare og etter hvert sette i
gang tiltak som er et insitament til positiv endring og utvikling på den
enkelte skole.
5.3 Hva har prosjektet ikke lykkes med?
Prosjektet ”Flere gjennom” har vært en betydelig satsing for å øke
gjennomføringen av videregående opplæring. I prosjektet er det
gjennomført til sammen 20 delprosjekter. Hvert av disse har gitt den
enkelte skole eller andre eksterne virksomheter nyttige erfaringer og
resultater til videre utvikling. I prosjektperioden har det vært for få
samlinger for å dele disse erfaringene. Denne typen kompetansedeling
kunne hatt et større omfang, og vil være sentralt i arbeidet videre når
prosjektperioden er over.

Prosjektet har også hatt en målsetting knyttet til nasjonale tall for gjennomføring.
Da prosjektet startet, var det en uttalt forutsetning at resultatet
skulle måles mest mulig objektivt og at egne tall på dette tidspunktet
ikke var tilstrekkelig målegrunnlag. Utfordringen er at de nasjonale
tallene som innhentes av SS B og publiseres gjennom Skoleporten,
gjelder for det elevkullet som startet 5 år tilbake i tid. Det ble ikke satt
tallmessige delmål for det enkelte år. Dette er en sammensatt og
kompleks problemstilling, blant annet på grunn av forhold knyttet til at
videregående opplæring foregår i både skole og bedrift.
Prosjektet hadde en klar målsetting om å øke antall lærekontrakter i
fylkeskommunale virksomheter. Tross ulike tiltak har de ikke ført fram.
Virksomhetene viser til at de økonomiske forutsetningene setter begrensninger
for inntak av lærlinger.
27

28
6. Organisering av prosjektet
”Flere gjennom”
Prosjekteier har vært Nord Trøndelag Fylkeskommune ved
Fylkestinget. Fylkesutdanningssjefen har vært prosjektleder.
Styringsgruppa har vært ledergruppa i Avdeling for videregående
opplæring (AVGO). Referansegruppa som var bredt sammensatt av
eksterne interessenter, ble overført til prosjektet da karrieresentrene
i Nord-Trøndelag ble etablert. Prosjektgruppa er en tverrfaglig sammensatt
gruppe i Avdeling for videregående opplæring (AVGO). Det har
vært 3 arbeidsgrupper; Arbeidsgruppe Karriereveiledning,
Arbeidsgruppe Videregående skole og Arbeidsgruppe Overgang skole
– bedrift. Alle delprosjektene har dessuten hatt egne prosjektgrupper
med ansvar for det enkelte tiltak med rapporteringsplikt til
prosjektledelsen.

7. Tiltakene i prosjektet
”Flere gjennom”
De videregående skolene har tatt utgangspunkt i utfordringer de selv
har definert som viktige i forhold til gjennomføringsproblematikk. De ble
oppfordret til å samarbeide med grunnskole og/eller bedrift/opplæringskontor
der dette var naturlig. Tiltakene som er valgt, har også bakgrunn
i erfaringer fra prosjektet ”Satsing mot frafall” og NIFU STEP’s forskning
”Bortvalg i videregående opplæring” (Markussen og Sandberg).
7.1 Tiltakene i prosjektet har vært sortert i følgende kategorier:
29

30
7.1.1 Overgang grunnskole – videregående skole
Et viktig ledd i arbeidet med å knytte skoleslagene tettere sammen er
en godt koordinert karriereveiledning i grunnskole og videregående
skole. Intensjonsavtalen mellom kommunene i Nord-Trøndelag og
Nord-Trøndelag fylkeskommune om det 13-årige opplæringsløpet er et
godt utgangspunkt for dette arbeidet.
Fylkesrådet har gått inn for å styrke koordinering av karriereveiledningsarbeidet.
Det er tilsatt rådgivere ved karrieresentret både i
Namsos og Verdal. De skal bidra til å utvikle en modell for karriereveiledningen
i hele grunnopplæringen i fylket.
Flere av tiltakene i prosjektet ”Flere gjennom” omhandler området
karriereveiledning. Blant annet gjelder dette tiltakene som fokuserer
spesielt på en kvalitativt bedre overgang mellom grunnskole og
videregående opplæring. Levanger videregående skole har i
samarbeid med karrieresentret Verdal, Levanger kommune og
Sjefsgården gjennomført prosjektet ”Karriereveiledning og helhetlig
system for minoritetsspråklige elever i videregående opplæring”.
Hensikten med prosjektet har vært å øke andelen av
minoritetsspråklige elever som begynner i videregående opplæring og
som fullfører med formell kompetanse.
Hybelskole er et tiltak som er utviklet i samarbeid mellom Grong
videregående skole og region Indre Namdal. Hybelskolen forbereder
elevene i å flytte på hybel etter 10.årstrinn. Det utvikles modeller for
gjennomføring av hybelskolen innenfor rammer gitt i Kunnskapsløftet.
Erfaringer viser et tidligere og mer bevisst fokus på utdanningsvalg i og
med at ungdommen sammen med foresatte starter prosessen tidligere.
Ole Vig videregående skole kartlegger lese- skrive- og
matematikkvansker i Stjørdal kommunes ungdomsskoler og setter i
verk tiltak allerede i u-skolen som skal gjøre det mulig å fullføre
opplæringa. Re-testene har vist gode resultater etter systematiske
oppfølgingstiltak. Foreldre/foresatte, elever, lærere, PPT og skoleledere
har gitt positive tilbakemeldinger, og det er vist stor motivasjon fra alle
parter i utviklingsarbeidet. Ole Vig vil følge 2008/2009 elevene ved
ungdomsskolen ut 2011 for å se effekten av dette prosjektet.

Nytteeffekten ved å bruke av digitale mapper for å overføre
opplysninger fra grunnskole til videregående skole, er prøvd ut som et
av delprosjektene knyttet til Kunnskapsløftet Fra ord til handling ved
Olav Duun. Skolen har i samarbeid med nettverksleder for grunnskolen
i inntaksregionen, systematisk utarbeidet en modell hvor resultater fra
kartleggingsprøver i 8.-10.klasse, karakterutskrifter og andre relevante
opplysninger overføres fra grunnskolene og ligger tilgjengelig som
informasjon for videregående skole.
7.1.2 Tiltak i videregående skole
Fraværsoppfølging
De videregående skolene har utviklet gode rutiner på både føring av
fravær og generell fraværshåndtering. Tettere oppfølging av elever
med fravær ved hjelp av nye rutiner og det nye webregistreringssystemet
Skolearena har også vært prøvd ut under prosjektperioden.
Inderøy videregående skole har systematisk videreutviklet tiltakene for
å nå egen målsetting om at ”elevene skal gjennomføre videregående
opplæring uten udokumentert fravær og med gode læringsresultater”.
Aktuelle tiltak har vært økt samarbeid mellom skole og foresatte,
kompetansepakke for kontaktlærer, pedagogisk veileder, MOT for å
forbygge fravær og ressursgruppe mot fravær. Forsterket hybel inngikk
også som et tiltak ved Inderøy, men de har ikke hatt behov for denne
type tiltak i det siste skoleåret. Olav Duun viser også i deres rapport at
skolens praksis når det gjelder dokumentasjon og oppfølging av elever
med fravær har blitt bedre.
Oppfølging av elever med lav skolemotivasjon
Å få skolens støttefunksjoner og elevtjenester mer tilgjengelige har
vært et mål på Verdal videregående skole med ønske om å minske
antall elever som slutter ved å møte elevene før det å slutte blir et
alternativ. Elevtjenesten har blitt plassert synlig og lett tilgjenglig for alle
elevene, og dette har bidratt til at ungdommene har fått en trygg
voksen å prate med. Den trygge synlige voksne har gitt hele
skoleorganisasjonen jevnlige påminnelser, og det har gitt positive
resultater. Rapporten viser også til at færre har sluttet i skolen, og at
miljøterapeutene i langt større grad inkluderes i nye fora på skolen.
31

32
Alternative opplæringsarenaer
For elever som ikke mestrer den ordinære videregående
opplæringen, utvikles det ulike fullverdige og meningsfulle
opplæringstilbud ved skolene Mære, Ytre Namdal, Levanger, Verdal
og Steinkjer. Ved Mære er målet å gi elevene grunnkompetanse
gjennom undervisning i arbeidslivsliknende opplæringssituasjoner
innenfor et avgrenset fagfelt, hvor både elevens faglige og sosiale
kompetanse vektlegges. I Ytre Namdal er det tett samarbeid mellom
lokalt næringsliv, NAV og skolen ved OT -kontakt. Målet er å få
tydelige arbeidsoppgaver som gir økt læring både i bedrifts- og
skolesammenheng. En felles suksessfaktor for at gruppen elever med
denne tilretteleggingen skal lykkes, er tydelige arbeidsoppgaver og
tydelige voksne i miljøet.
Verdal videregående skole har som mål å arbeide mer systematisk
med utprøving av arbeidsområder og kartlegging av arbeidskapasitet
hos aktuelle lærekandidater, i planlagte løp mot grunnkompetanse.
Skolen peker på at det er en utfordring å finne tilstrekkelig med
bedrifter hvor elevene kan få ulik yrkeserfaring. Dessuten er det for få
bedrifter som er villig til å gi opplæring til lærekandidater. Skolen vil i
samarbeid med Innherred Produkter avd Verdal (IPAS) forbedre
arbeidsutprøving i ulike fagområder. De skal også kartlegge
arbeidskapasitet og fungering, og slik kvalifisere flere elever for tiltak
eller aktivitet etter videregående opplæring. Verdal videregående skole
viderefører samarbeidet med IPAS.
Individuell oppfølging
Enkelte skoler har arbeidet systematisk med og prøvd ut tiltak med
fokus på individuell oppfølging av elevene.
Steinkjer videregående skole med avdelingene helse og sosialfag,
design og handverk, restaurant og matfag og service og samferdsel
har vektlagt å utvikle systematiske strukturer for individuell
tilrettelegging. Dette har gitt elever utvikling i fag de tidligere har valgt
å skulke og en bedre tilpassa opplæring som gir vurderingsmulighet.

Verdal videregående skole har fokus på tett oppfølging av en liten
elevgruppe, hvor blant annet leksehjelp, økt bruk av praksis i bedrift og
tett oppfølging har vært satt inn som tiltak.
Meråker videregående erfarer at enkelte idrettstalenter trenger ekstra
individuell oppfølging i allmenne fag. De har oppnådd gode resultater
med å styrke fagene matematikk og norsk, gi leksehjelp og å øke
systematisk erfaringsutveksling mellom lærerne.
Leksvik videregående skole har gjennom prosjektet ” Ro ved Leksvik
videregående skole” hatt fokus på at ro og forutsigbarhet i skoledagen
skaper trivsel og økt læring. De har i tillegg også etablert tverrfaglig
samarbeid omkring enkeltelever med politi og helseetaten i
kommunen. Skolen konkluderer i sin rapport med at flere elever
gjennomfører videregående skole som følge av raske tiltak, god
kontakt med elevene og tverrfaglig samarbeid.
Styrking av fellesfag
For skoleåret 2009 – 2010 har det vært to prosjekter i matematikk.
Ole Vig videregående skole har gjennomført kompetansehevende tiltak
for matematikklærere. Meråker videregående har også deltatt i
kompetansehevingen i regi av Ole Vig. Steinkjer videregående setter
fokus på undervisningsmetodikk og leseferdigheter i faget. Steinkjer
har i tillegg samarbeidet med de lokale ungdomsskolene med utveksling
av metodikk under tittelen ”Kan formal -matematikken erstattes
med forståelses -oppgaver”?
Kontaktlærerrollen / Klasseromsledelse
Steinkjer videregående skole avd. Egge har i prosjekt ”Klasseromsledelse”
arbeidet med å øke kvaliteten på klasseromsledelse.
God kvalitet forutsetter god kompetanse og at det legges til rette for
gode møteplasser der en kan drøfte elevenes og klassens utfordringer.
God ledelse er en viktig forutsetning i arbeidet med å øke elevenes
motivasjon slik at de gjennomfører videregående opplæring. Den mest
sentrale personen når det gjelder klasseromsledelse, er kontaktlæreren.
33

34
Tildeling av midler til styrking av opplæring av elever på Vg1
Det er mange elever som ikke er søkt inn på spesielle vilkår, som også
trenger ekstra hjelp og/eller lengre tid til å gjennomføre videregående
opplæring. En undersøkelse foretatt av riksrevisjonen viser blant annet
at rektorer mener at den elevgruppen som er mest risikoutsatt, ikke er
elever som får spesialundervisning, men elever uten spesialundervisning
og med behov for ekstra hjelp.
Selv om Opplæringslovens § 1-3 fastslår at opplæringen skal tilpasses
evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven, er det mye som
tyder på at tilpassa opplegg for denne elevgruppen må tilrettelegges
bedre. Lav motivasjon, høyt fravær og lave karakterer og en eller flere
strykkarakterer er kjennetegn for mange av disse elevene.
Det er satt i gang flere tiltak mot målgruppen innenfor prosjektene
”Flere gjennom” og ”Bedre gjennom”, men fylkesutdanningssjefen
ønsker en ytterlig forsterking av innsatsen på området. For skoleåret
2009/2010 ble det avsatt 1,4 millioner kroner til nye tiltak for elever på
Vg1 i første omgang. Dette betyr at alle de videregående skolene vil
arbeide aktivt for dette formålet. Tiltakene er videreført for skoleåret
2010/2011.
7.1.3 Tiltak i overgang skole- bedrift
Et 2-årig prosjekt mellom Opplæringskontoret for byggfag
Inntrøndelag(OBI) og Opplæringskontoret for fag i kommunal sektor
(OKS) og Steinkjer videregående skole, har utarbeidet en modell som
bedre skal ivareta informasjonsoverføringen mellom avgiverskole og
lærebedrift. Prosjektet har hatt som mål å forbedre overgangen fra
skole til bedrift, der det kan være behov for tilrettelegging i bedriften.
Resultatene av dette prosjektet kan ikke måles før høsten 2010.

NAV Verran initierte våren 2009 et prosjekt hvor de arbeider med skjult
ledighet blant unge i Verran kommune ved å kartlegge målgruppen,
iverksette generelle tiltak, og utarbeide karriereplan for den enkelte.
Prosjektet vil i tillegg utvikle gode rutiner på overgangen fra grunnskole
til videregående skole. Det er inngått lokal samarbeidsavtale NAV
Verran og Oppfølgingstjenesten (OT) med bakgrunn i overordnet
samarbeidsavtale mellom NAV og NTFK. Prosjektet videreføres i
2010/2011 med videre utredninger og tiltak.
Medlemsbedrifter i Opplæringskontoret for teknologiske fag (OTEK)
har over flere år erfart at mange læreplassøkere ikke har grunnlag for
å få ordinære lærekontrakter. Kombinasjonen høyt fravær, mye stryk
og ikke fullført vg1 eller vg2 i skole er ofte hovedårsaker til at de ikke
formidles som lærlinger.
Aker Piping Technology (ATP) etablerte et samarbeid med NAV, NHO,
OTEK, Verdal videregående skole, PPT og Verdal kommune.
Resultatet er prosjektet ”Bøy av” hvor flere ungdommer gjennom
alternativ opplæringsmodell som lærekandidat, er i ferd med å skaffe
seg kompetanse som kan være med å gi dem jobb i framtida. Enkelte
av de som har startet i opplæringen, har også fått omgjort sine
opplæringskontrakter til lærekontrakter. OTEK har oppfølging av
lærekandidater og lærlinger i bedriften frem mot målet om
kompetansebevis og fagbrev.
7.1.4 Styrket satsing på lærekandidatordningen og læringsmiljø i
lærebedrifter
Fylkestinget i Nord-Trøndelag vedtok i styringsgrunnlag for utdanningssektoren
for perioden 2008-2010 at ”ordningen med lærekandidater
skal tydeliggjøres som virkemiddel i satsingen på økt gjennomføring”.
Videre har Fylkestinget i sin satsing på prosjektet ”Flere gjennom” og
”Langtidsprognose tilbudsstruktur 2008 -2018 ”vedtatt:
• Fylkeskommunen må i større grad ta i bruk
lærekandidatordningen for å få flere gjennom
videregående skole
• Fylkestinget ønsker en økt satsing på oppfølging av
dagens lærlinger.
35

36
Lærekandidaten tegner opplæringskontrakt med en lærebedrift med
sikte på å oppnå en lavere sluttkompetanse enn fag-/svennebrev. Målet
for lærekandidatene er ved endt opplæring å få et kompetansebevis
som dokumenterer hvilke deler av læreplanen som opplæringen har
dekket, og som kandidaten mestrer.
Målet om 30 nye opplæringskontrakter i 2008 ble nådd. Det ble skrevet
39 nye opplæringskontrakter i 2009. Målet om 40 nye opplæringskontrakter
i 2009 anses derfor som nådd. Antallet nye lærekontrakter
har gått ned i 2009 sammenliknet med de to foregående år. Dette må
sees i sammenheng med at mange bedrifter har opplevd en nedgang i
markedet, noe som fører til at inntaket av lærlinger og lærekandidater
blir mindre. Det er håp om at effekten av et bredere samarbeid mellom
fylkeskommunen og NAV vil gi utslag i 2010. I år er det 50 personer
som har søkt om opplæringskontrakt. Sannsynligvis vil ikke antallet
opplæringskontrakter i Nord-Trøndelag bli så mye høyere enn dette
i årene framover. Det er fortsatt viktig å holde trykket på informasjon
om ordningen, og å fortsette karriereveiledning i grunnskole og videregående
skole.
7.1.5 Flere fylkeskommunale læreplasser
Alle fylkeskommunale virksomheter er besøkt i arbeidet med å nå
målsettingen om 40 lærlinger/lærekandidater i fylkeskommunen.
I 2008 var det 24 lærekontrakter/ opplæringskontrakter i
fylkeskommunale virksomheter, mens det er kartlagt et potensial på i
overkant av 40 læreplasser. Pr. 1.9.2010 er det 20 kontrakter med
lærlinger/lærekandidater i fylkeskommunale virksomheter.
Generelt for virksomhetene er at alle ønsker seg den ressursen som
lærlingene representerer. Det er en omforent positiv holdning i
virksomhetene til å ta inn lærlinger. Inntaket begrenses dessverre
av både manglende areal, kontorplasser og utstyr, og ikke minst av
økonomi.

7.2 Prosjekter i regi av avdeling for videregående opplæring
(AVGO)
7.2.1 Intensive kurs
Et høyt antall av elever som søker lærlingplass, har stryk i ett eller flere
fag. Med bakgrunn i en interpellasjon om sommerskole fra Fylkestinget
i juni 2009, ble det planlagt å starte intensive kurs for elever med
strykkarakterer. Et intensivkurs skal være et lavterskeltilbud som flest
mulig kan delta på. Kurset må være fleksibelt i ”tid og rom”, og det må
ha lærere som behersker denne elevgruppen spesielt godt.
Målgruppe:
- Alle elever som har strøket i standpunkt/eksamen i ett eller
flere fag våren 2009, og som har søkt om formidling som
lærlinger høsten 2009 (antall 122)
- Lærlinger som allerede er under opplæring, og som har
strøket i ett eller flere fag
- Lærlinger etter R-94 som har strøket, og hvor våren 2010 er
siste frist for å melde seg opp til ny eksamen etter
gammel læreplan
Målet for deltakerne var å bestå ny eksamen. Det ble gjennomført
intensive kurs i fagene norsk, naturfag og engelsk våren 2010. Det
ble avlagt eksamener med til dels meget gode resultater, hvor et klart
flertall bestod ny eksamen. Karakterene vitner om meget gode
resultater for de kandidatene som meldte seg på kurs og avla ny
eksamen.
Det var til sammen 25 flere elever som bestod eksamen i skoleåret
2009/2010 med følgende fordeling:
Fag Antall elever
Naturfag 16
Norsk 4
Engelsk 5
Det settes i gang nye intensive kurs høsten 2010. Det er utlyst kurs i fagene
naturfag, norsk, engelsk, matematikk, samfunnsfag og kroppsøving.
37

38
7.2.2 Spørreundersøkelse om Vg3 Påbygging
studiekompetanse(3PÅ)
AVGO har gjennomført en undersøkelse om gjennomføring i Vg3
påbygging til studiekompetanse. Bakgrunnen for undersøkelsen er at
det er et høyt antall elever som slutter underveis i skoleåret og som
stryker ved eksamen. Undersøkelsen viser at det er forskjeller mellom
skolene.
Skolene med høy gjennomføringsgrad kjennetegnes ved:
• Høy andel som går direkte fra Vg2 til Vg3
• Høy andel elever fra Service & Samferdsel (SS) og
Media & Kommunikasjon (MK)
• Elevene bruker kontaktlærer og karriereveileder i større
grad for å drøfte utdanningsvalget
Elevene oppgir at hovedårsaken for å gå 3PÅ er for å få studiekompetanse,
men 1 av 5 oppgir at de er der for å ha noe å gjøre.
Elevene oppgir lav motivasjon, høy vanskelighetsgrad og stor
arbeidsmengde som viktige årsaker til avbrudd.
Undersøkelsen fastslår følgende suksessfaktorer for gjennomføring:
• Motivasjon, ha et tydelig mål med skoleåret
• Variasjon i læringsmetoder og medbestemmelse i
læringssituasjonen
• Tydelig tilbakemelding fra lærer om hvordan å bli bedre,
er viktig for å fullføre
• Læreren skal fremme læringsglede
• Mer praktisk arbeid med fagene – Praksisretting
• Karriereveileder må gi et riktig bilde av arbeidskrav som
settes i 3PÅ

8 Spesielle utfordringer
8.1 Gjennomføring i videregående opplæring påvirkes av
grunnlaget hos den enkelte elev
Bedre gjennomføring av videregående opplæring er ikke bare et
nasjonalt fenomen. Den høge prosenten som skal gjennomføre
videregående opplæring, er viet stor oppmerksomhet internasjonalt.
Det er utarbeidet en nordisk studie om frafall i utdanning for 16-20
åringer i Norden. Et felles kjennetegn for landene i Norden er at de er
på samme nivå når det gjelder gjennomføring.
Forskning viser at frafallet starter allerede i grunnskolen. Senter for
økonomisk forskning (SØF) har på vegne av Utdanningsdirektoratet
studert og analysert forskjeller mellom skoler og kommuner ved å
analysere nasjonale prøver fra 2008, i Rapport nr 01/10:
Prestasjonsforskjeller mellom skoler og kommuner: Analyse av
nasjonale prøver 2008 viser at det ikke nødvendigvis er de skolene
med størst lærertetthet som får de beste resultatene på prøver. Like
viktig er et godt samarbeid mellom barnehage og skole med
tilrettelegging for tidlig intervensjon. Også kommunenes størrelse og
skolestruktur er avgjørende for resultatet. Dessuten kan kommunenes
utøving av skoleeierrolle og befolkningens utdanningsnivå virke inn på
resultatene. Eifred Markussen, NIFU STEP, viser også i sin forskning
til at sosiokulturelle forskjeller kan være avgjørende hvorvidt om unge
vil gjennomføre videregående opplæring eller ikke.
SØF viser også til sammenhengen mellom grunnskolekarakterer og
mulighetene for at de unge fortsetter i videre studier og jobb, eller blir
arbeidssøkere og mottakere av offentlige stønader. I tillegg teller også
rammefaktorer som geografi, bakgrunn, foreldrenes utdanningsnivå og
om eleven bor sammen med begge foreldre eller mor eller far.
39

40
SØF viser i deres rapport nr 3/10 Årsaker og konsekvenser av manglende
fullføring av videregående opplæring til at:
• Grunnskolekarakterer er den klart viktigste kilden til
individuelle variasjoner i fullføring av videregående
opplæring. En økning i gjennomsnittskarakteren med
ett karakterpoeng øker sannsynligheten for å fullføre
med nesten 30 prosentpoeng.
• Fullføring av videregående opplæring har gunstige
effekter på arbeidsmarkedstilknytningen. Fullføring
reduserer sannsynligheten for å være arbeidssøker,
mottaker av offentlig stønad eller for å komme i fengsel.
• I tillegg til å øke fullføringssannsynligheten har gode
grunnskolekarakterer en direkte positiv effekt på
arbeidsmarkedstilknytningen.
8.2 Utfordring å finne et entydig årsaks –/ virknings forhold
Hva som er årsak - virkning av de ulike tiltakene som er utprøvd i skole
og bedrift gjennom prosjektet Flere gjennom, er utfordrende. En ser
av resultatene som er vist i kapittel 3 at skolene som helhet har hatt
en nedgang i antall elever som slutter i skole i prosjektperioden. Det er
også naturlig å anta at på skoler med gode delprosjekter er nedgangen
styrt, men ut fra de faktorer som er nevnt tidligere, vil en ikke trekke
opp en bestemt årsak – virkningsforhold her.
Frafall fra videregående opplæring oppsummeres som komplekst.
Enkelttiltak eller summen av tiltak som virker i en virksomhet, trenger
nødvendigvis ikke å ha samme effekt eller være direkte overførbar til
andre virksomheter. Likevel erfarer vi at det er viktig med
erfaringsutveksling og å dele suksesshistorier med hverandre.
Dette styrker troen på at det nytter og at økt gjennomføring i
videregående opplæring er veien å gå, bla for å forebygge økte
sosiale forskjeller i fremtiden.

8.3 ”Flere gjennom” – et av mange tiltak
Prosjektet ”Flere gjennom” er bare et av mange tiltak som er med og
forebygger frafall og vektlegger økt gjennomføring. Mange av de
tiltakene som vi jobber med lokalt i Nord-Trøndelag, har bredt fokus
både nasjonalt og for øvrig i Norden.
Rådgivning og karriereveiledning er av høy prioritet. Det er særlig ut i
fra tanken om at best mulig rådgivning skal gi grunnlag for at de unge
tar et riktigere valg.
Etablering av alternative opplæringsløp som vier spesiell
oppmerksomhet til ungdom som er i faresonen og trenger ekstra
oppfølging, er viet stor oppmerksomhet både lokalt og nasjonalt. Sett
fremover, er det viktig å ha fokus på å bedre de unges
skoleprestasjoner og deres sosiale og faglige identifikasjon og
engasjement i forhold tilskolen. Tiltakene må settes inn på flere nivåer
med tidlig innsats i barnehage og grunnskole. Jobben med å lykkes i
videregående opplæring starter allerede der.
41

42
9 Konklusjon / Vurdering
9.1. Fra prosjekt til implementering og fortsatt satsing på videregående
opplæring
Det er naturlig å anta at det som virker for å få flere til å gjennomføre
videregående opplæring i Nord-Trøndelag, har sammenheng med hva
som virker i resten av landet. Her ser vi at konklusjonene i ulike
rapporter, blant annet fra Eifred Markussen, Gudmund Hernes og
Senter for økonomisk forskning, i stor grad er sammenfallende med
erfaringene som er gjort i prosjektet Flere gjennom. Vi kan med
sikkerhet slå fast at karaktergrunnlaget inn til videregående opplæring
får stor betydning for hvor mange prosent som gjennomfører. Vi vet
også at kvaliteten på rådgivningen og kartlegging av ferdigheter som
blir gjort i forkant, påvirker utfallet. I prosjektet er det også prøvd ut
ulike tiltak som retter seg mot den tida eleven er i videregående
opplæring, og her ser vi at dette virker. Tallet på antall elever som
slutter i skole har gått ned i prosjektperioden.
På den annen side har ikke tallet på antall sluttere i forhold til hele
opplæringsløpet den samme positive utviklingen. Dette skyldes ulike
faktorer, og flere av disse har sammenheng med det som skjer med
elever på yrkesfag etter Vg2. Det store antallet som ikke gjennomfører
eller stryker på Vg3 Påbygging er en del av dette bildet. Mangel på
læreplasser og lavt antall lærekandidater en annen. På dette området
er ikke fylkeskommunen alene om ansvaret, og det vil være viktig å
ytterligere styrke samarbeidet / relasjon med offentlig og privat
næringsliv for å komme videre.
Utfordringen med å skaffe til veie læreplasser starter enda mens
eleven er i skole. I sitt prosjekt har Steinkjer videregående skole
konkret jobbet med å gjøre elevene mer robust og formidlingsbar til
bedrift som lærekandidat eller lærling. Ennå mens eleven er i skole har
eleven Prosjekt til fordypning (PTF), hvor timene i stor grad legges opp
til praktisk erfaringslæring i bedrift. Allerede her legges mulighetene for
en fremtidig lære-/ opplæringskontrakt som lærling eller lærekandidat.

Skole og bedrift må sammen med eleven bevisstgjøre dette forholdet
tidlig. Levanger videregående skole gjennomførte i 2009 en
undersøkelse hvor de kartla behovet for fremtidig arbeidskraft med
grunnkompetanse som mål for opplæringen. Det ble gjennomført
strukturerte intervju med 38 virksomheter i Levanger. Nær 87 %
virksomhetene sa at de kan ha nytte av ansatte som ikke har full
fagutdanning. Ytre Namdal videregående skole har også i sitt
prosjektarbeid erfart betydningen av nært samarbeid med privat
næringsliv, offentlig virksomhet og NAV.
Skolen har utviklet gode rutiner på samhandling med bedrifter og NAV
når det er behov for å finne alternative opplæringsarenaer for elever
som står i fare for å slutte i skolen. Avdeling for videregående
opplæring (AVGO) gjorde også en undersøkelse på hva lærekandidater
gjør i etterkant av avlagt kompetanseprøve og fant da at stort flertall av
kandidatene får jobb eller fortsetter med videre utdanning.
Prosjekterfaringene er viktig i forlengelsen av Nord-Trøndelag
fylkeskommune sitt ansvar for å videreutvikle lærekandidatordningen
og sammen med samfunns- og næringsliv fremskaffe opplærings- /
lærebedrifter. Erfaringene viser at dette fortsatt må skje i et nært
samarbeid. Det er også avgjørende å planlegge og tilrettelegge hele
utdanningsløpet for eleven mens de ennå er i skole.
Prosjektet ”Flere gjennom” sluttføres nå i skole og bedrift, og det er
behov for å overføre erfaringer og resultater inn i daglig drift. Skolene
er godt i gang med dette arbeidet. Fylkestinget har satt en målsetting
om økt gjennomføring med 90 % innen 2012. Strykprosenten skal
halveres fra 8 % til 4 % i samme periode.
Frafall i videregående opplæring er nært knyttet til fravær. Samtidig
viser forskning at det ofte er utenforliggende årsaker som virker inn på
frafall i videregående opplæring(E. Markussen og G.Hernes). Dette kan
være for eksempel sosiale forhold, tidligere skoleprestasjoner, faglig og
sosialt engasjement. I det videre arbeidet vårt må det foreligge større
grad av langsiktighet. Forebygging av frafall og økt fokus på
gjennomføring i videregående opplæring tar til allerede mens barnet
er i barnehage og i starten på grunnskolen.
43

44
Det er her grunnlaget for tidlig intervensjon legges, ved et mer helhetlig
perspektiv på barns utvikling bla gjennom kommunikasjon og
stimulering av språkutvikling, sosial og emosjonell utvikling.
Kommunikasjon og samhandling med foresatte bør også være
gjennomgående fra barnehage og ut videregående opplæring.
Regjeringen presenterte ved skolestart i høst den nye satsingen for å
få flere til å fullføre ”Ny GIV ” (Gjennomføring i videregående
opplæring). Dette er startskuddet for en nasjonal dugnad for å øke
gjennomføringen. Et viktig satsingsområde her vil være bedre og mer
sammenlignbare tall for gjennomføring både i videregående opplæring
og i grunnskolen. Fylkeskommunene har sagt seg villig til å delta i et
tett samarbeid med nasjonale myndigheter for å lykkes med dette.
Satsingen vil gå frem til 2013.
Den nasjonale satsingen vil i større grad også stille krav til
fylkeskommunene om presise målsettinger som skal følges opp og
rapporteres årlig til departementet. Det er blant annet forslag om å
innføre en ny måte å telle på, hvor elevene telles ved overganger
mellom skoleslag og nivå og ved overgang til bedrift. Dette vil i praksis
bety at elevene i langt større grad vil ”spores” og om nødvendig kunne
følges tettere i overgangene.
I prosjektet ”Flere gjennom” er det oppnådd meget gode resultater ved
utprøvingen av lærekandidatordningen. Målsettingen om antall
opplæringskontrakter er nådd, og bedrifter og NAV stiller seg meget
positive til ordningen. Utfordringen er ytterligere å ta i bruk ordningen,
men også se på andre opplæringsarenaer som fører frem til grunnkompetanse
og kompetansebevis. Det er først og fremt økonomiske
utfordringer knyttet til lærekandidatordningen som er avgjørende for at
ordningen fortsatt skal være attraktiv. Utdanningsdirektoratet har som
kjent ikke tatt høyde for tilstrekkelig budsjett hvor det kan søkes på
ekstraordinære midler til lærekandidater og lærlinger med behov for
tilrettelegging. Prosjektet ”Flere gjennom” har gitt rom for å gi et
engangstilskudd på kr 50.000 til bedrifter som tar inn lærekandidater.
Dette tilskuddet har vært et viktig virkemiddel for å formidle
lærekandidater. Finansiering av lærekandidatordningen er en
utfordring, idet ikke alle bedrifter er villige til å betale lønn til
lærekandidaten.

Det er totalt sett en utfordring økonomisk med at flere gjennomfører
videregående opplæring. Med en prosentvis økning hvor vi når målet
om 90 % gjennomføring for våre elever og lærlinger i videregående
opplæring, vil det representere en merkostnad på ca 6 mill pr år.
Likevel vil det være en rimelig samfunnsøkonomisk gevinst,
sammenlignet med at de unge gjør seg avhengige av offentlige
stønader i kortere eller lengre perioder.
9.2 Tiltak og kritiske virkemidler som har hatt effekt
Evaluering av prosjektet” Flere gjennom” viser at det fortsatt er behov
for en satsing på økt gjennomføring i videregående opplæring.
Nord-Trøndelag var tidlig ute med å systematisere satsingen
gjennom et prosjekt. I dag er dette en satsing i hele Nord-Europa.
Kompleksiteten kan sammenfattes i at antallet som ikke gjennomfører
videregående opplæring i Norge, har vært stabilt høyt siden R-94.
Før reformen var tallet enda høyere.
Flere av skolene har hatt sammenfallende prosjekter og utfordringer.
Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) anbefaler å ta i bruk
erfaringslæring i langt større grad enn det er vist til tidligere. Det vil
være god ressursutnyttelse å videreføre prosjekterfaringene, og da
gjerne i et bredere samarbeid mellom skolene. Det vil også være
nødvendig å samarbeide med instanser som kommuner, grunnskolen,
fylkesmannen, NAV, karrieresentrene etc.
Implementering av erfaringer og videre satsing på videregående
opplæring foreslås som Nord-Trøndelag fylkeskommunes videre
strategi for å nå målet om 90 % gjennomføring i 2012. Det er i
hovedsak fire områder som krever fortsatt stor innsats for å nå målet
om bedre gjennomføring og fullføring av opplæring som leder til
studiekompetanse, fag-/ svennebrev eller grunnkompetanse.
Tiltak og kritiske virkemidler som er utprøvd i prosjektperioden og som
har hatt effekt i forhold til økt gjennomføring, kan sorteres i følgende
hovedområder:
45

46
1. Grunnleggende ferdigheter
Det å kunne uttrykke seg gjennom å lese, være muntlig, skrive og
regne er beskrevet som grunnleggende ferdigheter i de generelle
læreplanene, i tillegg til digital kompetanse. Disse fem grunnleggende
ferdighetene er det nødvendig å stimulere både i grunnskolen og i
videregående opplæring.
Viktige tiltak er:
- systemrettede tiltak i forhold til kartlegging og kursing av
elever med generelle og spesielle lærevansker
- kompetansehevende tiltak for lærere i både
videregående skole og ungdomsskoler
- kartlegging og oppfølging av elever som har behov for
ekstra støtte
- forbedring av karakterer
2. Sikre kvaliteten ved overganger
Alle overganger representerer en utfordring for barn og unge. Allerede i
overgangen barnehage – grunnskole vil det være forhold som er viktig
å ta hensyn til i videre tilrettelegging for barnets og dets læring i
skolen. Erfaringsmessig er det viktig å sikre alle overganger, det være
seg fra barnehage til grunnskole, fra grunnskole til videregående skole,
fra videregående skole til bedrift. Med sikring av overganger forstår vi
her overføring av relevant informasjon om faglige forutsetninger,
sykdom, helsetilstand etc , dvs alle forhold som er av betydning for
barns utvikling og at elever skal nå målet om fullført opplæring.
Viktige tiltak er:
- kvalitetsutvikle viktige tiltak og arbeidsmåter i
overgangen mellom grunnskole og videregående skole,
- Gjennomføre karriereveiledning og ”helhetlig system”
for minoritetsspråklige elever
- videreutvikle system for bruk av digitale mapper
ved informasjonsutveksling i overgangen grunnskole til
videregående skole
- videreutvikle intensive kurs for elever med
strykkarakter(er)
- videreutvikle hybelskole som tiltak for å bedre
overgangen fra grunnskole til videregående skole

3. Styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift
Det store frafallet i videregående opplæring er knyttet til de yrkesfaglige
studieretningene. På studieforberedende utdanningsprogram sluttfører
tre av fire på normert tid, på yrkesfag fire av ti. Forsinkelser er mindre
på studieforberedende utdanningsprogram, frafallsprosenten er mindre
enn halvparten (18 mot 45 prosent). Andelen som ikke har bestått, er
åtte prosent i begge slag. (Hernes s 11). Tall referert i kapittelet om
resultater (Kap. 3) viser at det er over dobbelt så mange som slutter
etter Vg2, som de som slutter i skole.
Det er også viktig å merke seg at de som faller fra i snitt bare har vært
et halvt år kortere i opplæring enn de som fullfører. Dette er viktig å
belyse fordi oppfølging på slutten av videregående opplæring vil ha
en stor betydning for frafall. Dette er spesielt representativt for de som
søker læreplass. Ikke alle som søker læreplass får det, og
alternativene er da tilbud om Alternativ opplæring i skole (AOS),
påbygging med studiekompetanse, jobb etc. I det hele er det viktig å
undersøke nærmere og belyse mulighetene for søkere som er ferdig
med Vg2 i skole.
Aktuelle tiltak vil være:
- videreutvikle lærekandidatordningen og bruk av
alternative opplæringsarenaer i samarbeid med
videregående skoler og andre instanser
- fortsatt satsing på videreutvikling av skolens tilbud til
elevene om grunnkompetanse gjennom arbeidsliknende
opplæringssituasjoner
- økt samarbeid med partene i arbeidslivet for å få
opprettet flere læreplasser
- økt fokus på praksis-/yrkesretting av fellesfagene og
programfagene, jfr nye læreplaner
- tettere oppfølging av søkere til lærekontrakt/
opplæringskontrakt
- forebygge heving av lærekontrakter
- forbedre tilbudet Vg3 påbygging til studiekompetanse
(3PÅ)
47

48
4. Sterkere læringsmiljø og styrket psykisk helse
Rapporten om elevenes læringsmiljø og graden av psykisk helse
som ble gjennomført våren 2008, viser et behov for sterkere satsing
på dette området. Det ble også arrangert ulike fagdager i 2009 hvor
temaet barn og unges psykiske helse stod på dagsordenen.
Aktuelle tiltak vil være:
- tett samarbeid med foresatte om elevenes læringsarbeid
- videreføre arbeidet med å øke kvaliteten på
klasseromsledelse
- bedre ledelse for å øke elevenes, lærlingenes og lære
kandidatenes motivasjon slik at de gjennomfører
videregående opplæring
- ressursgruppe mot fravær med tett oppfølging av elever,
lærlinger og lærekandidater
- bedre kompetanse for å se psykiske helseproblemer hos
elever, lærlinger og lærekandidater
- bruk av tilleggskompetanse i skole
Rapporten fra prosjektet ”Flere gjennom” oversendes til Fylkestinget i
Nord-Trøndelag til orientering.
For i større grad å lykkes med økt gjennomføring i videregående
opplæring, anbefales et forsterket samarbeid med blant annet
kommunene gjennom intensjonsavtalen om det 13-årige skoleløpet,
samt egen partnerskapsavtale mellom NAV og Nord-Trøndelag
fylkeskommune.
Resultatene fra prosjektet Flere gjennom og Oppvekstkommisjonen
behandles som egne saker i fylkestinget i desember.

10. Vedlegg
1. Styrket satsing på lærekandidater og læringsmiljøet i lærebedriftene, sluttrapport delprosjekt
”Flere gjennom” 2008-2010
http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2010/FR/Øvrige%20vedlegg/FT%20oktober/Vedlegg%202%20
Prosjektet%20Flere%20gjennom%20-%20sluttrapport.htm
2. Flere gjennom. En studie av prosjektet ”Flere gjennom” i perioden 2007 – 2010. Trøndelag
Forskning og Utvikling
http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2010/FT/Vedlegg/FT010060_4.pdf
11. Litteraturliste
Bonesrønning ,Hans og Iversen,Jon Marius Vaag, SØF-rapport nr 01/10, Prestasjonsforskjeller
mellom skoler og kommuner: Analyse av nasjonale prøver 2008, Senter for økonomisk forskning
AS, Trondheim, januar 2010
Byrhagen, Karen N, Falch, Torberg og Strøm, Bjarne, SØF-rapport nr 08/06, Frafall i videregående
opplæring: Betydningenav grunnskolekarakterer, studoeretninger og fylke, Senter ofr
økonomisk forskning AS, Trondheim, november 2006
Falch Torberg mfl, SØF-rapport nr 3/10 årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring av
videregående opplæring, Senter ofr økonomisk forskning AS, Trondheim, juni 2010
Hernes Gudmund, Gull av gråstein, Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring, FAFOrapport
2010:03
Høgskole Avisa nr 8 16.juni 2010, 20 prosent kan ikke lese skikkelig side 5
Markussen Eifred (Red), Frafall i utdanning for 16-20 åringer i Norden, TemaNord 2010:517
Markussen Eifred (red), Videregående opplæring for (nesten) alle, Cappelen Damm AS, 2009
Nationen 23.01.10 Fra skulk til skoleglede
Nord-Trøndelag fylkeskommune, Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag, Kvalitetsmelding 2010
Nettsteder:
http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/Endring-av-lareplaner-juni-2010/
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2010/
strengere-fravarsregler-fra-skolestart.html?id=611243
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd.html?id=586
49