Veiledning om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall fra ...

I denne veilederen brukes, i tillegg til definisjonene i § 2 i forskrift om radioaktiv forurensning og
radioaktivt avfall og i avfallsforskriften § 16-3, følgende begreper:
Aktivitet:
Antall henfall i et radioaktivt stoff (desintegrasjoner) per tidsenhet.
Angis i enheten becquerel [Bq], se eget punkt
Spesifikk aktivitet:
Aktivitet per masseenhet, per flateenhet eller per volum.
Oppgis gjerne i fast materiale som Bq/g eller Bq/m 2 , i væske som Bq/l eller Bq/m 3 og i luft som Bq/m 3
Total aktivitet:
Totalt antall henfall som vil forekomme i en strålekilde eller et radioaktivt materiale. Oppgis i Bq.
Total aktivitet per år oppgis som Bq/år.
Bakgrunnsstråling:
Stråling som naturlig forekommer i miljøet og som blant annet skyldes innhold av de radioaktive
stoffene uran, thorium og kalium i grunnen, samt kosmisk stråling.
Becquerel [Bq]:
Antall henfall (desintegrasjoner) per sekund.
Ioniserende stråling:
Stråling som har tilstrekkelig energi til å slå løs elektroner fra atomer. Dette kan for eksempel være alfa-
, beta- eller gammastråling.
Kontaminering:
Radioaktiv forurensning av personer, dyr, planter, utstyr eller områder m.m.
Dekontaminering:
Fjerning av radioaktiv forurensning av personer, dyr, planter, utstyr eller områder m.m.
Produsert vann:
Vann fra reservoaret som følger med ved produksjon av olje og gass.
Radionuklider:
Ustabile atomkjerner som ved henfall sender ut ioniserende stråling.
Datternuklide:
Når en ustabil atomkjerne sender ut ioniserende stråling henfaller nukliden til en datternuklide. Den
opprinnelige nukliden kalles mornuklide.
Stråledose:
Absorbert dose, D, er den delen av energien som strålingen avsetter per masseenhet, for eksempel i
kroppsvev.
Enheten for absorbert dose er gray [Gy] (1 Gy=1 joule per kilo).
Ekvivalent dose, H, er den absorberte stråledosen til et organ eller vev, multiplisert med en vektfaktor,
wR (wR er en vektfaktor som tar hensyn til at forskjellige stråletyper gir ulik biologisk effekt). H = D ∙
wR.